Tall og fakta vedr. gang- og sykkelveier

Det er viktig med politisk debatt, men noen ganger er debatten bygget på feil. Når dette ikke blir fulgt opp av media blir det ofte en rar diskusjon. Dette har jeg opplevd både i RB  og NRK Østlandsendsendingen.

Derfor følger tall og fakta vedr. gang- og sykkelveier. Sitater fra artikkelen i Romerikes Blad 24.10 er satt i kursiv med påfølgende kommentar med relevante fakta.

RB: «Men ikke en eneste skole har i år fått en eneste meter mer trygg vei i form av gang- og skolevei.»

Prosjekter som ferdigstilles i 2013:

I løpet av 2013 vil følgende prosjekter på Romerike bli fullført med gsv/fortau: Fv. 169 Miljøgate Løken (350) med tosidig fortau løsning dvs. 0,7 km, Miljøgate Bjørkelangen (650 m) dvs. 1,3 km fortau, 0,1 km fortau knyttet til undergangen ved Årnes stasjon. Totalt 2,1 km fortau på Romerike i 2013.

I tillegg bygges det gs-veg vha riksvegmidler  mellom Nygårdskrysset og fv 156 i Ås (E18 Nygårdkrysset – Vinterbro): 0,32 km og  langs fv.605 Sandviksveien i Bærum (Blommenholm – Høvik): 0,7 km. Totalt 1,0 km gs-veger i Akershus i 2013.

I 2013 blir det altså ferdigstilt 3, 1 km gang- og sykkelveg /fortau, der deler av strekningene blir brukt som skolevei.

Prosjekter som startes opp i 2013:

I tillegg startes det opp en rekke tiltak i 2013. Tiltakene fullføres i 2014.I Follo er Fv. 7 Brevikveien 370 meter (ikke skoleveg) igangsatt . 0,6 km fv. 527 Åsvegen. Åsgreina i Nannestad, 0,5 km fv. 120 Skedsmokorset-Åsenhagen (ferdig i 2015), 5,7 km fv. 454 (E6) Kløfta-Jessheim (ferdig i 2015), 1,3 km sykkelfelt/fortau Tverrveg Jessheim (ferdig i 2015), 1,2 km sykkefelt/fortau fv. 459 Ringveien Jessheim, 1,8 km sykkelfelt/fortau/gsv fv. 380 Oml. Bråteveien Strømmen (ferdig 2015) og 4,1 km. langs fv. 115 Hjellebøl-Løken, Aurskog-Høland. I Asker er prosjektet «Fv165 Hampenga-Buskerud grense» startet opp og 0,65 km blir fullført i 2014. I tillegg starter vi opp med bygging av 0,8 km gang- og sykkelveg langs fv. 167 Løvhaugen – Guiveien i Asker, som blir ferdig i 2015.

Det betyr at det begynnes med bygging av til sammen 17 km gs-veger i Akershus i 2013 finansiert av fylkeskommunale og statlige midler i 2013. 8,7 km ligger på Romerike. En del av dette er tilknyttet skoleveg.

RB: «Her legger han [fylkesrådmann] opp til at det skal bygges 2,7 kilometer gang- og sykkelvei i hele Akershus i årene fram mot 2017.»

I henhold til «Samferdselsplan Del II Handlingsprogram 2014-2017» (HP 14-17) finnes følgende prosjekter til videreføring/nye prosjekter i 2014 – 2017, som er skoleveier på store deler av eller hele strekningen og startes opp etter 2014. Prosjekter på Romerike er uthevet i rødt.

