Fra 1. januar 2010 blir 691 kilometer riksveier i Akershus omgjort til fylkesveier. Overtakelsen av øvrige riksveier er en del av forvaltningsreformen som trår i kraft fra 1. januar. Ved siden av et mer helhetlig grep på prioriteringen av veiene, får fylkeskommunen også en styrket rolle innen andre politikkområder.
I næringspolitikken får fylkeskommunen bl.a. medeierskap i Innovasjon Norge, opprettelse av regionale forskningsfond, styrket engasjement i landbruksbasert næringsutvikling og konsesjonsmyndighet for småkraftverk. Utdanning er viktig i denne sammenheng og fylkeskommunene gis nå ansvaret for fagskolene og skal oppnevne halvparten av eksterne styremedlemmer for de statlige høgskolene.
Innenfor folkehelse/levekår blir det et tydeligere folkevalgt ansvar å følge helseforholdene og de faktorer som påvirker folkehelsen. Fylkeskommunen får også økt ansvar og myndighet for naturressurser, miljø og styrking av friluftslivet. Det innebærer forvaltning av høstbare arter av fisk og vilt, sikring av friluftsområder og en pådriverrolle for friluftslivet, samt at forvaltningen av vanndirektivet overtas av fylkeskommunene.
torsdag 31. desember 2009
tirsdag 29. desember 2009
Nye fylkesveier fra 1. januar
Fra 1. januar 2010 blir 691 kilometer riksveier i Akershus omgjort til fylkesveier. Sammen med de 1132 km fylkesveier som fylkeskommunen eier fra før, vil det nye fylkesveinettet utgjøre 1813 km. Det som blir igjen av riksveier i Akershus er 413 km, altså bare 19 prosent av det samlede riks- og fylkesveinettet.
Til sammen skal det brukes nesten 8 milliarder kroner til vei- og kollektivtransport i fylket i de neste fire årene. Av disse er det satt av 3,5 milliard til drift av kollektivtransport. Fylkeskommunen har fått økt rammetilskudd, og må prioritere det økte fylkesveinettet på lik linje med andre oppgaver. Fylkeskommunen bestemmer videre hvordan pengene til fylkesveier skal brukes til utbygging, vedlikehold, drift, tiltak for å bedre trafikksikkerhet, kollektivtransport og miljøtiltak.
Det skal brukes ca 311 millioner kroner pr. år til drift og vedlikehold av fylkesveinettet i perioden 2010-13. Rammen til investeringer inklusive mindre kollektivtiltak er på nær 1,2 milliarder kroner i perioden 2010-13, inklusive drøyt 500 millioner kroner fra bompengene gjennom Oslopakke 3. Fylkestinget har bestemt at 309 millioner kroner av investeringsmidlene skal brukes til gang- og sykkelveier. Det er tatt høyde for 113 millioner kroner til utbedringer av veinettet, men fordelingen mellom postene blir avklart i handlingsprogrammet for fylkesveier.
Det er et stort utbedringsbehov på de fylkesveiene vi har, og det samme gjelder for de veiene vi nå overtar fra staten. Vi må være forberedt på å bruke enda mer penger på utbedringer og forsterkninger av eksisterende veinett i perioden etter 2013. Blant annet er det mange gamle bruer som står foran omfattende vedlikehold eller utskiftninger. Vi har ikke like mange tunneler som andre fylker, men i hver eneste tunnel kreves regelmessig utskiftning av utstyr.
Veinettet har i dag ikke kapasitet til å ta den trafikkveksten som vil følge av forventet sterk befolkningsvekst. Derfor er satsing på kollektivtransport og konsentrert tettstedsutvikling avgjørende. For eksempel vil det være viktig for få gjennomgangstrafikken utenom de mange tettstedene og samtidig sørge for god tilgjengelighet for bussene, gående og syklende inn til de ulike sentrum. Akershus fylkeskommune vil i samarbeid med kommunen finne fram til gode samferdselsløsninger.
