Folketallet i Akershus øker

I 2040 forventes det at Akershus har 763 892 innbyggere, noe som kan bety en befolkningsvekst på 37,3 prosent. Det viser nye beregninger fra Statistisk sentralbyrå.

Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde nylig nye framskrivninger for befolkningstallet. Frem til året 2040 forventes veksten å være sterkest i Oslo, Akershus og Rogaland.

Med sine 4916 kvadratkilometer er Akershus et av landets minste fylker. Men med 556 254 innbyggere pr 1.1.2012 er fylket et av landets tettest befolkete og er i stadig vekst: åtte av ti innbyggere bor i tettbebygde områder, og tettsteder og byer vokser.

Dette fører til at trafikkveksten er stor i fylket. Mange bor i Akershus og arbeider i Oslo, og det gir særlig stor rushtrafikk. Å få flere til å reise kollektivt og dempe bruken av bil, er en utfordring i årene framover. Bruken av arealene i fylket er en annen utfordring, som til dels henger sammen med trafikkveksten. Den sterke veksten i både befolkning og antall arbeidsplasser betyr et stort behov for å bygge nye boliger, nye skoler, næringsbygg mm.  Det er både en utfordring å sørge for at nye boliger og arbeidsplasser blir lagt rundt knutepunkter for kollektivtrafikken. Samtidig er det viktig å sikre gode bomiljøer der det blir bygget tettere enn i dag.

Det er forventet en klar vekst i folketallet i alle kommunene i Akershus. Asker og Bærum er til sammen den største delregionen i Akershus i dag, men hvis prognosene fra SSB slår til vil Nedre Romerike passere Asker og Bærum i folketall i løpet i løpet av 7 – 8 år.

SSB forventer størst relativ befolkningsvekst i Ullensaker (85,0 prosent), Ås (81,5 prosent),  Sørum (73,9 prosent), Gjerdrum (52,3 prosent), Skedsmo (50,4 prosent) og Eidsvoll (50,1 prosent). Størst absolutt befolkningsvekst i antallet nye innbyggere forventes i Ullensaker (18 593), Skedsmo (25 054), Bærum (22 942) og Ås (14 088). Det forventes at Hurdal kommune kommer til å ha 300 flere innbyggere i 2040 enn i 2012.

Ulike forutsetninger om fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og flytting til/fra utlandet påvirker resultater i framskrivninger. I to alternative framskrivninger forutsettes ingen flytting eller nettoinnvandring, og likevel vil befolkningstallet i Akershus øke ca. 13 prosent.

Målet er at Akershus også i fremtiden skal være et godt sted å jobbe, leve og lære.

Hva skjer med jernbanen i neste NTP?

Det er strid om hvor lang tid det skal ta å få ferdig Intercity-triangelet, med dobbeltspor mellom Oslo og Halden, Skien og Lillehammer. Mange ønsker at det vil at det skal stå ferdig i 2023. Alternativet med dagens tempo er 2045.

I følge VG har Sp-leder Navarsete sagt at hun ikke støtter full utbygging. Men statssekretær i kommunaldepartementet Dag-Henrik Sandbakken (Sp) mener ikke Navarsete går bort fra det hun tidligere har sagt: ”Hun har sagt at hun er villig til å bruke mye penger på intercity, men har sagt at det ikke skal gå på bekostning av vei”.

Jeg mener diskusjonen om hel eller halv InterCity er en debattform for splitt og hersk, og ironisk nok er det nå distriktspartiet SP som ligger an til å gi det største bidraget til at nettopp distriktene blir taperne i oppgjøret om ny nasjonal transportplan.

Det vi med sikkerhet kan si er at NTP vil inneholde store investeringer i både vei og jernbane. Utfordringen nå er å få en satsing på jernbane som virkelig kan gi et skifte i både gods- og passasjertrafikken, fra veksten bare på vei til reell overflyttinger til bane, med størst vekst for tog. Det skjer ikke om man kun skal bygge ut InterCity til de mest Oslonære byene. Da får vi ikke gjennomgangseffekten ei heller mellomtrafikken. Med halv utbygging blir det kun for tilførsel til Oslo.

