Verdens tobakksfrie dag.

I år handler dagen om markedsføring mot kvinner og jenter. På verdensbasis er en av fem røykere kvinner. Men dette bildet endrer seg raskt fordi røykebølgen blant menn er på topp og faller i mange land, mens nyrekrutteringen blant jenter og kvinner er stor. En ny rapport fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) viser at tobakkannonsering i mange land særlig retter seg mot jenter. Data fra 151 land viser at sju prosent av tenåringsjenter og 12 prosent av tenåringsgutter røyker. Hovedbildet er det samme i Norge, og derfor er det dessverre en betydelig økning i lungekreft og lungesykdommen KOLS blant kvinner.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) etablerte i 1987 den 31. mai som Verdens tobakksfrie dag. Dagen skal øke oppmerksomheten på bruk av tobakk og de negative helseeffektene. Målet er å redusere de tobakkrelaterte dødsfallene. Hvert år retter Verdens tobakksfrie dag søkelys på ett særskilt tema og tideligere nevnt i år er det jenter og kvinner.

Norge er blant de land som gjennom mange år har ført en rimelig sammenhengende tobakkspolitikk. I 1964 reiste Kjell Bondevik en interpellasjon i Stortinget om hva som gjøres for å motarbeide den skadelige sigarettrøykingen i Norge. Særlige gjennombrudd forbindes med Tove Strand (Ap) for røykeloven i 1988 og Dagfinn Høybråten (KrF) for røykfrie serveringssteder i 2004.

I Norge røyker 21 prosent av alle voksne mellom 16 og 74 år og det er lik fordeling mellom kjønnene. Det betyr at 800.000 nordmenn røyker daglig. Kanskje er tobakksbruken et av de viktigste tiltakeme for å få folk friskere, sprekere, flere gode leveår og ikke minst bedre pensjonisttilværelse.

Røykere må ikke føle seg stigmatisert og ekskludert fra fellesskapene. Voksne i dag har tilstrekkelig kunnskap om helseskadene av tobakk. Ut fra dette gjør folk forskjellige valg. Det må vi alle respektere. Samtidig må vi ha en åpen dør og gode tilbud for alle som har lyst til å slutte. Politikken må særlig være rettet inn mot å forebygge nyrekruttering, blant annet med tobakksfri og snusfri skoletid.

Debatt om religionens plass i samfunnet

I dag er det en spennende debatt om religionens plass i samfunnet. Se denne på direkten fra klokken 10:00, vil det bli direkteoverføringen av debatt fra Stortinget på www.krf.no.

Debatten er på initiativ fra Dagfinn Høybråten og handler om religionens plass i det norske samfunnet. Statsministeren vil også delta.

- Det religiøse livet i vårt samfunn preges i dag av de lange linjer fra en sterk kristen kulturarv på den ene siden og et stadig større religiøst mangfold og sekularisering på den andre, sier Dagfinn Høybråten.

Pris til tannhelsetjenesten i Akershus

Tannhelsetjenesten fikk i dag tobakksfriprisen for arbeidet med å redusere bruk av tobakk blant unge.

I Akershus er tobakksforebygging en integrert del av fylkesdelplanen. Tannhelsetjenesten har kontakt med mange og har en unik mulighet til å møte alle samfunnsgrupper. At så mange av tannhelsepersonellet er opptatt av dette, vil kunne gi ringvirkninger til flere innen tjenesten

Tannhelsetjenesten i Akershus fylkeskommune og tannhelsetjenesten i Oslo kommune fikk prisen sammen. Innsatsen tannhelsetjenesten både i Akerhus og Oslo har gjort for å redusere bruk av tobakk er lagt merke til.

Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeid har som mål å redusere andelen av befolkningen som røyker og snuser. Tannhelsetjenesten er en viktig helsepersonellgruppe her og har tatt tak i utfordringene på en god måte, heter det i begrunnelsen for prisen.

På verdens tobakksfrie dag de tre siste årene, har de ansatte ved tannklinikkene lagt ned mye arbeid for at dagen skal markeres på en god måte. Flere steder har personellet stått på stand og delt ut infomateriell . I enkelte kommuner har de samarbeidet med helsesøstre på de videregående skolene og Kreftforeningen. I møtet med pasientene spør tannpleierne om røyking, og tilbyr informasjon om hjelp til å slutte å røyke.

Les mer om dette på her.

56 kilometer ledelys på ny E6

Som et forskningsprosjekt knyttet til utbyggingen av E6 fra Gardermoen og nordover er det gitt tillatelse til å prøve ut ledelys på den 12,7 kilometer lange strekningen Skaberud-Kolomoen i Stange kommune. Denne tillatelsen er nå utvidet til å gjelde fra Dal i Eidsvoll kommune til Kolomoen, en strekning på 56 kilometer. Denne besparelsen vil være på 3,5 millioner kroner årlig, penger som ellers kan gå til andre vedlikeholdsoppgaver på vegnettet.

Den viktigste grunnen til utvidelsen, er at Statens vegvesen ønsker å teste ut systemet med ledelys på en lengre strekning enn den opprinnelige prøvestrekningen på 12,7 kilometer.

Det er nå vi må ta en beslutning på hvilken belysning E6 på strekningen Dal-Minnesund skal få da den åpner som firefelts veg høsten 2011. Ettersom erfaringene vi har gjort med ledelys i all hovedsak er gode, ønsker vi å utvide prøvestrekningen.

