Forsere fag på videregående

Skolereformen ”Kunnskapsløftet” åpnet i 2006 for at flinke ungdomsskoleelever kunne ta språk og realfag på videregående. På samme måte skal elever i videregående få tilbud om å ta fag på universitet og høyskoler. Hittil har få hatt glede av ordningen. I forrige skoleår kun 953 av totalt 193 000 elever i norske ungdomsskoler. Vi må derfor iverksette flere tiltak for å øke omfanget.

Dette gjør Akershus fylkeskommune noe med gjennom er samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Akershus fylkeskommune og Oslo kommune. Elever i videregående skoler i Oslo og Akershus får nå ta matematikk på Universitetet i Oslo på kveldstid. Matematisk institutt har opprettet et eget matematikkurs for elever i videregående skole i samarbeid med Oslo og Akershus.  35 elever fra skoler i Oslo og Akershus har meldt seg på det nye tilbudet. De får dekket transport, mat og skolebøker. De får også et stipend på 5000 kroner hvis de fullfører.

Felles for dem er at de er ferdig med matten på videregående tidligere enn normalt, og minst har fått karakteren fem. Også tidligere har slike elever kunnet ta enkeltfag på universitetet. Men dette skoleåret har de for første gang fått sin egen klasse, med undervisning på kveldstid. Det gjør det lettere å kombinere med vanlig skolegang. Undervisningen består dels av forelesninger dels av regneøvelser. Elevene har midtveiseksamen ved juletider og avsluttende eksamen i slutten av april slik at eksamen ikke kommer samtidig med eksamener på videregående skole.

Det er et mål å få flere elever til å søke opptak på realfaglige emner på universitetsnivå. Mange av disse elevene vet i dag lite om hvilke studier som tilbys, men ved dette tilbudet på deres siste år på videregående skole får de også informasjon om mulige studieveier. Tiltaket er viktig for å rekruttere talenter til realfag, men man bør vurdere å utvide dette det til andre fag som engelsk og tysk. Dette er også noe andre universiteter burde tilby. Vi bør bygge ned de tette skottene mellom skoler på ulike nivåer.

Akershus ønsker å stimulere til at elever deltar av flere grunner. Rekruttering til realfagsstudier er viktig med tanke på næringslivets behov for kompetanse i fremtiden. Tilbudet fra UiO er meget godt og det er ønskelig at UiO får et nødvendig grunnlag til å videreføre tiltaket og kanskje utvide med et bredere tilbud. Dette er og blir også et spørsmål om ressurser. Oslo universitetets rektor Ole Petter Ottersen er stolt av nyordningen og mener det er viktig for rekrutteringen til universitetet og mener det er flott at talentene kan utvikles tidlig, men vil ikke love at tilbudet kan utvides til andre fag da kveldsundervisning er ressurskrevende.

Opplegget er et prøveprosjekt for en treårsperiode og hvis dette viser gode resultater er dette noe vi skal jobbe videre med. 

Å grue seg til skolen

Hvert år mobbes tusenvis av skoleelever. Flere opplever daglig mobbing  som sårende skjellsord og et vedvarende mareritt. Det kan starte med utfrysning, så utviklet det seg til verbal mobbing. De enkelte barna som blir utsatt for mobbing og som får ødelagt skolegangen sin og som i mange tilfeller også får ødelagt livet sitt.

Mobbing er mer enn et skoleproblem. Vi bør snakke om det som det er- et samfunnsproblem og en verdisak. Kampen mot mobbing må derfor være høyt på den politiske dagsorden.

Akershus fylkesting vil at det skal være nulltoleranse mot mobbing i Akershusskolen og at alle videregående skoler skal delta i antimobbeprogram. Det er viktig at rektor på skolen er en drivkraft i det arbeidet, hele skolen som organisasjon må være involvert, og foreldrene og elevene må være involvert. Mobbeprogrammer må likevel ikke bli en hvilepute og et alibi. Derfor er det viktig å øke skolenes og barnehagenes kompetanse om hvordan avdekke, stoppe og forebygge mobbing.

For å stoppe mobbing blant barn, må det kommuniseres at det er et felles voksenansvar å forebygge og stoppe mobbing og man bør trappe opp arbeidet for at skolen skal være fri fra aller typer mobbing. Det må være nulltoleranse for mobbing i skolene og alle mobbesaker skal gripes fatt i og få konsekvenser.

Vi vil aldri komme til null, men vi må ha en visjon om at det er null barn og unge som skal mobbes. De aller fleste trives på skolen, men det er uakseptabelt mange som ikke gjør det. Utgangspunktet er at alle barna skal gå på skolen, da må vi også ha et trygt skolemiljø. Og det er det ikke barna selv som har ansvar for, verken mobbeofferet eller mobberen. Det er det de voksne som har ansvar for.

