Fra 1. januar 2010 blir 691 kilometer riksveier i Akershus omgjort til fylkesveier. Overtakelsen av øvrige riksveier er en del av forvaltningsreformen som trår i kraft fra 1. januar. Ved siden av et mer helhetlig grep på prioriteringen av veiene, får fylkeskommunen også en styrket rolle innen andre politikkområder.
I næringspolitikken får fylkeskommunen bl.a. medeierskap i Innovasjon Norge, opprettelse av regionale forskningsfond, styrket engasjement i landbruksbasert næringsutvikling og konsesjonsmyndighet for småkraftverk. Utdanning er viktig i denne sammenheng og fylkeskommunene gis nå ansvaret for fagskolene og skal oppnevne halvparten av eksterne styremedlemmer for de statlige høgskolene.
Innenfor folkehelse/levekår blir det et tydeligere folkevalgt ansvar å følge helseforholdene og de faktorer som påvirker folkehelsen. Fylkeskommunen får også økt ansvar og myndighet for naturressurser, miljø og styrking av friluftslivet. Det innebærer forvaltning av høstbare arter av fisk og vilt, sikring av friluftsområder og en pådriverrolle for friluftslivet, samt at forvaltningen av vanndirektivet overtas av fylkeskommunene.
torsdag 31. desember 2009
tirsdag 29. desember 2009
Nye fylkesveier fra 1. januar
Fra 1. januar 2010 blir 691 kilometer riksveier i Akershus omgjort til fylkesveier. Sammen med de 1132 km fylkesveier som fylkeskommunen eier fra før, vil det nye fylkesveinettet utgjøre 1813 km. Det som blir igjen av riksveier i Akershus er 413 km, altså bare 19 prosent av det samlede riks- og fylkesveinettet.
Til sammen skal det brukes nesten 8 milliarder kroner til vei- og kollektivtransport i fylket i de neste fire årene. Av disse er det satt av 3,5 milliard til drift av kollektivtransport. Fylkeskommunen har fått økt rammetilskudd, og må prioritere det økte fylkesveinettet på lik linje med andre oppgaver. Fylkeskommunen bestemmer videre hvordan pengene til fylkesveier skal brukes til utbygging, vedlikehold, drift, tiltak for å bedre trafikksikkerhet, kollektivtransport og miljøtiltak.
Det skal brukes ca 311 millioner kroner pr. år til drift og vedlikehold av fylkesveinettet i perioden 2010-13. Rammen til investeringer inklusive mindre kollektivtiltak er på nær 1,2 milliarder kroner i perioden 2010-13, inklusive drøyt 500 millioner kroner fra bompengene gjennom Oslopakke 3. Fylkestinget har bestemt at 309 millioner kroner av investeringsmidlene skal brukes til gang- og sykkelveier. Det er tatt høyde for 113 millioner kroner til utbedringer av veinettet, men fordelingen mellom postene blir avklart i handlingsprogrammet for fylkesveier.
Det er et stort utbedringsbehov på de fylkesveiene vi har, og det samme gjelder for de veiene vi nå overtar fra staten. Vi må være forberedt på å bruke enda mer penger på utbedringer og forsterkninger av eksisterende veinett i perioden etter 2013. Blant annet er det mange gamle bruer som står foran omfattende vedlikehold eller utskiftninger. Vi har ikke like mange tunneler som andre fylker, men i hver eneste tunnel kreves regelmessig utskiftning av utstyr.
Veinettet har i dag ikke kapasitet til å ta den trafikkveksten som vil følge av forventet sterk befolkningsvekst. Derfor er satsing på kollektivtransport og konsentrert tettstedsutvikling avgjørende. For eksempel vil det være viktig for få gjennomgangstrafikken utenom de mange tettstedene og samtidig sørge for god tilgjengelighet for bussene, gående og syklende inn til de ulike sentrum. Akershus fylkeskommune vil i samarbeid med kommunen finne fram til gode samferdselsløsninger.
Statens vegvesen vil fortsette å være veiadministrasjon for både riks- og fylkesveger, og utføre arbeid på fylkesvegene for fylkeskommunene, og på riksvegene for staten. De viktigste riksveiene, som binder Norge sammen og videre med resten av Europa, skal fortsatt være riksveier og statens ansvar. Overgangen vil skje uten at trafikantene merker mye til den. Statens vegvesen vil fortsette å utføre arbeidet på fylkesveiene på oppdrag fra Akershus fylkeskommune.
Til sammen skal det brukes nesten 8 milliarder kroner til vei- og kollektivtransport i fylket i de neste fire årene. Av disse er det satt av 3,5 milliard til drift av kollektivtransport. Fylkeskommunen har fått økt rammetilskudd, og må prioritere det økte fylkesveinettet på lik linje med andre oppgaver. Fylkeskommunen bestemmer videre hvordan pengene til fylkesveier skal brukes til utbygging, vedlikehold, drift, tiltak for å bedre trafikksikkerhet, kollektivtransport og miljøtiltak.
Det skal brukes ca 311 millioner kroner pr. år til drift og vedlikehold av fylkesveinettet i perioden 2010-13. Rammen til investeringer inklusive mindre kollektivtiltak er på nær 1,2 milliarder kroner i perioden 2010-13, inklusive drøyt 500 millioner kroner fra bompengene gjennom Oslopakke 3. Fylkestinget har bestemt at 309 millioner kroner av investeringsmidlene skal brukes til gang- og sykkelveier. Det er tatt høyde for 113 millioner kroner til utbedringer av veinettet, men fordelingen mellom postene blir avklart i handlingsprogrammet for fylkesveier.
Det er et stort utbedringsbehov på de fylkesveiene vi har, og det samme gjelder for de veiene vi nå overtar fra staten. Vi må være forberedt på å bruke enda mer penger på utbedringer og forsterkninger av eksisterende veinett i perioden etter 2013. Blant annet er det mange gamle bruer som står foran omfattende vedlikehold eller utskiftninger. Vi har ikke like mange tunneler som andre fylker, men i hver eneste tunnel kreves regelmessig utskiftning av utstyr.
Veinettet har i dag ikke kapasitet til å ta den trafikkveksten som vil følge av forventet sterk befolkningsvekst. Derfor er satsing på kollektivtransport og konsentrert tettstedsutvikling avgjørende. For eksempel vil det være viktig for få gjennomgangstrafikken utenom de mange tettstedene og samtidig sørge for god tilgjengelighet for bussene, gående og syklende inn til de ulike sentrum. Akershus fylkeskommune vil i samarbeid med kommunen finne fram til gode samferdselsløsninger.
Statens vegvesen vil fortsette å være veiadministrasjon for både riks- og fylkesveger, og utføre arbeid på fylkesvegene for fylkeskommunene, og på riksvegene for staten. De viktigste riksveiene, som binder Norge sammen og videre med resten av Europa, skal fortsatt være riksveier og statens ansvar. Overgangen vil skje uten at trafikantene merker mye til den. Statens vegvesen vil fortsette å utføre arbeidet på fylkesveiene på oppdrag fra Akershus fylkeskommune.
søndag 27. desember 2009
Riksveier blir fylkesveier fra 2010
Forvaltningsreformen innebærer at fylkeskommunen overtar 669 km såkalte "øvrige riksveier" fra 2010. Dette gjelder nesten alle riksveier unntatt europaveiene, hovedtransportårer mot utlandet og gjennomgående ruter som binder landsdelene sammen.
