onsdag 30. mai 2012

Kun vanndamp fra nye busser

Nå får Oslo og Akershus, som et av de første hovedstadsområdene i verden, hydrogenbusser. Utslippet fra disse bussene er kun vanndamp! De fem første hydrogenbussene vil trafikkere linje 81, som nå blir blant landets grønneste bussruter og er starten på en revolusjon når det gjelder miljøvennlig transport. 

Når vi vet at 80 prosent av klimagassutslippene i Oslo og Akershus kommer fra transportsektoren, er hydrogenbuss et av flere viktige tiltak for å nå denne målsetningen. Fylkestinget har vedtatt at Akershus skal være et klimapolitisk foregangsfylke.

Ettersom både drivstoffet og avgassene fra en hydrogenbuss er mye renere enn for en dieselbuss, vil slike busser kunne spille en viktig rolle i arbeidet med å redusere utslipp fra transportsektoren, og vi er stolte av å være i førersetet på denne utviklingen. Hovedmålsetningen er forsyning og bruk av hydrogen som et nytt og miljøvennlig drivstoff for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus.

De nye hydrogenbussene vil fra sommeren 2012 kjøre mellom Oslo og Oppegård. På vei tilbake til byen er endestasjonen Nationaltheatret. Bussene har en motor som gjenvinner bremseenergien til fremdrift bedre enn det dieselmotorer gjør. Som passasjer vil man merke at disse bussene går stillere enn vanlige dieselbusser.

Utprøvingen av de nye hydrogenbussene er en del av pilotprosjektet CHIC – Clean Hydrogen in European Cities – et EU-prosjekt som omfatter 25 partnere fra ni land verden over. Ruter As er en av de 25 partnerne og samarbeider lokalt med Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og miljøstiftelsen Zero. Prosjektet får også støtte fra Transnova og Forskningsrådet. Dette lokale samarbeidet kalles HyNor Oslo Buss og inngår i det nasjonale HyNor prosjektet.

Vi tar en ledende rolle i utviklingen av ny miljøteknologi, og dette prosjektet vil skaffe oss erfaring. Prosjektet er nytenkende og framtidsrettet. Den langsiktige hydrogensatsingen skal ikke konkurrere med å etablere et godt kollektivtilbud på kortere sikt. Men sammen med en sterk økning i antall kollektivreisende og et nytt takst- og sonesystem er dette god miljøsatsing for framtiden.


tirsdag 29. mai 2012

Stå opp mot urett!

I dag starter vi forberedelsene Til årets tv-aksjon.  På Nedre Romerike var det i kveld årets første regionmøte i anledning TV-aksjonen for Amnesty "Stå opp mot urett".

Jeg gleder meg til arbeidet fordi Amnesty sitt tema om rettferdighet og menneskerettigheter er grunnleggende viktig. Pengene som samles inn skal gå til Amnestys arbeid med å styrke de grunnleggende rettighetene til millioner av mennesker over hele verden. Årets motto er «Stå opp mot urett».

Den store suksessfaktoren til TV-aksjonen er full bøssebærerdekning. Det klarte vi i fjor. Det syntes på resultatet. Alle kommunene økte sitt bøssebeløp . Samtidig så har de fortsatt en vei å gå, sammen med Eidsvoll som sammenlignet med de andre kommunene i fylket så ligger de nederst på lista.

Akershus har stort potensial til å gjøre det bedre når det kommer til totalbeløpet. Her kan næringslivet spille en viktig rolle, sammen med andre innsamlingskanaler utenom bøssene.

TV-aksjonen har også en verdi; at man knytter flere sammen, man gjør noe sammen og man bygger nettverk. Vi ser også at lokalt eierskap gir større engasjement. Aksjonen er verdens største gruppearbeid.

Jeg håper vi kan legge gode rammer om aksjonen og at Akershus-samfunnet vil engasjere seg. Målet er at alle hustander skal få besøk – da MÅ man ha fullbøssebærerdekning.  Når det er sagt så er tre ting helt avgjørende for en suksessfull TV-aksjon. Bøssebærere på rett sted, til rett tid og av god kvalitet. 

