Kun vanndamp fra nye busser

Nå får Oslo og Akershus, som et av de første hovedstadsområdene i verden, hydrogenbusser. Utslippet fra disse bussene er kun vanndamp! De fem første hydrogenbussene vil trafikkere linje 81, som nå blir blant landets grønneste bussruter og er starten på en revolusjon når det gjelder miljøvennlig transport. 

Når vi vet at 80 prosent av klimagassutslippene i Oslo og Akershus kommer fra transportsektoren, er hydrogenbuss et av flere viktige tiltak for å nå denne målsetningen. Fylkestinget har vedtatt at Akershus skal være et klimapolitisk foregangsfylke.

Ettersom både drivstoffet og avgassene fra en hydrogenbuss er mye renere enn for en dieselbuss, vil slike busser kunne spille en viktig rolle i arbeidet med å redusere utslipp fra transportsektoren, og vi er stolte av å være i førersetet på denne utviklingen. Hovedmålsetningen er forsyning og bruk av hydrogen som et nytt og miljøvennlig drivstoff for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus.

De nye hydrogenbussene vil fra sommeren 2012 kjøre mellom Oslo og Oppegård. På vei tilbake til byen er endestasjonen Nationaltheatret. Bussene har en motor som gjenvinner bremseenergien til fremdrift bedre enn det dieselmotorer gjør. Som passasjer vil man merke at disse bussene går stillere enn vanlige dieselbusser.

Utprøvingen av de nye hydrogenbussene er en del av pilotprosjektet CHIC – Clean Hydrogen in European Cities – et EU-prosjekt som omfatter 25 partnere fra ni land verden over. Ruter As er en av de 25 partnerne og samarbeider lokalt med Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og miljøstiftelsen Zero. Prosjektet får også støtte fra Transnova og Forskningsrådet. Dette lokale samarbeidet kalles HyNor Oslo Buss og inngår i det nasjonale HyNor prosjektet.

Vi tar en ledende rolle i utviklingen av ny miljøteknologi, og dette prosjektet vil skaffe oss erfaring. Prosjektet er nytenkende og framtidsrettet. Den langsiktige hydrogensatsingen skal ikke konkurrere med å etablere et godt kollektivtilbud på kortere sikt. Men sammen med en sterk økning i antall kollektivreisende og et nytt takst- og sonesystem er dette god miljøsatsing for framtiden.

Stå opp mot urett!

I dag starter vi forberedelsene Til årets tv-aksjon.  På Nedre Romerike var det i kveld årets første regionmøte i anledning TV-aksjonen for Amnesty "Stå opp mot urett".

Jeg gleder meg til arbeidet fordi Amnesty sitt tema om rettferdighet og menneskerettigheter er grunnleggende viktig. Pengene som samles inn skal gå til Amnestys arbeid med å styrke de grunnleggende rettighetene til millioner av mennesker over hele verden. Årets motto er «Stå opp mot urett».

Den store suksessfaktoren til TV-aksjonen er full bøssebærerdekning. Det klarte vi i fjor. Det syntes på resultatet. Alle kommunene økte sitt bøssebeløp . Samtidig så har de fortsatt en vei å gå, sammen med Eidsvoll som sammenlignet med de andre kommunene i fylket så ligger de nederst på lista.

Akershus har stort potensial til å gjøre det bedre når det kommer til totalbeløpet. Her kan næringslivet spille en viktig rolle, sammen med andre innsamlingskanaler utenom bøssene.

TV-aksjonen har også en verdi; at man knytter flere sammen, man gjør noe sammen og man bygger nettverk. Vi ser også at lokalt eierskap gir større engasjement. Aksjonen er verdens største gruppearbeid.

Jeg håper vi kan legge gode rammer om aksjonen og at Akershus-samfunnet vil engasjere seg. Målet er at alle hustander skal få besøk – da MÅ man ha fullbøssebærerdekning.  Når det er sagt så er tre ting helt avgjørende for en suksessfull TV-aksjon. Bøssebærere på rett sted, til rett tid og av god kvalitet. 