Dette er stikk i strid med hensikten om at InterCity skulle løse opp i nasjonale flaskehalser der godstrafikken fra andre deler av landet sinkes gjennom det sentrale Østlandet, og stikk i strid med ambisjonen om å ta hele Østlandet i bruk ved at bo- og arbeidsområdene utenfor Oslo utvides betraktelig.

Inngripen i religionsfriheten

Overraskende mange i Norge ville forby omskjæring av gutter. Jeg synes at samfunnsdebatten har vist en overraskende arrogant holdning til en 4000 år gammel tradisjon som i dag praktiseres i store deler av verden, også i kristne samfunn i Europa og USA. Det skyldes kanskje manglende toleranse for folk som har religiøs tro?


Helse- og omsorgsdepartementet sendte i fjor vår ut på høring et forslag til lovregulering av rituell omskjæring av guttebarn. Senterpartiet i Norge ønsket et forbud, og flere Ap-representanter har støttet et slikt. Men regjeringen har valgt ikke å lytte til slike råd, og vil fortsatt tillate omskjæring. Det synes jeg er riktig. Omskjæring kan ikke sammenlignes med grov legemsbeskadigelse.

Et slikt krav om et slikt forbud har naturligvis opprørt både jøder og muslimer i Norge, men det er verdt å tenke på at over halvparten av menn i USA også er omskjært. Et forbud vil uansett være en alvorlig inngripen i religionsfriheten. Når det for et stort antall mennesker er en plikt i religionen å gjøre det, vil det være uforsvarlig å innføre et slikt forbud.

La det være klart. Dette handler ikke om omskjæring av jenter som fører til akutt helsefare. Det kan oppstå blødninger, infeksjoner, sjokk, ekstrem smerter og død. Mange får store psykiske plager i tillegg til fysiske problemer. Ved om­skjæring mister jentene ikke bare evnen til å ha et godt seksualliv og normale fødsler, men selv normal vannlating kan hindres.

Motstanderne synes ikke å forstå hvor dypt dette ritualet stikker, hos muslimer, men spesielt jøder, hvor det er en del av Guds pakt med sitt folk. Jeg synes også at det er uheldig at Human-Etisk Forbund har gått inn for forbud. Det vitner om en mangel på forståelse som er overraskende da man generelt ønsker toleranse.

Konsekvensen av å innføre forslaget vil være at omskjæringen likevel vil bli gjennomført, men i enda mer usikre og utrygge omgivelser. Da er farene for komplikasjoner større. Det er heller ikke godt hold i argumentene om at det er helsefaglige grunner til å forby omskjæringen. 
Jeg mener derfor det er viktig at man fjerner all tvil om at omskjæring er ulovlig.

Støtter ikke Sp landets viktigste samferdselsprosjekt?

Jeg er ikke enig med Navarsete. Hun sier i dagens VG at utbyggingen av InterCity-triangelet ikke vil bli prioritert. InterCity er det viktigste man kan gjøre for norske veier. Veiene våre er avhengige av jernbanenutbygging for å unngå køer, kork og kaos.

Sp-leder Liv Signe Navarsete sier hun ikke er villig til å prioritere jernbaneutbygging på Østlandet på bekostning av veier ellers i landet: ”Eg er ikkje villig til å seie at dette prosjektet er viktigare enn å oppgradere vegane våre. Vi kan ikkje leggje fram ein Nasjonal Transportplan som seier:  Beklagar folkens, E39 og E6 nordover får bli som det blir. Nei, det går ikkje”.

Dette er et blindspor. Utbyggingen er tvingende nødvendig for å løse det som ikke bare er en utfordring for Østlandet, men for hele nasjonen. Uten satsingen på jernbane får vi en kollaps i transporten på Østlandet. Dette vil også resten av landet merke. Det meste av gods- og persontrafikken til lands og til sjøs er avhengig av god gjennomfart på Østlandet. Nesten all varetransport går via Østlandet. Kapasiteten på veiene er snart sprengt, og det kan bli vanskelig å få varer ut og inn av landet. Også befolkningsveksten tilsier at vi må få på plass et bedre system for persontransport

Alle de åtte fylkene på Østlandet, har ikke sagt at det ikke skal satses på vei, men at utbygging av InterCity er den viktigste saken nå. Dette fordi utfordringene er enorme i Østlandsområdet, ikke minst om vi skal nå målene og forpliktelsene som ligger i regjeringens klimaforlik. Alle fylkene, LO, NHO og en rekke andre er enige om at utbygging av Intercitytriangelet må komme først.

