torsdag 31. januar 2013

Tryggere skoleveger

Akershus fylkeskommune har nylig bevilget 8 millioner mer i 4 år til trygge skoleveger. Dette gir 20 millioner årlig til lokale tiltak for å trygge veien til skolen.  Aksjon skoleveg er et spleiselag mellom kommune og fylke så dette kan utløse 40 millioner totalt. Interessen fra kommunene er stor.

Årlig deler Akershus Fylkeskommune ut midler gjennom ordningen ”Aksjon skoleveg”. Disse midlene skal gå til fysiske tiltak som bedrer trafikksikkerheten på barns skoleveg og i deres nærmiljø. Det er også åpnet for at midler kan gis til diverse ikke-fysiske tiltak som revisjon av kommunal trafikksikkerhetsplan og lokale trafikksikkerhetskampanjer på skoler. Dette er midler som kommer i tillegg til de ellers bruker på lengre gang- og skoleveger.  
Tildelingen av midlene er basert på søknader fra kommunene i Akershus. For 2012 kom det inn søknader fra 19 av de 22 Akershuskommunene med et ønske om totalt 32 millioner kroner. Gjerdrum, Hurdal og Aurskog- Høland kommune søkte dessverre ikke om midler i fjor.

Trafikksikkerhetsutvalget i Akershus bevilget i fjor til sammen 20,3 millioner kroner til 78 ulike trafikksikkerhetstiltak langs fylkes- og kommunale veger i Akershus. En gledelig endring, som Trafikksikkerhetsutvalget har også bestemt at det mulig å søke tilskudd for to år. Det er derfor allerede gitt tilsagn om 3,3 mill. kr. for 2013.
Aksjon skoleveg er et spleiselag mellom kommunene og fylkeskommunen, og kommunenes  andel må være på minst 20 prosent. I tillegg må kommunene legge ned en egeninnsats for å gjennomføre tiltakene de får midler til. Før kommunene sender søknad, skal de ha utarbeidet byggeplaner og gjennomført grunnerverv. Videre er det kommunene som gjennomfører de konkrete tiltakene.

Målet er å gjøre hverdagen tryggere for skolebarna våre.

onsdag 30. januar 2013

Mer EU i skolen

Skolen er en viktig arena for økt kunnskap og kompetanse om Norge i Europa og om muligheter og utfordringer knyttet til EØS-avtalen og Norges avtaler med EU. Den generelle kunnskapen om Norge og EU/EØS på ungdomstrinnet og i videregående opplæring bør derfor økes. 

Det er viktig at kunnskapsformidling om EU/EØS og Norges øvrige avtaler med EU ikke forveksles med ja eller nei til medlemskap i unionen. Det må derimot sees på som grunnleggende samfunnskunnskap med hensyn til politikk og samfunnsutvikling - og som et tema av stor betydning for den enkeltes hverdag, framtidig studier, jobbmuligheter og samfunnsforståelse.
Kunnskapsdepartementet har nylig gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å justere læreplanene i de gjennomgående fagene for å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene i læreplanene. Iden forbindelse bør man se nærmere på samfunnsfag og man bør i den sammenheng framheve betydningen av kunnskap om EU/EØS og Norges avtaler med EU.

I Europautredningen (NOU 2:2012) ble det framhevet at økt kunnskap og kompetanseutvikling i forhold til Europa/EU-EØS som et område det er behov for mer kunnskap. En undersøkelse utført i tilknytning til Europautredningen viste at særlig de unge hadde dårlig kunnskap om EU og Norges avtaler med EU.
Kunnskap om EU/EØS og Norges avtaler med EU er ikke bare er et tema innen internasjonale forhold, men en sentral del av det norske samfunnssystemet. Kunnskap om EU/EØS og Norges relasjon til EU bør derfor også tas inn som en del av læreplanens kompetansemål innenfor politikk og demokrati og i forhold til individ, samfunn og kultur i Vg. 1/Vg. 2. I læreplanene for 10 trinn bør tema inngå i kompetansemålet for samfunns- kunnskap der en i dag skal gjøre greie for politiske institusjoner i Norge og deres rollefordeling samt i forhold til tema medvirkning, demokrati og deltakelse.