Statens vegvesen vil fortsette å være veiadministrasjon for både riks- og fylkesveger, og utføre arbeid på fylkesvegene for fylkeskommunene, og på riksvegene for staten. De viktigste riksveiene, som binder Norge sammen og videre med resten av Europa, skal fortsatt være riksveier og statens ansvar. Overgangen vil skje uten at trafikantene merker mye til den. Statens vegvesen vil fortsette å utføre arbeidet på fylkesveiene på oppdrag fra Akershus fylkeskommune.
Til sammen skal det brukes nesten 8 milliarder kroner til vei- og kollektivtransport i fylket i de neste fire årene. Av disse er det satt av 3,5 milliard til drift av kollektivtransport. Fylkeskommunen har fått økt rammetilskudd, og må prioritere det økte fylkesveinettet på lik linje med andre oppgaver. Fylkeskommunen bestemmer videre hvordan pengene til fylkesveier skal brukes til utbygging, vedlikehold, drift, tiltak for å bedre trafikksikkerhet, kollektivtransport og miljøtiltak.
Det skal brukes ca 311 millioner kroner pr. år til drift og vedlikehold av fylkesveinettet i perioden 2010-13. Rammen til investeringer inklusive mindre kollektivtiltak er på nær 1,2 milliarder kroner i perioden 2010-13, inklusive drøyt 500 millioner kroner fra bompengene gjennom Oslopakke 3. Fylkestinget har bestemt at 309 millioner kroner av investeringsmidlene skal brukes til gang- og sykkelveier. Det er tatt høyde for 113 millioner kroner til utbedringer av veinettet, men fordelingen mellom postene blir avklart i handlingsprogrammet for fylkesveier.
Det er et stort utbedringsbehov på de fylkesveiene vi har, og det samme gjelder for de veiene vi nå overtar fra staten. Vi må være forberedt på å bruke enda mer penger på utbedringer og forsterkninger av eksisterende veinett i perioden etter 2013. Blant annet er det mange gamle bruer som står foran omfattende vedlikehold eller utskiftninger. Vi har ikke like mange tunneler som andre fylker, men i hver eneste tunnel kreves regelmessig utskiftning av utstyr.
Veinettet har i dag ikke kapasitet til å ta den trafikkveksten som vil følge av forventet sterk befolkningsvekst. Derfor er satsing på kollektivtransport og konsentrert tettstedsutvikling avgjørende. For eksempel vil det være viktig for få gjennomgangstrafikken utenom de mange tettstedene og samtidig sørge for god tilgjengelighet for bussene, gående og syklende inn til de ulike sentrum. Akershus fylkeskommune vil i samarbeid med kommunen finne fram til gode samferdselsløsninger.
Statens vegvesen vil fortsette å være veiadministrasjon for både riks- og fylkesveger, og utføre arbeid på fylkesvegene for fylkeskommunene, og på riksvegene for staten. De viktigste riksveiene, som binder Norge sammen og videre med resten av Europa, skal fortsatt være riksveier og statens ansvar. Overgangen vil skje uten at trafikantene merker mye til den. Statens vegvesen vil fortsette å utføre arbeidet på fylkesveiene på oppdrag fra Akershus fylkeskommune.
søndag 27. desember 2009
Riksveier blir fylkesveier fra 2010
Forvaltningsreformen innebærer at fylkeskommunen overtar 669 km såkalte "øvrige riksveier" fra 2010. Dette gjelder nesten alle riksveier unntatt europaveiene, hovedtransportårer mot utlandet og gjennomgående ruter som binder landsdelene sammen.
Reformen innebærer at Akershus fra nyttår får ansvaret for totalt 1751 km fylkesvei. Veiene som staten overfører til Akershus, har et stort vedlikeholdsetterslep.
Det er beklagelig at disse veien overføres uten at staten bidrar med sitt. Det nye ansvaret skal vi likevel ta og vedlikeholde dem bedre enn det staten har gjort.
Det foreslås totalt en bevilgning på 315 mill kr til fylkesveier, hvorav 152 mill kr er videreføring av nivået for de fylkesveiene som fylkeskommunen fram til nå har hatt ansvaret for (”gamle fylkesveier”). Dette bidrar til at vedlikeholdsetterslepet reduseres noe.