I Buskerud fylkeskommune har man opprettet en egen stilling som landets første mobbeombud. Det viser at Buskerud fylkeskommune har en offensiv holdning til arbeidet mot mobbing og gir dette arbeidet gode erfaringer er dette noe vi også med dette noe vi ønsker å gjøre i Akershus.

Arbeidet mot mobbing og for et inkluderende skolemiljø må være godt forankret for å lykkes. Det fortjener elevene.

av Lars Birger Salvesen (KrF), fylkesvaraordfører og Ingunn E Ulfsten medlem av Hovedutvalg for utdanning Akershus fylkeskommune

Årets TV-aksjon

Tidligere denne uken var jeg på regionsamling i anledning TV-aksjonen for Amnesty "Stå opp mot urett". Vi har vært andre stederi fylket tideligere, men nå er det endelig Follo. I kveld er vi med noe stort. Vi står opp mot urett når vi starter forberedelsene til årets tv-aksjon.

Jeg gleder meg til arbeidet fordi Amnesty sitt tema om rettferdighet og menneskerettigheter er grunnleggende viktig. Nylig eksempel fra Russland viser også det. Pengene som samles inn skal gå til Amnestys arbeid med å styrke de grunnleggende rettighetene til millioner av mennesker over hele verden. Årets motto er som kjent «Stå opp mot urett».

Den store suksessfaktoren til TV-aksjonen er full bøssebærerdekning. Det klarte vi i fjor. Det syntes på resultatet. Alle kommunene økte sitt bøssebeløp.  Samtidig så har de fortsatt en vei å gå, sammen med Eidsvoll som sammenlignet med de andre kommunene i fylket ligger nederst på lista.

Akershus har også et annet stort potensial til å gjøre det bedre når det kommer til totalbeløpet. Her kan næringslivet spille en viktig rolle, sammen med andre innsamlingskanaler utenom bøssene.

TV-aksjonen har også en verdi; at man knytter flere sammen, man gjør noe sammen og man bygger nettverk. Vi ser også at lokalt eierskap gir større engasjement. Aksjonen er verdens største gruppearbeid.

Jeg håper vi kan legge gode rammer om aksjonen og at Follo-samfunnet vil engasjere seg. Målet er at alle hustander skal få besøk – da MÅ man ha fullbøssebærerdekning.  Når det er sagt så er tre ting helt avgjørende for en suksessfull TV-aksjon. Bøssebærere på rett sted, til rett tid og av god kvalitet.

Mer informasjon finner dere på TV-aksjonens hjemmesider og bli gjerne med i "TV-aksjonen Akershus" facebook gruppe også.

Målet er; at vi alle skal sitte igjen med at vi gjør noe stort – sammen.

Boligbygging avgjørende for kollektivtrafikken

Akershus fylkeskommune arbeider for å sikre midler til opprusting av infrastruktur og utbedring av kollektivtrafikktilbudet. Ut fra at store statlige og fylkeskommunale ressurser brukes på å styrke kollektivtilbudet i regionen, forventer man at kommunene bidrar til å øke andelen kollektivbrukere fremfor økning i bilbruken.

Dette gjør man blant annet gjennom en felles planstrategi som er utarbeidet i et samarbeid mellom Staten, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune der også kommunene i Akershus er trukket med. Det er foreløpig ikke avklart hvilke utviklingsstrategi man ønsker å satse på gjennom plansamarbeidet. Uansett om valget faller på konsentrert byutvikling eller fortetting i mange knutepunkter er det viktig at det bygges boliger med høy arealtetthet rundt eksisterende stasjoner på jernbanenettet for å betjene noe av befolkningsveksten der det ligger til rette for dette.

Det vil opplagt være ulike syn på hva som er høy arealutnyttelse med hensyn til boligutbygging. Å bygge rekkehusbebyggelse vil selvsagt innebære en betydelig fortetting i forhold til eksisterende eneboligbebyggelse.

Dersom den forespeilede befolkningsveksten i regionen skal kunne realiseres i form av at hovedandelen av det økte transportbehovet skal kunne skje kollektivt, er det er viktig at det på de sentrale områdene som skal ha et godt kollektivtilbud legges opp til en tetthet som minst er på linje med tradisjonell bybebyggelse i 4-5 etasjer. Dette oppføres nå flere steder i Akershus som for eksempel Lørenskog sentrum, Asker sentrum, Lillestrøm, Jessheim med flere. Der har man en tetthet på 10 boliger pr. dekar eller mer på arealer med stor nærhet til eksisterende jernbanenett.

Nødvendig for å møte transportveksten

Akershus og Oslo er en region i sterk vekst. For å møte transportutfordringene i årene framover er Oslopakke 3 nødvendig. Planen vil bidra til hovedmålet om å redusere rushtidsforsinkelsene med en prioritering av næringstransport og kollektivtransport.