Statens vegvesen er i gang med å evaluere bruken av ledelys på strekningen Skaberud-Kolomoen. I dette arbeidet blir trafikksikkerhet på strekningen sammenlignet med en tilsvarende strekning med tradisjonell vegbelysning. Ettersom evalueringen ikke er ferdig, legges det til rette for at ledelysene enkelt kan byttes ut med tradisjonell vegbelysning på prøvestrekningen mellom Dal og Kolomoen dersom konklusjonen i evalueringen skulle tilsi det.

Ledelys er mer miljøvennlig og bruker mindre energi enn tradisjonell vegbelysning. Dette gjør ledelys atskillig mer miljøvennlig enn tradisjonell vegbelysning. Mindre energibruk reduserer også driftskostnadene med cirka 70.000 kroner per kilometer per år sammenlignet med tradisjonell vegbelysning. På strekningen Dal – Kolomoen vil besparelsen da ligge på 3,5 millioner kroner årlig, penger som ellers kan gå til andre vedlikeholdsoppgaver på vegnettet.

Lokaldemokratiet - en viktig motmakt

Senterpartiet hadde nylig et forsøk på å diskutere Makt og motmakt. Kommunalminister Liv Signe Navarsetes arrangerte en møte-turné rundt om i Norge for å diskutere den økende sentraliseringen av makt i hovedstaden i forhold til i resten av landet. Dette er en viktig debatt, men den tas på feil premisser

Jeg mener det er lite konstruktivt da kommunalministerens maktdebatt ble snevret inn til å handle om motmakt mot Oslo kommune og ikke stat og regjerings evne til stadig å. Den debatten som man ikke tør å ta i Norge er debatten om lokaldemokratiet som en motmakt mot statlig pålegg. Jeg mener Sp heller bør diskuterestørre innflytelse for alle landets kommuner og fylkeskommuner overfor en stor og tung stat.

I stedet for en viktig og påkrevd debatt om maktspredning, lokalt selvstyre og styrking av storbyregionene og distriktene rundt, blir det en debatt om Oslo mot resten av landet.Jeg er også redd for at det er vekstkommunen i Akershus som blir skadelidende av dette.

Oslo og Akershus samarbeider med 53 omliggende kommuner for å skape vekst og velferd for hele Østlandsregionen. Uten sterke regioner og en aktiv storbypolitikk vil fraflyttingen fra grisgrendte kommuner sannsynligvis bare fortsette å øke.
Det å sette distriktene opp mot hovedstaden er en avsporing debatten om makt er lite tjent med.

Jeg mener at KrF bør sørge for at debatten kommer på rett spor. Vi må stå sammen med kommunene for å styrke lokaldemokratiet. Ved at alle kommuner får større innflytelse skaper man en nødvendig motmakt til statsapparatet.

Akershus fylkeskommune på facebook?

Kun 56 av 430 kommuner bruker Facebook for å komme i kontakt med sine innbyggere.

Det er fortsatt kontaktskjema og e-post, som brukes mest i den digitale kommunikasjonen mellom kommune og innbyggere. Akershus fylkeskommune kan bli bedre på kontakt med sine innbyggere og da er såkalte sosiale medier en måte å gjøre dette på. Tvitter kan også være et alternativ som man bør vurdere.

I følge en fersk undersøkelse fra KS er det de kommunene som allerede benytter seg av elektroniske kanaler som øker bruken. KS har kartlagt bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i alle kommuner og fylkeskommuner. På tross av at det har vært en positiv utvikling fra i fjor, øker det digitale skillet i kommunal sektor.

Bør man opprette et Akershusting?

Jeg mener at vi bør binde sammen det politiske Oppland. Målet må være å styrke det politiske arbeidet ved å samle de tre folkevalgte nivåene i fylket rundt samme bord. Tinget kan være en arena hvor de fremste politikerne i kommunene og fylkeskommunen og stortingsrepresentantene samles.

På denne måten kan vi skape en bedre dialog rundt viktige områder og tema for Akershussamfunnet. Uansett hvilket nivå vi er valgt inn på, har vi felles utfordringer og en rekke saker hvor vi er nødt til å samhandle.

Dette er også aktuelt for andre fylker som en nyttig arena, blant annet Oppland og Buskerud.

I Oppland skal man ha Opplandsting den 17. juni. Tanken om et Opplandsting har vært luftet tidligere, men ble aktualisert på nytt gjennom arbeidet med partnerskapsavtalene. I forbindelse med behandlingen av høringsutkastet vedtok fylkesutvalget å prøve ut Opplandstinget som en ny partnerskapsarena.

I Buskerud mandag 10. mai arrangeres man årets første Buskerudting. Integrering og miljø var hovedtemaer når folkevalgte fra stat, fylke og kommuner møtes til dialog. Buskerudtinget er i ferd med å etablere seg som en fast møteplass etter oppstarten i 2008. Målet med Buskerudtinget er å skape et tettere samarbeid om saker som har stor betydning for Buskerud-samfunnet.

Rare greier fra SV

Registrerer med undring utspillene fra SV om å ikke bygge ny E 18 vestover i Akershus. Jeg opplever det som om SV melder seg ut av samferdselsdebatten i Oslo og Akershus.