Reformen innebærer at Akershus fra nyttår får ansvaret for totalt 1751 km fylkesvei. Veiene som staten overfører til Akershus, har et stort vedlikeholdsetterslep.
Det er beklagelig at disse veien overføres uten at staten bidrar med sitt. Det nye ansvaret skal vi likevel ta og vedlikeholde dem bedre enn det staten har gjort.
Det foreslås totalt en bevilgning på 315 mill kr til fylkesveier, hvorav 152 mill kr er videreføring av nivået for de fylkesveiene som fylkeskommunen fram til nå har hatt ansvaret for (”gamle fylkesveier”). Dette bidrar til at vedlikeholdsetterslepet reduseres noe.
For å utføre nye oppgaver som følge av forvaltningsreformen opprettes 11 nye stillinger, i samsvar med statens bevilgninger.
Reformen innebærer at Akershus fra nyttår får ansvaret for totalt 1751 km fylkesvei. Veiene som staten overfører til Akershus, har et stort vedlikeholdsetterslep.
Det er beklagelig at disse veien overføres uten at staten bidrar med sitt. Det nye ansvaret skal vi likevel ta og vedlikeholde dem bedre enn det staten har gjort.
Det foreslås totalt en bevilgning på 315 mill kr til fylkesveier, hvorav 152 mill kr er videreføring av nivået for de fylkesveiene som fylkeskommunen fram til nå har hatt ansvaret for (”gamle fylkesveier”). Dette bidrar til at vedlikeholdsetterslepet reduseres noe.
For å utføre nye oppgaver som følge av forvaltningsreformen opprettes 11 nye stillinger, i samsvar med statens bevilgninger.
lørdag 26. desember 2009
God jul!
De beste ønsker for alle om en riktig god jul!
Det blir juleferie på denne bloggen fram til nyåret.
Det blir juleferie på denne bloggen fram til nyåret.
mandag 21. desember 2009
Satsing på vei og kollektiv
Akershus fylkeskommune skal totalt bruke ca 7.7 milliarder på samferdsel de neste 4 årene. I RB 18. desember prøver Aps Rolf Lasse Lund å skape et motsetningsforhold mellom det å både satse på vei og kollektiv. I et vekstområde som Akershus fylke må man gjøre begge deler.
Det er på det rene at løftet for kollektivtrafikken med å forenkle og forbedre kollektivtrafikken fra 88 soner til 3 vil gi et bedre tilbud til alle brukerne. Det radikale forslaget, som KrF, V, H og Frp, står bak ikke hadde kommet på plass med opposisjonens hjelp.
Når så opposisjonen prøver å være for, kutter man først 200 millioner fra Oslopakke 3 som man ikke redegjør for skal tas fra. Skal det tas fra vei?
Det er heller ikke riktig å si at kollektivløftet gjør at man kutter i rutetilbudet. Kollektivløftet har vært planlagt lenge, men hadde man gjort som opposisjonen hadde stemt i de to siste årene hadde det vært tilfelle.
Deretter kommer det en påstand om at vi kutter i vedlikeholdet. For det første er det ikke riktig og for det andre har man tidligere satt av 140 millioner mer for nettopp å ta igjen etterslepet. Disse midlene har opposisjonen ikke stemt for
Lund kritiserer også KrF, V, H og Frp for å ha orden på finansene ved å spare deler av egenkapitalen på 198 millioner for å betjene en fordobling av milliardgjeld. Dette gjør man for å ikke risikere å kutte i tjenestetilbudet i fremtiden. Når vi vet mer om finanskrisen, skatteinntekter og renteutgifter vil vi igjen satse. Opposisjonen kutter også et sted mellom 36/48 millioner av de samme midlene slik at differansen er på ca 150 millioner på et samferdselsbudsjett på 7,7 milliarder.
Oppsumerer man alt er opposisjonen i manko på minus 190 millioner og har fremdeles ikke gjort noe med den økende gjelden som vi nå får og risikerer et kutt i tjenestetilbudet.
Det er på det rene at løftet for kollektivtrafikken med å forenkle og forbedre kollektivtrafikken fra 88 soner til 3 vil gi et bedre tilbud til alle brukerne. Det radikale forslaget, som KrF, V, H og Frp, står bak ikke hadde kommet på plass med opposisjonens hjelp.
Når så opposisjonen prøver å være for, kutter man først 200 millioner fra Oslopakke 3 som man ikke redegjør for skal tas fra. Skal det tas fra vei?
Det er heller ikke riktig å si at kollektivløftet gjør at man kutter i rutetilbudet. Kollektivløftet har vært planlagt lenge, men hadde man gjort som opposisjonen hadde stemt i de to siste årene hadde det vært tilfelle.
Deretter kommer det en påstand om at vi kutter i vedlikeholdet. For det første er det ikke riktig og for det andre har man tidligere satt av 140 millioner mer for nettopp å ta igjen etterslepet. Disse midlene har opposisjonen ikke stemt for
Lund kritiserer også KrF, V, H og Frp for å ha orden på finansene ved å spare deler av egenkapitalen på 198 millioner for å betjene en fordobling av milliardgjeld. Dette gjør man for å ikke risikere å kutte i tjenestetilbudet i fremtiden. Når vi vet mer om finanskrisen, skatteinntekter og renteutgifter vil vi igjen satse. Opposisjonen kutter også et sted mellom 36/48 millioner av de samme midlene slik at differansen er på ca 150 millioner på et samferdselsbudsjett på 7,7 milliarder.
Oppsumerer man alt er opposisjonen i manko på minus 190 millioner og har fremdeles ikke gjort noe med den økende gjelden som vi nå får og risikerer et kutt i tjenestetilbudet.
søndag 20. desember 2009
Byer og tettsteder trenger arealer
En av de største utfordringene vi får i Akershus med den befolkningsveksten som kommer er arealpolitikken. Hvor skal folk bo?
Regjeringen har som mål å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen 2010, og utreder derfor en hjemmel for vern av dyrket mark. Jeg mener at Regjeringen har et prisverdig engasjement for jordvern, men det nye forslaget til vernehjemmel i jordloven kan ha en begrensende virkning på mulighetene for utvikling av byer og tettsteder i Akershus. Jeg er opptatt av å styrke knutepunkts-, by- og tettstedsutviklingen i fylket
Reduksjon i utslipp av klimagasser er ett av de overordnede målene for samfunnsplanleggingen i vår region. Viktige strategier for å nå en slik målsetting er knyttet til utbyggingsmønsteret og valg av transportløsninger. Fortetting i knutepunkter er en slik strategi, og medfører ikke sjelden konfliktfylte avveininger mellom ulike hensyn, der både jordvern og andre verneinteresser av og til må vike for utbyggingsinteressene for å bidra til en ønsket samfunnsutvikling.
Flere viktige tettsteder og knutepunkter grenser mot verdifull dyrket mark. Forslaget kan derfor bidra til å undergrave fylkesplanens arealstrategi om lokalisering av boliger og arbeidsplasser i byer og tettsteder med god kollektivtransport. En må ta vare på dyrket mark, men samtidig av det er viktig at behovet for jordvern vurderes i forhold til andre viktige samfunnsinteresser.