I henhold til høringsutkastet er formålet med samfunnsfaget å medvirke til en forståelse og oppslutning om grunnleggende menneskerettigheter, demokratiske verdier og likestilling, og å stimulere til aktivt statsborgerskap og demokratisk deltakelse. Videre nevnes det at kunnskap om samfunn og politikk har en verdi i seg selv og er en forutsetning for demokratisk deltakelse og for personlig utvikling. 

fredag 25. januar 2013

Bedre opplæring for voksne

Akershus fylkeskommune har utarbeidet nye rutiner for å sikre et kvalitativt godt og likeverdig tilbud for voksenopplæring i fylke. Dette vil bidra til høyere kompetanseoppnåelse og kortere vei inn i arbeidslivet for de som deltar innen voksenopplæringen.    

Voksenopplæringen fanger opp elever som av en rekke ulike årsaker faller ut av ordinære opplæringsløp. Forskning viser at personer uten videregående opplæring langt oftere er arbeidssøkere eller mottakere av offentlige stønader enn dem som har videregående opplæring. Grunnleggende ferdigheter har stor betydning for om man har stabil tilknytning til arbeidslivet eller ikke. Det er derfor viktig å satse på voksne som ikke har gjennomført videregående opplæring.

Voksne som har fullført grunnskolen, men ikke fullført videregående har etter søknad rett på videregående opplæring etter fylte 25 år. For å kunne gi dem et bedre tilbud i Akershus har man vedtatt sentralt inntak til voksenopplæringen og felles inntaksreglement for voksenopplæringen i Akershus fylkeskommune. Dette for å sikre lik behandling og vurdering av søkere til opplæring organisert for voksne, samt å se tilbudet i fylket under ett.

Tidligere har en stor andel kandidater uten formell rett fått tilbud om videregående opplæring organisert for voksne. En endring i rutinene vil medføre at en del som tidligere ville fått tilbud om plass nå vil få avslag. Det må være en vesentlig forutsetning at de kandidatene som får tilbud om opplæring i Akershus har den nødvendige grunnkompetansen som sikrer at de har mulighet til å kunne fullføre og bestå. Det er bedre at de får denne kompetansen før de tar videregående opplæring. Søkere som allerede har en utdanning vil således heller ikke få tilbud i regi av fylkeskommunen.

Disse endringene gjøres for i større grad å fokusere opplæringen rundt de kandidatene som har lovmessig rett på et tilbud og at disse oppgavene forvaltes på en best mulig måte. Innstrammingene er nødvendig for å sikre et kvalitativt godt og likeverdig tilbud for opplæring organisert for voksne i Akershus

Når det er sagt er det også avgjørende at fylkeskommunen bidrar utover det pålagte så langt det er mulig innenfor de økonomiske rammene fylkeskommunen har.  Målet må være en skolepolitikk som sikrer «rettighetselevene» en best mulig opplæringssituasjon og som gir høyest mulig kompetanseoppnåelse, men det er også viktig for fylkeskommunen legger til rette for tiltak så langt det er mulig.

En stor utfordring i det norske samfunnet er at mange unge voksne mellom 19 og 25 år som er uten arbeid eller skole faller fort gjennom systemet. Ved å tilby «restplasser» til denne gruppen har man mulighet til å kunne tilby dem et godt kompetansegivende tilbud og de slipper å måtte vente til de er gamle ”nok”. Ved at Akershus åpner for å gi voksne mellom 19 til 25 dette tilbudet vil det være svært fordelaktig både for den enkelte og for samfunnet.

tirsdag 22. januar 2013

Vi trenger Intercity

I EUB 14. januar er Ole E. Leinæs fra Råholt opptatt av samferdsel og Øvre Romerike. Det er et engasjement jeg deler. Jeg er likevel uenig om at man bør ha mindre fokus på dobbeltspor på Intercitystrekningen fordi det ikke hjelper vår region. Jeg tror at vi bør ha to tanker i hode samtidig.  