I dag er jernbanekapasiteten sprengt. All ny trafikkvekst vil dermed komme på allerede overbelastede veier. Dobbeltspor vil gjøre det mer effektivt å bruke jernbanen mellom landsdeler og til resten av Europa. Derfor er InterCity-utbyggingen landets viktigste samferdselssak.

Folketallet i Akershus øker

I 2040 forventes det at Akershus har 763 892 innbyggere, noe som kan bety en befolkningsvekst på 37,3 prosent. Det viser nye beregninger fra Statistisk sentralbyrå.

Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde nylig nye framskrivninger for befolkningstallet. Frem til året 2040 forventes veksten å være sterkest i Oslo, Akershus og Rogaland.

Med sine 4916 kvadratkilometer er Akershus et av landets minste fylker. Men med 556 254 innbyggere pr 1.1.2012 er fylket et av landets tettest befolkete og er i stadig vekst: åtte av ti innbyggere bor i tettbebygde områder, og tettsteder og byer vokser.

Dette fører til at trafikkveksten er stor i fylket. Mange bor i Akershus og arbeider i Oslo, og det gir særlig stor rushtrafikk. Å få flere til å reise kollektivt og dempe bruken av bil, er en utfordring i årene framover. Bruken av arealene i fylket er en annen utfordring, som til dels henger sammen med trafikkveksten. 

Den sterke veksten i både befolkning og antall arbeidsplasser betyr et stort behov for å bygge nye boliger, nye skoler, næringsbygg mm.  Det er både en utfordring å sørge for at nye boliger og arbeidsplasser blir lagt rundt knutepunkter for kollektivtrafikken. Samtidig er det viktig å sikre gode bomiljøer der det blir bygget tettere enn i dag.

Det er forventet en klar vekst i folketallet i alle kommunene i Akershus. Asker og Bærum er til sammen den største delregionen i Akershus i dag, men hvis prognosene fra SSB slår til vil Nedre Romerike passere Asker og Bærum i folketall i løpet i løpet av 7 – 8 år. SSB forventer størst relativ befolkningsvekst i Ullensaker (85,0 prosent), Ås (81,5 prosent),  Sørum (73,9 prosent), Gjerdrum (52,3 prosent), Skedsmo (50,4 prosent) og Eidsvoll (50,1 prosent). Størst absolutt befolkningsvekst i antallet nye innbyggere forventes i Ullensaker (18 593), Skedsmo (25 054), Bærum (22 942) og Ås (14 088). Det forventes at Hurdal kommune kommer til å ha 300 flere innbyggere i 2040 enn i 2012.

Ulike forutsetninger om fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og flytting til/fra utlandet påvirker resultater i framskrivninger. I to alternative framskrivninger forutsettes ingen flytting eller nettoinnvandring, og likevel vil befolkningstallet i Akershus øke ca. 13 prosent.

Målet er at Akershus også i fremtiden skal være et godt sted å jobbe, leve og lære.

Tog eller kø, kork og kaos

Satsing på jernbane må handle om å ha større vyer enn å øke kapasiteten i takt med befolkningsutviklingen. Satsingen på jernbane bør nå handle om å tegne kartet på nytt. Hvor vil vi legge til rette for at transportveksten skal komme? Hvordan kan vi redusere presset på det sentrale Oslo-området og skape utvikling i større områder?

Kortere reisetid vil øke konkurranseevnen innen næringsliv, reiseliv, kultur, forskning og utdanning for andre regioner enn Oslo, og dermed styrke landet som helhet. Fremfor alt handler det om å se det potensialet som jernbane har for å binde landet sammen og nødvendigheten av klimavennlige løsninger.