Enig at det er behov for investeringer i samferdsel, men at SV i Oslo tror at de kan få alt som de ønsker er banalt og samtidig litt selvsentrert.

Det oppleves som veldig rart og usolidarisk å ta vekk et kollektiv, vei og miljøprosjekt i Akershus fordi man vil ha mer til kollektiv i Oslo. Det er også satt opp en egen bom nettopp for å finansiere E18. Ingen andre tiltak har et eget bomsnitt.

Synes også at dette illustrerer at man har gitt opp sin egen regjerings evene til å gi mer penger til nødvendig satsing pga befolkningsveksten

Gratulerer med dagen!

17. mai er Norges nasjonaldag.

Denne dagen i 1814 underskrev og beseglet medlemmene av Riksforsamlingen på Eidsvoll landets grunnlov. Det er derfor alltid litt ekstra stas å feire dagen på Eidsvoll.

17. mai er en offisiell flaggdag og offentlig høytidsdag med arbeidsfri i Norge.

Barn og voksne har siden slutten av 1800-tallet feiret dagen mer enn det som er vanlig for mange andre lands nasjonaldagsmarkeringer, blant annet med barnetog. Det er kanskje det jeg forbinder mest med 17. mai. Barn i tog.

Gratulerer med dagen!

Bedre priser på kollektivtrafikken

I RB 30.4 er det et spørsmål om hva som er årsaken til den store prisforskjellen på kollektivreiser mellom Oslo og Akershus.

Det er viktig at vi har et velfungerende og godt alternativ til bilen for reiser innad i Akershus og Oslo. Ikke bare for miljøet, det er også helt avgjørende for at vi skal kunne møte den ventende befolkningsveksten uten at infrastrukturen vår kollapser.

Derfor jobbes det nå med et forenklet og felles takst- og sonesystem for Oslo og Akershus. Målet er at dette skal på plass i 2011. Det jobbes på spreng og sette skal gjøre det enklere å reise kollektivt både innad i Oslo og Akershus, og over grensen.
Forskjellige fylker.

Det er likevel viktig å merke seg noen ting om forskjellene mellom Oslo og Akershus. Dette har nemlig betydning for hvordan kollektivtrafikken har vært lagt opp til nå, og derav også en årsak til prisforskjellene.

Oslo er både kommune og fylke og har derfor bygd ut kollektivtransporten sammen med byutviklingen. Det betyr en byutvikling med tett bosetning og et kollektivtilbud med høy frekvens. At Oslo er en by og har mange mennesker bosatt på et begrenset område gjør dessuten at flere reiser på korte strekninger, noe som gjør inntjeningen større i forhold til utgiftene, enn i Akershus, der få reiser over lengre strekninger.

Akershus er et fylke med stort areal der befolkningen er fordelt på 22 kommuner. Det er derfor dyrere å drifte kollektivtrafikk i Akershus enn i Oslo. Verdt å merke seg er det også at Oslo kommune har bedre økonomi enn Akershus fylkeskommune. Oslo subsidierer prisene i Oslo med 1,3 mrd. årlig, mens Akershus subsidierer prisene med 550 mill. kroner.

Likevel jobber vi nå altså på spreng for et nytt og forenklet takst- og sonesystem som skal redusere antall takstsoner fra 88 til kun tre for Oslo og Akershus. Da vil dagens prissetting vil jevnes ut og bli langt mer rettferdig. Alt for et bedre kollektivsystem i hovedstadsområdet, noe som er svært viktig for innbyggerne både i Oslo og Akershus, og ikke minst for innbyggerne våre.

Hurtigbåten gjeninnføres!

Det er svært gledelige nyheter at hurtigbåten nå gjeninnføres på Nesodden-sambandet.

- Det er godt at vi nå får tilbake hurtigbåten på kveldstid. Dette er viktig for brukere av båten og ikke minst for Nesodden kommune å ha et godt kollektivtilbud hele dagen. Sambandet er Norges største og det skal det fortsatt være.

- Bakgrunn for denne gjeninnføringen er at Akershus fylkesting har bedt om en helhetlig gjennomgang av båttilbudet til Nesodden-sambandet. Denne saken skal behandles til fylkestinget nå i juni.

- Allerede nå er konklusjonen klar. Ruter har evaluert oppstartsperioden for ny operatør i Nesodden-sambandet. Basert på driftserfaringer og tilbakemeldinger fra kundene har man besluttet å gjeninnføre bruk av hurtigbåt på kveldsavgangene mellom Aker brygge og Nesoddtangen.

- Selv om man kanskje risikerer et dårligere miljøregnskap er dette en skjønnsmessig vurdering som må legges til grunn for å få flest mulig til å reise kollektivt. I denne vurderingen har man bedt Ruter om å legge et samlet samfunnsregnskap til grunn, selv om miljøkostnadene øker ved mer bruk av hurtigbåt.

- En annen viktig sak er at det også vil bli innført en ny morgentur på hurtigbåtforbindelsen Nesodden - Lysaker, med avgang fra Nesoddtangen 08:40, til Lysaker 08:50. Målet er å bruke de resursene man har til rådighet for å få til et bedre kollektivtilbud til glede for de reisende og for miljøet.

- 10. oktober er planen for at disse endringene vil bli gjennomført. Det vil si ved planlagt ordinær ruteendring.

Revidert og Akershus

Regjeringen la i denne uka fram forslag til revidert budsjett for 2010 og kommuneproposisjonen for 2011 som angir kommunesektorens inntekter for kommende år.