·        Fv. 152 Trolldalen – Frogn/Ås                                                                           1,7 km

·        Fv. 2 Kolåsveien: Son, Vestby                                                                           0,3 km

·        Fv. 120 Gjerdrumveien: Bråtesletta – Ask, Gjerdrum                                       2,0 km

·        Fv. 120 Nordbyveien – Nordby skole i Rælingen kommune                                   1,2 km

·        Fv. 178 Algarheimsveien: Rødekorsgarasjen – M.Jul Halvorsens veg, Ullens. 0,3 km

·        Fv. 427 Ask – Kulsrudgutua Gjerdrum                                                             0,5 km

·        Fv. 177/181 Odalsvegen: Vilberg – Finnbråtaveien, Eidsvoll                           1,5 km

·        Fv. 107 Hellvik Skogsvei, Nesodden                                                                0,2 km

 

Totalt dreier det seg om 7,7 km skolevei på store deler av eller hele strekningen fram mot 2017, hvorav 5,2 km ligger på Romerike.

I tillegg kommer også andre gang- og sykkelveiprosjekter for HP 14-17 som ikke er tilknyttet skoleveg.

Totalt blir det påbegynt bygging av 32,5 km gang- og sykkelveg mellom 2013 og 2017 i Akershus, hvorav 15 km ligger på Romerike.

I tillegg legger HP 14-17 opp til at arbeid med skisseprosjekter starter opp høsten 2013, der det er forventet at enkelte prosjekter kan tas inn i slutten av inneværende periode for HP 14-17 ved neste rullering. Dessuten skal vedtatte reguleringsplaner kvalitetssikres innen 2014, som danner grunnlag for flere planer som kan forventes å tas inn i slutten av nåværende periode for HP 14-17.

RB: «Hvis man skal trygge de aller farligste og rødmerkede skoleveiene i Akershus må man bygge 175 kilometer gang- og sykkelvei.»

I henhold til rødmerkede skoleveistrekninger i Statens vegvesens utredning «Trygging av skoleveger» dreier det seg om 133 km, derav 10 kilometer regulerte og 123 uregulerte strekninger, som er en av utfordringene i forhold til å bygge mange kilometer med gang- og sykkelveier, siden bygging av uregulerte strekninger ikke kan gjennomføres i henhold til plan- og bygningsloven.

RB: «I økonomiplanen legges det opp til at man skal ta inn ni prosent av etterslepet på veivedlikehold de neste årene.»

Å «ta inn ni prosent av etterslepet på veivedlikehold» gjelder for årene 2010-2013. Nøyaktig angivelse av gjennomført arbeid med etterslepet i fremtiden er vanskelig å gi i prosentandeler.

Generelt:

Hvor mange meter med fortau/ gang- og sykkelveger som ferdigstilles varierer mye fra år til år. Det tar i hverfall ikke 700 år før de spesielt farlige skoleveiene er sikret.

Behov for mer tog på Østlandet

Det er positivt og riktig at Jernbaneverket legger opp til en særlig satsing på Østlandsområdet når det gjelder investeringer, da markedet for person- og godstransport er størst i denne landsdelen. Bedre transportmuligheter for næringslivet og bedre tilgang på kompetent arbeidskraft i de ytre deler av Østlandet er avgjørende for å motvirke den todelingen i næringslivet vi nå ser utvikle seg.

I disse dager behandles høringen til Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2023. Endelig handlingsprogram blir offentliggjort i februar 2014. Jernbaneverket følger opp prioriteringene til Nasjonal transportplan 2014-2023. I tillegg til å organisere de store utbyggingene, satses det i handlingsprogrammet på tiltak for å bedre dagens tilbud til kundene, med færre forsinkelser og flere seteplasser i pressområdene.

 De kriterier Jernbaneverket foreslår å legge til grunn for fordeling av planmidlene i første fireårsperiode er positive, herunder at det legges opp til å skape forutsigbare rammebetingelser for byutvikling også i de ytre delene av InterCity-triangelet. Jernbaneverket har sagt at 13 år vil være den optimale tiden for planlegging og utbygging av InterCity-triangelet. Planarbeidet og -kapasitet bør legges opp slik at dette kan gjennomføres om ny regjering og nytt Storting følger opp de innspill som ble gitt ved behandlingen av Nasjonal transportplan 2014-2023.