Jeg tror det er viktig å styrke de folkevalgtes rolle og ansvar for samfunnsutviklingen, både på kort og lang sikt. Et viktig mål vil være utviklingen ligger i bruk og vern av naturressursene, samtidig som det legges til rette for vekst og utvikling. Måloppnåelsen beror på vanskelige avveininger mellom ulike samfunnshensyn.
Regjeringen har som mål å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen 2010, og utreder derfor en hjemmel for vern av dyrket mark. Jeg mener at Regjeringen har et prisverdig engasjement for jordvern, men det nye forslaget til vernehjemmel i jordloven kan ha en begrensende virkning på mulighetene for utvikling av byer og tettsteder i Akershus. Jeg er opptatt av å styrke knutepunkts-, by- og tettstedsutviklingen i fylket
Reduksjon i utslipp av klimagasser er ett av de overordnede målene for samfunnsplanleggingen i vår region. Viktige strategier for å nå en slik målsetting er knyttet til utbyggingsmønsteret og valg av transportløsninger. Fortetting i knutepunkter er en slik strategi, og medfører ikke sjelden konfliktfylte avveininger mellom ulike hensyn, der både jordvern og andre verneinteresser av og til må vike for utbyggingsinteressene for å bidra til en ønsket samfunnsutvikling.
Flere viktige tettsteder og knutepunkter grenser mot verdifull dyrket mark. Forslaget kan derfor bidra til å undergrave fylkesplanens arealstrategi om lokalisering av boliger og arbeidsplasser i byer og tettsteder med god kollektivtransport. En må ta vare på dyrket mark, men samtidig av det er viktig at behovet for jordvern vurderes i forhold til andre viktige samfunnsinteresser.
Jeg tror det er viktig å styrke de folkevalgtes rolle og ansvar for samfunnsutviklingen, både på kort og lang sikt. Et viktig mål vil være utviklingen ligger i bruk og vern av naturressursene, samtidig som det legges til rette for vekst og utvikling. Måloppnåelsen beror på vanskelige avveininger mellom ulike samfunnshensyn.
torsdag 17. desember 2009
Kystkultursenteret for Akershus
Snart kommer kystkultursenteret for Akershus på plass. Etter år med forberedelser får den unike samlingen av mindre trebåter fra Oslofjorden og fjordens kystkultur sitt senter. Senteret reises i Maudbukta i tilknytning til et boligprosjekt og anbudene skal leveres før jul.
Alt ligger derfor til rette for å utvikle en kulturhistorisk møteplass for Oslofjordens egenartende kystkultur. Fjordens skjermede basseng og stor fritidsbruk har bl.a. bidratt til særpreget. Framdriften er like etterlengtet for fylkeskommunen. I et par tiår har dokumentasjon av Oslofjordens kystkultur og innsamlingen av trebåter, hatt høy prioritet.
Trebåtsamlingen med sine nesten 100 båter er både nasjonalt og internasjonalt enestående. Båtene er fra perioden 1890 til 1970 og i størrelse opp til 40 fot. Rundt 30 av båtene skal stilles ut. En samarbeidsavtale med Norsk Sjøfartsmuseum er etablert.
Kystkultursenteret og sjøskolen får et bruttoareal på 2500 kvadratmeter og kalkulert til 50 mill. kroner. Asker kommune blir byggherre og bidrar med 15 mill. kroner, mens fylkeskommunen har bevilget 23 mill. kroner. Follo museum dekker de resten. Fylkeskommunen vil også dekke to tredjedeler av de årlige driftsomkostningene på 3,5 mill pr. år.
Når kystkultursenteret står klart, flytter sjøskolen inn og blir en sentral aktør i historieformidlingen og bevaringsarbeidet. Elevene er allerede i gang med å restaurere en av prammene fra trebåtsamlingen. Elever fra Sjøskolen skal være aktivt med på å restaurere båter. Dette gir oss en enestående mulighet til å nå ut til barn og ungdom med kunnskap om kystkulturen Dette kan også passe inn i den kulturelle skolesekken.
Alt ligger derfor til rette for å utvikle en kulturhistorisk møteplass for Oslofjordens egenartende kystkultur. Fjordens skjermede basseng og stor fritidsbruk har bl.a. bidratt til særpreget. Framdriften er like etterlengtet for fylkeskommunen. I et par tiår har dokumentasjon av Oslofjordens kystkultur og innsamlingen av trebåter, hatt høy prioritet.
Trebåtsamlingen med sine nesten 100 båter er både nasjonalt og internasjonalt enestående. Båtene er fra perioden 1890 til 1970 og i størrelse opp til 40 fot. Rundt 30 av båtene skal stilles ut. En samarbeidsavtale med Norsk Sjøfartsmuseum er etablert.
Kystkultursenteret og sjøskolen får et bruttoareal på 2500 kvadratmeter og kalkulert til 50 mill. kroner. Asker kommune blir byggherre og bidrar med 15 mill. kroner, mens fylkeskommunen har bevilget 23 mill. kroner. Follo museum dekker de resten. Fylkeskommunen vil også dekke to tredjedeler av de årlige driftsomkostningene på 3,5 mill pr. år.
Når kystkultursenteret står klart, flytter sjøskolen inn og blir en sentral aktør i historieformidlingen og bevaringsarbeidet. Elevene er allerede i gang med å restaurere en av prammene fra trebåtsamlingen. Elever fra Sjøskolen skal være aktivt med på å restaurere båter. Dette gir oss en enestående mulighet til å nå ut til barn og ungdom med kunnskap om kystkulturen Dette kan også passe inn i den kulturelle skolesekken.
onsdag 16. desember 2009
Nybygg på Ås videregående billigere
Nybygg på Ås videregående ble billigere enn budsjettert. Nybyggetblir ferdig i mars 2010, og den endelige prislappen ser ut til å bli ca. 47 millioner kroner lavere enn budsjettert.
Fylkestinget har vedtatt at skolen får bruke 6,1 millioner kroner av forventet overskudd på ombygging. Ombyggingen skal skje på rom som frigis på grunn av nybygget og er nødvendig for at skolen skal kunne fortsette å bruke lokalene på en hensiktsmessig måte.
Resten av pengene, ca. 41 millioner kroner, blir vurdert i forbindelse med budsjettarbeidet for 2011-2014. Vi har også flere andre skoler som trenger opppussing. Disse midlene kan derfor komme godt med.
Overskuddet er et resultat av kostnadstyring kombinert med at dette anbudet ble billigere som følge av finanskrise.
Fylkestinget har vedtatt at skolen får bruke 6,1 millioner kroner av forventet overskudd på ombygging. Ombyggingen skal skje på rom som frigis på grunn av nybygget og er nødvendig for at skolen skal kunne fortsette å bruke lokalene på en hensiktsmessig måte.
Resten av pengene, ca. 41 millioner kroner, blir vurdert i forbindelse med budsjettarbeidet for 2011-2014. Vi har også flere andre skoler som trenger opppussing. Disse midlene kan derfor komme godt med.
Overskuddet er et resultat av kostnadstyring kombinert med at dette anbudet ble billigere som følge av finanskrise.
mandag 14. desember 2009
Også Akershus bør ha tilgjengelighetspris
Fylkestinget har vedtatt fylkeskommunen innen
alle ansvarsområder skal følge opp regjeringens
handlingsplan for universell utforming (UU).