Jeg er skuffet over at regjeringen ikke følger opp sin egen forvaltningsreform. Man får økt ansvar, men ikke midler til å løse oppgavene.

I forbindelse med forvaltningsreformen fikk fylkene ansvaret for fagskolene. Det ble varslet at fagskolene skulle finansieres gjennom en fordelingsnøkkel som fanger opp skolenes studentgrunnlag. Regjeringen foreslår nå å videreføre dagens øremerkede tilskudd. Dette taper Akershus og andre folkerike fylker på. Regjeringen svikter dermed sin egen reform når de ikke finansierer en forventet satsing på fagskolene. Nå får vi bare midler til å videreføre dagens fagskoletilbud på Rud videregående skole, i tillegg til tilskudd til det eksisterende private tilbudet. Det betyr at vi dessverre ikke får gjennomført en økt satsing på yrkesfaglig kompetanseheving i Akershus.

Fylkeskommunene får tilskudd fra staten til å finansiere fylkesveier og kollektivtrafikk. I forbindelse med forvaltningsreformen fikk Akershus ansvaret for totalt 1 800 km fylkesvei. Men dagens fordelingsnøkkel fanger ikke opp de økende transportbehovene i vekstfylkene, som Akershus. Det er også skuffende at regjeringen heller ikke nå foreslår å forbedre finansieringsmodellen. Regjeringen må fordele pengene dit transportbehovet og miljøutfordringene er størst.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene med 200 millioner kroner til drift og vedlikehold på jernbane i år, samt 64 millioner kroner mer til planlegging av dobbeltspor Oslo-Ski. Dette er positivt og gir både bedre punktlighet og fortgang i realiseringen av dobbeltsporet.

SOS Rasisme-saken

Are Slettan i NA24 prøver i sin blogg å dra i gang en debatt om ordningen for finansieringen av frivillige organisasjoner. Begrunnelsen er SOS Rasisme-saken. Jeg synes analysen er for enkel.

SOS Rasisme-saken er en isolert enkeltsak, ingenting tyder på at det er en del av en bredere organisasjons(u)kultur. Det er LNU, paraplyorganisasjon for frivillige organisasjoner, sine egne kontrollsystem som har oppdaget saken.

Are Slettan tror at en støtteordning automatisk fører til juks. Men kontrollene er såpass grundige at man risikerer å bli tatt. Og da setter man hele organisajonens eksistens i fare. Jeg vil si at det er få tilskudd som kontrolleres så grundig som støtten til barne- og ungdomsorganisasjoner.Derfor blir det for enkelt å si når enkelte misbruker systemet ulovlig og kanskje staffbart at da er det systemet er dårlig.

Jeg er opptattt av det er ikke mangel på innsikt som gjør at man argumneter for å bruke SOS Rasisme-saken for å stramme inn systemet for alle andre organisasjoner også.

E6 i rute

Tidligere i denne måneden var det siste sprenging for ny Eidsvolltunnel. Det gjenstår fortsatt en del arbeid før vanlig trafikk kan gå gjennom den nye tunnelen.

Bakgrunnen E6 utbyggingen som nå skjer er som de fleste er klar over. Veien har vært svært trafikkfarlig. E6 nord for Gardermoen har vært en meget ulykkesbelastet strekning. I tilegg er E6 svært viktig for bosetting og næringsliv. Det har vært en kraftig trafikkvekst på E6 fra Gardermoen og nordover. Dette har skapt stadig økende avviklingsproblemer på strekningen. . Derfor bygges det nå en firefelts motorveg med midtdeler.

Først i mars 2011 gå ordinær trafikk gjennom den nye Eidsvolltunnelen. Frem til mars 2011 skal Statens vegvesen bygge kjørebane, støpe portaler i hver ende av det nye tunnelløpet og montere vifter, lys og sikkerhetssystemer inne i tunnelen.

Frem til E6 fra Dal til Minnesund åpner som en firefelts veg med midtdeler i oktober 2011, vil E6-trafikken i begge retninger gå gjennom den nye Eidsvolltunnelen. I denne perioden vil også den gamle tunnelen bli rustet opp. Etter åpningen i oktober 2011, vil E6-trafikken i sørgående retning gå gjennom den nye tunnelen og trafikken i nordgående retning gå gjennom eksisterende tunnel.

Vi jobber nå med videre med vegutbyggingen og Akershus fylkeskommune har garantert økonomisk for videre planlegglegg på vegne av Staten, selv om Stortinget ikke har vedtatt videre utbygging. Prinsipielt er det feil, men dette har vi gjort for å hindre rasjonell framdrift og økonomiske merutgifter som da ville følge med.

Oppland vil ikke gi pengegaranti for staten

Statens vegvesen har bedt fylkekommuner om garantier for låneopptak for blant annet Rv4 og E6. Dette før de statlige bompengeprosjektene er vedtatt av Stortinget. Saken er nå sendt til statsråd Kleppa for svar. Håper at man for et fornuftig svar på dette.

Opplands fylkesordfører tar opp et viktig tema. Jeg er enig at dette er en svært uheldig løsning. På prinsipielt grunnlag er det svært uheldig at en fylkeskommunen må ta et økonomisk garantiansvar for å forskuttere statlige vegprosjekter som ennå ikke er vedtatt av Stortinget.