Mer informasjon finner dere på TV-aksjonens Samt www.blimed.no.  Bli gjerne med i ”TV-aksjonen Akershus” facebook gruppe også. Målet er; at alle skal sitte igjen med at vi gjør noe stort – sammen.




mandag 28. mai 2012

Nye skilt ved Nes kirkeruin

I dag ble de nye skiltene avduket ved Nes kirkeruiner som ligger på neset der hvor Vorma og Glomma møtes. Kirkens eldste deler er fra 1100 tallet. Nes kirkeruiner ligger i et av Akershus fylkes viktigste og vakreste landskapsvernområder og har vært et av de mest strategiske stedene i Norge i jernalderen og middelalderen.

Her har stor sett all transport av mennesker og varer funnet sted fra og til Gudbrandsdalen, til bispesetet i Hamar. Og ikke minst middelalderbyen Hamar. All transport til og fra Østerdalen. Kjøtt og skinn fra Finnskogen, jern fra Rena, gevir og kammer laget av gevir som skulle eksporteres til Europa. Her har soldater i borgerkrigen på tolvhundretallet gått forbi. Soldater fra både Baglerne og Birkebeinerne har passert ved kirken. Dette er nevnt i skriftlige kilder allerede i Håkon Håkonssons saga i 1225. Og; Henrik Wergeland har skjenket stedet et dikt: Vormens og glommens samstevne

Skjøn-Vorma, det yndige Mjøs-barn svam
      saa lystig til Stornæs fram,
at møde Glom sin Kjærest,
      der kommer fra Finnegam.
      Ved Fosseje-spalt
      Hun bøjer alt
      sin Svane-hals lyttende ned:
      hun hører hans Røst:
      ved Funna i Øst
      Glom raaber et høit "Guds Fred!"

Hun kommer i himmelblaat Flaggrelin,
      med gyngende Dandsetrin.
Thi Starvals Klarinetter
      de hilste den Brudr saa fin.
      Næs-kirken staaer frem
      og signer dem
      som hvidsmykket Præst oppaa Hei.
      Da favnes de To
      i frydefuld Ro.
      Saa dandse De deres Vei.

Fylkeskommunens oppgave er å gjøre en forskjell. En forskjell for befolkningen slik at Akershus og kommunene våre blir et bedre sted å leve.  For å gjøre dette på best mulig måte har fylkeskommunene blant annet blitt tildelt forvaltningsansvaret for vår felles kulturarv. De fysiske sporene etter menneskene som har levd her før oss.

En veldig viktig del av dette ansvaret er å forvalte vår felles kulturarv er å tilrettelegge den på en god måte. Ikke bare å forvalte den ved å flytte papirer mellom byråkrater i kommune, fylkeskommune og stat, men forvalte den slik at folk blir glad i kulturarven. Og det er vanskelig å bli glad i noe eller noen man ikke kjenner!

Fram til dette punktet skiller vi oss ikke nevneverdig fra andre regioner. Forskjellen ligger imidlertid i hvordan formidlingen og tilretteleggingen gjennomføres! Gjennom å benytte oss av mastergradstudenter fra produktdesignlinjen på Høyskolen i Oslo og Akershus sin avdeling på Kjeller strekker vi oss enda lenger. Hvert år tilbyr Akershus fylkeskommune studentene oppgaver hvor de skal utforme skilt, skiltplaner og installasjoner ved våre flotteste kulturminner.

Ved Nes kirkeruiner er vi så heldige at Siri Beate Persen med sin mastergradsoppgave har brukt noe så viktig av sitt liv som utdannelsen til å løfte området her enda litt til. Dette er skilt som inneholder mye informasjon samtidig som det ikke skulle forstyrre det sårbare landskapet og kirkeruinen. Et landskap og kulturminne som er full av historier.

Jeg tror at slike prosjekter fører til nye brukere av kulturarven, at flere lærer å bli glad i de historiske monumentene våre. Og at de forvaltes bedre fordi flere ønsker å ivareta dem.  Ivareta de gjennom bruk og det potensialet det ligger i slike monumenter og formidlingen av dem.

Det er også mange muligheter i verdiskapig ved at folk kommer seg ut i kulturlandskapene og våre omgivelser. Slik at Nes og Akershus blir et bedre sted å være og at det blir enda lettere å bli glad i dette fantastisk vakre stedet og til å gjøre Akershus til et litt bedre sted å leve.



torsdag 24. mai 2012

60 prosent til kollektiv

Svært gledelig å få revidert Oslopakke 3- avtale i havn. Den nye pakka får en bedre kollektivprofil enn den opprinnelige pakken. 60 prosent av bompengene i Oslopakke 3 går nå til kollektivtiltak.  Vi kan øke driften til kollektiv som gir flere avganger. I tilegg kommer T-bane til Fornebu og Ahus på plass. Sist men ikke minst man får løftet fram E 18 – vestkorridoren slik at det kan realiseres. Dette for løsninger for både bil, kollektiv, sykkel og ikke minst tettstedsutvikling.

