tirsdag 30. januar 2018

Transportløsninger for Akershus i et internasjonalt perspektiv!

Grovt sett kan vi dele utfordringene for Akershus inn i to. Det ene er å finne gode transportløsninger til og fra jobb og andre steder for i en storbyregion i sterk vekst. Det andre er å begrense klimautslippene ved transport av personer og gods. For Oslo og Akershus utgjør utslippene fra transportsektoren 70% av det totale CO2 utslippet i regionen. Skal vi nå våre klimapolitiske målsetninger blir dermed transportsektoren en nøkkelfaktor.

Internasjonalt samarbeid er viktig knyttet til begge hovedutfordringene. Både gjennom læring, informasjonsutveksling, implementering av nye løsninger og utvikling og etablering av infrastruktur. Oslo og Akershus har utviklet en felles plan for areal og transport (ATP) som skal legge rammene for et effektivt transportsystem der målsetningen fortsatt skal være flere på kollektiv, sykkel og gange. Oslo og Akershus har de siste 10 årene hatt en økning på 70% i kollektivtrafikken. Men det er fortsatt en lang vei å gå før vi er i mål. Både i utarbeidelsen og nå i gjennomføringen av ATP, og i mer konkrete prosjekter knyttet til løsninger i kollektivtrafikken og transportsystemer har internasjonalt samarbeid vært viktig. Det er mange europeiske storbyregioner som tidligere har gått gjennom den transformasjonen vår region har vært i, og er i. Her har vi naturligvis mye vi kan lære om både arealplanlegging og smarte transportløsninger. Slik kompetanseoverføring mellom byer og regioner har vi glede av både gjennom studiebesøk og konkrete prosjekter innenfor rammene av for eksempel INTERREG og Horisont 2020.

Grensekryssende tog er også viktig knyttet til begge hovedutfordringene skissert ovenfor. For å begrense transport på vei av både gods og personer er det veldig viktig at vi har et europeisk jernbanenettverk som er konkurransedyktig både på frekvens, reisetid og pris. Nasjonale transportplaner ser sjelden utover landegrensene. Så her spiller både EU og det regionale nivået en viktig rolle. Over hele Europa samarbeider regioner, gjerne med politisk og økonomisk støtte fra EU, for å påvirke nasjonale myndigheter til bedre samordning og utbygging av jernbane. For vår del er den daglige trafikken av vogntog, som nå er rett i underkant av tre tusen i snitt, over Svinesundbroen og videre inn i Oslo et vesentlig problem. Både knyttet til trafikkavvikling og miljø. For persontrafikk er tog mellom Gøteborg og Oslo, og deretter videre ned i Europa, hverken konkurransedyktig på tid eller frekvens. Her har vi over flere tiår samarbeidet formalisert gjennom Gøteborg-Oslosamarbeidet. Denne innsatsen videreføres, og etter hvert nok overføres til STRING samarbeidet. I dette samarbeidet ser vi hele aksen Hamburg – Oslo under ett. Ikke bare når det gjelder infrastruktur men også innenfor fylkeskommunale politikkområder som blant annet grønn vekst, innovasjon og kultur.   

Når det gjelder reduksjon av CO2 utslipp fra transportsektoren gjennom overgang til nullutslippsløsninger er internasjonalt samarbeid helt avgjørende. Akershus fylkeskommune, kommuner, næringsliv og akademia i regionen har i mange år satset tungt på det grønne skiftet i transportsektoren. Men vår satsning på så vel batterielektriske, hydrogendrevne eller biogass biler, busser og annen tungtransport vil ikke lykkes dersom ikke andre regioner og land satser på det samme. Både privatbilister og næringsliv er helt avhengig av et tilstrekkelig utbygd grensekryssende system for lade og fyllestasjoner. Her har Akershus fylkeskommune og aktører i regionen hatt stor nytte av samarbeid med andre europeiske regioner. Som for eksempel i den europeiske regionale organisasjonen HyER som jobber med fremme av hydrogen og batteri i transportsektoren.

Men det er ikke bare samarbeid om politikkpåvirkning på nasjonalt og europeisk nivå som er viktig. Prosjektsamarbeid for utbygging av nettverket av lade og fylleinfrastruktur er av enormt stor betydning. Her har deltakelse i en rekke EU prosjekter innenfor Horisont 2020 og Interreg vært av stor betydning. Både i form av finansiering, men ikke minst for å sikre effektive korridorer der innsatsen og virkemidlene samordnes. Det er som sagt ikke mulig uten grensekryssende samordning.      