Arbeidet med konseptvalgutredning for de framtidige transportbehovene inn mot og gjennom Oslo må tilpasses utbyggingen av InterCity-triangelet. Utbyggingen må gjennomføres så rasjonelt som mulig; dvs. senest i løpet av 13 år. Full effekt av InterCity-utbyggingen er også avhengig av bedre jernbanekapasitet gjennom Oslo. Utbyggingen må prosjektfinansieres og ansvar for utbyggingen legges til en dedikert organisasjon

Det er svært bekymringsfullt med den negative utviklingen i godstransport på bane ikke minst godstransport til og fra utlandet. I så måte er det bekymringsfullt at det ikke er funnet rom for tiltak som kan stanse den negative utviklingen og bidra til styrking av godstransport med jernbane de nærmeste årene. Det er viktig for meg som KrF- og samferdselspolitiker at det må så raskt som mulig satses på tiltak som kan bedre pålitelighet og regularitet for godstransport med jernbane. Overføringen av gods fra bane til veg må stanses. Mer midler må bli tilgjengelig for utbygging og utbedring av eksisterende nett, inkl. flere krysningsspor, allerede i første fireårs periode.

Litteraturfestivalen i Akershus: Åpning av Litteraturfestivalen i Akershus 2013 - N...

Litteraturfestivalen i Akershus: Åpning av Litteraturfestivalen i Akershus 2013 - N...: Lørdag formiddag var det offisiell åpning av Litteraturfestivalen i Akershus på Nesodden bibliotek. Nesodden bibliotek kan by på flotte omg...

Straffes for vegvedlikehold

Regjeringen har bevilget 500 millioner kroner til vedlikehold av fylkesveier. Av dette får Akershus 10,7 millioner, eller 2,1 prosent. Dette er en betydelig mindre andel enn det vi vanligvis får og det vi hadde regnet med.

I Akershus har vi ti prosent av landets befolkning og store oppgaver med å holde en tilfredsstillende standard på veiene våre. Det er skuffende at Akershus i statsbudsjettet får en så liten del av midlene til vedlikehold av fylkesveiene. Det betyr at vi blir «straffet» fordi vi har vært flinkere enn mange andre til å ta vare på veiene våre.

Nå skal den nye regjeringen bruke tiden fram til 10. november til å sette sitt preg på statsbudsjettet. For KrF i Akershus vil arbeide for at vi kan få et bedre opplegg med den nye regjerens forslag til budsjett kan vedtas på Stortinget.

Det er realt å påpeke at det også  er gledelige signaler i statsbudsjettet. Det er positivt at  det er satt av midler til oppstart av Follobanen i 2014 og til å fullføre NSBs nye grunnrutemodell. Fylkeskommunens kollektivsatsing er så tett knyttet til NSBs strategi at det er viktig for oss at NSB klarer å ta sin del av det økte passasjerantallet.

Det uheldig at det i budsjettet er det forslag om bevilgningene til Transnova skal reduseres med 20 prosent. Transnova er statens organ for å bidra til å redusere klimautslipp fra transport. For oss i Akershus gir dette budsjettkuttet grunn til bekymring. Oslo og Akershus er de fylkene som har størst utslipp av klimagasser fra transport. Samtidig er vi også de fylkene som har satset mest på miljøvennlig transport slik som  elbiler og ladestasjoner.

For veiprosjekter i Akershus innebærer statsbudsjettet bl.a. at arbeidene med riksvei 22 Lillestrøm-Fetsund, Kolsåsbanen, E16 Sandvika-Wøyen og planlegging av E18 Vestkorridoren går som planlagt.

En ny tradisjon i Akershus

Litteraturfestivalen i Akershus har nå blitt en tradisjon. Det er fjerde året den arrangeres. Gjennom hele uke 43 kan du få med deg små og store arrangementer i alle folkebibliotekene i hele fylket vårt. Det er gledelig stor aktivitet under festivalen som har tilbud for alle målgrupper og de fleste arrangementene er gratis. 

