mandag 31. august 2009

Arveavgiften for familiebedrifter

Finanskrisen som vi nå er inne må brukes til fremtidsrettede investeringer for verdiskaping, velferd og livskvalitet samt omlegging av samfunnet i bærekraftig retning. Dette kan gjøres ved fjerning av arveavgiften for familiebedrifter, ta vekk formuesskatten på arbeidende kapital og redusere skjemaveldet gjennom en forenklet aksjelov for småbedrifter.

Hovedhensikten med å betale skatter og avgifter er å finansiere et godt offentlig velferdstilbud til hele befolkningen. KrF ønsker et stabilt skatte- og avgiftssystem som belønner miljøvennlig adferd, og som har en god fordelingsprofil. Samtidig må skatte- og avgiftssystemet gi gode vilkår for verdiskaping over hele landet, og stimulere til deltakelse i arbeidslivet.

De fleste bedriftene i Norge er småbedrifter. Tre fjerdedeler av norske bedrifter er familiebedrifter. KrF vil ha et verdiskapingsprogram som innebærer en bedre tilrettelegging for disse bedriftene. Fjerning av arveavgiften for familiebedrifter er derfor viktig. Ved generasjonsskifte må familiebedrifter betale en arveavgift som vi mener er urimelig fordi den hemmer videreføring av arbeidsplassene. Vi vil derfor fjerne den hvis bedriften blir drevet videre i minst 10 år, ved at 10% av avgiften bortfaller hvert år. Dette vil fremme en videreføring av arbeidsplassene og langsiktig tenking i bedriftene. Undersøkelser viser at et vellykket eierskifte i småbedrifter fører til at i snitt fem arbeidsplasser blir videreført.

Det er kanskje greit med formuesskatt på utbytte, men jeg mener det er feil å skattlegge kapital som føres tilbake til bedriftene for å opprettholde og skape arbeidsplasser. Derfor bør man ha bort formuesskatten på arbeidende kapital.

Det er viktig at småbedriftene kan bruke mest mulig tid på sin kjernevirksomhet, i stedet for å lese kompliserte regelverk og fylle ut omfattende skjemaer. I dag bruker de minste bedriftene forholdsvis mer av sin kapasitet enn de store til å følge myndighetenes krav til rapportering. Derfor bør man lage en forenklet aksjelov for småbedrifter.

I dagens litt usikre finanskrise bør nasjonen Norge satse på tiltak som bekjemper arbeidsledigheten på kort sikt og som legger til rette for bærekraftig verdiskaping og høy sysselsetting på lang sikt.

Det bør også prioritere samfunnsøkonomisk lønnsomme offentlige investeringer som veier, jernbane og bygg og anlegg. I lengden vil en god samferdselspolitikk være godt for landet og ikke minst for næringslivet. Viktig med gode løsninger som gjør at varer og tjenester kommer frem til den tid som man har avtalt.

Kunnskap og kompetanse er fortrinn dom vi bør satse videre på som nasjon og vi må satse mer på utdanning og innovasjon. Herunder bør man styrke og forbedre SkatteFUNN for å stimulere bedriftenes forskning og utvikling. I tillegg vil vi bekjempe frafallet i videregående skole gjennom bedre tilrettelegging for praksissterke elever,

Arbeidsledigheten er i ferd med å bite seg fast, og det er særlig unge som rammes. og vi bør derfor fjerne arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger, øke lærlingetilskuddet og tilskuddet til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle behov.

søndag 30. august 2009

Friskoler anerkjennes

Det går 2219 elever fra Akershus på friskoler skoleåret 2008/09 og er med sin størrelse den største videregående skolen. Å bygge en slik skole vil koste ca 1 milliard. Istedenfor anerkjenner vi den jobben disse skolen gjør for våre skoler og gir dem en hjelpende hånd på 5 millioner kroner for å løse vedlikeholdsproblemene de har. Målet er at alle Akershus-elever skal få et godt skoletilbud.

Et tilskudd fra fylkeskommunen på 5 mill. kr i ett år (2009), er bagatellmessig i forhold tilbudsjettene og elevkostnaden for friskolene. Tilskuddet bidrar til tiltak som kommer elever ved disse skolene til nytte. Tilskuddet kan brukes både til nybygg og rehabilitering/vedlikehold.

Dette gjelder rehabilitering og vedlikehold kan tiltak som ventilasjon, universell utforming, og ombygginger for å bedre undervisningssituasjonen og læringsmiljøet være aktuelle. Det er en forutsetning at tilskuddet kommer elevene til gode og bidrar til å forbedre undervisningssituasjonen og sikre et godt skolemiljø.

Befolkningsvekst - må planlegges nå

I disse dager skjer det en spennende prosess i Follorådet. Follerådet er et fellersorgan for de 7 follokommunene. De ønsker å lage felles regionale føringer for kommunene. I saker hvor løsninger i én kommune har betydning for andre kommuner i Follo

Follo har i dag 11 % av innbyggerne i Oslo og Akershus. En proporsjonal andel av forventet vekst utgjør 38 000 nye innbyggere innen år 2030, tilsvarende rundt 30 000 innbyggere innen 2025. Å gi rom for 30 000 nye innbyggere vil kreve mellom 15 000 og 20 000 nye boliger når man tar i betraktning at botettheten reduseres, blant annet på grunn av en eldre befolkningsstruktur.

Det er derfor en stor oppgave å finne plass for så mange nye boliger fram til år 2025. Et godt forslag fra Follorådets er en bymessig fortetting i jernbanekorridoren. Dvs forstått som en satsing på leilighetsbebyggelse og sentrumskvaliteter i likhet med hva som er oppnådd i Kolbotn, om enn ikke i samme skala alle steder. Follo har samlet sett lav andel leilighetsbebyggelse i dag. En større andel leiligheter er nødvendig for å få plass til ønsket antall boliger i jernbanestrengen. Samtidig er dette en måte å tilrettelegge boligmarkedet på som er tilpasset en eldre befolkning.

Follo må være forberedt på at nytt dobbeltspor vil legge et betydelig press på ny boligutvikling i nærheten av Ski sentrum og at byen vil forsterke sin rolle som et regionalt sentrum for hele Follo. En betydelig andel av boligveksten vil måtte skje innenfor gang- /sykkelavstand til Ski stasjon. For at dette ikke skal skje på bekostning av nødvendige arealer til arbeidsplasser og andre regionale funksjoner må det fokuseres tydeligere på utviklingen av Ski som et regionalt sentrum for hele Follo.