Jeg er enig i det prinsippielle, men likevel i Akershus fylkeskommune har vi gjort det for å få fremdrift. Hvis ikke ville det medføre at vi vil få en mindre rasjonell fremdridt som tar lengre tid og ikke minst et dyrere vegprosjekt. Håper at det er siste gangen at man må gjøre Statens jobb.

Les mer om hva Oppland fylkeskommune har sagt på deres hjemmeside.

Folk flytter til Akershus

Oslo-folk rømmer byen, mens folk både fra Oslo og andre steder i landet i stedet bosetter seg i Akershus. Aller flest velger Ullensaker. Ullensaker flyttet nesten 50 flere inn enn ut i 2009. Dette viser den ferske flyttestatistikken fra Statistisk Sentralbyrå.

Befolkningen i Ullensaker kommune har økt med rundt 50 prosent etter byggingen av Oslo lufthavn på Gardermoen. Da første fly tok av fra hovedflyplassen på Gardermoen i 1998, bodde det under 20.000 mennesker i flyplasskommunen Ullensaker. I år ventes antall ullsokninger å passere 30.000. I fjor var det bare Bergen som hadde større netto innflytting fra andre steder i landet enn Ullensaker, Rundt Gardermoen vil det blir etablert nærmere 50.000 arbeidsplasser i årene fram mot 2040. Jessheim kommer til å vokse til en av Norges ti største byer fram mot 2050-2060.

Bak Ullensaker er det Oslos store nabokommuner Skedsmo og Bærum som har størst netto tilflytting fra andre steder i landet. I forhold til folketallet er derimot Gjerdrum og Sørum de mest populære på Akershus-lista.

Oslo hadde derimot en netto utflytting til andre kommuner på 620 mennesker i 2009. Til gjengjeld hadde Oslo en netto innvandring fra utlandet på over seks tusen personer. Også Hurdal og Nannestad hadde større innenlands utflytting enn innflytting.

Befolkningsvekst er summen av fødselsoverskudd, netto innenlands tilflytting og netto innvandring fra utlandet. Les mer på Statistisk sentralbyrås nettsider.

Les også på Nrk Østlandsendingens sider.

Fjerne fedrekvoten?

I Norge er ni av ti fedre hjemme i pappaperm. Høyre vil nå fjerne fedrekvoten - og heller la det være opp til familien selv å fordele hele permisjonstiden.

Jeg tror det er feil politikk. Jeg mener det er viktig at en del av foreldrepermisjonen er forbeholdt menn. Det er viktig opp mot arbeidslivet at det har en fedrekvote som er forbeholdt far.

Før fedrekvoten kom i 1993, tok bare 2-3 prosent av norske fedre ut permisjon. Allerede i 1994 hadde tallet steget til 38 prosent. I dag tar de aller fleste fedre med rett, ut fedrekvoten. Det er lite sannsynlig at vi hadde fått denne økningen i fedres foreldrepengeuttak uten den lovbestemte fedrekvoten.

Det har med andre ord vært vellykket at fedre har hatt egen permisjonsrettighet og det er riktig at vi tar vare på. Mange fedre har fått muligheten til å være mer sammen med ungene sine og det er også mange kvinner som har opplevd at dette betyr en skikkelig arbeidsdeling og likestilling hjemme.

Idag er det vanskeligere for fedre å be om lange permisjoner fra arbeidsgiverne sine enn det er for kvinner. Vi har ikke kommet så langt at vi ikke trenger fedrekvoten.

Å avskaffe fedrekvoten vil være dårlig for barn, dårlig for fedre og dårlig for mødre. Med andre ord dårlig for familien.

Frivillige organiasjoner i Akershus

Akershus fylkeskommune har lange tradisjoner for samarbeid med frivillig sektor på regionalt plan. Vi ønsker å ta vare på og utvikle dette. De kjappe endringer i samfunnet krever at vi jevnlig vurderer eksisterende og nye samarbeidsformer.

Målet med meldingen har vært å tydeliggjøre strategiene for fylkeskommunens frivillighetspolitikk – avklaring av roller og oppgaver, hvordan vi skal samarbeide med organisasjonslivet, hvordan vi kan legge til rette for et mangfold av frivillige organisasjoner

Frivillighetsmeldingen summerer på mange måter opp fylkeskommunens bidrag til å skape levende, gode, trivelige, kreative og inkluderende nærmiljøer gjennom støtte til og samarbeid med frivillige organisasjoner.

Nå har du og sin organisasjon muligheten til å si hva dere mener fylkeskommunens frivillighetspolitikk skal være. Høringsfristen er 25. mai. I tilegg er det konferanse for frivillige organisasjoner i Akershus inviteres til konferanse 19. mai. Mobbing og ekskludering er ett av temaene

Frivillighetsmeldingen finner du på www.akershus.no.

Endelig byggestart på dobbeltspor Oslo-Ski

I dag var det en gledelig markering av byggestart på dobbeltspor Oslo-Ski og ikke minst ny Ski stasjon. Det har vært en langvarig tverrpolitisk kamp som nå er kronet med seier. Når spaden er i jorda kan ikke regjeringen stoppe prosjektet.

Dobbeltsporet vil i samspill vil gi en ny hverdag for togtrafikken. Fire spor til Oslo sørger for flere tog - raskere tog - som kommer når de skal. Nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski er nødvendig for å gi et bedre togtilbud lokalt, regionalt og til utlandet.