Vi må møte den store befolkningsveksten i hovedstadsregionen. Oslopakke 3 er et nødvendig del og avgjørende for å møte transportutfordringene i årene fremover. For å få dette til er det et viktig mål om å redusere rushtidsforsinkelsene med en prioritering av næringstransport og kollektivtransport. I nær fremtid vil pakka gi grunnlag for oppstart av tre viktige prosjekter i 2013: Lørenbanen, E16 Sandvika - Vøyen og rv. 22 Lillestrøm – Fetsund.

Mange av de tidligere riksveiene er nå fylkesveier i Akershus. Dette gir fylket et større ansvar for gjennomføring av disse prosjektene. Forliket øker imidlertid rammen til våre fylkesveier vesentlig - så vi kan få til nødvendige løsninger for våre lokalmiljøer. Vi legger dermed til rette for mer attraktiv kollektivtransport og bidrar til by og tettstedsutvikling både i Oslo og Akershus.


For å nå framkommelighetsmålene må veksten i biltrafikken begrenses og andelen av reiser med kollektiv, sykkel og til fots økes. Det legges opp til økt satsing på gang- og sykkeltiltak. Målet om økte kollektiv- og gang/sykkelandeler ligger fast. Målet er å doble andel reiser på sykkel og da er det er det avgjørende å etablere trygge skoleveier og gode sammenhengende sykkelanlegg.


Oslopakke 3 har vært gjenstand for en omfattende revidering. Dette som følge av dette er at de store prosjektene har blitt dyrere. Totalt manglet dette 35 milliarder. Sammen med dette forventes det en stor befolkningsvekst de neste 20 årene som gjør det tvingende nødvendig å ta lokal grep og løse utfordringene til pakken. 

Lokaldemokratiet tar ansvar, samtidig må det slås fast at man forventer et større statlig bidrag enn det som er tilfelle i dag. Staten må også følge opp arbeidet med å lage gode løsninger for vår region. Å inngå forpliktende vanskelig avtaler er ikke lett. Alle de politiske partiene som står bak Oslopakke 3 er enige om at mer økonomiske midler må til for å gjennomføre tiltakene. 

onsdag 23. mai 2012

Oppreisning for tidligere barnevernsbarn

Akershus fylkeskommune vil gi oppreisning for tidligere barnevernsbarn. Formålet med ordningen er at fylkeskommunen og kommune i kraft av sitt tidligere ansvar innen barnevernet skal ta et moralsk ansvar overfor personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon eller fosterhjem under plassering av barneverntjenesten i kommuner i Akershus. Hensikten er at de personer som har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep skal føle seg oppreist.

Befringrapporten NOU 2004:23 slår fast at mange barn i løpet av sin tid på barnehjem og i fosterhjem, på spesialskoler og i internat har vært utsatt for overgrep og omsorgssvikt og det har vært svikt på alle forvaltningsnivåer. Stat, fylke og kommune hadde påtatt seg ansvaret for disse barna, og skulle i følge barnevernloven av 1953 sikre dem en trygg oppvekst når foreldrene av forskjellige grunner ikke klarte å fylle sin omsorgsrolle. Kommunene hadde gjennom loven av 1953 ansvaret for plassering og tilsyn med barnet, samt de kommunale institusjonene, tilsynet med lokale institusjoner uavhengig av eier, og fosterhjemstjenesten. I 1980 fikk fylkeskommunen ansvar for fosterhjemstjenesten, samtidig som de fikk ansvar for å drifte og etablere barnevernsinstitusjoner. 

De fleste kommunene i Akershus har hatt eller har egne oppreisningsordninger, men ingen av dem har i dag ordninger som dekker tiden etter 1980. Fylkeskommunens ordning gjelder for personer som var plassert av det kommunale barnevernet i perioden 1. januar 1980 til 31. desember 2003. Tidsavgrensningen sammenfaller med den perioden fylkeskommunen hadde ansvar innen barnevernet. Kommunene i Akershus er invitert til å slutte seg til fylkeskommunens oppreisningsordning.