Mer informasjon finner dere på TV-aksjonens Samt www.blimed.no.  Bli gjerne med i ”TV-aksjonen Akershus” facebook gruppe også. Målet er; at alle skal sitte igjen med at vi gjør noe stort – sammen.

Nye skilt ved Nes kirkeruin

I dag ble de nye skiltene avduket ved Nes kirkeruiner som ligger på neset der hvor Vorma og Glomma møtes. Kirkens eldste deler er fra 1100 tallet. Nes kirkeruiner ligger i et av Akershus fylkes viktigste og vakreste landskapsvernområder og har vært et av de mest strategiske stedene i Norge i jernalderen og middelalderen.

Her har stor sett all transport av mennesker og varer funnet sted fra og til Gudbrandsdalen, til bispesetet i Hamar. Og ikke minst middelalderbyen Hamar. All transport til og fra Østerdalen. Kjøtt og skinn fra Finnskogen, jern fra Rena, gevir og kammer laget av gevir som skulle eksporteres til Europa. Her har soldater i borgerkrigen på tolvhundretallet gått forbi. Soldater fra både Baglerne og Birkebeinerne har passert ved kirken. Dette er nevnt i skriftlige kilder allerede i Håkon Håkonssons saga i 1225. Og; Henrik Wergeland har skjenket stedet et dikt: Vormens og glommens samstevne

Skjøn-Vorma, det yndige Mjøs-barn svam

      saa lystig til Stornæs fram,

at møde Glom sin Kjærest,

      der kommer fra Finnegam.

      Ved Fosseje-spalt

      Hun bøjer alt

      sin Svane-hals lyttende ned:

      hun hører hans Røst:

      ved Funna i Øst

      Glom raaber et høit "Guds Fred!"

Hun kommer i himmelblaat Flaggrelin,

      med gyngende Dandsetrin.

Thi Starvals Klarinetter

      de hilste den Brudr saa fin.

      Næs-kirken staaer frem

      og signer dem

      som hvidsmykket Præst oppaa Hei.

      Da favnes de To

      i frydefuld Ro.

      Saa dandse De deres Vei.

Fylkeskommunens oppgave er å gjøre en forskjell. En forskjell for befolkningen slik at Akershus og kommunene våre blir et bedre sted å leve.  For å gjøre dette på best mulig måte har fylkeskommunene blant annet blitt tildelt forvaltningsansvaret for vår felles kulturarv. De fysiske sporene etter menneskene som har levd her før oss.

En veldig viktig del av dette ansvaret er å forvalte vår felles kulturarv er å tilrettelegge den på en god måte. Ikke bare å forvalte den ved å flytte papirer mellom byråkrater i kommune, fylkeskommune og stat, men forvalte den slik at folk blir glad i kulturarven. Og det er vanskelig å bli glad i noe eller noen man ikke kjenner!

Fram til dette punktet skiller vi oss ikke nevneverdig fra andre regioner. Forskjellen ligger imidlertid i hvordan formidlingen og tilretteleggingen gjennomføres! Gjennom å benytte oss av mastergradstudenter fra produktdesignlinjen på Høyskolen i Oslo og Akershus sin avdeling på Kjeller strekker vi oss enda lenger. Hvert år tilbyr Akershus fylkeskommune studentene oppgaver hvor de skal utforme skilt, skiltplaner og installasjoner ved våre flotteste kulturminner.

Ved Nes kirkeruiner er vi så heldige at Siri Beate Persen med sin mastergradsoppgave har brukt noe så viktig av sitt liv som utdannelsen til å løfte området her enda litt til. Dette er skilt som inneholder mye informasjon samtidig som det ikke skulle forstyrre det sårbare landskapet og kirkeruinen. Et landskap og kulturminne som er full av historier.