Da blir det helt avgjørende at vi er flinke til å
inspirere til stor oppmerksomhet om god tilgjengelighet
og trekke fram de som får det godt
til, de som gir oss de gode UU-eksemplene.
Derfor bør Akershus fylkeskommune som flere
andre fylkeskommuner – og Asker, Bærum og
Nittedal, etablere sin tilgjengelighetspris.
Dette vil bidra til at god tilgjengelighet får en
enda sterkere plass på dagsordenen i Akershus.
alle ansvarsområder skal følge opp regjeringens
handlingsplan for universell utforming (UU).
Da blir det helt avgjørende at vi er flinke til å
inspirere til stor oppmerksomhet om god tilgjengelighet
og trekke fram de som får det godt
til, de som gir oss de gode UU-eksemplene.
Derfor bør Akershus fylkeskommune som flere
andre fylkeskommuner – og Asker, Bærum og
Nittedal, etablere sin tilgjengelighetspris.
Dette vil bidra til at god tilgjengelighet får en
enda sterkere plass på dagsordenen i Akershus.
søndag 13. desember 2009
Ridesenter til Hvam videregående
Akershus fylkeskommune vurderer å kjøpe eller leie av ridesenteret i Nes. Dette har sammenheng med at det er små muligheter for at man har råd til at Hvam videregående skole får realisert sitt ridehallprosjekt.
Det er ønskelig at en linje for sprangridning kan etableres fra neste skoleår. En kostnadskalkyle for et nytt ridesenter på Hvam viser at det kan koste 40-50 millioner kroner, altså nærmere dobbelt så mye som budsjettert. Vi vurderer derfor en løsning i form av at linjene innen hestefag på Hvam bruker Nes ridesenter på Årnes som sin læringsarena.Rektor ved Hvam stiller seg positiv til et samarbeid om bruk av Nes ridesenter.
Fylkeskommunen har allerede henvendt seg til ridesenteret i Nes om kjøp eller eventuelt leie. Fylkestinget utsatte saken som berører dette i sitt møte torsdag. Saken kommer opp til endelig behandling i Fylkesutvalget 17. desember.
Les mer om saken her.
Det er ønskelig at en linje for sprangridning kan etableres fra neste skoleår. En kostnadskalkyle for et nytt ridesenter på Hvam viser at det kan koste 40-50 millioner kroner, altså nærmere dobbelt så mye som budsjettert. Vi vurderer derfor en løsning i form av at linjene innen hestefag på Hvam bruker Nes ridesenter på Årnes som sin læringsarena.Rektor ved Hvam stiller seg positiv til et samarbeid om bruk av Nes ridesenter.
Fylkeskommunen har allerede henvendt seg til ridesenteret i Nes om kjøp eller eventuelt leie. Fylkestinget utsatte saken som berører dette i sitt møte torsdag. Saken kommer opp til endelig behandling i Fylkesutvalget 17. desember.
Les mer om saken her.
Ja til ny gang- og sykkelvei i Sørum
Fylkestinget har enstemmig vedtatt at Sørum kommune kan forskuttere inntil 10 mill. til bygging av en 1,1 kilometer lang gang- og sykkelvei langs riksvei 171 fra Hellne til Bruvollen.
Den planlagte gang- og sykkelveien skal gå fra boligfeltene på Hellne til idrettsanlegget ved Bruvollen og vil sikre ferdselen til fots og på sykkel. Gjennomsnittlig døgntrafikk på ca. 2.200 kjøretøy. Fartsgrensen er 80 km/t, som går ned til 50 km/t ved Hellne-krysset.
Prosjektet vil utvilsomt ha stor en stor betydning for trafikksikkerheten og miljøet i de nærliggende områder og har dessuten høy prioritet fra Sørums kommunes side, sier fylkestinget som har gitt kommunen anledning til å forskuttere veibyggingen.
Den planlagte gang- og sykkelveien ligger langs riksvei 171, som skal bli fylkesvei etter 2010. De forskutterte midlene skal derfor refunderes fra vegvesenets framtidige fylkesveimidler i perioden 2010-19.
Den planlagte gang- og sykkelveien skal gå fra boligfeltene på Hellne til idrettsanlegget ved Bruvollen og vil sikre ferdselen til fots og på sykkel. Gjennomsnittlig døgntrafikk på ca. 2.200 kjøretøy. Fartsgrensen er 80 km/t, som går ned til 50 km/t ved Hellne-krysset.
Prosjektet vil utvilsomt ha stor en stor betydning for trafikksikkerheten og miljøet i de nærliggende områder og har dessuten høy prioritet fra Sørums kommunes side, sier fylkestinget som har gitt kommunen anledning til å forskuttere veibyggingen.
Den planlagte gang- og sykkelveien ligger langs riksvei 171, som skal bli fylkesvei etter 2010. De forskutterte midlene skal derfor refunderes fra vegvesenets framtidige fylkesveimidler i perioden 2010-19.
lørdag 12. desember 2009
Også Akershus bør ha tilgjengelighetspris
Fylkestinget har vedtatt at fylkeskommunen innen
alle ansvarsområder skal følge opp
handlingsplan for universell utforming (UU).
Da blir det helt avgjørende at vi er flinke til å
inspirere til stor oppmerksomhet om god tilgjengelighet
og trekke fram de som får det godt til, de som
gir oss de gode UU-eksemplene.
Derfor bør Akershus fylkeskommune som flere
andre fylkeskommuner – og Asker, Bærum og
Nittedal, etablere sin tilgjengelighetspris.
Dette vil bidra til at god tilgjengelighet får en
enda sterkere plass på dagsordenen i Akershus.
alle ansvarsområder skal følge opp
handlingsplan for universell utforming (UU).
Da blir det helt avgjørende at vi er flinke til å
inspirere til stor oppmerksomhet om god tilgjengelighet
og trekke fram de som får det godt til, de som
gir oss de gode UU-eksemplene.
Derfor bør Akershus fylkeskommune som flere
andre fylkeskommuner – og Asker, Bærum og
Nittedal, etablere sin tilgjengelighetspris.
Dette vil bidra til at god tilgjengelighet får en
enda sterkere plass på dagsordenen i Akershus.
267 millioner mer til kollektivt
267 millioner kroner fra bompengene i Oslopakke 3 skal gå til drift og mindre investeringer i kollektivtrafikken i Akershus.
110 millioner kroner går til oppfølging av et styrket busstilbud i Akershus, og 5 millioner til å styrke busstilbudet på Jessheim-Kløfta. Det settes av 20 millioner kroner til standardøkning for Nesoddbåtene. 35 millioner skal gå til signalutstyr på trikkene på Kolsåsbanen, og 8 millioner settes av til drift av informasjonssystemet for rutetider (sanntid).
Fylkestinget vedtok å spare 89 millioner kroner av den totale andelen på 267 millioner kroner. Disse midlene er tenkt å brukes til innføringen av forenklet takst- og sonesystem i 2011 og et framtidig økt tilskudd til blant annet Kolsåsbanen. I praksis gjøres dette ved at den ubrukte andelen av midlene ”lånes” til kollektivtiltak i Oslo, forutsatt at Akershus får tilbake midlene i form av en større andel av Oslopakke 3-midler senere.
Det nye takst- og sonesystemet forventes å gi et økt tilskuddsbehov på ca 100 millioner kroner pr år. Deler av Oslopakke 3-midlene skal også gå til den tilbudsforbedringen som et nytt takst- og sonesystem gir.