Regjeringen legger i disse dager siste hånd på stortingsmeldingen om ny nasjonal transportplan. Vår største utfordring er at vår befolkningsvekst gjør at trafikken på Østlandet er nær kollaps. Veier og jernbane er ikke dimensjonert for dagens trafikkvekst, men det er likevel ikke Oslo eller Akershus sine behov som taler for Intercity. Handlet dette bare om oss, kunne mye annet vært viktigere.
En helhetlig utbygging vil binde sammen hele Østlandet til et mer velfungerende bolig- og arbeidsmarked. Vil man spre vekstmulighetene langt bortenfor Osloregionen så må man bygge dobbelt­spor helt til Halden, Lillehammer og Skien. Slik kan vi skape vekst i boligetablering og arbeidsplasser langt utenfor Oslo. Det er bare full utbygging av dobbeltspor i hele Intercity-triangelet som kan gjøre jernbanen til mer enn en pendlermaskin for Osloregionen.

I innlegget vises det også til viktige lokale utfordringer for kollektivtrafikken og jeg er enig at det er dårlige overgangsforhold på Eidsvoll Verk. Ønsker man å vente 15 minutter på stasjonen er man selvsagt velkommen til det. Bakgrunnen for endringene til Ruter var svært få reisende på linje 817. Det var i snitt 5,7 passasjerer per avgang.  Ressursene som ble brukt på 817 er nå derfor flyttet til 811, og det er etablert et tilbud i helger, samt utvidet driftstid i ukedagene.
Ruter har forsøkt å få til overgang til/fra tog på Eidsvoll verk, men det var dessverre ikke mulig, men i 2014 kommer det en togavgang til mellom Eidsvoll/Eidsvoll verk og Oslo. Det gjør at det vil det være enklere å tilpasse tilbudet med buss, også på Eidsvoll verk. Dersom det viser seg at valg av matepunkt var uheldig, er dette noe Ruter er villige til å vurdere på nytt, men det er vanskelig å få til større endringer før ny togavgang i 2014.

mandag 21. januar 2013

Elever med unik erfaring!

Nylig arrangerte Eidsvoll videregående skole EM 2013 for Ungdomsbedrift med deltakelse fra alle de videregående skoler på øvre Romerike. 30 ungdomsbedrifter konkurrerte om 15 ulike priser. Jeg ønsker å berømme både elevene og skolen for at de for 11. gang arrangerte dette mesterskapet og spesielt i år med rekord av antall deltakere. Det er også en god oppvarming til fylkesmesterskapet for Akershus den 13. mars.

Akershus fylkeskommune vil at elevene i videregående skole skal lære det å starte bedrift og skape verdier. Ungdomsbedrift gir elever i videregående skole erfaring med bedriftsetablering innenfor trygge rammer. Gjennom et skoleår skal elevene etablere, drive og avvikle ungdomsbedriften med lærer som veileder og en mentor fra lokalt næringsliv. Elevene arbeider ut fra en reell idé og realiserer denne gjennom produksjon, markedsføring og salg. Elevene som driver en ungdomsbedrift får dermed med seg en unik erfaring som arbeidslivet og næringslivet i Akershus både ønsker og trenger, og på denne måten være bedre forberedt når de selv skal ut i arbeidslivet etter endt skolegang.
Ungdomsbedrift er et av programmene til Ungt Entreprenørskap (UE) som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv og Ungt Entreprenørskap i Akershus er en viktig samarbeidspartner for å få dette til. Totalt var det i fjor over 20 000 elever med på ulike entreprenørskapsaktiviteter i fylket. Nesten 1000 av disse elevene drev en ungdomsbedrift.