Til slutt vil jeg trekke frem at også luftfart som en del av transportsystemet har sine utfordringer som Akershus har hatt glede av europeisk samarbeid for å løse. Gjennom vårt medlemskap i Airport Regions Conference, ARC, en organisasjon for europeiske regioner med store flyplasser, samarbeider vi med andre regioner for å utvikle løsninger og påvirke politikk for å begrense de miljømessige konsekvensene av å ha en stor flyplass i regionen. Dette inkluderer støyproblematikk. Men vi samarbeider også for å fremme næringsutvikling og andre positive potensialer knyttet til å være vertsregion og lokalsamfunn der flyplassen ligger.    

Transport og mobilitet er i stor grad av natur grensekryssende. Konklusjonen må derfor bli at mange av samfunnsutfordringene knyttet til dette feltet bare kan løses gjennom internasjonalt samarbeid. Det gjelder også den delen av transportsystemet som ikke fysisk krysser landegrenser, slik som kollektivtrafikk. Her trenger man samarbeid for å finne de beste løsningene. Økt digitalisering i transportsektoren har ytterligere aktualisert og forsterket det behovet.   

onsdag 17. januar 2018

Eidsvoll 1814 - årets museum 2018?

Eidsvoll 1814 er et kjempeflott museum som alle i Eidsvoll og  Akershus er stolt av. Jeg synes likevel de ikke får den oppmerksomhet som de fortjener. Jeg ønsker derfor å nominere Eidsvoll 1814 til "Årets museum 2018"!

Jeg tenker særlig på grunn av planleggingen og gjennomføringen av «Ta over 2017» gjør dem kvalifisert til å bli nominert til Årets museum i 2018. Dette arrangementet utgjorde et høydepunkt for demokratilæringsprosjektet fra Eidsvoll 1814: I forbindelse med Stortingsvalget 2017 tok 80 førstegangsvelgere fra Eidsvoll videregående over Eidsvollsbygningen og hele museumsdriften.

Ta over var i seg selv blant de mest omfattende formidlingstiltakene ved norske museer i 2017 og samtidig den største satsningen på unges medvirkning og co-creation, å skape sammen med publikum. Jeg var imponert over kvaliteten og spennet over den jobben som elevene fra Eidsvoll videregående hadde fått til under «Ta over»-uken. Alt fra skuespill og debatter, men også kantine og ikke minst sosiale medier. Det samarbeidet kledde både Eidsvoll 1814 og Eidsvoll videregående.

Jeg vil derfor å nominere Eidsvoll 1814 som kandidat til Årets museum 2018. http://museumsforbundet.no/…/foresla-kandidater-til-arets-…/

mandag 8. januar 2018

Rekordmange flytter til Akershus

Aldri har så mange flyttet til Akershus fra andre steder i landet som i 2017. Trenden fra 2106 fortsetter. Oslo er fortsatt det norske fylket som flest flytter til. Den store forskjellen mellom Oslo og Akershus er at veldig mange flere forlater hovedstaden.

De foreløpige tallene for befolkningsutvikling i 2017 er klare og viser en befolkningsvekst for Akershus på ca. 10 000 personer, det vil si 1,6 prosent. Målt i antall er det kun årene 2011 og 2012 som har høyere vekst for Akershus historisk sett, da på 10 600 og 10 150. Det er oppsiktsvekkende og helt nytt at hele 4 kommuner har nær over 4 prosent vekst i 2017 og g vi snakker ikke om småkommuner her; Ullensaker, Lørenskog, Ås og Nannestad.
Hvis man ser på tallene tilbake til 2003 er det bare to tilfeller av befolkningsvekst over 4 prosent i en kommune og da med 4,6 prosent i Sørum i 2008 og 4,6 prosent i Gjerdrum i 2009. Med så sterk vekst i flere kommuner sier det seg selv at Akershus også har flere kommuner enn vanlig med lav vekst. Nesten halvparten av kommunene har under en prosent vekst i 2017. Oslo er for øvrig beregnet til 0,9 prosent vekst og faller derfor under 1 prosent på første gang og svakeste år før 2017 var 2016 med 1,3 prosent vekst.

Grovt forenklet kan vi si at unge barnløse flytter til Oslo for å studere eller jobbe og ut igjen når de har stiftet familie. Barnefamilier som flytter fra Oslo, gjør det gjerne før barna begynner på skolen. En annenviktig årsak til at folk flytter fra Oslo til Akershus, er nok at de får mer for pengene. De får også andre kvaliteter; nærhet til natur, bedre luft og bedre bomiljøer, samtidig som det fortsatt er relativt kort reisevei til byen. Akershus er også det fylket der det bygges flest nye boliger.
Økt boligbygging i Oslo på sikt vil gi bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel, men at en storby som Oslo alltid vil være attraktiv og relativt høyt priset. Akershus kan tilby det mange etterspør; trygge oppvekstsvilkår, gode fritidstilbud og rolige og landlige omgivelser