Fordelen med en fellesordning sammen med fylkeskommune er at man får likebehandling av barn fra ulike kommuner. Fylkeskommunens oppreisningsordning står på egne bein, men tar utgangspunkt i at det har vært et delt ansvar innen barnevernet mellom kommune, fylke og stat. For de kommuner som slutter seg til, vil deres oppreisningsbeløp komme i tillegg. Ordning for tidligere barnevernsbarn er en frivillig ordning for kommunene.

Noen kommuner har formelt meldt tilbake at de ikke ønsker å være med, men flere kommuner har ikke behandlet saken. Det er særlig gledelig at Ski og Oppegård ønsker å være med, siden de er to store kommuner som tidligere ikke har hatt en egen oppreisningsordning.

Kunngjøring av ordningen og oppstart av søknadsbehandling vil komme i gang i løpet av høsten. Ordningen vil bli bredt kunngjort både lokalt og nasjonalt ved oppstart og gjentakende i søknadsperioden. Fylkeskommunen oppfordrer alle kommunene i Akershus til å vurdere tilslutning til den fylkeskommunale ordningen.

mandag 21. mai 2012

Pilegrimsleden på Romerike

Pilegrimsledene i Norge er viktige historiske kulturminner. Disse bevares best ved at det brukes. Takker derfor Bjørn Lundberg fra Bjørke menighetsråd for innspill i EUB den 10. mai om manglende framkommelighet fra Hovin til Risebro som følge av blant annet Dgamar.

Ansvarlige i fylkeskommunen har snakket med Ullensaker kommune og det planlegges en befaring og mulig opprydning så fort som mulig, men at man blant annet må snakke med grunneiere.

Pilegrimsvandring har mange aspekter som historie, kultur, matkultur, samt helse for kropp og sjel, så dette er noe for alle. Det er også mer en bare Nidaros.

Mange av våre kirker på Romerike har en levende tradisjon og kunnskap tilbake til middelalderen. Ved å styrke kulturopplevelsen, vil vi gjøre dem interessante for flere grupper, og sikre at ledene blir tatt vare på.

Målet er flere turgåere langs ledene i Romerike.

torsdag 17. mai 2012

Ja, vi elsker dette landet


1. Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
På vår far og mor
Og den saganatt som senker
drømmer på vår jord.

2. Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad;
Olav på det landet malte
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talte
Roma midt imot.

3. Bøndene sine økser brynte
hvor en hær dro frem,
Tordenskiold langs kysten lynte,
så det lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn;
andre kunne bare grede,
men det kom igjen!

4. Visstnok var vi ikke mange,
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!

5. Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig,
det gav døden selv sin ære -
og det gav forlik.

6. Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret for,
vi med undren mot ham hastet,
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;
nu vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!

7. Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet
så vi vant vår rett.

8. Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød og seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.

onsdag 16. mai 2012

Ta vare på matjorda

KrF er opptatt av å ta vare på matjorda og sikre norsk landbruk for fremtiden.  Dette klarer Sp fylkestingsrepresentant Morten Vollset i Nationen den 14. mai å gjøre til et problem. 

I stedet for å spille på lag med naturlige samarbeidspartnere beskylder man KrF for manglende ryggrad og i tillegg har man prøvd å fremstille Dagfinn Høybråten som en politisk rundbrenner (sic!).

Dette overspillet kan forklares med at Senterpartiet sliter med blant annet brud i jordbruksoppgjøret, da tilbudet fra regjeringen fulgte ikke opp de målene som regjeringen selv har nedfelt i landbruksmeldingen. KrF forventer derfor at regjeringen bedrer oppgjøret under behandlingen i Stortinget.

tirsdag 15. mai 2012

Vedlikeholdsetterslep i Akershus

Romerikes Blad har gjennom flere saker vært opptatt av samferdsel og vedlikehold. Dette er et engasjement som jeg deler. I RBs leder den 3. mai er man bekymret for at fylkeskommunen ikke vil få til å ta igjen etterslepet.

Fra 2010 ble fylkeskommunene landets største veieier. Dette gir fylkeskommunen bedre muligheter til å føre en samordnet areal- og transportpolitikk, men er samtidig en stor økonomisk utfordring, fordi veinettet i Akershus har et vedlikeholdsetterslep beregnet til 1 milliard kr.