Universitetet på Ås er en betydelig arbeidsplass med et stort vekstpotensial. Dette krever et bedre kollektivtilbud i form av hyppigere togstopp. Samtidig må en videre utvikling av universitetet på Ås må skje i kortest mulig gangavstand fra jernbanestasjonen slik at det blir en reell kobling mellom arbeidsplasser og regionalt transportsystem.

Fylkeskommunen har i dag begrenset økonomi til å finansiere et mer omfattende buss- og båttilbud enn i dag, i tillegg til omfattende satsing på et bedre jernbanetilbud i Follo. Derfor er det nødvendig å prioritere utvalgte stamruter for buss og en fornuftig arbeidsdeling mellom buss og tog, som gir minst mulig dobbelttilbud. I forbindelse med dobbeltspor bør man vurdere styrket bussmating mot Ski stasjon, fordi dette vil utnytte den raske togforbindelsen mot Oslo etter 2018 samtidig som det vil kunne betjene fremtidige arbeidsplasser og forsterket servicetilbud i Ski sentrum.

Slik grep kan gjøre det enklere å ivareta regionale areal- og transporthensyn, som i mange sammenhenger er kommuneovergripende. Befolkningsveksten som kommer må planlegges nå og vi må lage løsninger som bygger opp om gode bomiljø og kollektivløsninger.

fredag 28. august 2009

Fortgang i dobbeltsporet Oslo-Ski

Utbygging av dobbeltsporet Oslo- Ski er kostnadsberegnet til 11 milliarder kroner og tidligst ferdig 2018. For å få en fortgang i et politisk prosjekt, som alle er enig om, må vi få en rasjonell gjennomføring av utbyggingen Vi bør bli enige om at vi trenger en ny finansiering av jernbaneutbyggingen i Norge. Å bygge bit for bit er dyrere. Det bør derfor foreligge en fullfinansiering.

Enig med Dagfinn Høybråten som i Moss avis 26. august sier at skiftende regjeringer har tenkt alt for tradisjonelt rundt finansieringen av store jernbaneprosjekter. Det er viktig for å få fart på utbyggingen av dobbeltsporet Oslo- Ski. Derfor må Jernbaneverket få gjennomføre sine utbyggingsplaner gjennom låneopptak, slik at dette kan gå så raskt som mulig

Utvikling av jernbane er avgjørende for en miljømessig god trafikkavvikling i hovedstadsregionen. En utbygging av dobbeltspor Oslo-Ski vil gi svært høy miljøgevinst. Nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski er nødvendig for å gi et bedre togtilbud lokalt, regionalt og til utlandet. Og ikke minst for bedre å kunne utnytte Norges eneste landbaserte transportåre mot Europa. Dobbeltsporet Oslo-Ski vil være et av regionens beste klimatiltak og svært viktig for å få folk og gods fra vei til bane i et av landets mest befolkede områder.

Næringslivet har behov for effektiv transport. I dag er slik at på grunn av kapasitetsproblemer på jernbane, går vår transport i hovedsak på veiene. Det betyr betydelige kostnader i køforsinkelser gjennom Oslo.

Nytt dobbeltspor mellom Oslo Sentralstasjon og Ski har vært planlagt og ønsket lenge. I dag kjøres flere tog på strekningen enn det egentlig er plass til, noe som bl.a. stadig medfører forsinkelser. Et nytt dobbeltspor Oslo-Ski er et kvantesprang der nytteeffekten blir stor. Dobbeltsporet er viktig lokalt, regionalt, nasjonalt, og internasjonalt.

onsdag 26. august 2009

Redsel for å gjøre noe?

Ny E18 i Vestkorridoren har blitt utredet og planlagt i flere år. Det kan virke som om det er en redsel for å ta frep for å få veien på plass. Det ble senest i 2003 vedtatt en kommunedelplan for Lysaker – Ramstadsletta. Statens vegvesen har bl.a. på bakgrunn av EU´s tunelldirektiv funnet det nødvendig å utføre en helhetlig analyse av transportsystemet i Vestkorridoren før videre planlegging.

Det er nå viktig å få en framdriften av arbeidet med få framlagt et planprogram for utviklingen av E-18. Gjennom etableringen av et eget ”bompengesnitt” i Bærum har man et ansvar for å få denne veien på plass. Dette har bakgrunn i den omforente lokalpolitiske enigheten man har i Oslopakke 3 når det gjelder utbygging av E-18

Nye prognoser viser vesentlig sterkere vekst i befolkning og arbeidsplasser og dermed i transportbehovet i Vestkorridoren enn det vi tidligere baserte oss på. Det eksisterende planforslag gir for dårlig framkommelighet for buss og dermed kan svekke bussen i konkurransen med bil. Tunneler er også sårbare lenker i vegsystemet og kostbare å bygge og dyre i drift og vedlikehold. Det kan derfor være viktig å begrense omfanget av tunneler på ny E18.

I videre planlegging bør det ses videre på løsninger som kombinerer moderat
kapasitetsvekst med økt satsing på de miljøvennlige transportformene. Potensialet for økt kollektivtrafikk i Vestkorridoren er betydelig, men krever et betydelig opprustet kollektivtilbud. Styrket kollektivtilbud og god infrastruktur for buss og for gående og syklende er viktige premisser i den videre planleggingen.

Det må legges til grunn at busstrafikken får full framkommelighet i E18-korridoren og at det bygges en gjennomgående sykkelveg. Jeg vil derfor anbefale at man i det videre planarbeidet innarbeides tunell-løsninger i Asker, Sandvika og ved Høvik forbi de sentrale områdene for å frigjøre blant annet Sandvika sentrum fra dagens tungtrafikk.Det tas ikke stilling til tunellenes lengde.

I dagens Oslo er det helt unaturlig å tro at man hadde tungtrafikken kjørende rett foran Oslo Rådhus. Like unaturlig vil det være i fremtiden at dagens Bærum Rådhus vil ha tungtrafikk dundrende forbi.

tirsdag 25. august 2009

Ny ring 4 rundt Oslo?

Vegdirektoratet vurder å forlenge dagens E16 til riksgrensen ved rv. 200 i Kongsvinger. Det er et godt forslag som vil gi en tydeligere og mer enhetlig europa- eller riksvegforbindelse som forbinder Sør-Norge med Norra Svealand og Gävle i Sverige.