En kapasitets- og reisetidsforbedring vil gi nye muligheter for bosetting og regionsforstørring, og mer godstrafikk vil kunne overføres fra vei til bane. Etter utbyggingen blir raskeste reisetid til Ski på 11 minutter.

Stasjonen skal utvides til seks spor og med en ny midtplattform. Alle plattformer heves og forlenges. Tilgjengelighet, adkomstforhold og omstigning inne på stasjonsområdet forbedres.

Dagens bane er en flaskehals for person- og godstrafikk inn til Oslo, og kapasiteten er mer enn 100 % utnyttet. Ved å utvide fra to til fire spor blir det økt kapasitet, kortere reisetid og bedre punktlighet på en av Norges tettest trafikkerte strekninger.

Videre har KrF invitert til et jernbaneforlik fordi bevilgningene må økes i årene som kommer. Det trengs et større løft ved neste rullering av Nasjonal transportplan.

Kapasiteten gjennom Oslo øst- og vestover er for lengst sprengt. Dette vil forbli, den store flaskehalsen videre. Vi trenger mer kapasitet til flere tog. Utredning og planlegging av ny tunnel må derfor bli en svært viktig sak i tiden som kommer.

Gode resultater for Akershus

Fylkestinget behandlet i går årsrapporten for 2009. Årsrapporten viser at målene for 2009 er nådd på de fleste av fylkeskommunens områder. Det er tatt en rekke viktige grep som vi nå ser resultater av. Vi har lykkes med å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring. I samarbeid med kommunene har fylkeskommunen styrket skolehelsetjenesten ved de videregående skolene.

-å samferdselssiden har vi jobbet systematisk med satsing på kollektivtrafikken og vi ser nå at kollektivandelen er økende. Fylkeskommunen er en aktiv medspiller for å utvikle hovedstadsregionen. Utbygging av Kolsåsbanen er for eksempel det største investeringstiltaket i Akershus. Jeg er også meget tilfreds med at vi har nådd målet om gode kulturtilbud for elever i grunnskole og videregående skole

Gode resultater i opplæringssektoren
Karakterutviklingen er positiv siste skoleår, flere gjennomfører og består, og noen færre slutter. Andelen som har fullført og bestått har økt fra 78,2 prosent i skoleåret 2007-08 til 79,4 prosent i skoleåret 2008-09. Andel som har avbrutt opplæringen var 3,8 prosent, noe som er redusert med nesten 12 prosent fra foregående skoleår. Når det gjelder fagopplæringen er antall hevinger av lære- eller opplæringskontrakter redusert fra 9,1 prosent i 2008 til 8,2 prosent i 2009.

Akershus fylkeskommune brukte ca. 2,5 milliarder kroner netto til drift av videregående opplæring i 2009.

Økt kollektivandel
I Akershus økte kollektivandelen i 2009 fra 15 til 17 prosent. Dette til tross for at det var 0,1 prosent færre kollektivreisende i Akershus i 2009 enn året før. Årsaken er at veitrafikken i Akershus ble redusert med 1,3 prosent.

Akershus fylkeskommune brukte ca. 534 millioner kroner til kollektivtrafikk i 2009. Kollektivtrafikken i Oslo og Akershus fikk i tillegg tilført totalt 540 millioner kroner i 2009 fra Oslopakke 3 til drift. Av dette gikk 118 millioner kroner til Akershus.

Akershus fylkeskommune brukte 154 millioner kroner på drift og vedlikehold av fylkesveier, og 92,4 millioner kroner i investeringer, hovedsakelig i trafikksikkerhet og forsterkninger.

Siste sprenging i ny Eidsvolltunnel

I dag klokken 15.30 vil jeg ha gleden av å fyre av den siste sprengingen for ny Eidsvolltunnel. Selv om en da kan se gjennom tunnelen, gjenstår fortsatt en del arbeider før vanlig trafikk kan gå gjennom den nye tunnelen.

Siden ordfører Terje Teslo i Eidsvoll kommune fyrte av den første sprengingen torsdag 14. januar, har det blitt fyrt av over 250 sprenginger for å få ett nytt tunnelløp i E6 på Eidsvoll og i dag den siste sprengingsarbeidene med den nye Eidsvolltunnelen være ferdig.

Sprengingsarbeidene med ny Eidsvolltunnel har i all hovedsak gått etter planen. Kulden i januar skapte imidlertid noen problemer, blant annet fordi det brukes vann ved boring før en sprenging. Likevel skjer gjennomslaget, dvs. tidspunktet for når en kan se helt gjennom tunnelen, kun få dager senere enn opprinnelig planlagt.

Mye arbeid igjen. Selv om en kan se gjennom tunnelen den 6. mai, vil det først i mars 2011 gå ordinær trafikk gjennom den nye Eidsvolltunnelen. Frem til mars 2011 skal Statens vegvesen bygge kjørebane, støpe portaler i hver ende av det nye tunnelløpet og montere vifter, lys og sikkerhetssystemer inne i tunnelen.

Både trafikanter på E6 og beboere i området vil merke at det nye tunnelløpet er sprengt ut. Trafikantene vil merke det ved at det blir slutt på 15 minutters stans i trafikken som følge av sprenging ved Eidsvolltunnelen. Beboerne i området vil merke det ved at det blir mindre støyende arbeider.