Jeg tror at slike prosjekter fører til nye brukere av kulturarven, at flere lærer å bli glad i de historiske monumentene våre. Og at de forvaltes bedre fordi flere ønsker å ivareta dem.  Ivareta de gjennom bruk og det potensialet det ligger i slike monumenter og formidlingen av dem.

Det er også mange muligheter i verdiskapig ved at folk kommer seg ut i kulturlandskapene og våre omgivelser. Slik at Nes og Akershus blir et bedre sted å være og at det blir enda lettere å bli glad i dette fantastisk vakre stedet og til å gjøre Akershus til et litt bedre sted å leve.

60 prosent til kollektiv

Svært gledelig å få revidert Oslopakke 3- avtale i havn. Den nye pakka får en bedre kollektivprofil enn den opprinnelige pakken. 60 prosent av bompengene i Oslopakke 3 går nå til kollektivtiltak.  Vi kan øke driften til kollektiv som gir flere avganger. I tilegg kommer T-bane til Fornebu og Ahus på plass. Sist men ikke minst man får løftet fram E 18 – vestkorridoren slik at det kan realiseres. Dette for løsninger for både bil, kollektiv, sykkel og ikke minst tettstedsutvikling.

Vi må møte den store befolkningsveksten i hovedstadsregionen. Oslopakke 3 er et nødvendig del og avgjørende for å møte transportutfordringene i årene fremover. For å få dette til er det et viktig mål om å redusere rushtidsforsinkelsene med en prioritering av næringstransport og kollektivtransport. I nær fremtid vil pakka gi grunnlag for oppstart av tre viktige prosjekter i 2013: Lørenbanen, E16 Sandvika - Vøyen og rv. 22 Lillestrøm – Fetsund.

Mange av de tidligere riksveiene er nå fylkesveier i Akershus. Dette gir fylket et større ansvar for gjennomføring av disse prosjektene. Forliket øker imidlertid rammen til våre fylkesveier vesentlig - så vi kan få til nødvendige løsninger for våre lokalmiljøer. Vi legger dermed til rette for mer attraktiv kollektivtransport og bidrar til by og tettstedsutvikling både i Oslo og Akershus.


For å nå framkommelighetsmålene må veksten i biltrafikken begrenses og andelen av reiser med kollektiv, sykkel og til fots økes. Det legges opp til økt satsing på gang- og sykkeltiltak. Målet om økte kollektiv- og gang/sykkelandeler ligger fast. Målet er å doble andel reiser på sykkel og da er det er det avgjørende å etablere trygge skoleveier og gode sammenhengende sykkelanlegg.

Oslopakke 3 har vært gjenstand for en omfattende revidering. Dette som følge av dette er at de store prosjektene har blitt dyrere. Totalt manglet dette 35 milliarder. Sammen med dette forventes det en stor befolkningsvekst de neste 20 årene som gjør det tvingende nødvendig å ta lokal grep og løse utfordringene til pakken. 

Lokaldemokratiet tar ansvar, samtidig må det slås fast at man forventer et større statlig bidrag enn det som er tilfelle i dag. Staten må også følge opp arbeidet med å lage gode løsninger for vår region. Å inngå forpliktende vanskelig avtaler er ikke lett. Alle de politiske partiene som står bak Oslopakke 3 er enige om at mer økonomiske midler må til for å gjennomføre tiltakene. 

Oppreisning for tidligere barnevernsbarn

Akershus fylkeskommune vil gi oppreisning for tidligere barnevernsbarn. Formålet med ordningen er at fylkeskommunen og kommune i kraft av sitt tidligere ansvar innen barnevernet skal ta et moralsk ansvar overfor personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon eller fosterhjem under plassering av barneverntjenesten i kommuner i Akershus. Hensikten er at de personer som har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep skal føle seg oppreist.