Jeg tror det er viktig å vise ungdom hvilke muligheter som finnes, lære hvordan man kan gå frem for å gjennomføre sine ideer, og gi dem tro på at de kan klare det. Det er viktig å stimulere ung skaperevne. Mange av disse ungdommene er morgendagens verdiskapere og vil kunne skape nye arbeidsplasser i Akershus i fremtiden.

torsdag 17. januar 2013

Unikt i verden

Fetsund Lenser er det eneste gjenværende, helhetlige fløtingsmiljøet i Norge. Hele området representerer store verdier av nasjonal og internasjonal betydning, både kulturhistorisk, med hensyn til naturmangfold og som grunnlag for opplevelse, rekreasjon og reiseliv.

 Det ligger et betydelig potensiale i Fetsund Lenser, Nordre Øyeren og våtmarksdeltaet til å bli et område som fanger internasjonal interesse og oppmerksomhet. Det 2,5 km lange fløtingsanlegget, som ligger i Glomma, er unikt i verden. Området har derfor store utviklingsmuligheter. Nordre Øyeren naturinformasjonssenter var det første natursenteret i landet med en omfattende utstilling om våtmark. Nordre Øyeren naturreservat er ett av Norges største Ramsar-områder samt Nord-Europas største innlandsdelta.

 For å øke attraktiviteten er det nødvendig med en helt annen tilrettelegging enn i dag.  Situasjonen er at Fetsund Lenser, som landets eneste helhetlige fløtingsmuseum, kun har sommeråpne utstillingslokaler. Dagens natursenter, som fortsatt er landets største våtmarks-senter er for lite til å dekke dagens behov. Bygningen setter klare begrensninger til videreutvikling og nyskaping. Naturreservatet er svært lite tilrettelagt for fugleobservasjon og naturstudier.

Område ligger sentralt i forhold til samarbeid med mange attraksjoner innen kultur- og reiseliv på Nedre Romerike. Urskog-Hølandsbanen og Bingen Lense i Sørum er helt sentrale samarbeidspartnere for å kunne fortelle større biter av fløtingshistorien og vise «De gamle reiseveier». Den gamle oppgangssaga bygd opp i Sagelva i Strømmen og små rester etter sagsbrukshistorien i Lillestrøm kan være elementer i historiefortellingene som også inkluderer plankekjøringen til Oslo. Langs hele Rælingslandet og ut til Enebakk finnes mange rester etter industrieventyr som bør løftes fram i dagen

For å gjøre dette det viktig med samarbeid å synliggjøre tømmerfløtingen som en sentral del av norsk industri- og kulturhistorie.  Norsk tømmer var en avgjørende strategisk ressurs i hele Nord-Europa i flere hundreår. Tidligere har kunnskapen om tømmerfløterhistorien i stor grad vært forbeholdt historikere og andrefagfolk.

For å kunne utvikle og koordinere kulturminnene trenger man et bredt anlagt samarbeid mellom kommer og fylke. Akershus fylkeskommune vil at Akershusmusem og Fetsund lenser skal spille en nøkkelrolle. Det vil være naturlig å nyttiggjøre seg av de betydelige musklene som ligger i museene i de tre fylkene Akershus, Østfold og Hedmark. Sistnevnte fylke har landets nest største museum, mens Akershus er det fjerde største. Sammen med Østfold bør det ligge til rette for at vi kan løfte fram denne historien. Tømmerfløtingen fulgte ikke kommunegrensene. Samtidig vil vi samlet kunne fortelle en mye større historie enn hva vi kan gjøre hver for oss.  

I tillegg til å skape opplevelser og attraksjoner for flere og å formidle en viktig historie, vil en bedre og mer helhetlig profilering av tømmerfløtingshistorien kunne fungere som stedsbyggende og identitetsskapende for hele regionen.

tirsdag 15. januar 2013

Brukervennlig Årnes stasjon

Akershus fylkeskommune bygger nå ny undergang med ramper og trapper, samt ny innfartsparkering på Årnes stasjon. Målet er å øke antall parkeringsplasser for de reisende. Like viktig er dette god tettstedsutvikling av Årnes sentrum.