Det er tre hovedalternativer for ruteføring på norsk side.
1. Via Sandvika og Oslo (Dagens E16 til Oslo, E6 og rv. 2 mellom Oslo og Kongsvinger) Utfordringene knyttet til køproblemer og omskilting er betydelige ved ruteføring gjennom Oslo
2. Via Gardermoen (Dagens E16 til Hønefoss, E35 fra Hønefoss til Gardermoen, rv. 2 fra Ullensaker til Kongsvinger)
3. Via Dokka og Gjøvik (Dagens E16 til Bjørgo i Nord-Aurdal, rv. 33 til Gjøvik og deretter rv. 4, E6, rv. 25, rv. 3 og rv. 20 mellom Gjøvik og Kongsvinger) En betydelig lengre og dyrere løsning.

Av de tre alternative er ruteføringen via Gardermoen det beste forslaget. Begrunnelsen er at dette gir god betjening av både Oslo-regionen, Gardermoen og trafikk fra Bergen og Vestlandet. Vegen har stort sett tilfredsstillende standard og er kortere og raskere mellom Hønefoss og Kongsvinger, enn å kjøre via Oslo. Samtidig går ruteføringen utenom købelastede strekninger i Oslo.

Ruteføringen vil forsterke rv. 35/rv. 2 som en ytre ringveg for Oslo, en ring 4. Dette er etter min vurdering et viktig argument. Dagens E16 mellom Hønefoss og Sandvika foreslås klassifisert som en arm av E16 mot Oslo.

En beholder da sammenhengende europavegforbindelse mellom Oslo og Bergen. Omskiltingskostnader og økte drifts- og vedlikeholdskostnader som følge av en oppgradering til europaveg er relativt lave.

mandag 24. august 2009

Svaret er rushtidsavgift, men hva er spørsmålet?

I Dagsrevyen 24.august sier ny rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) at rushtidsavgift er eneste utvei. TØI oppførerer seg som om det er Jeopardy. Svaret er rushtidsavgift, men hva er spørsmålet?

I debatten om rushtidsavgift er det noe som man lett hopper over. Hvor dyr skal en rushtidsavgift være og hvorfor satser man ikke på kollektivtrafikken først? I Stockholm har man innført 20 kroner i rushtiden. Skremmer det norske bilister?

I fjor var det en økning på 14 millioner kollektivreisende i Oslo og Akershus og nedgang i bilbruken. Likevel var det ikke skjedd på riktig måte for å få penger av midler fra Samferdselsdepartementets belønningsordning. Begrunnelsen var at man ikke hadde bilbegrensede tiltak. Igjen Jeopardy. Svaret er rushtidsavgift, men hva er spørsmålet?

Nei, nå må staten satse på kollektivtrafikk. Det er forbausende lite man i dag bruker på kollektivtrafikk i dette landet. Mange fylker har måtte kutte i tilbudet og øke prisen for å få budsjettet i balanse. Staten har også et ansvar for å få jernbanen til å virke etter hensikten. Togene må gå og de må gå når man sier at de skal gå.

Det vil komme en ganske dramatisk befolkningsvekst i vår region. En økning som er større en dagens Bergen by, men den befolkningsøkningen gjør det også mulig å få til gode kollektivløsninger. Har ikke TØI tro på at det nye kollektivselskapet Ruter og politiske myndigheter vil klare å møte veksten?

Vi har et langt stykke å gå før vi har det kollektivtilbudet som folk fortjener. Før vi innfører rushtidsavgift, må folk ha et reelt alternativ til bilen.

Feil i dagens RB - KrF vil bygge riksvei 22 videre

Dagens RB sier at 5 av 7 partier vil krysse Glomma og at KrF ikke vil krysse Glomma i forbindelse med Riksvei 22. Det er feil. KrF vil krysse Glomma, men KrF påpeker det åpenbare at ingen vet pris og hvilke muligheter man har i forhold til en forlengelse av riksvei 22 over Glomma.

Det er heller ikke satt av noen friske midler til en forbedring av denne veien og det er derfor viktig at Storting og regjering setter av friske midler til å prioritere veien videre.

Les mer:
http://www.rb.no/lokale_nyheter/valg_2009/article4535310.ece

søndag 23. august 2009

En bedre skole

For å få en bedre skole må man prioritere flere lærere, samt heve kvalitet og innhold i dagens skole. Dette i stedet for å utvide timetallet til en heldagskole.

Den norske skole har fått nye og omfattende lærerplaner hvert tiende år siden 1987. Timeplanene i skolene i dag inneholder en hel rekke ukjente begreper. Foreldre vet ikke lenger hva begrepene betyr, Målet fremover må være å skape større ro om skolen slik at man skaper en god læringssituasjon.

I dagens politiske debatt er det mange som hevder at de har svaret for hva som må til for å få en bedre skole. Offentliggjøring av elevtester og nasjonale prøver, konkurranse mellom skoler, elever og lærere og premiering av de som oppnår gode resultater kan være gode grep, men neppe avgjørende.

Jeg mener læreren er den desidert viktigste faktoren for å heve kvaliteten og løse utfordringene i norsk skole og det er derfor det viktig å øke lærertettheten. Når alt kommer til alt er det personlige møte mellom eleven og læreren som avgjør kvaliteten på undervisningen.

Skal man klare å skape en bedre skolehverdag tror jeg at man også må være ydmyk nok å innrømme at man på langt nær er i mål. Frafallet i videregående skole er den største utfordring som vi har. Flere virkemidler på plass for å få ggjort noe med dette som blant annet bedre tilrettelegging for praksissterke elever.

I Akershus har man også styrket skolehelsetjenesten i de videregående skoler. Det har ført til at samtlige videregående skoler har en helsesøster i 100 prosent stilling. Skolehelsetjenesten skal være en forebyggende helsetjeneste. Tjenesten skal være inkludert i skolemiljøet for å kunne samarbeide med elever, lærere, foreldre og andre om å identifisere og ivareta elever med helseproblemer. Det kan være til stor hjelp for de som har problemer.

Grunnlaget for å kunne heve den faglige kvaliteten i skolen er også trivsel og læringsmiljø. Lykkes vi med dette vil den gode skole formidle kunnskap, dannelse og hjelp til mestring.

fredag 21. august 2009

Bærbar PC til 21000 elever

Videregående skole er i gang for 21 000 elever i Akershus. I løpet av de nærmeste dagene får 8000 førsteklassinger ny bærbar PC. Det gjør at alle elever i videregående skole i Akershus ha tilgang til PC på skolen og hjemme fra og med dette skoleåret.