Det var likevel reasfaltert 320,5 km fylkesvei og 9,1 km gangvei i 2011. I tilegg var det i 2011 satt av 417 mill. kr til drift og vedlikehold. I år skal man asfaltere riks- og fylkesveger i Akershus for 235 millioner kroner. 285 kilometer veg får dermed nytt og tryggere dekke. Byggeleder Kristin Torgersen fra Statens vegvesen sier at dette er på grunn av gode bevilgninger fra fylkeskommunen at man får stor aktivitet på dekkelegging i Akershus.

Statens vegvesen gjennomførte i 2011 en kartlegging av forfall og vedlikeholdsbehov for fylkesveiene i Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland. Samlet behov for å fjerne dette forfallet, og samtidig kunne forbedre enkelte elementer av veinettet i de fire fylkene, er estimert til om lag 4,5 milliarder kr. For å gjennomføre denne fornyelsen over en 10-årsperiode og samtidig utføre ordinær drift og vedlikehold i samsvar med forutsatt standard, er det nødvendig å øke bevilgningene i Akershus med ca. 3 prosent forhold til bevilgningen til drift og vedlikehold for 2011. Dette er betydelig lavere en de andre fylkene i regionen som ligger på et behov for økning mellom 50–60 prosent.

I Akershus satser vi på samferdsel, både på veg og kollektiv. Dette er nødvendig fordi vi har mye trafikk på veger og fordi vi kommer blir enda flere innbyggere.  Vi skal ta vare på vegkapitalen og bruker derfor mer penger på vedlikehold enn for å ta igjen etterslepet i Akershus.

Asfaltering er ikke kosmetikk. Asfalt på veg gir bedre kjørekomfort, mindre støv, økt trafikksikkerhet og bedre arbeidsforhold. Både brukerne, beboerne ved vegen og yrkestrafikantene er fornøyd med asfalterte veier. Asfaltering av veger har nesten utelukkende positive effekter og det gjør at vegkapitalen tas vare på og at trafikksikkerheten forbedres

Asfalteringen begynner i mai og skal være ferdig i løpet av september og jeg oppfordrer alle til å vise hensyn til asfaltarbeiderne.  Respekter skilting og de som dirigerer trafikken. Husk at det er en utsatt jobb å stå ”midt i vegen”.

mandag 14. mai 2012

Tobakksfri skoletid

Det er et viktig folkehelsepolitisk mål å oppnå et tobakksfritt skolemiljø. De fleste som begynner å røyke og snuse, gjør det mens de er skoleelever. Mange unge opplever et sterkt røyke- og snuspress.  Tobakksbruk og skoletid hører ikke sammen. Skolens tobakksforebyggende arbeid må sees i sammenheng med opplæringslova § 9a-1: «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåandeskolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.»

Det kunne vært et alternativ at man sentralt bestemte elevenes bruk av tobakk. En landsomfattende undersøkelse blant rektorene viser at et klart flertall ønsker enhetlige vedtak om tobakkspolitikk fra sentralt hold (Tidsskrift for den norske Lægeforening). I tilegg har Helse- og omsorgsdepartement og Kunnskapsdepartement også oppfordret landets fylkeskommuner til å arbeide for tobakksfri skoletid for elever, lærlinger og ansatte.

Det mener jeg ikke er en god løsning, da det er viktig for å drive et forebyggende arbeid på best mulig måte at målgruppen føler eierskap til de lover og regler som formuleres. Lokal behandling av problemstillinger knyttet til tobakksbruk i skoletiden er derfor mest hensiktsmessig slik at elevene til en hver tid er delaktige i bestemmelser som angår valg om en helsefremmende hverdag.

En undersøkelse blant videregående skoler i Akershus, mars2012, viser at flertallet av skolene har gitt lokale regler for bruk av tobakk. Av i alt 34 besvarelser fra skolene, viser undersøkelsen at 15 skoler har innført totalforbud mot bruk av tobakk på skolens område. 13 skoler opplyser at de har anviste plasser på skolens område hvor det er tillat å røyke. Det viser at flertallet av fylkeskommunens skoler allerede har vedtatt lokale regler knyttet til regulering av tobakksbruk.

Akershus fylkesting vedtok i 2004 at skoleutvalgene kan avgjøre om, og eventuelt hvor, det skal være tillatt å røyke i skolegården. Gjeldende ordning der skoleutvalg kan vedta utfyllendeordensregler spesielt for skolen, opprettholdes, men det foreslås nå å presisere at slike regler kan gis ved all bruk av all tobakk på skolen.