Etter gjennomslaget vil det bli fyrt av noen små salver for å få bygget et nytt teknisk bygg for tunnelen. Trafikken på E6 vil ikke bli stanset i den forbindelse, og beboerne i området vil ikke merke særlig til disse sprengingene. Statens vegvesen understreker at det gjenstår en del sprengingsarbeider i forbindelse med utvidelsen av E6 Dal-Boksrud litt sør for Eidsvolltunnelen.

Fra mars 2011 og frem til E6 fra Dal til Minnesund åpner som en firefelts veg med midtdeler i oktober 2011, vil E6-trafikken i begge retninger gå gjennom den nye Eidsvolltunnelen. I denne perioden vil også den gamle tunnelen bli rustet opp. Etter åpningen i oktober 2011, vil E6-trafikken i sørgående retning gå gjennom den nye tunnelen og trafikken i nordgående retning gå gjennom eksisterende tunnel.

Relgionens plass i det moderne samfunn

Jeg mener at dagens samfunnsdebatt viser en svekket forståelse for troens betydning for mennesker og samfunn. Vi trenger en ny religionsdebatt for å møte utfordringene fra et større mangfold.

Generelt har det vært mange politikere fra ulike partier som har hatt uprinsipiell opptreden angående religionens plass i det moderne samfunn.Felles for en del av utspillene er et ønske om å rydde det offentlige rom for religiøse ytringer. Kravet om å forby hijab i skolen har vært kastet fram både fra AP, SV og Frp.

Arbeiderpartiet sa senere at de var mot et nasjonalt forbud, men for en rett for kommunene til å innføre lokalt forbud. Fremskrittspartiet forsøkte å være konsekvent ved sitt forslag om å forby alle prangende religiøse symboler i det offentlige rom. Konfrontert med spørsmålet om dette også gjaldt kors, ble det svart at det ikke gjaldt små kors, hvoretter hele utspillet måtte trekkes tilbake, uvisst av hvilken grunn.

SV har på sin side også store problemer med privatskolelovens hjemmel til å starte og drive private skoler ut fra en religiøs begrunnelse. Landsmøtet vedtok å forby dem, kunnskapsministeren leter nå etter et juridisk grunnlag for å avslå deres søknader.

I forlengelsen av striden om Dagbladets publisering av tegningen av profeten Muhammed som gris, valgte Siv Jensen å snakke om islamiseringen av det norske samfunn.

En del av disse utspillene er et utslag av at vi i Norge i moderne tid ikke har hatt en grunnleggende debatt om religionens plass i samfunnet. Jeg mener at sekulariseringen av samfunnet har svekket samfunnets evne til å takle debatter og potensielle konflikter som knytter seg til religiøse uttrykk. Karikaturstriden og debattene om religiøse symboler tyder på at vi trenger å diskutere dette politisk.

De fleste er god med rett opptatt av kristendommens betydning for det norske samfunn.
Statkirke-forliket skal ivareta to hensyn:

Den norske kirke som et selvstendig trossamfunn, og Den norske kirke som forvalter av en 1000 årig historisk arv. Kristendommen preger vårt menneskesyn, våre verdier, våre lover, vår historie og vår kultur. Dette skal fremdeles være en viktig del av grunnmuren for det norske samfunnet og Den norske kirke vil også beholde en spesiell stilling i lovverket. Dette skal vi ta vare på.

Men veien videre for det norske samfunnet må gå langs to viktige dimensjoner.
Den ene er frihet til å tro eller ikke tro, ytre sin tro, skifte tro.
Den andre er fellesskap: En langt sterkere bevissthet om at vi i det norske samfunnet har en felles kulturarv som lever, endres og utvikles, men som ikke må neglisjeres, unnskyldes eller fornektes selv om mangfoldet er blitt større.

Stortingsvalget 2009

Færre velgere skifter parti nå enn før, viser ferske tall fra valgundersøkelsen. I alt 39 prosent endret standpunkt fra stortingsvalget i 2005 til 2009.

De største vandringene finner sted mellom partier som ligger ideologisk nær hverandre. SV taper mest til Arbeiderpartiet, og FrP taper mest til Høyre. De største velgerovergangene gikk fra Venstre til Høyre og mellom regjeringspartiene.

Undersøkelsen viser et annet mønster for flere av partiene enn det valgdagsmålingene viste.

Les mer om dette i Nytt nummer av Samfunnsspeilet (SSB).

Planstrategi eller stedsstrategi?

Kommunene på Romerike skal, etter påtrykk fra sentrale myndigheter, utarbeide en såkalt felles planstrategi. Det betyr en strategi for et framtidig utbyggingsmønster.

I den forbindelse mener gruppeldereren for Nittedal KrF at alt for mange er opptatt av arealpolitikk og ikke stedsutvikling: "I likhet med mange andre som legger premisser for videre utbyggingspolitikk, er man mer opptatt av arealforvaltning enn stedsutvikling. Forbausende nok, men dessverre godt i tråd med norsk plantradisjon, er man mer opptatt av hvordan arealene der folk ikke bor skal forvaltes, enn der folk bor. Det er viktigere å ha en politikk for dyrka mark og for Marka enn for tettstedene og stedsutvikling.