Elevene må betale en egenandel på rundt 850,- kroner pr. år for PC-en, men til gjengjeld har alle elever rett til et tilsvarende stipend fra Lånekassen

Kunnskapsløftet setter klare krav om bruk av digitale verktøy i opplæringen som en av fem grunnleggende ferdigheter. Elevenes og lærlingenes opplæring i grunnleggende ferdigheter skal integreres i alle fag på alle nivå. Vi som skoleeiere ønsker derfor å legge til rette for dette ved å ta i bruk bærbare PCer i opplæringen.

Bruk av PC er et viktig redskap for læring og utvikling i fagene og for å kunne delta i skole, samfunns- og arbeidsliv. De er også viktige for elevers og lærlingers personlige utvikling og allmenndannelse.

Aktiv politikk for Akershus

Opposisjonen i Akershus fylke er i RB 19. og 20. august misfornøyde over den aktive satsingen som flertallet har på skole, klima, kultur og samferdsel.

De mener at dette skyldes dem og regjeringen og ikke flertallet i fylket bestående av Høyre, Frp, Venstre og KrF. Ja, i følge Aps Rolf Lasse Lund så skyldes den aktive restaureringen som vi nå har av våre videregående skoler ikke vår satsing på 2 milliarder, men tiltaksmidler fra regjeringen på 110 millioner. Ikke nok med det, man beskyldes for frekkhet når man hevder at det tross alt er en forskjell i satsingen på nesten 1,9 milliarder. Språkbruken henger ikke sammen med realitetene og tjener heller ikke den politiske debatten.

Det som også er påfallende er at opposisjonen tar det ille opp når vi påpeker det faktum at vår politikk for Akershus Energi gjør at man får en aktiv satsing på fjernvarme og reduserer forurensingen. De kravene som opposisjonen har tatt til orde for når det gjelder bruken av selskapets overskudd ville ha ødelagts selskapets muligheter for satsing på fjernvarme og fornyelse av energiverkets anlegg på Rånåsfoss. Vi kombinerer satsing på fornybar energi med å ta ut et ansvarlig overskudd fra Akershus Energi, noe som er til glede for våre innbyggere og gir et godt tjenestetilbud.

Der er også en snodig argumentasjon når det gjelder kollektivsatsingen. Vi har en svært god kollektivvekst på 4,7 prosent. Vi har satt ned prisen på ungdomskort til 390 kroner, og det er en vekst på 24 prosent flere brukere av kortet. Grunnen til at man ikke gjorde noe med ungdomskortet nå er at vi står overfor en revolusjon av takst- og sonestrukturen i fylket som gjør at det vil bli billigere å reise kollektivt ikke bare for ungdom, men også for andre. Vi kom fram til at å gjøre endringer nå ville gjøre prosessen vanskeligere for Ruter.

Vi forstår at opposisjonen ikke liker at Venstre og KrF har valgt et samarbeid med Høyre og FrP i fylkestinget denne perioden. Dette er et samarbeid som bygger på en samarbeidsavtale, at vi skal bli enige om et godt budsjett for fylkeskommunen og respekt for de ulike partiene. Dette ønsker vi å fortsette med til beste for våre innbyggere.

Inge Solli (V)
Fylkesvaraordfører

Lars Salvesen (KrF)
Gruppeleder

torsdag 20. august 2009

300 millioner til tryggere skolevei

I dag ferdes barn, syklister, rullestolbrukere og barnevogner mange steder i samme kjørefelt som tungtrafikk, biler og traktorer. Det må satses langt mer på utbygging av trygge skoleveier, gang og sykkelveier derfor bør man innføre Barnas Transportplan. Det vil gi myndigheter og underliggende etater mulighet til å definere særlige utfordringer som angår trafikksituasjonen for barn og unge.

Barnas Transportplan bør inneholde blant annet:
•Kraftig satsing på utbygging av trygge skoleveier, gang-, og sykkelveier. Plikten til å gå på skole må følges av en rett til å komme trygt til og fra!
•Gang- og sykkelveier må planlegges og bygges parallelt med nye veganlegg. Kommunene har betydelig ansvar. KrF vil at det opprettes en statlig støtteordning som belønner de kommunene som satser på gang- og sykkelvei. I første omgang må det settes av minimum 300 millioner til en slik belønningsordning.
•Det trengs flere trygge krysningspunkter: Utbygging av over- og underganger må prioriteres der dette er nødvendig for å sikre trygg ferdsel.
•Det må opprettes sikre soner rundt skolene (fartsgrenser på 30 km/t) Ved å etablere trygge soner for elevene rundt skoler vil nærmiljøene bli tryggere for alle andre myke trafikanter. Det vil si barn på vei til fritidsaktiviteter, syklister eller eldre fotgjengere som er spesielt utsatt for alvorlige skader.
•Det må innføres krav om alkolås på buss.
•Det må innføres lovpålagt krav om sitteplass for alle barn i buss, samt påbud om setebelte. Hver dag reiser nærmere 200 000 barn med buss til skolen. Mens reglene for sikring av barn i bil er skjerpet, er det fortsatt tillatt med offentlig skoletransport med ståplasser og seter uten belter. Det må stilles strenge sikkerhetskrav til skoleskyssen.
•Innkjøpere av transporttjenester må stille krav til at belter blir brukt - for eksempel ved skoletransport og transport av funksjonshemmede. Innkjøpere av transporttjenester må stille krav om kjøretøy med høy sikkerhet.
•Bussholdeplasser må sikres langt bedre: Mange ulykker skjer ved av- og påstigning av bussen. For å forebygge slike ulykker, må holdeplasser og avkjøringssteder sikres spesielt.
•Holdeplasser og parkeringsområder for henting og bringing av barn til skole, skolefritidsordning og barnehager skal ha en trafikksikker utforming og lokalisering. Holdeplassene for skoletransport må utformes slik at elevene i størst mulig grad slipper å krysse veien eller slik at de har planfri gangvei.
•Busser som kjører skoletransport bør merkes med egne skilt.

Les mer:
http://tinyurl.com/kv4k26

onsdag 19. august 2009

Oppsummering av perioden i Akershus

Det har i media vært ønske om å diskutere fylkespolitiske saker fra opposisjonen. Det gir meg en anledning til en kort oppsummering av perioden. Dagens flertallskonstellasjon består av Høyre (12), Frp (9), Venstre (3) og Krf (2).Vi har 26 av 43 representanter i Fylketinget. Vi har hatt et godt og konstruktivt samarbeid - der partiene både løfter i flokk og får anledning til å markere sin egenart. De viktigste resultatene så langt er:

Samferdsel:
Vi har økt bevilgningene til vedlikehold av fylkesveiene med 35 mill. kroner pr år
Vi har vedtatt å redusere antall takstsoner fra 88 til 3 i løpet av 2010
Vi har en økning i kollektivtrafikken på 4,7 % i 2008
Vi har satt ned prisen på ungdomskortet til 390 og hatt en vekst på 24%.
Vi har styrket bevilgningene i TT – ordningen med 5 mill. pr. år. Det er en økning på 14,6 prosnt for dem som trenger det.
Vi iverksetter Oslopakke 3 – som forutsatt.
Det er opprettet et eget trafikksikkerhetsutvalg for å sette sterkere fokus på trafikksikkerheten i fylket.