Oslo og Akershus rommer en fjerdedel av Norges befolkning og flere skal vi bli. Det å møte veksten i transportbehovet på en miljøvennlig måte skaper store utfordringer. Med dagens finansiering av samferdsel i Norge er dessverre Oslopakke 3 nødvendig for å møte den store befolkningsveksten i vår region. Man kan med rette klage på Staten, men når Staten ikke bidrar sitter man igjen med to valg; la være å gjøre noe eller så kan man bite i det sure eplet å gjøre noe med det.

Pakken omhandler utbygging og finansiering av veger og kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. Pakken har en økonomisk ramme på 75 milliarder kroner for perioden fram til 2032. Hele pakka finansieres av bompenger og bevilgninger fra staten, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. I tillegg kommer jernbaneinvesteringene i regionen. Men i tillegg til de store prosjektene, brukes midler fra Oslopakke 3 til gang- og sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak, kollektivtiltak og universell utforming, samt utbedringer av dagens vegnett.

En revidering av Oslopakke 3 i mai har resultert i økte bompengesatser som blant annet skal kanaliseres til fylkesvegtiltak i Akershus. Dette skal gi rom for økt satsing på enn det som tidligere var mulig, inkludert tiltak på tidligere riksveger.

Oslopakke 3 er et derfor nødvendig for å møte transportutfordringene framover. Vi har et hovedmål om å redusere rushtidsforsinkelsene med en prioritering av næringstransport og kollektivtransport. Intensjonen er også at transportbehovet skal møtes ved å styrke kollektivtilbudet og gang og sykkelvegnettet slik at relativt færre kjører privatbil.

Gå til skolen - tryggere skolevei

I disse dager begynner et nytt skoleår. For å få til en tryggere skolevei er det viktig at fleste mulig går til skolen. Stressede foreldre som kjører barna til skolen er faktisk en trafikkfare. Derfor satser Akershus fylkeskommune blant annet på tiltak for å få flere barn til gå til skolen.

 Akershus fylkeskommune hadde tidligere to trafikksikkerhetsordninger: «Gå til skolen» og «Følgevenn». Disse er nå slått sammen til «Gå til skolen - tryggere skolevei».

Dette skoleåret ligger det 3,5 millioner kroner i potten, som skal deles ut til skoler i Akershus som søker om å om støtte til «Gå til skolen-tiltak». Jeg håper skolene samarbeider med skolens FAU for å benytte seg av dette nye tilbudet. Til nå har det vært få søkere, og fristen er derfor utsatt til 30. august. Jeg oppfordrer derfor flere av de 170 skolene i Akershus til å søke om midler.

«Følgesvennordningen» ble innført i 1997 for elever på 1.trinn og innebærer at en voksen følger to eller flere barn til eller fra skolen eller bussen, eller er kryssvakter. Nå blir altså ordningen permanent og utvides fra 1. til 4. trinn og skal bidra til økt trafikksikkerhet for elevene og bidra til at flere elever går til og fra skolen.

Skolene kan bruke midlene til organisering av følgesvenn, det vil si at en voksen følger to eller flere barn til eller fra skolen, på hele eller deler av skoleveien. Fra 2. til 4. trinn kan ordningen innebære gågrupper uten følge av voksen. Skolen kan benytte seg av ferdige tiltak som stimulerer til økt aktivitet, organiserte trafikkvakter, skaffe materiell og premiering. Ordningen innebærer ikke frikjøp av lærere.

Målet er at flere elever går til og fra skolen og økt trafikksikkerhet.

Rapporten fra 22. juli-kommisjonen

Rapporten fra 22. juli-kommisjonen slår fast det vi lenge har visst: Norge var ikke godt nok forberedt på en terroraksjon. Det bør dessverre ikke være noen overraskelse.

Rapporten kommisjonen er ærlig og den avdekker alvorlige mangler. De har levert en usminket rapport med knusende konklusjoner. Det gjør vondt å tenke på at flere liv kunne ha vært reddet. Samtidig skal vi huske at det er lett å være etterpåklok.

Det er viktig at det norske samfunnet lærer av denne rapporten. Flere sikrings- og beredskapstiltak burde ha vært iverksatt tidligere og det avdekkes omfattende problemer i politiet. Dette er svært alvorlig og må følges opp.

Regjeringen bør ha en stortingsmelding klar på et tidspunkt som gjør at Stortinget kan behandle rapporten og nødvendige konsekvenser i god tid før stortingsvalget neste år. Viktig med politisk forståelse og konsensus.  Jeg har forventninger til den kommende Stortingsmelding vil legge fram konkrete tiltak slik at kommisjonens seks hovedfunn som følges opp på en god måte.