Befolkningsutviklingen i og rundt de store byene må få konsekvenser for investeringstakten på jernbane. I regionene rundt Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim spås en økning fra 33-42 prosent. Dette gir økt persontrafikk og denne økningen skal ifølge klimameldingen tas med kollektiv. Klimameldingen sier også at man vil ha en rask framdrift av utbygging av InterCity-forbindelsene i det sentrale østlandsområdet.

Denne satsningen er viktig for flere enn de som er bosatt på Østlandet.  I dag er jernbanekapasiteten sprengt. All ny trafikkvekst vil dermed komme på allerede overbelastede veier. Uten satsingen på jernbane får vi en kollaps i transporten på Østlandet. Dette vil også resten av landet merke. Det meste av gods- og persontrafikken til lands og til sjøs er avhengig av god gjennomfart på Østlandet. Dobbeltspor vil gjøre det mer effektivt å bruke jernbanen mellom landsdeler og til resten av Europa. Derfor er InterCity-utbyggingen landets viktigste samferdselssak.

InterCity-utbyggingen på Østlandet er første steg på veien mot et moderne jernbanenett til nytte for hele landet. Samtidig må det prioriteres tiltak som raskt gir forbedring på det øvrige jernbanenettet. En slik aktuell sak er elektrifisering av strekninger som i dag kjøres med dieseltog. En slik omlegging vil legge til rette for mer effektiv bruk av lokomotiver med lavere driftskostnader. Strekninger som f.eks. Trønderbanen står foran investering i nytt togmateriell. Her vil alt annen en investering i el-materiell være å gå baklengs inn i framtida! Elektrifisering vil gi reduserte priser for godstransport på jernbane, noe som igjen kan gi overført trafikk fra veg til bane og derved miljøgevinst.

Det finnes et godt alternativ til kø, kork og kaos på veiene: Tog bidrar dessuten til bedre klima og en kraftig utvidelse av bo- og arbeidsmulighetene.

Vil ha bedre rutiner for innsending av vitnemål

Romerikes Blad har tidligere i sommer skrevet om en 18 åring som opplevde å bli kontaktet av Samordna opptak med beskjed om at vitnemålet hennes ikke var registrert, bare få dager før frist for innsending. Årsaken var at datasystemet ved Samordna opptak avviste sendingen av vitnemålet fra en av de videregående skolene i Akershus.

Denne datafeilen oppstår ved cirka ti prosent av alle vitnemål som sendes elektronisk fra de videregående skolene til Samordna opptak, men ansvaret for at dokumentasjonen kommer fram er samtidig lagt til elevene.

Slik systemet fungerer i dag får elevene bare få dager på seg til å sende inn vitnemål manuelt hvis databasen hos Samordna opptak har avvist sendingen fra skolen. Dette gjelder elever som ønsker en høyere utdanning, og som har jobbet mot en studieplass i lang tid. At de kan risikere å miste studieplassen fordi det offentlige ikke har gode nok datasystemer faller på sin egen urimelighet. Man kan ikke forvente at alle elevene sitter hjemme og venter på en eventuell beskjed om at vitnemålet ikke har gått gjennom systemet.

Ekspedisjonssjef i kunnskapsdepartementet Rolf Larsen mener det er de videregående skolene som sitter med ansvaret for at vitnemålene sendes riktig inn, og dermed blir registrert hos Samordna opptak.  Han mener også de videregående skolene må bli flinkere til å føre vitnemålene riktig og kjøre kontrollprogrammene slik de blir bedt om.

Jeg mener derfor det er nødvendig med en gjennomgang av rutinene for innsending av vitnemål til Samordna opptak, da det er elevene selv får ansvar for at vitnemål som sendes elektronisk fra skolene kommer fram til Samordna opptak er rett. Elektronisk feil skal ikke gå ut over elevene.

Jeg ønsker derfor å ta saken opp i fylkestinget slik at vi kan få en gjennomgang av saken til høsten. På den måten kan få kartlagt hva som ikke fungerer og om det eventuelt må vurderes en annen type programdata.  Vi kan også se på muligheten for å forlenge denne fristen når slikt skjer.