Festivalen er et samarbeid mellom fylket og kommunene. I fokus står de gode opplevelser med utgangspunkt i litteratur. Best mulige bibliotektjenester til innbyggerne i Akershus er et mål, og festivalen er med på å bygge opp under dette ved å vise spennet i tilbudet. Gjennom utarbeidelsen av felles profilerings - og  av markedsføringsmateriell og samt blogg blir dette gjort kjent.

Festivalen viser fram bibliotekene våre. Målet er å spre leseglede og åpne for at flere skal oppdage hva de kan oppleve på et moderne folkebibliotek i tillegg til gratis lån av bøker. Gjennom denne festivalen synliggjør vi biblioteket og mangfoldet i biblioteket. Bibliotekene er et sted hvor alle kan møtes, og hvor det er lav terskel.

Folkebibliotekene har egne lokale program under festivalen, men noen forfattere og forestillinger blir sendt på turné av Fylkesbiblioteket. I år kan man bl.a. møte Trude Teige, Torkil Damhaug, Sigbjørn Mostue og Thomas Enger på turné. Alle disse forfatterne bor i Akershus fylke.

Bibliotekene er viktige kunnskapsbaser og en kilde til aktivitet og opplevelse for den enkelte. Vi må styrke og videreutvikle bibliotekene våre. Det er derfor gledelig å se den nye eBokBib-app som er kommet. og jeg anbefaler den på det varmeste. Det er mange fine bibliotek i Akershus. De kan fungere som litteraturhus,  kunnskapshus og debattarena der hvor vi bor.  Disse funksjonene er med på å opprettholde og videreutvikle  demokratiet vårt.

Nesodden bibliotek åpnet i nye , flotte og moderne Tangenten mai 2012, de skriver på sine hjemmesider: «På de første 12 mnd. i det nye biblioteket har de hatt et besøk på rundt 144.000 og et utlån på 137.000.Til sammenligning hadde de i 2011, det siste hele driftsåret på Skoklefall, besøk på rundt 77.500 og utlån på 122.000.»

Slike lokaler er med på å gi bibliotekene bedre utgangspunkt for å være den møteplassen Bibliotekloven sier de skal være. Formålsparagrafen i bibliotekloven er endret slik at bibliotekenes formidlingsansvar og møteplassfunksjon nå er lovfestet. Folkeopplysningstanken lever med andre ord i beste velgående i folkebibliotekene.

Jeg har lyst til å berømme den innsatsen som gjøres bak slike arrangementer. Det er stort engasjement og mye arbeidsinnsats bak festivalen. I møte med den store befolkningsveksten som Akershus har, er det viktig å skape gode lokale samfunn. Der har biblioteket en viktig funksjon. Det gode samfunn handler ikke bare om noe å leve av, men også noe å leve for.

Les mer her: http://litteraturfestivaleniakershus.blogspot.no

Flink, men også ulykkelig

Nylig skrev NOVA-forskere i Aftenposten om en rapport som viser at dagens unge er flinkere og mer fremtidsrettet, men at det også det er grunn til bekymring for deres psykiske helse.

Det er gledelig at rapporten også forteller om en svært aktiv norsk ungdomsgenerasjon med stor tro på egen framtid, men samtidig har vi et ansvar for å gjøre hverdagen bedre for de som sliter. Altfor mange hunge opplever psykiske utfordringer i hverdagen. Helsedirektoratet regner med at mellom 15 og 20 prosent av alle barn mellom tre og 18 år til enhver tid har psykiske lidelser. Det at mange unge sliter er også en viktig samfunnsutfordring.

Det er mange myter rundt psykisk helse som må avlives. Psykisk sykdom er vanlig. Halvparten av oss vil i løpet av livet vil oppleve å få psykiske helseutfordringer.
Det må derfor være like naturlig å snakke om psykiske utfordringer som fysiske. Ingen synes det er rart å søke hjelp hos fysioterapeut for muskel- og leddplager når ungdom er i den mest krevende vokseperioden. Det er nok mange som ikke er like fristet til å fortelle til naboen at man har psykiske utfordringer.