Klima:
Vi har fått nye gassdrevne båter til Nesodden.
Vi gjennomfører nye anbud som gir oss mer miljøvennlige busser som også er tilpasset kravet til universell utforming.
Vi satser 1 mrd kroner gjennom Akershus Energi på fornybar energi og fornying av turbinene på Rånåsfoss.
Vi gjennomfører en rehabilitering av skolene med bla. overgang til miljøvennlig oppvarming.
For 2009 er det avsatt 32,2 mill. kroner til et miljø og beredskapsfond.

Utdanning og kompetanse:
92,2 % av søkerne til videregående skole fikk sitt primærønske oppfylt ved opptaket til skoleåret 2008/2009.
Vi har bevilget 5 mill. kr, i året til kompetanseheving for lærere.
Vi har satt i gang forsøk med utplassering av rådgivere i ungdomsskolen for å redusere frafallet i videregående skole.
Vi har økt bevilgningene til økt klassetall/ redusert oppfyllingsgrad med 10 mill. kroner pr. år.
Vi har styrket skolehelsetjenesten i videregående skole med 18 stillinger. Målet er å fange opp psykiske problemer tidlig og redusere andelen som dropper ut.
Vi har sørget for at alle elever i videregående skole får egen PC.

Kultur/næring og folkehelse.
Vi har økt tilskuddet til frivillige organisasjoner med 2 mill. kroner pr. år.
Vi har i tillegg gitt støtte til enkeltprosjekter.
Vi har økt bevilgningen til den kulturelle skolesekken 1 mill. kroner pr år.
Dette er noe av det vi har gjennomført så langt. Dette er også godt dokumentert i årsmeldingen 2008 og i vedtatte økonomiplaner.

tirsdag 18. august 2009

Ledigheten i Akershus øker fortsatt

I de siste tre månedene har det vært 20 prosent økning i arbeidsledigheten i Akershus. Vi har også landets største vekst i antall langtidsledige. Det er alarmerende at 4 av 10 ledige på landsbasis nå er under 25 år.

Mens noen fylker har opplevd en nedgang i ledigheten i juni, er ledigheten fortsatt på vei opp i Akershus med 120 prosent. Ledigheten i Akershus fortsetter å øke mest i landet og tall fra Arbeidsdirektoratet viser at finanskrisen har rammet ungdommen hardt. Særlig mange lærlinger og unge i service- og håndverksbedrifter har mistet jobben. Ledighet blant ungdom er en ond sirkel: Statistikk viser at ledig ungdom oftere opplever depresjon eller begår kriminalitet. Samtidig mister de arbeidserfaring som igjen gjør det vanskeligere å få ny jobb. Det er derfor svært bekymringsfullt at stadig flere blir langtidsledige:

Formidlingen av læreplasser i Akershus har også stoppet opp. Spesielt er det vanskelig i byggebransjen, bilbransjen og barne- og ungdomsarbeiderfaget. Bedrifter og kommuner til å ta ansvar, og opprette flere læreplasser.

Vi kan få mangel på fagfolk. Hvis det ikke skjer noe dramatisk når det gjelder tilgang på læreplasser, risikerer vi stor mangel på fagfolk i tiden framover. Når det er vanskelig å få læreplasser, vil færre søke seg til de aktuelle fagene. Det kan igjen føre til at linjer legges ned og fagmiljøer løses opp. Når behovet for disse fagfolkene øker igjen, vil det ta lang tid å etablere fagmiljøer på nytt, og utdanne nye.

Jeg vil derfor ha fem konkrete tiltak i forhold til arbeidsledige under 24 år:
- Ta bort arbeidsgiveravgift for bedrifter som tar inn lærlinger
- Tiltaksplasser for unge arbeidsledige i offentlig sektor
- Bedre oppfølging av de som blir ledige uten å ha rett på dagpenger eller er uten arbeidserfaring
- Flere studieplasser både i videregående og i høyere utdanning
- Egne tiltak rettet mot unge menn som blir ledige, for eksempel rett til ekstra år i videregående.

mandag 17. august 2009

Sensurerte Jesus-sang

Miljøverndepartementet nektet en musikkgruppe å synge om Jesus under åpningen av Breheimen nasjonalpark. Salmen «Jesus dra meg til ditt hjerte» var ikke nok kos.

Den lokale musikkgruppe “Kyrkjemusikarane” fikk beskjed om at de ikke kunne spille sangen «Jesus dra meg til ditt hjerte», ettersom folk skulle spise og kose seg, sier sogneprest og musiker Hege Elisabeth Fagermoen. En Vanvittig begrunnelse.

Repertoaret til Kyrkjemusikarane har sin basis i folkemusikken, og gruppas medlemmer synes det er naturlig å bruke både verdslig og religiøse sanger under sine opptredener. Fagermoen sier også at som prest og sanger har hun koblet folkemusikkgruppa til gudstjenestelivet i Skjåk. Og selv om vi opptrer med religiøse sanger utenom kirkesammenheng, har vi aldri opplevd at folk i bygda har sett på det som et problem.

Det kan da ikke være noen overraskelse at når man inviterer “Kyrkjemusikarane” kan de komme til å synge kristne sanger.

Jeg er glad for at Miljøverndepartementet nå legger seg flat og beklager sin sensur.

Les mer:
http://www.vl.no/kristenliv/article4517670.ece
http://www.rb.no/aktuelt/article4520528.ece

søndag 16. august 2009

Har du bestemt deg?

Det er under 30 dager igjen til valget. Ved forrige stortingsvalg valgte 77 prosent av oss å si vår mening og 14. september i år skal det norske folk igjen avgi sine stemmer, og aldri før har vel valgresultatet vært mer åpent.


Noe av dette skyldes at velgerne er i større grad er på vandring mellom partiene. De siste valgene har vist oss så er det at velgerne bestemmer seg i løpet av valgkampen og at ideologi og partilojalitet ikke er like viktig.