Stortinget har forutsatt at minst 25 prosent av bompengeinntektene i Oslopakke 3 skal gå til å styrke driften av kollektivtrafikken. Handlingsprogrammet for Oslopakke 3 innebærer en sterk satsing på kollektivtrafikk, og oppfyller denne forutsetningen.
110 millioner kroner går til oppfølging av et styrket busstilbud i Akershus, og 5 millioner til å styrke busstilbudet på Jessheim-Kløfta. Det settes av 20 millioner kroner til standardøkning for Nesoddbåtene. 35 millioner skal gå til signalutstyr på trikkene på Kolsåsbanen, og 8 millioner settes av til drift av informasjonssystemet for rutetider (sanntid).
Fylkestinget vedtok å spare 89 millioner kroner av den totale andelen på 267 millioner kroner. Disse midlene er tenkt å brukes til innføringen av forenklet takst- og sonesystem i 2011 og et framtidig økt tilskudd til blant annet Kolsåsbanen. I praksis gjøres dette ved at den ubrukte andelen av midlene ”lånes” til kollektivtiltak i Oslo, forutsatt at Akershus får tilbake midlene i form av en større andel av Oslopakke 3-midler senere.
Det nye takst- og sonesystemet forventes å gi et økt tilskuddsbehov på ca 100 millioner kroner pr år. Deler av Oslopakke 3-midlene skal også gå til den tilbudsforbedringen som et nytt takst- og sonesystem gir.
Stortinget har forutsatt at minst 25 prosent av bompengeinntektene i Oslopakke 3 skal gå til å styrke driften av kollektivtrafikken. Handlingsprogrammet for Oslopakke 3 innebærer en sterk satsing på kollektivtrafikk, og oppfyller denne forutsetningen.
fredag 11. desember 2009
Klart for nytt enklere takst- og sonesystem
Færre soner i Oslo og Akershus fører til at det blir enklere og billigere å reise for de fleste i Akershus. Det er klart etter budsjettinnstilling for 2010 - 2013 mellom H, Frp, V og KrF. Nytt takst- og sonesystem i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus innføres fra 1. januar 2011 samtidig med NSBs endringer.
Det har vært et langsiktig arbeid som står bak forslaget. Allerede i budsjettavtalen for 2 år siden har man prioritert arbeidet med ny takst- og sonestruktur for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Flertallet ba i 2007 om en utredning for dette arbeidet og i tråd med Ruters utredning anbefalte man alternativ ”stor bysone”. Dette alternativet innebærer at antall soner for kollektivtrafikken reduseres fra 88 til tre: sone 1: Oslo og østre Bærum (hele T-banenettet til og med Kolsås), sone 2: en ring utenfor Oslo til og med Asker, Ski, Lillestrøm og Nittedal og sone 3: resten av Akershus fylke.
Det offentliges tilskudd må øke med 100 millioner kroner pr. år. I den forbindelse er halvparten av det økte tilskuddsbehovet vil oppstå som følge av transportsamordning med NSB og deres takstregulativ.
Vi ser fram til forhandlinger med samferdselsdepartementet og NSB for å få et best mulig kollektivtilbud til beste for innbyggerne og miljøet
Det har vært et langsiktig arbeid som står bak forslaget. Allerede i budsjettavtalen for 2 år siden har man prioritert arbeidet med ny takst- og sonestruktur for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Flertallet ba i 2007 om en utredning for dette arbeidet og i tråd med Ruters utredning anbefalte man alternativ ”stor bysone”. Dette alternativet innebærer at antall soner for kollektivtrafikken reduseres fra 88 til tre: sone 1: Oslo og østre Bærum (hele T-banenettet til og med Kolsås), sone 2: en ring utenfor Oslo til og med Asker, Ski, Lillestrøm og Nittedal og sone 3: resten av Akershus fylke.
Det offentliges tilskudd må øke med 100 millioner kroner pr. år. I den forbindelse er halvparten av det økte tilskuddsbehovet vil oppstå som følge av transportsamordning med NSB og deres takstregulativ.
Vi ser fram til forhandlinger med samferdselsdepartementet og NSB for å få et best mulig kollektivtilbud til beste for innbyggerne og miljøet
Flere båtavganger fra nyttår
På nyåret blir det flere båtavganger mellom Aker Brygge og Nesoddtangen på kveldstid.
Nesoddbåten er viktig og dette har vi jobbet for lenge. Jeg er derfor glad for at dette nå er på plass.Det er gledelig at dette samkjøres slik at det også være busskorrespondanse.
Vi kommer også til i løpet av våren 2010 å foreta en evaluering av tilbudet etter en faglig vurdering for å se på hele dagens tilbud slik at vi kan få så godt tilbud som mulig for alle bukerne av båten inne for de økonomiske rammene vi har.
Les mer om saken her.
Nesoddbåten er viktig og dette har vi jobbet for lenge. Jeg er derfor glad for at dette nå er på plass.Det er gledelig at dette samkjøres slik at det også være busskorrespondanse.
Vi kommer også til i løpet av våren 2010 å foreta en evaluering av tilbudet etter en faglig vurdering for å se på hele dagens tilbud slik at vi kan få så godt tilbud som mulig for alle bukerne av båten inne for de økonomiske rammene vi har.
Les mer om saken her.
torsdag 10. desember 2009
Budsjett for 2010 er vedtatt!
Fylkestinget vedtok i dag budsjettet for 2010 - 2013. Det omfatter nytt forenklet takst- og sonesystem i kollektivtrafikken og et fond for å møte økte utgifter til bl.a. samferdsel, miljø og utdanning i årene framover.
Akershus fylkeskommune skal investere over 2,1 milliarder kroner i skolebygg og veier fram til 2013. Mye av dette må finansieres ved lån. Fylkestinget vedtok (mot Ap, Sp og SVs stemmer) at det settes av i alt 166 millioner kroner til et disposisjonsfond for å møte behov for økte utgifter til fylkesveier, innfartsparkering, kollektivtrafikk, miljøsatsinger, kompetanseheving i skolen, økt innsats mot frafall i videregående skole og behov for flere elevplasser.
Vedtaket innebærer at 66 millioner kroner av de i alt 367 mill som fylkeskommunen får i forbindelse med overtakelse av riksveier fra staten, blir avsatt i fondet i 2010. Fondet skal dessuten finansieres gjennom overskudd fra 2009 og andre fondsmidler som allerede er avsatt til formålet. Dette vil medføre at fylkeskommunens rente- og avdragsutgifter reduseres med i alt 29 millioner kroner i perioden.
Fylkestinget vedtok enstemmig at Akershus Energi beholdes som heleid fylkeskommunalt selskap. Fylkestinget ønsker at Akershus Energi gjennomfører satsingen på fjernvarme. Mot stemmene fra Ap, SV og Sp ber fylkestinget om at Akershus Energi Varme vurderer å knytte til seg et industriell og finansiell partner for å styrke dette arbeidet.
Flertallet i fylkestinget (H, FrP, V og KrF) slår fast at det nye takst- og sonesystemet i kollektivtrafikken innføres fra 1. januar 2011. Det innebærer at antall soner for kollektivtrafikken reduseres fra 88 til tre, og at det blir enklere og billigere å reise for de fleste. Det er satt av penger i budsjettet fra og med 2011 for å finansiere systemet.