Flere burde stilt seg spørsmålet om hvilke områder som egner seg for videre stedsutvikling, i forhold til eksisterende stedsstruktur, offentlig transport, service- og kulturtilbud m.m. Da ville bruk av dyrka mark eller Marka til tettstedsutvikling gitt seg selv, ut fra situasjonen en har i hver enkelt kommune.

Ordører i Rælingen, Sand, lanserer antakelig en god utviklingsstrategi for Rælingen, men den kan ikke overføres til strategi for hele regionen. Dersom det skal nedfelles som en felles strategi for Romerike at tettstedene konsekvent skal utvikles i Marka, og ikke på dyrka mark, vil det mange steder videreføre et fragmentert utbyggingsmønster, som ikke gir god stedsutvikling. Gode steder handler om komplette steder.

Riktig regional planstrategi (eller utbyggingsstrategi) må bygge på tre sentrale prinsipper:
• Strategien må bygge videre på eksisterende stedsstruktur i hver kommune, hovedsakelig må all vekst skje i kommunesentrum
• Strategien må utvikle kvalitative og komplette steder
• Strategien må være langsiktig (50-100 år)

En må selvsagt ha kontroll med evt nedbygging av dyrka mark (ref. tredje kulepunkt), men vi kan ikke skjerme dyrka mark fra utbygging dersom tettstedsutvikling på dyrka mark i en kommune gir den beste stedsutviklinga, dvs. gir de beste rammene for folks liv, gir størst miljøgevinst og gir beste lokalsamfunnsutvikling.

Dette er et godt innlegg i debatten, men det kan være at det ikke gir hele svaret. Har du innpill til dette tema så vil jeg gjerne høre den. Dette er en debatt som etter mitt skjønn ikke har et riktig svar.

Månelandingen på Mongstad utsettes

Regjeringen utsetter beslutningen om rensing av gasskraftverket på Mongstad i Hordaland. En avgjørelse om å bevilge penger til prosjektet vil komme tidligst i 2014.

Gasskraftverket på Mongstad har vært en kilde til strid internt i den rødgrønne regjeringen. SV gikk motvillig med på oppstart av anlegget, uten CO2-rensing de første årene.

I mellomtiden vil Mongstad fortsette slippe ut 2,2 millioner tonn CO2 årlig frem til 2018, utslipp tilsvarende 900 000 biler.

Renseanlegget på Mongstad blir ikke ferdig før i 2018. Einar Håndlykken, daglig leder i miljøstiftelsen ZERO, er skuffet over avgjørelsen. Han sier det er flaut for regjeringen. Det er Stortingsvalg i 2013, noe som gjør at dagens utsettelse i praksis betyr at man overlater beslutningen til et nytt Storting. De sier i realiteten fra seg hele saken.

Les mer om dette på www.Zero.no

Snart slutt på væskeforbud ved flyreiser

1. juli vil Avinor starte uttesting av en væskeskanner ved på Stavanger lufthavn, Sola. Væskeskannerne vil fra 2013 erstatte dagens regelverk, der det er strenge restriksjoner på hvor mye væske passasjerene får lov å ta med seg som håndbagasje.

Væskeskanneren er basert på teknologi som kan detektere sprengstoff i væskeform eller væske som sammen med andre komponenter kan brukes til å lage sprengstoff. I henhold til en EU-regulering, vil væskeskannerne fra og med 29. april 2013 erstatter dagens regime som du kan lese mer om på Avinor hjemmeside

I tilknytning til testen er det bare ankomne passasjerer fra land utenfor EU som skal levere fra seg væske til skanning. Forutsetningen for dette, er at det også kan dokumenteres at væsken er kjøpt på den lufthavnen der du reiser fra – eller om bord på flyet - og at den er forseglet i posen.

Avinor starter i det små ved Stavanger lufthavn, Sola, fordi de ønsker å høste noen erfaringer med hvordan en slik væskeskanner vil påvirke gjennomstrømmingen av passasjerene.

Prosedyren er enkel: Passasjerene leverer fra seg all væske som følger med håndbagasjen, væsken skannes, og du tar med deg væsken videre inn i terminalen.

Ja til tettsted i Gjerdrum

I fylkesutvalget har vi nylig vedtatt høringsuttalelse til planprogram for kommuneplan for Gjerdrum. Vi anbefaler Gjerdrum at kommuneplanen legger til rette for utvikling og fortetting av Ask sentrum.

Gjerdrum er en kommune med stor befolkningsvekst, og utfordringen er hvordan man skal legge til rette for veksten på en god måte. Et godt kollektivtilbud er også avhengig at det folk bor slik at det er mulig å betjene område på en god måte.
Dette er også en utfordrng for mange andre kommuner Akershus Fylke. Derfor er det bra at planprogrammet slår fast at bruk og vern av arealer skal være et sentralt tema i rulleringen av kommuneplanen.

Ask som sentrum bør fortsette å utvikle seg som det handelsmessige tyngdepunktet i kommunen. Det bør også innarbeides langsiktig avgrensing mellom utbyggingsområder og verneområder, og at det legges føringer for en samordnet areal- og transportplanlegging.

Nye tanker er alltid umulige?

”Store nye tanker, som flytter støtterne langt fremover,
begynder altid med at være umulige.
I politiken kalder man dem utopier,
og i musiken fremtidsmusikk;
men overalt holder man sig for ørene.”

(Alexander Kielland i ”Mennesker og dyr”)