Hvilket parti du ønsker å stemme på er opp til deg, men bruk stemmeretten. Du bør stemme, fordi det handler om å ta ansvar og være med å bestemme over hvilket samfunn du vil ha.


Den svenske kristendemokraten Alf Svensson snakker om den "humane infrastruktur". Den struktur som holder samfunnet sammen. Den struktur som skaper forutsetninger for, og fremmer et varmere og tryggere samfunnsklima. Jeg mener at KrF er godt valg. Politikken bygger på de grunnleggende kristne verdier som vårt samfunn er bygget på.


Det er ditt valg. Godt valg!

lørdag 15. august 2009

Akershus går riktig vei

I RB 11. august savner gruppelederne for de rødgrønne partiene i fylkestinget mer av flertallets politikk. Vi takker derfor for anledningen til å fortelle hva vi har fått til.

Høyre, FrP, Venstre og KrF har inngått en samarbeidsavtale, og vi har fattet mange viktige vedtak innen miljø og klima, videregående opplæring, skolehelsetjenesten, kollektivtrafikk, veivedlikehold og kultur.

Kollektivtrafikken i Oslo og Akershus er i sterk vekst og bilbruken har for første gang på lang tid blitt redusert. Vi har hatt en vekst i fjor på 4,7 prosent og på Romerike var økningen i kollektivtrafikken på hele 6,6 prosent. Vi har kuttet i prisen på ungdomskortet og vi har hatt en vekst i bruken av ungdomskortet på 24 prosent.

Innføring av et enklere takst- og sonesystem er neste skritt på veien for å få flere reisende, et tiltak som igjen er med på å redusere klimautslippene. Dette er nå enstemmig vedtatt gjennomført i 2010, til tross for at flere av de rødgrønne var meget kritisk i sine innlegg i fylkestinget. Den rødgrønne regjeringen tildelte dessverre ikke såkalte belønningsmidler til kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, mens byer med rødgrønt styre har mottatt slike midler uten å kunne vise til en vekst på 14 millioner reisende av landets vekst på 19 millioner.

De rødgrønne sier at de har foreslått et regionalt klimaløft som flertallet har stemt imot. De lar være å fortelle at forslaget deres ble fremmet direkte i fylkestinget uten noen realitetsvurdering og for å finansiere dette måtte de da ha kuttet i områder slik som helsetjenesten i de videregående skolene eller asfalteringsprogrammet for fylkesveiene.

Flertallet har gitt Akershus Energi rammene for å gjennomføre fjernvarnesatsingen, en satsing som i avgjørende grad er med på å nå klimamålene i Akershus. Vi har i tillegg avsatt over 30 mill kroner i et miljøfond som skal brukes til klimatiltak i vårt fylke. Vi anskaffer nå noen hydrogenbusser og på Lillestrøm bygger vi en hydrogenstasjonen som blir en del av Akershus Energipark. Dette gjør vi fordi vi satser på miljøet.

Videregående opplæring er fylkeskommunens største oppgave, og vi har spesielt utfordringer knyttet til at for mange elever ikke fullfører utdanningen. Vi vil satse på læreren, og gi dem relevant og systematisk videreutdanning. En kompetent og trygg lærer er nøkkelen til et godt læringsmiljø og et godt læringsresultat. Videre har vi igangsatt et arbeid med å videreutvikle temaskoleprofilen i de videregående skolene i Akershus. Bedre rådgivning, satsing på skolehelsetjenesten og miljøarbeidere er blant de tiltakene som er iverksatt. Til slutt vil vi nevne at elevene ved de videregående skolene i Akershus har de beste eksamensresultatene på landsbasis, og at Akershus fylkeskommune mottok skoleeierprisen i fjor rett foran nesen på alle de øvrige fylkeskommunene i landet.

Høyre, FrP, Venstre og KrF har store ambisjoner for Akershus, og arbeidet med å nå våre målsetninger er godt i gang.

Inge Solli, fylkesvaraordfører Venstre
Lars Salvesen, gruppeleder KrF

fredag 14. august 2009

Største videregående skole i Akershus

Den største videregående skolen i Akershus skal bli enda større. Ikke i antall elever, men i areal. Blant annet vil fellesområdene bli romsligere og et bibliotek på over 500 kvadratmeter. I tillegg kommer et flott auditorium. Dette vil skape en endra bedre skole.

Fra 2000 til 2008 var det en netto vekst på 1.200 elever i Akershus. Utvidelsen av Ås videregående skole betyr ikke flere elever, men bedre forhold for de elevplassene som allerede er ved skolen. De siste årene har det vært trangt om plassen og en brakkerigg har vært løsningen. Ås videregående har 1.100 elever og ca. 200 ansatte, av disse er 170 lærere.

Det er Akershus fylkeskommune som står for utvidelsen i Ås. Denne er budsjettert til 158 mill. kroner. Ås videregående skole skal bli miljøvennlig. Skolen ligger innenfor konsesjonsområdet til fjernvarmeanlegget som UMB og Ås kommune skal bygge sammen. Det er derfor lagt til rette for fjernvarme i nybygget som gjør det miljøvennlig og effektivt å varme opp.

Les mer:
http://www.oblad.no/article/20090814/AAS/242080974/1091/badebyen

torsdag 13. august 2009

Skolestart

I disse dag har hele 20 170 elever fått tilbud om skoleplass ved Akershus fylkeskommunes videregående skoler. Det er 259 flere enn på samme tid i fjor. Av disse får 91,5 prosent tilbud på det programområdet de har som sitt førsteønske.

Selv om mange nå får tilbud om skoleplass, er det også i år en del som må vente til seinere inntaksrunder før de får tilbud om en skoleplass.

Videregående opplæring er fylkeskommunens største oppgave. Akershus er landets beste fylkeskommune som skoleeier og elevene i fylke fikk landets beste resultater til eksamen. Det viser at vi lykkes med å skape en god skole, men vi har utfordringer knyttet til at for mange elever ikke fullfører utdanningen. Vi vil derfor satse mer på læreren, og gi dem relevant videreutdanning. En kompetent og trygg lærer er nøkkelen til et godt læringsmiljø og et godt læringsresultat.

Videre har vi igangsatt et arbeid med å videreutvikle temaskoleprofilen i de videregående skolene i Akershus. Det er igangsatt flere prosjekter som skal bidra til å redusere frafallet i videregående opplæring,. Bedre rådgivning, satsing på skolehelsetjenesten og miljøarbeidere er blant de tiltakene som er iverksatt.

De videregående skolene skal gjøre de unge i stand til å møte oppgaver og utfordringer i familien, arbeidslivet og samfunnet for øvrig.

onsdag 12. august 2009

Stem nå!