Det er viktig vi klarer å gi god hjelp og støtte når psykisk sykdom rammer.  I tillegg til den ordinære tilbudet har Akershus fylkeskommune satset på skolehelsetjenesten slik at vi kan bidra til å ivareta unges behov for psykisk helsehjelp i deres hverdag. Skolehelsetjenesten er et viktig tilbud for elever i skolen. Tjenesten er lite stigmatiserende og er lett å oppsøke. Den representerer trygge, nøytrale fagpersoner med taushetsplikt. De gjør med andre ord en særdeles viktig jobb.

Skolehelsetjenesten er i utgangspunktet kommunenes oppgave, men fylkestinget har gjort dette til en permanent ordning. Dette har vært en viktig sak for KrF, da det var store forskjeller i skolehelsetjenesten på de videregående skolene i Akershus. For eksempel åpningstidene varierte fra alle skoledager til bare én dag i uken. Vi har derfor satset derfor på skolehelsetjenesten ved økt tilgjengelighet til tjenesten. Dette har blitt godt mottatt av ungdommene.

Å styrke det psykososiale arbeidet blant elevene er viktig i seg selv og ikke minst for å forebygge drop-out fra videregående skole. Det er selvsagt mange og sammensatte årsaker til at ungdommer velger å avslutte sin utdannelse på videregående skole, men betydelig andel sluttere oppgir psykiske problemer som en av årsakene til bortvalg.

Forskning i de senere årene viser at mange ungdommer har psykiske problemer og at dette må tas på alvor. Det er «de som er for svake til at de kan klare seg helt på egen hånd, men tilsynelatende for velfungerende til at det tunge hjelpeapparatet med psykiatri og barnevern må kobles inn», altså «sliterne» som i hovedsak må fanges opp dersom skolen skal kunne jobbe reelt med å redusere frafall.

Novaforskere inviterer til en kollektiv dugnad for å ta tak i et individualisert problem og det er en invitasjon man bør si ja til.

Oppreisning for tidligere barnevernsbarn

Akershus fylkesting vedtok i juni 2011 å opprette en fylkeskommunal oppreisningsordning rettet mot personer som har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep under plassering av det kommunale barnevernet i Akershus i perioden 1.1.1980 til 31.12.2003.

Formålet med ordningen er at fylkeskommunen og kommune i kraft av sitt tidligere ansvar innen barnevernet skal ta et moralsk ansvar overfor personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon eller fosterhjem under plassering av barneverntjenesten i kommuner i Akershus. Hensikten er at de personer som har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep skal føle seg oppreist.

Siden Oppreisningssekretariatet i Akershus fylkeskommune begynte å behandle søknader om oppreisning fra barnevernsbarn 1. november 2012, har 6.222.250 kroner blitt utbetalt til 17 søkere. Totalt har sekretariatet mottatt 48 søknader og behandlet 30 saker. 13 av disse har fått avslag, mens 17 altså har fått utbetalt betydelig oppreisning.

Befringrapporten NOU 2004:23 slår fast at mange barn i løpet av sin tid på barnehjem og i fosterhjem, på spesialskoler og i internat har vært utsatt for overgrep og omsorgssvikt og det har vært svikt på alle forvaltningsnivåer. Stat, fylke og kommune hadde påtatt seg ansvaret for disse barna, og skulle i følge barnevernloven av 1953 sikre dem en trygg oppvekst når foreldrene av forskjellige grunner ikke klarte å fylle sin omsorgsrolle. Kommunene hadde gjennom loven av 1953 ansvaret for plassering og tilsyn med barnet, samt de kommunale institusjonene, tilsynet med lokale institusjoner uavhengig av eier, og fosterhjemstjenesten. I 1980 fikk fylkeskommunen ansvar for fosterhjemstjenesten, samtidig som de fikk ansvar for å drifte og etablere barnevernsinstitusjoner. 