Anlegget omfatter ny rampe/gangveg fra rundkjøringa ved stasjonen ned til ny kulvert under jernbanen, trapper med varmekabler fra kulvertåpning opp til dagens plattform og 80 nye innfartsparkeringsplasser på motsatt side av jernbanesporene i forhold til dagens parkering. Belysning og beplantning er også inkludert i prosjektet.

Det er viktig å bygge flere parkeringsplasser for pendlere med toget, da det er mange som parkerer inne i sentrum på grunn av manglende kapasitet ved stasjonen. Flere parkeringsplasser gjør det også enklere å reise kollektivt istedenfor å pendle med bil.

Dette er også viktig tettstedsutvikling for Årnes. Kulverten vil også styrke samspillet mellom sentrum og friluftsområdet ved brygga og langs Årnestangen. Jeg tror det vil bli svært positivt å knytte sentrum og elva nærmere sammen.

Arbeidsområdet for prosjektet er på begge sider av sporene. Anleggsarbeidene starter i slutten av januar og anlegget skal stå ferdig i november 2013. For å få utført de nødvendige arbeider med kulvert, trapper og ramper, må det settes ned en del spunt rundt anleggsområdet. Dette vil medføre støy og de reisende må beregne ulemper, men håper at de har forståelse for at dette arbeidet må utføres.

Prosjektet er et ja til pendlerparkering, tettstedsutvikling og universell utforming av Årnes i Nes kommune. Når dette tiltaket endelig åpner håper jeg at det vil bli godt brukt og til glede for Årnes.

Les også mer her: http://www.vegvesen.no/Om+Statens+vegvesen/Media/Nyhetsarkiv/Lokalt/Region+%C3%98st/Akershus/418654.cms

mandag 14. januar 2013

Bedre kunnskap om vegvedlikehold

Akershus fylkesting ønsker å gjennomføre forsøk på hvordan vi kan salte mindre, men samtidig ta vare på trafikksikkerheten.  I den forbindelse er Erik Grønsleth i Indre 14. januar opptatt av vegvedlikehold og bekymret for forsøket med redusert salting på Romerike. Jeg kan berolige med at både Statens vegvesen og Akershus fylkeskommune er meget opptatt av godt vegvedlikehold og mener det absolutt er viktig med trygge vinterveier i hele Akershus.

Bakgrunn for forsøket med redusert salting er at saltforbruket på norske vinterveier har eksplodert de siste årene. Sist vinter ble det brukt 240.000 tonn salt på landets veier, mens tallet for fem år siden var 165.000 tonn. Bare på Romerike ble det strødd over 18.000 tonn salt sist vinter.
Den viktigste grunnen til at vinterveier saltes er hensynet til trafikksikkerheten, men salt har fått mye pepper de siste årene. Forurensing av vann og vegetasjon, skader på bruer og tunneler, bil- og bremseskader og trafikkfarlig saltsørpe er noe av det saltet får skylden for.  Det er derfor behov for innstramminger. Det er derfor ønskelig at forbruket kan halveres, dvs på tilsvarende nivå som 2003, hvis det settes inn begrensninger og innføres nye tiltak på ulike veistrekninger.
Fylkestinget er derfor glad for at Statens vegvesen setter i gang flere tiltak som vil redusere saltforbruket hvor gjennomføres forsøk med overgang til lavere vinterdriftsstandard uten salting på veier med ÅDT under 3000. Samtidig skal det også iverksettes nye saltinstruksen med tydelige krav til når og hvordan det skal saltes, men samtidig ta vare på trafikksikkerheten på best mulig måte.
Målet er å redusere veisaltingen til et minimum, og øke innsatsen for andre tiltak som kan bedre framkommelighet og gi økt trafikksikkerhet.  Målet er å få til bedre kunnskap og løsninger som er til beste for miljøet.

Les mer om saken her: http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6434278.ece

søndag 13. januar 2013

Fordel med befolkningsvekst

Akershus har en årlig vekst på om lag to prosent. Dette er en vekst som vil holde seg stabil i overskuelig fremtid, den er ikke forbigående. Samtidig er det viktig å huske på at denne veksten er en fordel, da den gir muligheten til å utvikle byer og tettsteder for fremtiden.