Flertallet ønsker en betydelig styrking av arbeidet med å etablere flere innfartsparkeringsplasser og vil bruke av disposisjonsfondet til dette. Fylkestingets flertall vil dessuten prioritere gang- og sykkelveier i tilknytning til skoler.
Dessuten signaliserer fylkestinget at de ønsker å bruke 15 millioner kroner fra fylkeskommunens miljøfond for å sørge for at HyNors planlagte hydrogenstasjon for busser kan bli etablert. Et enstemmig fylkesting ber også på nytt om at Regjeringen gir skattefritak til pendlere som får gratis månedskort av sin arbeidsgiver.
På investeringssiden prioriteres oppfølging av investerings- og rehabiliteringsplanene for skolebyggene, med en total investeringsramme på 1440 mill kr i perioden. Nybygg for Jessheim videregående skole og Lillestrøm videregående skole er større prosjekter som prioriteres, dessuten rehabilitering av skolebygg. Fylkestinget vedtok (mot Ap, SV og Sps stemmer) at fylkeskommunen skal utrede ny Jessheim videregående skole som et offentlig-privat samarbeidsprosjekt (OPS) med byggestart i løpet av 2012.
På driftsbudsjettet videreføres ordningen med å styrke skolehelsetjenesten ved de videregående skolene, gjennom kjøp av skolehelsetjenester fra kommunene. Fylkestinget vedtok også et utvidet prosjekt for å øke antall elever som fullfører videregående opplæring. Videre påpeker fylkestinget at fylkeskommunen må sette i gang tiltak for økt bruk av lærlinger i det offentlige, særlig i helse- og omsorgssektoren i kommunene.
Fylkestinget vedtok å styrke en del konkrete prosjekter og tiltak innen kultur, folkehelse og næring.. Det gjelder Ungt Entreprenørskap, Henie-Onstad kunstsenter, Forsvarets flysamling på Gardermoen, Oscarsborg, Akershus Teater, Akershus kunstsenter, tiltak for friluftsliv, Akershus idrettskrets, Pilgrimsleden, tiltak innen kunstpolitisk plan og folkehelseprosjekter.
Akershus fylkeskommune skal investere over 2,1 milliarder kroner i skolebygg og veier fram til 2013. Mye av dette må finansieres ved lån. Fylkestinget vedtok (mot Ap, Sp og SVs stemmer) at det settes av i alt 166 millioner kroner til et disposisjonsfond for å møte behov for økte utgifter til fylkesveier, innfartsparkering, kollektivtrafikk, miljøsatsinger, kompetanseheving i skolen, økt innsats mot frafall i videregående skole og behov for flere elevplasser.
Vedtaket innebærer at 66 millioner kroner av de i alt 367 mill som fylkeskommunen får i forbindelse med overtakelse av riksveier fra staten, blir avsatt i fondet i 2010. Fondet skal dessuten finansieres gjennom overskudd fra 2009 og andre fondsmidler som allerede er avsatt til formålet. Dette vil medføre at fylkeskommunens rente- og avdragsutgifter reduseres med i alt 29 millioner kroner i perioden.
Fylkestinget vedtok enstemmig at Akershus Energi beholdes som heleid fylkeskommunalt selskap. Fylkestinget ønsker at Akershus Energi gjennomfører satsingen på fjernvarme. Mot stemmene fra Ap, SV og Sp ber fylkestinget om at Akershus Energi Varme vurderer å knytte til seg et industriell og finansiell partner for å styrke dette arbeidet.
Flertallet i fylkestinget (H, FrP, V og KrF) slår fast at det nye takst- og sonesystemet i kollektivtrafikken innføres fra 1. januar 2011. Det innebærer at antall soner for kollektivtrafikken reduseres fra 88 til tre, og at det blir enklere og billigere å reise for de fleste. Det er satt av penger i budsjettet fra og med 2011 for å finansiere systemet.
Flertallet ønsker en betydelig styrking av arbeidet med å etablere flere innfartsparkeringsplasser og vil bruke av disposisjonsfondet til dette. Fylkestingets flertall vil dessuten prioritere gang- og sykkelveier i tilknytning til skoler.
Dessuten signaliserer fylkestinget at de ønsker å bruke 15 millioner kroner fra fylkeskommunens miljøfond for å sørge for at HyNors planlagte hydrogenstasjon for busser kan bli etablert. Et enstemmig fylkesting ber også på nytt om at Regjeringen gir skattefritak til pendlere som får gratis månedskort av sin arbeidsgiver.
På investeringssiden prioriteres oppfølging av investerings- og rehabiliteringsplanene for skolebyggene, med en total investeringsramme på 1440 mill kr i perioden. Nybygg for Jessheim videregående skole og Lillestrøm videregående skole er større prosjekter som prioriteres, dessuten rehabilitering av skolebygg. Fylkestinget vedtok (mot Ap, SV og Sps stemmer) at fylkeskommunen skal utrede ny Jessheim videregående skole som et offentlig-privat samarbeidsprosjekt (OPS) med byggestart i løpet av 2012.
På driftsbudsjettet videreføres ordningen med å styrke skolehelsetjenesten ved de videregående skolene, gjennom kjøp av skolehelsetjenester fra kommunene. Fylkestinget vedtok også et utvidet prosjekt for å øke antall elever som fullfører videregående opplæring. Videre påpeker fylkestinget at fylkeskommunen må sette i gang tiltak for økt bruk av lærlinger i det offentlige, særlig i helse- og omsorgssektoren i kommunene.
Fylkestinget vedtok å styrke en del konkrete prosjekter og tiltak innen kultur, folkehelse og næring.. Det gjelder Ungt Entreprenørskap, Henie-Onstad kunstsenter, Forsvarets flysamling på Gardermoen, Oscarsborg, Akershus Teater, Akershus kunstsenter, tiltak for friluftsliv, Akershus idrettskrets, Pilgrimsleden, tiltak innen kunstpolitisk plan og folkehelseprosjekter.
onsdag 9. desember 2009
Strategiske kollektivplan for 2010–2030
Akershus fylkeskommune vil i morgen behandle K 2010 strategiske kollektivplan for 2010–2030 i Oslo og Akershus. Gjennom K 2010 ønsker man å trekke opp en strategisk vei til de løsningene kollektivtrafikken kan tilby på de utfordringene regionen står overfor.
Fremtidsbildet er at Oslo og Akershus opplever en sterk vekst i befolkning og næringsliv, og bredt omforente prognoser tyder på at veksten vil fortsette de kommende tiårene. Samtidig står vi overfor betydelige miljøproblemer både lokalt og globalt. Dette krever et enda mer omfattende kollektivt transporttilbud enn i dag.
Planen har en horisont frem mot 2030, med et raskt blikk mot 2060, samtidig som den er merkonkret i handlings- og økonomiplanperioden for de første fire årene 2010–201. Ruters fremleggelse av strategidokumenter som K2010 er et viktig ledd i den regionale
planleggingen, og styringen av kollektivtrafikken.
Fremtidsbildet er at Oslo og Akershus opplever en sterk vekst i befolkning og næringsliv, og bredt omforente prognoser tyder på at veksten vil fortsette de kommende tiårene. Samtidig står vi overfor betydelige miljøproblemer både lokalt og globalt. Dette krever et enda mer omfattende kollektivt transporttilbud enn i dag.