Nå har man mulighet til forhåndsstemming, både på biblioteket og på rådhuset.

Mandag åpnet det for ordinær stemmegivning til stortings- og sametingsvalget, men du kan stemme i den kommunen du selv ønsker.

Spesielt mange unge glemmer denne muligheten. Unge studerer kanskje andre steder og glemmer igjen valgkortet hjemme hos mor og far. Da må man huske at en kan stemme uten valgkortet, hvor som helst i landet, fra og med 10. august, til og med 11. september. Alt du trenger, er legitimasjon, men har du med valgkortet går det enda litt raskere i køen.

Ved sist valg var det bare 1 av 3 førstegangsvelgere som stemte, det tallet må vi få opp

tirsdag 11. august 2009

På El-bil toppen

Asker og Bærum er på el-bil toppen i Norge. Det viser at innbyggerne både er miljøbevisste og gjør mye for å slippe køen på E18 og. Potensialet er mye større og jeg er sikker på at Asker og Bærum lett kan fordoble dette hvis offentlige myndigheter bidrar med sitt.

Produksjonen av elektrisitet kan gjøres uten utslipp og potensialet for utslippsfri energi er enormt. Elbiler er derfor en viktig del av løsningen på miljøproblemene knyttet til transportsektoren. Alle nye offentlige personbiler bør være El-biler eller hybridbiler, samt at Staten noen år fremover skal subsidiere innkjøp av El-biler med 25.000,- slik at kommuner og privatpersoner skal bli stimulert til å kjøre mer miljøvennlig.

Vi bør ha:
- Fritak for firmabilbeskatningen. El-biler har i dag 25 prosent rabatt på firmabilbeskatning, men den bør bli på 100 prosent.
- Flere ladestasjoner. Spør hvor brukerne vil ha dem.
- Stikk-kontakter på parkeringsplasser slik at elbiler kan lade mens de står parkert
- Flere, reserverte og gratis parkeringsmuligheter
- Mer forskning for å utvikle ny teknologi

For miljøet vil overgang til El-biler føre til en reduksjon i CO2-utslipp. Norge er forpliktet til å forholde seg til Kyoto-avtalen fra 1997, som sier at I-landenes CO2-utslipp må reduseres. Flere elbiler gir null utslipp i bruk.

mandag 10. august 2009

Verdiskapning

Politikerne kan ikke vedta arbeidsplasser, men vi kan legge til rette for forutsigbare vilkår som er grunnlaget for solide arbeidsplasser og verdiskapning. Bevissthet pm politikkens tilretteleggerrolle er viktig.


”Verdiskapingen skal vi ta oss av, men politikerne må legge til rette for oss, ikke tukle det til for oss.” Denne klare meldingen kom fra en bedriftsleder i en mellomstor bedrift.


For å få mer verdiskapning må man redusere formuesskatten og arveavgiften. I tillegg bør man redusere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger og øke lærlingetilskuddet for å bekjempe arbeidsledigheten.


For mer om dette: http://e24.no/makro-og-politikk/article3209562.ece

søndag 9. august 2009

Valgkampretorikk 2009

Valgkamp blir ofte preget av mye forenklende retorikk, Det er ikke meningen å ironisere over politisk retorikk. Retoriske forenklinger er noen ganger nødvendige, men slagordene har mangel på presisjon.


Ta for eksempel valgkampen 2005 var det en det en stor debatt om skatt versus velferd. Selv om de rødgrønne retorisk sa at de var i mot skattelette frøs de den forrige samarbeidsregjeringens skattenivå fra 2004 og har altså regjert i 4 år på grunnlag av dem. Noe av forklaringen var nok at også at Ap hadde stemt for dem. Dette selv om de da retorisk i valgkampen sa at de var imot dem.


Kanskje noe å tenke på at også i denne valgkampen er det mer retorikk enn innhold.

lørdag 8. august 2009

Samferdselsopplevelse i fjellet


Man tenker ofte at det å gå i fjellet er en ensom forteelse. Det var det ikke da familien var på Bitihorn sist torsdag. Parkeringsplassen mellom Beitostølen og Bygdin var full, og på avstand så det ut som en bevegelig orm som slynget seg oppover i fjellsiden. Rød, gul, blå. Det var fullt av folk, store, små, tykke, tynne, gamle, unge. Den minste vi møtte, var ennå ikke fylt 4!

Selv om det er mange på tur, er det en hyggelig opplevelse å gå slik i fjellet. Alle hilser, vi slår av en prat, ingen er sinte. Samferdsel på sitt beste: ferdsel i sammen.

Og alle nådde vi toppen av Bitihorn.

En populær prøveordning

I RB 8. august er det en flott reportasje av Rune Fjellvang om å reise kollektivt i Akershus fylke. Ved å kjøpe dagskort har man mange uante reisemuligheter.


I den forbindelse har jeg blitt intervjuet om dagskort som er for mange ukjent:

- Disse dagskortene har fått en veldig god mottakelse og er noe de reisende ønsker,

- sakte, men sikkert jobber med å forenkle hele takstsystemet i Oslo og Akershus og at dette

dagskortet er første del av dette arbeidet.

- Slike dagskort har vært en mangelvare i det tilbudet vi har hatt

Oslo har hatt dagskort lenge, og det koster 65 kroner for sone 1 og 2.

Selv om dagskortet er et forsøk, regner vi med at dette vil bli utviklet videre


FAKTA

  • Stort dagskort er innspart på et blunk. En tur-retur-reise Lillestrøm-Oslo koster 114 kroner, tur-retur Lillestrøm- Asker 168 kroner.
  • Et stort dagskort koster 100 kroner (50 for barn og honnør). Reiser du på lørdag eller søndag, kan du ta med deg fire barn gratis på dagskort. (Det kan du på enkeltbilletten også).
  • Stort dagskort selges ved Ruters utsalgssteder eller kommisjonærer, hos Narvesen og på NSBs utsalgssteder. Det kan ikke kjøpes på NSBs billettautomater.

Mindre enn 40 dagene igjen

Valgkampen er avgjørende for partivalget til over halvparten av velgerne. Partiene får i løpet av en valgkamp mange sjanser til å fortelle hva man vil.

Og potensialet for KrF er stort. Over 20 prosent av velgerne har stemt KrF ved et eller flere av valgene siden 1997. De har ikke bare tenkt tanken. De har gjort noe med det. Målet må være å gi dem gode grunner til å gjøre det igjen.