I følge prognosene til SSB vil 450 000 flere bo i Oslo og Akershus mot 2040. Mot 2060 kan området få 1,9 millioner innbyggere. Veksten innebærer utfordringer, både hva det gjelder å skaffe transportmuligheter til en stadig økende befolkning, og å bidra til urbanisering samtidig som man ivaretar grønt- og jordbruksarealer. For få år siden hadde vi ingen byer i Akershus, i dag har vi fem, og det er dermed på høy tid å begynne å tenke bystruktur og byutvikling.

I de kommende årene vil befolkningsveksten naturligvis gi Akershus både muligheter og utfordringer. Areal- og transportplanlegging som skal danne grunnlag for utviklingen på lang sikt. I 2013 skal vi fortsette dette arbeidet. Her må kommunene bli med på et spleiselag, og man må se på  arealbruken på tvers av kommunegrensene.

Med befolkningsøkningen kommer også kravet om bedre offentlig kommunikasjon. Det blir i årene som kommer flere passasjerer i kollektivtrafikken og mer trafikk på veiene og vi må derfor planlegge kollektivutbyggingen sammen med Oslo. Utviklingen av kollektivtilbudet, og da særlig togtilbudet vil ha en viktig urbaniserende effekt for det norske samfunnet i årene som kommer. Det er derfor viktig at man planlegger for boligbygging sammen med gode kollektivmuligheter.

Rommerike har den fordel at man ligger i nærhet til både hovedstad og hovedflyplass. Stadig flere er i ferd med å oppdage dette, og ønsker å flytte til regionen. Man står med andre ord midt oppi problematikken om å utvikle en fremtidsrettet byer som har plass til å vokse.

Det er en utfordring, men også gledelig, at vi forventer en kraftig befolkningsvekst i hovedstadregionen. Vi må forberede oss på veksten, og skape en positiv næringsutvikling og attraktive tettsteder for folk i Akershus.

Høy befolkningsvekst, ung befolkning, høy sysselsetting, høyt kunnskapsnivå og gode levekår er viktige fortrinn i konkurranse med de mer sentrale regionene i Europa. Det er avgjørende at vi utnytter disse fortrinnene. Det er derfor viktig å planlegge for å møte veksten.Det utredes nå tre alternativer for fremtidens Oslo og Akershus:

1) Beholde dagens kommuneplaner. Transportløsning: Lappe på dagens løsninger, mye må baseres på bil og buss. Krever stor satsing på vei.

2) Alternativet «En konsentrert utvikling av byer i Oslo og Akershus». Lillestrøm pekes ut som den med størst potensial. Også Asker/Bondivann/Høn, Jessheim/Gardermobyen og Ski/Ås er vurdert. Transport: Jernbane og T-bane skal være ryggraden. Sterkere tverrforbindelser ute i regionen.

3) Flere nye byer som likevel er mindre enn i byalternativet. Heggedal, Rosenholm/Kolbotn, Minnesund/Langset og Rånåsfoss (nord for Sørumsand) vurderes.

Selve planforslaget skal ligge på bordet i april 2014. Avgjøres høsten 2014.

tirsdag 8. januar 2013

Det livssynsåpne samfunn?

Rapporten om det livssynsåpne samfunn har fått mye oppmerksomhet og det fortjener den. Det er nesten litt dårlig gjort å konkludere så raskt om denne utredning på så kort tid da utvalget har også mange spennende om hvordan vi bedre kan ivareta trosfriheten for alle mennesker i Norge

Trosfrihet betyr ikke sekularisme og nøytralitet. Nøytralt er ikke det samme som ateisme. Ei heller ikke at man ikke har verdier. Norges har et verdigrunnlag som er basert på den kristne og humanistiske kulturarv. Stålsett-utvalgets undervurderer kirken og kristendommens betydning for Norges og Europas historiske kulturarv
Det å underkjenne dette kan fort gjøre at vi risikerer et verdivakuum manglende forståelse for egen kultur, identitet og religion noe som også kan føre til en feilslått integrering.