Planen har en horisont frem mot 2030, med et raskt blikk mot 2060, samtidig som den er merkonkret i handlings- og økonomiplanperioden for de første fire årene 2010–201. Ruters fremleggelse av strategidokumenter som K2010 er et viktig ledd i den regionale
planleggingen, og styringen av kollektivtrafikken.
tirsdag 8. desember 2009
Sunnere mat på videregående
I Moss avis 7. desember har undertegnende og Liv Wergeland Sørbye et leserbrev hvor det står som tittel: ”En forutsetning for god læring: Sunnere mat til et økende antall overvektige skoleelever”. Denne tittelen må stå for avisen, da læring er en ting, overvektproblemet er et annet.
Sunn mat er en viktig del av læringsmiljøet og derfor er gode kantiner viktig. En positiv bileffekt av dette er den verdien at elever lærer å velge sunn mat, da mange av dem på sikt vil utvikle sykdommer som følge av overvekt.
Sunn mat er en viktig del av læringsmiljøet og derfor er gode kantiner viktig. En positiv bileffekt av dette er den verdien at elever lærer å velge sunn mat, da mange av dem på sikt vil utvikle sykdommer som følge av overvekt.
fredag 4. desember 2009
Ja til rett til skyss til og fra SFO
Det viktig og riktig å innføre rett til skyss for funksjonshemmede barn til og fra skolefritids- ordningen. Etter gjeldende regler gjelder retten til skoleskyss bare mellom hjemmet og skolen.
Barn i skolefritidsordningen har ikke rett til særskilt skyss. Dette gjelder også
for funksjonshemmede barn. Det er derfor på sin plass å endre regelverket slik at
barn med funksjonshemming, midlertidig skade og sykdom, med plass i kommunens skolefritidsordning, også får rett til skyss til og fra skolefritidsordningen.
Fylkeskommunen utfører allerede i dag skyss til og fra skolefritidsordningen for 14 av 24 kommuner i fylket. Administrativt sett vil derfor ikke forslaget medføre spesielle utfordringer. I Akershus er det ca. 650 grunnskoleelever som er innvilget rett til spesialskyss av medisinske årsaker. Fylkeskommunens utgifter er ca. 119 mill. kroner til spesialskyss for skoleelever.
For Akershus fylkeskommune er det beregnet at skyss til og fra skolefritidsordningen 190 dager pr. år vil utgjøre ca. 9,3 mill. kroner pr.år, når kommunens refusjon etter persontakst er trukket fra. På grunn av mindre muligheter for samkjøring vil transport i ferier måtte påregnes å gå med drosje, som er den mest kostbare løsning.
Det forutsettes derfor at merkostnadene til forslaget om rett til skyss for funksjonshemmede til og fra skolefritidsordningen medfører for fylkeskommunen blir kompensert med økte overføringer. For Akershus fylkeskommune vil forslaget medføre en økning i utgifter til spesialtransport. Dette utgjør en betydelig økning i et budsjett som i utgangspunktet er stramt.
Barn i skolefritidsordningen har ikke rett til særskilt skyss. Dette gjelder også
for funksjonshemmede barn. Det er derfor på sin plass å endre regelverket slik at
barn med funksjonshemming, midlertidig skade og sykdom, med plass i kommunens skolefritidsordning, også får rett til skyss til og fra skolefritidsordningen.
Fylkeskommunen utfører allerede i dag skyss til og fra skolefritidsordningen for 14 av 24 kommuner i fylket. Administrativt sett vil derfor ikke forslaget medføre spesielle utfordringer. I Akershus er det ca. 650 grunnskoleelever som er innvilget rett til spesialskyss av medisinske årsaker. Fylkeskommunens utgifter er ca. 119 mill. kroner til spesialskyss for skoleelever.
For Akershus fylkeskommune er det beregnet at skyss til og fra skolefritidsordningen 190 dager pr. år vil utgjøre ca. 9,3 mill. kroner pr.år, når kommunens refusjon etter persontakst er trukket fra. På grunn av mindre muligheter for samkjøring vil transport i ferier måtte påregnes å gå med drosje, som er den mest kostbare løsning.
Det forutsettes derfor at merkostnadene til forslaget om rett til skyss for funksjonshemmede til og fra skolefritidsordningen medfører for fylkeskommunen blir kompensert med økte overføringer. For Akershus fylkeskommune vil forslaget medføre en økning i utgifter til spesialtransport. Dette utgjør en betydelig økning i et budsjett som i utgangspunktet er stramt.
torsdag 3. desember 2009
Sunnere mat til elevene
Sunn mat og drikke er en forutsetning for god læring og viktig for å skape et godt læringsmiljø i skolen. Samtlige skolekantiner i de videregående skolene i Akershus skal derfor følge Helsedirektoratets Retningslinjer for skolemåltidet i videregående skole. Det skal i tilegg iverksettes kompetansehevingstiltak for kantinepersonale.
St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring peker på mat og drikke som forutsetninger for god læring og viktig for å skape et godt læringsmiljø i skolen. Elevene har gjennom
Opplæringslovens rett til et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, noe som er skoleeiers ansvar å følge opp. Erfaringer viser også at satsing på gode måltider i skolen har positiv effekt på elevenes konsentrasjon og læringsutbytte.
Vi har derfor bedt om sak angående elevenes kosthold og matvaner ved de videregående skolene. På bakgrunn av dette ble det høsten 2009 foretatt en kartlegging av elevenes kosthold og matvaner ved alle fylkeskommunens videregående skoler, ved hjelp av spørreskjema til elevene, ledelsen og kantineleder. Kartleggingen viste at det er et klart forbedringspotensial når det gjelder mat- og drikketilbudet i kantinene ved fylkeskommunens videregående skoler.
Over 1/3 av de spurte elevene opplyser at de ofte føler seg trette og uopplagte, og ¼ synes det er vanskelig å konsentrere seg. Kun 1/3 av elevene sier de spiser frukt eller grønnsaker hver dag, mens 40 % av elevene opplyser at de spiser sjokolade/drops 3-4 ganger i uka eller mer. Akershus fylkeskommunes videregående skoler oppfordres til å bytte ut brusautomater med vanndispensere. Det er økende antall overvektige barn og unge og flere av dem får komplikasjoner som følge av dette senere i livet.
Tilgang til billig og sunn mat på skolen er viktig for at elever i videregående opplæring skal spise ernæringsmessig gode måltider i løpet av skoledagen, da denne gruppen sjeldnere enn de yngre elevene har med seg matpakke hjemmefra.
1/3 av kantinelederne føler de trenger opplæring for å kunne tilby sunn mat i skolekantinene. Helsedirektoratet utgir retningslinjer for skolemåltidet i grunnskole og videregående skole, samt anbefalinger for mat- og drikketilbud i kantiner/serveringssteder. Retningslinjene angir anbefalinger for blant annet tilgangen til mat og drikke, som skal fremme helse, trivsel og læring. Det skal derfor iverksettes kompetansehevingstiltak for kantinepersonalet.
Målet er å skape et enda bedre læringsmiljø for elevene i de videregående skolene.
av Lars Salvesen, gruppeleder Akershus KrF og Liv Wergeland Sørbye, nestleder Hovedutvalg for utdanning Akershus fylke
St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring peker på mat og drikke som forutsetninger for god læring og viktig for å skape et godt læringsmiljø i skolen. Elevene har gjennom
Opplæringslovens rett til et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, noe som er skoleeiers ansvar å følge opp. Erfaringer viser også at satsing på gode måltider i skolen har positiv effekt på elevenes konsentrasjon og læringsutbytte.