Befringrapporten NOU 2004:23 slår fast at mange barn i løpet av sin tid på barnehjem og i fosterhjem, på spesialskoler og i internat har vært utsatt for overgrep og omsorgssvikt og det har vært svikt på alle forvaltningsnivåer. Stat, fylke og kommune hadde påtatt seg ansvaret for disse barna, og skulle i følge barnevernloven av 1953 sikre dem en trygg oppvekst når foreldrene av forskjellige grunner ikke klarte å fylle sin omsorgsrolle. Kommunene hadde gjennom loven av 1953 ansvaret for plassering og tilsyn med barnet, samt de kommunale institusjonene, tilsynet med lokale institusjoner uavhengig av eier, og fosterhjemstjenesten. I 1980 fikk fylkeskommunen ansvar for fosterhjemstjenesten, samtidig som de fikk ansvar for å drifte og etablere barnevernsinstitusjoner. 

De fleste kommunene i Akershus har hatt eller har egne oppreisningsordninger, men ingen av dem har i dag ordninger som dekker tiden etter 1980. Fylkeskommunens ordning gjelder for personer som var plassert av det kommunale barnevernet i perioden 1. januar 1980 til 31. desember 2003. Tidsavgrensningen sammenfaller med den perioden fylkeskommunen hadde ansvar innen barnevernet. Kommunene i Akershus er invitert til å slutte seg til fylkeskommunens oppreisningsordning.

Fordelen med en fellesordning sammen med fylkeskommune er at man får likebehandling av barn fra ulike kommuner. Fylkeskommunens oppreisningsordning står på egne bein, men tar utgangspunkt i at det har vært et delt ansvar innen barnevernet mellom kommune, fylke og stat. For de kommuner som slutter seg til, vil deres oppreisningsbeløp komme i tillegg. Ordning for tidligere barnevernsbarn er en frivillig ordning for kommunene.

Noen kommuner har formelt meldt tilbake at de ikke ønsker å være med, men flere kommuner har ikke behandlet saken. Det er særlig gledelig at Ski og Oppegård ønsker å være med, siden de er to store kommuner som tidligere ikke har hatt en egen oppreisningsordning.

Kunngjøring av ordningen og oppstart av søknadsbehandling vil komme i gang i løpet av høsten. Ordningen vil bli bredt kunngjort både lokalt og nasjonalt ved oppstart og gjentakende i søknadsperioden. Fylkeskommunen oppfordrer alle kommunene i Akershus til å vurdere tilslutning til den fylkeskommunale ordningen.

Pilegrimsleden på Romerike

Pilegrimsledene i Norge er viktige historiske kulturminner. Disse bevares best ved at det brukes. Takker derfor Bjørn Lundberg fra Bjørke menighetsråd for innspill i EUB den 10. mai om manglende framkommelighet fra Hovin til Risebro som følge av blant annet Dgamar.

Ansvarlige i fylkeskommunen har snakket med Ullensaker kommune og det planlegges en befaring og mulig opprydning så fort som mulig, men at man blant annet må snakke med grunneiere.

Pilegrimsvandring har mange aspekter som historie, kultur, matkultur, samt helse for kropp og sjel, så dette er noe for alle. Det er også mer en bare Nidaros.

Mange av våre kirker på Romerike har en levende tradisjon og kunnskap tilbake til middelalderen. Ved å styrke kulturopplevelsen, vil vi gjøre dem interessante for flere grupper, og sikre at ledene blir tatt vare på.

Målet er flere turgåere langs ledene i Romerike.

Ja, vi elsker dette landet

1. Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
På vår far og mor
Og den saganatt som senker
drømmer på vår jord.

2. Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad;
Olav på det landet malte
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talte
Roma midt imot.

3. Bøndene sine økser brynte
hvor en hær dro frem,
Tordenskiold langs kysten lynte,
så det lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn;
andre kunne bare grede,
men det kom igjen!

4. Visstnok var vi ikke mange,
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!

5. Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig,
det gav døden selv sin ære -
og det gav forlik.

6. Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret for,
vi med undren mot ham hastet,
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;
nu vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!

7. Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet
så vi vant vår rett.

8. Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød og seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.