Ordensreglementets § 12 lyder i dag: «Skoleutvalget kan innenfor rammen av lover, forskrifter og dette reglement vedta utfyllende ordensregler spesielt for skolen. Slike regler kan gis for bruk av kantinen og inntak av mat og drikke, røyking i skolegården, bruk av spesielle lokaler og utstyr, ordenstjeneste, parkering, skolebibliotek, internatreglement, skoleturer og for skoleavis. Opplæringsloven§ 3-7 gjelder for slike regler»

Andre setning er nå vedtatt slik at «røyking i skolegården» erstattes med «bruk av tobakk på skolen». Med dette presiseres at det også kan gis lokale regler om bruk av annen tobakk, herunder snus, både innendørs og utendørs.  

onsdag 9. mai 2012

Nasjonalt samferdselsløft

I disse dager jobbes det med ny nasjonal transportplan som skal behandles av Stortinget i 2013. Vi bør få til en mer målrettet og strategisk satsing og langt større økonomisk innsats enn tidligere transportplaner. Det trengs et nasjonalt løft for samferdsel og spesielt kollektivtransporten i vår hovedstadsregionen, gjennom en felles satsing fra staten, fylkeskommunene og kommunene.

Stortinget må våren 2013 fatte vedtak om prosjektfinansiering av større utbygginger og om mer effektive plan- og beslutningsprosesser. Selskapsorganisering i Jernbaneverket og Statens vegvesen vil være viktige grep. Satsing på kollektivtransport, gåing og sykling, samt mer godstransport på sjø og bane, vil være avgjørende for å redusere utslippene av klimagasser og andre stoffer som fører til lokal luftforurensing.

Befolkningsveksten i årene fremover vil bety en formidabel økning av transportomfanget, spesielt i Osloregionen. Dette gjør det nødvendig med et nasjonalt løft for samferdselsløft og spesielt kollektivtransporten, noe som bare kan oppnås gjennom felles satsing og koordinert virkemiddelbruk fra staten, fylkeskommunene og kommunene.

I løpet av de neste 20 årene får vi 350.000 flere innbyggere i hovedstadsområdet. Ruter, Oslo og Akershus kollektivselskap, har ansvaret for det regionale og lokale kollektivtilbudet, som utgjør 90 prosent av antall kollektivreiser i regionen. NSB ivaretar de resterende 10 prosent. En helt nødvendig kapasitetsøkning i kollektivtrafikken i Osloregionen må derfor også tas i Ruter-systemet.

Til det kreves det betydelige økte ressurser. Staten må bidra til langsiktig og forutsigbar finansiering av drift og investering for kollektivløsninger i langt større grad enn i dag. Kommunesektoren må bidra med gjensidig forpliktende og samordnet areal- og transportplanlegging for å støtte opp under kollektivtransporten.

Staten må finansiere kollektivtrafikk både gjennom forsert utbygging av jernbanen og bidra til andre baneløsninger til sentrale kollektivknutepunkter. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune må sikres langsiktige og forutsigbare finansieringsløsninger, både til investeringer og drift, enten ved økte overføringer fra staten, eller ved at staten delfinansierer investeringer og drift gjennom tilskudd basert på avtalte mål for kollektivtransporten. Prosjektfinansiering av større prosjekter innenfor samferdsel er nødvendig både ut fra hensynet til økonomi og forutsigbarhet.

Fylkeskommunene må settes økonomisk i stand til å ta igjen etterslep i investeringer, drift og vedlikehold av fylkesvegene. Kartleggingen av hele vedlikeholdsetterslepet må fullføres og følges opp med statlige bevilgninger.

Satsingen på vei og kollektivtransport må være størst der stadig flere vil bo. For å få mest igjen for pengene må samferdselsfinansieringen og skatteinntektene fordeles smartere. Ved å la lokalpolitikerne i Oslo og Akershus få en større del av skatteinntektene fra våre innbyggere, kan vi ta større ansvar for kollektivutbyggingen.





tirsdag 8. mai 2012

Ta vare på matjorda

I et leserinnlegg er Sp’s Dagfinn Sundsbø opptatt av om KrFs engasjement for landbruket bare er en kortvarig flørt. Jeg kan da berolige med at som ellers i politikken er partiet opptatt av forpliktende samliv.