Vi har derfor bedt om sak angående elevenes kosthold og matvaner ved de videregående skolene. På bakgrunn av dette ble det høsten 2009 foretatt en kartlegging av elevenes kosthold og matvaner ved alle fylkeskommunens videregående skoler, ved hjelp av spørreskjema til elevene, ledelsen og kantineleder. Kartleggingen viste at det er et klart forbedringspotensial når det gjelder mat- og drikketilbudet i kantinene ved fylkeskommunens videregående skoler.
Over 1/3 av de spurte elevene opplyser at de ofte føler seg trette og uopplagte, og ¼ synes det er vanskelig å konsentrere seg. Kun 1/3 av elevene sier de spiser frukt eller grønnsaker hver dag, mens 40 % av elevene opplyser at de spiser sjokolade/drops 3-4 ganger i uka eller mer. Akershus fylkeskommunes videregående skoler oppfordres til å bytte ut brusautomater med vanndispensere. Det er økende antall overvektige barn og unge og flere av dem får komplikasjoner som følge av dette senere i livet.
Tilgang til billig og sunn mat på skolen er viktig for at elever i videregående opplæring skal spise ernæringsmessig gode måltider i løpet av skoledagen, da denne gruppen sjeldnere enn de yngre elevene har med seg matpakke hjemmefra.
1/3 av kantinelederne føler de trenger opplæring for å kunne tilby sunn mat i skolekantinene. Helsedirektoratet utgir retningslinjer for skolemåltidet i grunnskole og videregående skole, samt anbefalinger for mat- og drikketilbud i kantiner/serveringssteder. Retningslinjene angir anbefalinger for blant annet tilgangen til mat og drikke, som skal fremme helse, trivsel og læring. Det skal derfor iverksettes kompetansehevingstiltak for kantinepersonalet.
Målet er å skape et enda bedre læringsmiljø for elevene i de videregående skolene.
av Lars Salvesen, gruppeleder Akershus KrF og Liv Wergeland Sørbye, nestleder Hovedutvalg for utdanning Akershus fylke
onsdag 2. desember 2009
Krav til universell utforming må følges
De som bygger offentlige bygg i dag plikter å følge kravene til universell utforming.
Det er gjort mye bra på der nye Skatholsenteret på Råholt, men det mangler noe for å bli godt nok.
Rita Tærud som leder det kommunale rådet for funksjonshemmede i Eidsvoll er livredd for de myke trafikanter her som må bruke den samme trange atkomsten som bilene.
Konklusjonen er at Skatholsenteret på Råholt ble tegnet og bygd uten god nok fokus på mennesker med funksjonshemninger. Det er forbudt ifølge diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
Utbyggerne har rett og slett ikke rådført seg med funksjonshemmede eller deres råd.
Heldigvis blir flere av disse manglene nå utbedret.
Les mer i Eidsvoll Blad.
Det er gjort mye bra på der nye Skatholsenteret på Råholt, men det mangler noe for å bli godt nok.
Rita Tærud som leder det kommunale rådet for funksjonshemmede i Eidsvoll er livredd for de myke trafikanter her som må bruke den samme trange atkomsten som bilene.
Konklusjonen er at Skatholsenteret på Råholt ble tegnet og bygd uten god nok fokus på mennesker med funksjonshemninger. Det er forbudt ifølge diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
Utbyggerne har rett og slett ikke rådført seg med funksjonshemmede eller deres råd.
Heldigvis blir flere av disse manglene nå utbedret.
Les mer i Eidsvoll Blad.
tirsdag 1. desember 2009
Revolusjon i kollektivtrafikken
Denne uken har vi vært i møte med samferdselsdepartementet om nytt takst- og sonesystem for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Denne revolusjonen har staten til nå ikke vært med på, men i møte signaliserer at de støtter ideen.
En av konklusjonen fra første møte er likevel at de redd for at forslaget vil bli for populært. Jeg tror også at det vil bli populært, men at den muligheten skal vi bare gripe. Noen ganger så må det være slik at noen må tenke nytt og annerledes. Målet er å få flere kollektivreisende med nytt takst og sonesystem.
Færre soner i Oslo og Akershus vil føre til at det blir enklere og billigere å reise for de fleste i Akershus. Nytt takst- og sonesystem i kollektivtrafikken innføres fra 1. januar 2011. Det er klart etter budsjettinnstilling for 2010 - 2013 mellom H, Frp, V og KrF.
Det har vært et langsiktig arbeid som står bak forslaget på tross av manglende støtte og prioritering fra opposisjonen. Allerede i budsjettavtalen for 2 år siden har man prioritert arbeidet med ny takst- og sonestruktur for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Flertallet ba i 2007 om en utredning for dette arbeidet og i tråd med Ruters utredning anbefalte man alternativ ”Stor bysone”.
Dette alternativet innebærer at antall soner for kollektivtrafikken reduseres fra 88 til tre: Sone 1: Oslo og østre Bærum (hele T-banenettet til og med Kolsås), sone 2: En ring utenfor Oslo til og med Asker, Ski, Lillestrøm og Nittedal og sone 3: Resten av Akershus fylke.
Det offentliges tilskudd øker nå med 98 millioner kroner pr. år. I den forbindelse vol nær halvparten av det økte tilskuddsbehovet vil oppstå som følge av transportsamordning med NSB og deres takstregulativ.
For å bidra til dette vil fylkestinget bevilge 100 millioner kroner mer per år fremover til kollektivtrafikken.
En av konklusjonen fra første møte er likevel at de redd for at forslaget vil bli for populært. Jeg tror også at det vil bli populært, men at den muligheten skal vi bare gripe. Noen ganger så må det være slik at noen må tenke nytt og annerledes. Målet er å få flere kollektivreisende med nytt takst og sonesystem.
Færre soner i Oslo og Akershus vil føre til at det blir enklere og billigere å reise for de fleste i Akershus. Nytt takst- og sonesystem i kollektivtrafikken innføres fra 1. januar 2011. Det er klart etter budsjettinnstilling for 2010 - 2013 mellom H, Frp, V og KrF.
Det har vært et langsiktig arbeid som står bak forslaget på tross av manglende støtte og prioritering fra opposisjonen. Allerede i budsjettavtalen for 2 år siden har man prioritert arbeidet med ny takst- og sonestruktur for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Flertallet ba i 2007 om en utredning for dette arbeidet og i tråd med Ruters utredning anbefalte man alternativ ”Stor bysone”.
Dette alternativet innebærer at antall soner for kollektivtrafikken reduseres fra 88 til tre: Sone 1: Oslo og østre Bærum (hele T-banenettet til og med Kolsås), sone 2: En ring utenfor Oslo til og med Asker, Ski, Lillestrøm og Nittedal og sone 3: Resten av Akershus fylke.
Det offentliges tilskudd øker nå med 98 millioner kroner pr. år. I den forbindelse vol nær halvparten av det økte tilskuddsbehovet vil oppstå som følge av transportsamordning med NSB og deres takstregulativ.
For å bidra til dette vil fylkestinget bevilge 100 millioner kroner mer per år fremover til kollektivtrafikken.
Abonner på:
Innlegg (Atom)