Hvordan kan man søke?  Man må bruke søknadsskjema. Det ferdig utfylte skjemaet underskrives og sendes i vanlig post til oppreisningssekretariatet, se adresse nedenfor. På grunn av personvernet skal skjemaet ikke sendes pr. e-post. Søknadsfrist er 1. november 2014.

Fylkestinget i Akershus har oppnevnt et uavhengig faglig utvalg på tre personer som behandler søknadene. Et felles oppreisningssekretariat tar imot søknadene og forbereder saken for utvalget. Sekretariatet vil også bistå med veiledning og hjelp til dem som søker.

Man ønsker at barnevernsbarn skal få kunnskap om muligheten til å søke oppreisning. Kontakt gjerne oppreisningssekretariatet ved telefon tlf. 22 05 53 81 eller ved post til Oppreisningssekretariatet, Akershus fylkeskommune, Postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo

Anbefaler også denne siden: http://www.akershus.no/oppreisningsordning/

Hvor er statlig innsats for vannkvalitet?

Vann er en av Norges viktigste naturressurser. Vann er en avgjørende fornybar ressurs, og det er viktig at vi overleverer våre vannressurser i god stand til generasjonene etter oss. Det er press på vannressursene i Akershus på grunn av behov for arealbruksendringer som følge av klimatilpasning blant annet i potensielle kvikkleireområde og opprydning av miljøgifter.

For noen år siden fikk vi nytt europeisk regelverk til å sikre helhetlig og kunnskapsbasert forvaltning av vannmiljøet. Gjennom EUs vannrammedirektiv har Norge påtatt seg å gjennomføre et betydelig løft for miljøplanlegging innen vannsektoren. Akershus fylkeskommune har derfor nylig behandlet handlingsprogram 2013 for Vannregion Glomma. Akershus Fylkeskommune er vannmyndighet for de fem vannområdene Hurdals-vassdraget/Vorma, Øyeren, Leira-Nitelva, Indre Oslofjord Vest og PURA (Bunnefjorden med vassdrag).  

Økende befolkningsvekst med tilhørende utbygning og infrastruktur vil fort komme i konflikt med ønsket om god vannkvalitet. Vannområdenes rapportering viser at den statlige innsatsen må trappes opp.  Det er selvsagt kommuner, forvaltningsmyndigheter, industri og sektormyndigheter vil måtte bidra med de tiltak som trengs for å få rent vann i vår region, men det må settes spørsmålstegn ved om det er avsatt nok ressurser fra nasjonale myndigheter til å kunne gjennomføre tiltak. Oppfølgingen av forvaltningsplan og vannforskrift krever ekstra ressurser og dette må gjenspeiles i statlige myndighetenes prioriteringer og budsjetter.

Det haster med å få dette på plass skal man kunne nå sine mål innen utgangen av 2015. Det må fortsatt settes fokus på landbruket, hvor miljøtiltak må kombineres med kravet om økt avkastning. Dette krevet tett oppfølging fra sektorene. Det må også nå settes inn sterkere virkemidler og tiltak, innen vann og avløpssektoren. Staten bør samtidig bidra med langt større midler til tiltaksrettet overvåking enn i dag dersom kravene i vannforskriften skal oppfylles.

Nåværende regjerings satsting på vannmiljø er faktisk en tredel av hva den lovet. Og jeg håper at en ny regjering vil følge opp. Jeg etterlyser derfor større bidrag fra staten til å gjennomføre klassifisering og overvåkningsprogram uten betydelige forsinkelser. Dette er viktige verktøy for å målrette tiltak i det kommende arbeidet med tiltaksanalyse og tiltaksprogram for samtlige vannområder. Gode, målrettede tiltak vil virke dempende på målkonflikter

Vi må kombinere rent vann, matproduksjon, kraftproduksjon og befolkningsvekst. Det er mange gode planer, men evnen til å gjennomføre er må styrkes da det er i dag for lang avstand mellom dagens miljøtilstand og målene om å oppnå god vannkvalitet.