4 km med gang- og sykkelvei Aurskog-Høland

Myke trafikanter som ferdes på fylkesveg 115 i Aurskog-Høland kommune i Akershus skal nå få bedre forhold. Akershus fylkeskommune bevilget ekstra midler til dette tiltaket før sommeren. Vegvesenet har på vegne av fylkeskommunen lyst ut 4 km gang/sykkelveg med 28. august som anbudsfrist.

Fv. 115 er en viktig transportåre gjennom Aurskog-Høland kommune med en gjennomsnittlig trafikkmengde på 1500–2000 kjøretøy i døgnet (ÅDT). På strekningen mellom Løken og Hjellebøl som er på ca. 4 km, er det et ønske å få bygget en gang- og sykkelveg for å trygge ferdselen for myke trafikanter. Gang- og sykkelvegen vil også komplettere et gjennomgående sykkelvegnett gjennom kommunen. Løken er det største tettstedet langs strekningen, hvor barneskolen og næringssenteret er lokalisert.

I følge Vegvesenets beregninger vil kontraktsummen ligge et sted mellom 35 og 38 millioner kroner. Gang- og sykkelvegen skal gå mellom Hjellebøl og og tettstedet Løken sør i kommunen. På halvparten av strekningen skal den gå langs vestsiden av kjørebanen. På den andre halvparten skal den følge traséen til den smalsporete Aurskog-Hølandsbanen, som ble nedlagt for 52 år siden. I tillegg kommer det en kulvert under fylkesvegen som må utvides i forbindelse med etableringen av gang/sykkelvegen.

Oppdraget omfatter også utvidelse av busstasjonen på Løken. I dag har den bare plass til to busser. Når ombyggingen blir ferdig, blir det plass til seks. Denne utvidelsen er påkrevet da busstasjonen blir flittig benyttet av skolebusser. Ofte er seks busser inne samtidig, men de må stoppe der det finnes plass. Det er en lite heldig løsning. Det skal samtidig etableres en plass for innfartsparkering for 31 biler.

Hensikten er å heve trafikksikkerheten spesielt for myke trafikanter. Målet er at både busstasjonen og parkeringsplassen må være klare til bruk i august neste år før skoleåret begynner, mens gang- og sykkelvegen må være ferdig innen mai 2014.

Imponerende Energy Camp

Energi camp er en helt spesiell sommerskole som har fokus på en av samfunnets store utfordringer: energi- og klima spørsmål, tar pulsen på sentrale realfag og gjennomfører opplæringen på engelsk. I tillegg får ungdommene, som er i alderen 14-15 år, en flott mulighet til å bli kjent med annen nysgjerrig ungdom ved å bo sammen en uke.

Nylig besøkte jeg Hvam videregående skole for å lære om Energi Camp sammen med representanter fra Kunnskapsdepartementet og andre fra Akershus fylkeskommune. Skolen tar sats og gjennomfører Energy Camp for andre året etter at fjorårets Camp ble en stor suksess. Over 50 ungdommer har denne uka lært om energi og miljø fra canadiske lærere på Hvam videregående skole. Besøket er et ledd i utviklingen av sommerskolen og samarbeidet med Canada. 

Norge scorer nokså middels i PISA-undersøkelsene som ser på hvilke kunnskaper 15-åringer fra en rekke land har om lesing, skriving, matematikk og naturfag. Mens provinsen Alberta i Canada er blant de aller beste i verden. Spesielt gjelder dette i naturfag. Derfor henter man erfarne lærere fra  Alberta til å undervise på Energy Camp.

Det er svært positivt at skolen og nærmiljøet stiller opp for å gi nysgjerrige ungdomsskoleelever økt kunnskap om energi, ny teknologi, klimaspørsmål og miljø. Her stimuleres interessen for naturfag og når vi vet at mye av opplæringen gjennomføres på engelsk er dette et skoleeksempel i tverrfaglighet. Jeg er imponert over samarbeidet mellom Energy Camp, Hvam videregående skole og Nes kommune.

Ekstra motiverende er det at ungdommen på Energy Camp i løpet av uka får anledning til å gjøre mange praktiske forsøk som å lage sitt eget biogassanlegg, lage solcellebåt, bygge vindmølle, utvinne olje fra oljesand og mye mer samt besøke bedrifter og forskningsinstitutt.  Den canadiske læringsmodellen bruker mange praktiske øvelser i realfag. Dette er et godt eksempel på viktigheten av en praktisk tilnærming til teori - og læring og mestring på høyt nivå.

Tidligere deltakere fra ungdomskoler i Akershus har gitt tilbakemelding om at Energy Camp ved Hvam videregående skole var en flott og inspirerende erfaring og ga økt ekstra motivasjon for å jobbe videre med naturfag når de var tilbake på ungdomskolen. Engasjement i miljøspørsmål og verdens energiutfordringer er en enda viktigere gevinst.