For å utføre nye oppgaver som følge av forvaltningsreformen opprettes 11 nye stillinger, i samsvar med statens bevilgninger.
Reformen innebærer at Akershus fra nyttår får ansvaret for totalt 1751 km fylkesvei. Veiene som staten overfører til Akershus, har et stort vedlikeholdsetterslep.
Det er beklagelig at disse veien overføres uten at staten bidrar med sitt. Det nye ansvaret skal vi likevel ta og vedlikeholde dem bedre enn det staten har gjort.
Det foreslås totalt en bevilgning på 315 mill kr til fylkesveier, hvorav 152 mill kr er videreføring av nivået for de fylkesveiene som fylkeskommunen fram til nå har hatt ansvaret for (”gamle fylkesveier”). Dette bidrar til at vedlikeholdsetterslepet reduseres noe.
For å utføre nye oppgaver som følge av forvaltningsreformen opprettes 11 nye stillinger, i samsvar med statens bevilgninger.
lørdag 26. desember 2009
God jul!
De beste ønsker for alle om en riktig god jul!
Det blir juleferie på denne bloggen fram til nyåret.
Det blir juleferie på denne bloggen fram til nyåret.
mandag 21. desember 2009
Satsing på vei og kollektiv
Akershus fylkeskommune skal totalt bruke ca 7.7 milliarder på samferdsel de neste 4 årene. I RB 18. desember prøver Aps Rolf Lasse Lund å skape et motsetningsforhold mellom det å både satse på vei og kollektiv. I et vekstområde som Akershus fylke må man gjøre begge deler.
Det er på det rene at løftet for kollektivtrafikken med å forenkle og forbedre kollektivtrafikken fra 88 soner til 3 vil gi et bedre tilbud til alle brukerne. Det radikale forslaget, som KrF, V, H og Frp, står bak ikke hadde kommet på plass med opposisjonens hjelp.
Når så opposisjonen prøver å være for, kutter man først 200 millioner fra Oslopakke 3 som man ikke redegjør for skal tas fra. Skal det tas fra vei?
Det er heller ikke riktig å si at kollektivløftet gjør at man kutter i rutetilbudet. Kollektivløftet har vært planlagt lenge, men hadde man gjort som opposisjonen hadde stemt i de to siste årene hadde det vært tilfelle.
Deretter kommer det en påstand om at vi kutter i vedlikeholdet. For det første er det ikke riktig og for det andre har man tidligere satt av 140 millioner mer for nettopp å ta igjen etterslepet. Disse midlene har opposisjonen ikke stemt for
Lund kritiserer også KrF, V, H og Frp for å ha orden på finansene ved å spare deler av egenkapitalen på 198 millioner for å betjene en fordobling av milliardgjeld. Dette gjør man for å ikke risikere å kutte i tjenestetilbudet i fremtiden. Når vi vet mer om finanskrisen, skatteinntekter og renteutgifter vil vi igjen satse. Opposisjonen kutter også et sted mellom 36/48 millioner av de samme midlene slik at differansen er på ca 150 millioner på et samferdselsbudsjett på 7,7 milliarder.
Oppsumerer man alt er opposisjonen i manko på minus 190 millioner og har fremdeles ikke gjort noe med den økende gjelden som vi nå får og risikerer et kutt i tjenestetilbudet.
Det er på det rene at løftet for kollektivtrafikken med å forenkle og forbedre kollektivtrafikken fra 88 soner til 3 vil gi et bedre tilbud til alle brukerne. Det radikale forslaget, som KrF, V, H og Frp, står bak ikke hadde kommet på plass med opposisjonens hjelp.
Når så opposisjonen prøver å være for, kutter man først 200 millioner fra Oslopakke 3 som man ikke redegjør for skal tas fra. Skal det tas fra vei?
Det er heller ikke riktig å si at kollektivløftet gjør at man kutter i rutetilbudet. Kollektivløftet har vært planlagt lenge, men hadde man gjort som opposisjonen hadde stemt i de to siste årene hadde det vært tilfelle.