Utvalget foreslår å fjerne kirkens rolle ved nasjonale markeringer. I mange sammenhenger ser vi at kirken er et naturlig samlingspunkt. Den 22.juli ble det en spontan samling utenfor domkirken i Oslo. Domkirke ble nasjonens sørgeplass, med minnemarkeringer og et spontant hav av blomster, lys og hilsener utenfor kirken. Det var verdig, åpent og inkluderende. Det viste kirkens relevans i et mangfoldig Norge og det var en naturlig reaksjon som man bør ta vare på.
Utvalget vil også fjerne den kristne og humanistiske arven fra grunnloven og formålsparagrafen i skolen, rett etter at Stortinget i et bredt forlik nylig har vedtatt disse paragrafene. Bakgrunnen for Stortingets vedtak er man kan ikke være nøytral og at de kristne verdiene er dette verdigrunnlaget.

Utvalget foreslår også borgerlig vigsel. Jeg vet at flertallet i KrF støtter ikke dette forslaget om å frata kirken vigselsretten. Det er en fin tradisjon i Norge at folk kan gifte seg i kirken. Jeg er ikke sikker på om det er så galt å endre dette da er ikke så uvanlig i land vi liker å sammenligne oss med, men likevel fungerer ordningen godt og mange benytter seg av den. Jeg ser derimot større grunn til å gi flere vigselsrett enn den norske kirke slik som synagogen, moskeer og andre.

Religion er viktig for mennesker. Det at  mennesker må få uttrykke sin tro, og at tro er en positiv faktor i menneskers liv. Så kan vi helt sikkert ha ulike svar på hvordan dette kan løses

fredag 4. januar 2013

Interreg Svergie-Norge

Interreg Sverige-Norge-programmet er et viktig instrument for øst-vest-samarbeidet. Programmet er et ressurseffektivt system som bidrar til endringer og investeringer i utvikling, kompetanse og kunnskap.

Interreg har vært, og er, et viktig verktøy for å øke integrasjonen mellom Norge og Sverige. I inneværende programperiode (2007-2013) er det igangsatt 51 hoverprosjekter og 40 små- og initieringsprosjekter med til sammen 75 forskjellige norske og svenske prosjekteiere. Utviklingsprosjektene har hatt et samlet omfang på omlag 335 millioner kroner.
Det er viktig at Interreg benyttes til å forsterke regionale satsinger og at Interreg integreres mest mulig med regionenes øvrige utviklingsarbeid og virkemiddelforvaltning. Blant annet derfor mener regionene at Sverige-Norge-programmet også etter 2013 bør opprettholdes med dagens delprogrammer; Nordens Grønne Belte, Indre Skandinavia og Grenseløst Samarbeid.

Alternativet er å fjerne delprogrammene som vil gi en for stor forskjell melom de ulike regionene til å bruke riktig virkemiddel. Det er stor forskjell mellom Nord-Trøndelag og Akershus eller for den saks skyld Østfold i problem og utfordringer.

Men det betyr ikke at det ikke er rom for forbedringer. Det bør være en forenklet beslutningsstruktur. Styringskomitten og Overvåkningskomiteen bør derfor slås sammen slik som man har i tilsvarende samarbeid. Dette er det enighet om i alle delprogrammene.

Alle Interreg-programmer er nå i prosesser for å velge 4-5 prioriteringer blant EUs 11 utpekte satsingsområder. Av de 11 vil jeg ha følgende satsingsområder i det kommende Sverige-Norge-programmet:

* Styrke forskning, teknikkutvikling og innovasjon

 * Øke konkurransekraften i SMBer

 * Støtte overgangen til en klimavennlig økonomi i alle sektorer

 * Beskytte miljø og fremme en bærekraftig utnyttelse av ressurser

 * Fremme bærekraftig transport og fjerne flaskehalser i viktige infrastrukturnett

 * Å investere i utdanning, ferdigheter og livslang læring

 
Figur over Interreg Svergie-Norge