Akershus får Oslopris

Akershus fylkeskommune ønker å få enda flere kollektivbrukere. Et enstemmig fylkesting ønsker en ny takst- og sonestruktur for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, i tråd med Ruters anbefalte alternativ ”Stor bysone”.

Akershus får Oslopris hos Ruter som grunnsone. Men ikke før tidligst i mars. - Når et nytt sone- og takstsystem innføres i hele Ruter-området skal osloprisen legges til grunn.

For mer informasjon les: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.6722285

fredag 7. august 2009

Enklere takst- og sonestruktur i kollektivtrafikken

I Aften 30. juli mener Odd Leiv Hemnes fra Nittedal at nytt takstsystem må omstøtes, da han mener at Akershus fylkesting har bestemt at Åneby havner i den nye takssone 3. Da kan jeg berolige både Hemnes og alle andre - at det faktisk ikke er bestemt hvor grensene skal være.

Det man enstemmig har bestemt i fylkestinget er at ønsker en ny takst- og sonestruktur for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, i tråd med Ruters anbefalte alternativ ”Stor bysone”. Færre soner i Oslo og Akershus fører til at det blir enklere og billigere å reise for de fleste. Dette alternativet innebærer at antall soner for kollektivtrafikken reduseres fra 88 til tre. Hvor grensen skal være kommer man tilbake til i løpet av høsten.

Så på tross av at Hemnes går ut med ord som molbopolitikk, skandaløst, navleskuende osv på sviktende forutsetninger, registrer jeg med glede at man også mener at man burde ha gjort noe med dette for flere tiår siden. Jeg kan også opplyse om at vi er klar over problemstillingen med Åneby og jeg regner med at dette skal ordne seg i løpet av høsten. Målet er å få enda flere kollektivreisende til beste for den enkelte reisende og miljøet.


På trykk i Aftenposten Aften 06.08.2009 Side: 20

tirsdag 4. august 2009

Hydrogenstasjon på Romerike – mest innovativ!

Om lag 20 prosent av klimautslippene våre er knyttet til vegtrafikken. Satsing på kollektivtrafikk, arealplanlegging, tilrettelegging for sykkel og er derfor svært viktig. Men skal vi oppnå utslippsreduksjoner i transportsektoren må vi også utvikle mer miljøvennlig drivstoff enn bensin og diesel.

Hydrogen, elbiler, biodrivstoff og mer effektive motorer kan være gode alternativer til fossilt drivstoff. Den mest effektive måten å redusere utslippene i transportsektoren på er å få alle nye kjøretøy klimanøytrale. Alle kjøretøy har begrenset teknisk levetid. Derfor vil de aller fleste av dagens kjøretøy uansett må skrotes i løpet av en 10-20 års periode. Spørsmålet er hva de erstattes med.

Det offentlige har en viktig oppgave med å sørge for at det finnes en infrastruktur for bruk og uvikling av miljøvennlig drivstoff. I den forbindelse er Akershus fylkeskommune i gang med utvikling av bruk av hydrogenbusser, hydrogenstasjon for busser og biler og lokal produksjon av hydrogen med verdensledende teknologi.

Det bygges nå en hydrogenvei mellom Stavanger og Oslo. Fire hydrogenstasjoner er allerede åpnet: i Stavanger, Porsgrunn, Oslo og Lier. Nå kommer det også en på Lillestrøm hvor hydrogenstasjonen blir en del av Akershus Energipark. Akershus fylkeskommune har nylig bevilget ti millioner kroner til Hynor-prosjektet på Lillestrøm hvor vi også er en de største bidragsyterne. I Teknisk Ukeblad omtales dette som det mest innovative av hydrogenprosjektene.

Planen er å skape en ”nettnøytral” hydrogenstasjon. Det vil si at stasjonen skal kunne levere like mye elektrisitet til nettet som den forbruker. De skal produsere hydrogen basert på biogass og elektrolyse av vann. Solcelleenergi skal produsere el til elektrolysen. Dette blir en demonstrasjon av forskningsresultater og norsk teknologi innen komprimering og lagring. Ett av de mest energikrevende leddene i hydrogen-kjeden er komprimering. Anlegget skal demonstrere et av verdens første fullskala metallhydrid komprimeringssystemer. I stedet for elektrisitet vil varme brukes som drivkraft for komprimeringen.

Nesten all finansiering er på plass, og målet er å begynne å fylle biler med hydrogen etter sommeren neste år.

mandag 3. august 2009

Bedre kollektivtilbud på Romerike

I EUB 14. juli er Ellen Nicolaisen ikke fornøyd med kollektivtrafikksatsingen på Romerike. Bakgrunn for nye tiltak er at den totale økningen i kollektivbruken var på hele 6,6 prosent i fjor. For få enda flere brukere vil vi satse videre på bedre komfort på bussen og samt billigere og enklere takstsystem.

De nye bussene på Romerike vil innebære et stort kvalitetsløft for busstrafikken på Romerike. Alle ordinære rutebusser blir helt nye, tilrettelagt for universell tilgjengelighet, enten med lav og trappefri innstigning eller med rullestolheis. Klimaanlegg blir standard, og bussene utstyres med de mest miljøvennlige dieselmotorene som finnes på markedet i dag. I tillegg vil de fleste ekspressbussene ha turistbusstandard, men jeg registrer at man ikke er fornøyd med den standard man har på bussene som går fra Holter til Oslo. De får vi komme tilbake til.

Nicolaisen mener også at nytt automatisk system som gjør at neste holdeplass lest opp over høyttaler er ubehagelig. Jeg skal love å følge opp saken, men vil også gjøre oppmerksom på at opprop av holdeplasser er kommet for bli. Hvordan dette gjøres kan justeres. Opprop over høyttaler er for å sikre best mulig tilgjengelighet for blant annet funksjonshemmede. Dette gjelder også for eldre, barn og unge og ikke minst for dem som er ukjent i det området som bussen kjører. De leste opplever det som trygt at man leser opp stasjonsnavnene. Det skal gi flere mulighet til å reise kollektivt

I forhold til diskusjonen om at prisen på månedskort er en grei pris på 1540 for deg som bruker er det godt å høre, men målet er å få enda flere brukere. Derfor vil vi gjøre det enklere og biligere å reise både lokalt og på lengre strekninger. Et enstemmig fylkesting ønsket en ny takst- og sonestruktur for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Dette alternativet innebærer at antall soner for kollektivtrafikken reduseres fra 88 til tre.

Alt i alt vil disse omleggingene forbedre kollektivhverdagen for dem som reiser kollektivt på Romerike. Til beste for dem, til beste for miljøet.