KrF er bekymret for nedbygging av matjord. I et femtiårsperspektiv er ti prosent av dyrkingsjorda nedbygd. Til tross for klare mål og skjerpede tiltak for å bremse utviklingen fortsetter nedbyggingen av landets beste matjord i høyt tempo. Målet om halvering av nedbyggingen ble satt av Bondevik-regjeringen i 2004, likevel har omdisponert areal år om annet ligget godt over måltallene. Tallene for 2011 viser en nedgang i omdisponering, men ingen grunn til å si seg tilfreds.

Dette engasjementet er jeg glad for at Sp deler med oss. I denne sammenheng skjer det et viktig samarbeid mellom Oslo, Akershus fylkeskommune og regjeringen.

Beregningene viser at folketallet i Oslo og Akershus kan øke med 350 000 i løpet av 20 år. Det er følgene av og tilrettelegging for denne veksten som er utgangspunktet for en felles planlegging av arealbruk og transportsystemer i Oslo og Akershus.

Det skal derfor utarbeides en felles regional plan for areal og transport i Akershus og Oslo. Denne skal avklare prinsipper for grensen mellom utbyggingsområder og landbruks-, natur- og friluftsområder. En felles regional plan skal legges til grunn for kommunenes arealplaner, fylkeskommunale prioriteringer og statlig sektorplanlegging innen areal og transport.

I den forbindelse har man laget en planstrategi (disposisjon) over hva man skal utrede. Denne planstrategien oversendes nå til Miljøverndepartementet og skal godkjennes av regjeringen. Så jeg deler ikke Sundsbøs bekymringer for at denne planen skal behandles i flere omganger og på flere nivåer.




onsdag 2. mai 2012

Pilegrimsleden i Akershus

Pilegrimsledene i Norge er viktige historiske kulturminner. Disse bevares best ved at det brukes. Pilegrimsvandring har mange aspekter som historie, kultur, matkultur, samt helse for kropp og sjel, så dette er noe for alle. Det er også mer en bare Nidaros. Vi vil ha flere turgåere langs ledene i Akershus gjennom Romerike, Follo og Asker og Bærum.


På veien skal de få med seg mer enn mosjon og frisk luft. Det overordnede målet for alle involverte må gi dagens vandrere en opplevelse, og styrke den kulturelle, sosiale, miljømessige og økonomiske verdiskapingen.

Pilegrimsvandring handler fortsatt for mange om en åndelig lengsel eller leting etter nytt fotfeste, slik som det var fra begynnelsen. Mange av våre kirker i Akershus har en levende tradisjon og kunnskap tilbake til middelalderen. Ved å styrke kulturopplevelsen, vil vi gjøre dem interessante for flere grupper, og sikre at ledene blir tatt vare på.

Et eksempel her er samarbeidet med avdeling for produktdesign ved Høgskolen i Akershus og fylkeskommunen om å bruke design og lyd i formidlingen av kulturminner En sensor vil utløse et lydspor når noen nærmer seg portalen. Gjennom skjulte høytalere vil man høre lyden av pilegrimer som gikk forbi i middelalderen. Planen er å plassere installasjonen langs leden i Ullensaker.

Viktige verneområder for flora og fauna, samt geologi og kulturlandskap vil også være relevant og av interesse. Den enkelte kommune som leden går gjennom, bør også presentere seg. Det er ikke ønskelig å overlesse leden med informasjonstavler, men de fleste vil ha glede av en pause én gang i timen, gjerne plassert ved et utsiktspunkt med en enkel benk, og/eller i ly for været.

Det arbeides godt med pilegrimsledene. Det er sikret kvalitet på infrastrukturen ved merking og rydding. Et økende antall lokale ildsjeler har gitt et uvurderlig bidrag. Det vil i perioden 2.- 12. mai også være en utstilling ved Strømmen hovedbibliotek biblioteket i regi av Akershus fylkeskommune for å informere om pilegrimsleden spesielt og pilegrimsvandring generelt.  Biblioteket stiller med mange fine bøker i den sammenheng.  


Pilegrimsvandring er en interessant renessanse for en gammel ordning og tradisjon med tilførsel av moderne interesser. Økt bruk av ledene er derfor helt sentralt for å bevare kulturminnet og for å forhindre at det forvitrer.