Deretter kommer det en påstand om at vi kutter i vedlikeholdet. For det første er det ikke riktig og for det andre har man tidligere satt av 140 millioner mer for nettopp å ta igjen etterslepet. Disse midlene har opposisjonen ikke stemt for
Lund kritiserer også KrF, V, H og Frp for å ha orden på finansene ved å spare deler av egenkapitalen på 198 millioner for å betjene en fordobling av milliardgjeld. Dette gjør man for å ikke risikere å kutte i tjenestetilbudet i fremtiden. Når vi vet mer om finanskrisen, skatteinntekter og renteutgifter vil vi igjen satse. Opposisjonen kutter også et sted mellom 36/48 millioner av de samme midlene slik at differansen er på ca 150 millioner på et samferdselsbudsjett på 7,7 milliarder.
Oppsumerer man alt er opposisjonen i manko på minus 190 millioner og har fremdeles ikke gjort noe med den økende gjelden som vi nå får og risikerer et kutt i tjenestetilbudet.
søndag 20. desember 2009
Byer og tettsteder trenger arealer
En av de største utfordringene vi får i Akershus med den befolkningsveksten som kommer er arealpolitikken. Hvor skal folk bo?
Regjeringen har som mål å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen 2010, og utreder derfor en hjemmel for vern av dyrket mark. Jeg mener at Regjeringen har et prisverdig engasjement for jordvern, men det nye forslaget til vernehjemmel i jordloven kan ha en begrensende virkning på mulighetene for utvikling av byer og tettsteder i Akershus. Jeg er opptatt av å styrke knutepunkts-, by- og tettstedsutviklingen i fylket
Reduksjon i utslipp av klimagasser er ett av de overordnede målene for samfunnsplanleggingen i vår region. Viktige strategier for å nå en slik målsetting er knyttet til utbyggingsmønsteret og valg av transportløsninger. Fortetting i knutepunkter er en slik strategi, og medfører ikke sjelden konfliktfylte avveininger mellom ulike hensyn, der både jordvern og andre verneinteresser av og til må vike for utbyggingsinteressene for å bidra til en ønsket samfunnsutvikling.
Flere viktige tettsteder og knutepunkter grenser mot verdifull dyrket mark. Forslaget kan derfor bidra til å undergrave fylkesplanens arealstrategi om lokalisering av boliger og arbeidsplasser i byer og tettsteder med god kollektivtransport. En må ta vare på dyrket mark, men samtidig av det er viktig at behovet for jordvern vurderes i forhold til andre viktige samfunnsinteresser.
Jeg tror det er viktig å styrke de folkevalgtes rolle og ansvar for samfunnsutviklingen, både på kort og lang sikt. Et viktig mål vil være utviklingen ligger i bruk og vern av naturressursene, samtidig som det legges til rette for vekst og utvikling. Måloppnåelsen beror på vanskelige avveininger mellom ulike samfunnshensyn.
Regjeringen har som mål å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen 2010, og utreder derfor en hjemmel for vern av dyrket mark. Jeg mener at Regjeringen har et prisverdig engasjement for jordvern, men det nye forslaget til vernehjemmel i jordloven kan ha en begrensende virkning på mulighetene for utvikling av byer og tettsteder i Akershus. Jeg er opptatt av å styrke knutepunkts-, by- og tettstedsutviklingen i fylket
Reduksjon i utslipp av klimagasser er ett av de overordnede målene for samfunnsplanleggingen i vår region. Viktige strategier for å nå en slik målsetting er knyttet til utbyggingsmønsteret og valg av transportløsninger. Fortetting i knutepunkter er en slik strategi, og medfører ikke sjelden konfliktfylte avveininger mellom ulike hensyn, der både jordvern og andre verneinteresser av og til må vike for utbyggingsinteressene for å bidra til en ønsket samfunnsutvikling.
Flere viktige tettsteder og knutepunkter grenser mot verdifull dyrket mark. Forslaget kan derfor bidra til å undergrave fylkesplanens arealstrategi om lokalisering av boliger og arbeidsplasser i byer og tettsteder med god kollektivtransport. En må ta vare på dyrket mark, men samtidig av det er viktig at behovet for jordvern vurderes i forhold til andre viktige samfunnsinteresser.
Jeg tror det er viktig å styrke de folkevalgtes rolle og ansvar for samfunnsutviklingen, både på kort og lang sikt. Et viktig mål vil være utviklingen ligger i bruk og vern av naturressursene, samtidig som det legges til rette for vekst og utvikling. Måloppnåelsen beror på vanskelige avveininger mellom ulike samfunnshensyn.
torsdag 17. desember 2009
Kystkultursenteret for Akershus
Snart kommer kystkultursenteret for Akershus på plass. Etter år med forberedelser får den unike samlingen av mindre trebåter fra Oslofjorden og fjordens kystkultur sitt senter. Senteret reises i Maudbukta i tilknytning til et boligprosjekt og anbudene skal leveres før jul.
Alt ligger derfor til rette for å utvikle en kulturhistorisk møteplass for Oslofjordens egenartende kystkultur. Fjordens skjermede basseng og stor fritidsbruk har bl.a. bidratt til særpreget. Framdriften er like etterlengtet for fylkeskommunen. I et par tiår har dokumentasjon av Oslofjordens kystkultur og innsamlingen av trebåter, hatt høy prioritet.
Trebåtsamlingen med sine nesten 100 båter er både nasjonalt og internasjonalt enestående. Båtene er fra perioden 1890 til 1970 og i størrelse opp til 40 fot. Rundt 30 av båtene skal stilles ut. En samarbeidsavtale med Norsk Sjøfartsmuseum er etablert.
Kystkultursenteret og sjøskolen får et bruttoareal på 2500 kvadratmeter og kalkulert til 50 mill. kroner. Asker kommune blir byggherre og bidrar med 15 mill. kroner, mens fylkeskommunen har bevilget 23 mill. kroner. Follo museum dekker de resten. Fylkeskommunen vil også dekke to tredjedeler av de årlige driftsomkostningene på 3,5 mill pr. år.
Når kystkultursenteret står klart, flytter sjøskolen inn og blir en sentral aktør i historieformidlingen og bevaringsarbeidet. Elevene er allerede i gang med å restaurere en av prammene fra trebåtsamlingen. Elever fra Sjøskolen skal være aktivt med på å restaurere båter. Dette gir oss en enestående mulighet til å nå ut til barn og ungdom med kunnskap om kystkulturen Dette kan også passe inn i den kulturelle skolesekken.
Alt ligger derfor til rette for å utvikle en kulturhistorisk møteplass for Oslofjordens egenartende kystkultur. Fjordens skjermede basseng og stor fritidsbruk har bl.a. bidratt til særpreget. Framdriften er like etterlengtet for fylkeskommunen. I et par tiår har dokumentasjon av Oslofjordens kystkultur og innsamlingen av trebåter, hatt høy prioritet.
Trebåtsamlingen med sine nesten 100 båter er både nasjonalt og internasjonalt enestående. Båtene er fra perioden 1890 til 1970 og i størrelse opp til 40 fot. Rundt 30 av båtene skal stilles ut. En samarbeidsavtale med Norsk Sjøfartsmuseum er etablert.
Kystkultursenteret og sjøskolen får et bruttoareal på 2500 kvadratmeter og kalkulert til 50 mill. kroner. Asker kommune blir byggherre og bidrar med 15 mill. kroner, mens fylkeskommunen har bevilget 23 mill. kroner. Follo museum dekker de resten. Fylkeskommunen vil også dekke to tredjedeler av de årlige driftsomkostningene på 3,5 mill pr. år.
Når kystkultursenteret står klart, flytter sjøskolen inn og blir en sentral aktør i historieformidlingen og bevaringsarbeidet. Elevene er allerede i gang med å restaurere en av prammene fra trebåtsamlingen. Elever fra Sjøskolen skal være aktivt med på å restaurere båter. Dette gir oss en enestående mulighet til å nå ut til barn og ungdom med kunnskap om kystkulturen Dette kan også passe inn i den kulturelle skolesekken.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)