Valglokalene er åpnet og valget er i gang. På Eidsvoll har vi allerede hatt en valgdag fra 16-20 og i morgen er det på igjen med valg fra 10 til 20.
For første gang har jeg vært med på stemmestyrearbeid. En viktig jobb for at valget skal kunne gjennomføres på en skikkelig måte. To valgdager med lange åpningstider er krevende å gjennomføre, men det er verdt prisen i forhold til det å oppnå høyere valddeltakelse. Formålsparagrafen i valgloven sier at man skal ”legge forholdene til rette slik at borgerne ved frie, direkte og hemmelige valg skal kunne velge sine representanter til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer.” Intet mindre enn frie, direkte og hemmelige valg.
Flere har stilt spørsmålet om det er en bortkastet stemme å stemme. Svaret på det spørsmålet er nei, alle stemmer teller. Stortinget er sammensatt av 169 representanter, 150 av disse blir direkte valgt, og 19 er utjamningsmandater – et i hvert fylke. Alle parti som får mer en 4 % av stemmene på landsplan vil være med i fordelingen av disse 19 utjamningsmandatene.
Ved forrige valg var det kun 116 stemmer som avgjorde valget mellom Senterpartiets mandat eller KrF sitt. Med andre ord det er jevne valg.
Jeg har allerede levert min stemme, håper du også leverer din stemme. Godt valg!
søndag 13. september 2009
fredag 11. september 2009
Flere fattige barn
Redd Barna la nylig frem tall som viser at tallet på fattige barn har økt fra 58 000 i 2000 til 85 000 barn i 2006. Dette har skjedd til tross for at landet har opplevd en kraftig velstandsvekst. Fattige barn får en oppvekst som fører til eksklusjon, dårlig selvtillit og mistrivsel.
Noen saker bør man samle seg om. Vi bør ha en nasjonal dugnad for å bekjempe fattigdom, og særlig fattigdom blant barn. Jeg tror at blant annet statlig minstenorm for økt sosialhjelp som ikke varierer fra kommune til kommune kan være et slikt grep. Denne satsen skal være fem prosent høyere enn dagens veiledende satser.
Vi må også sørge for at flere foreldre til fattige barn kommer i arbeid. Kanskje bør man ha inntekstgraderte satser for barnehage og SFO, slik at de med dårligst råd betaler 40 pst. av gjeldende makspris. I tilegg bør man vurdere aktivitetspotter til skolene for familier som ikke har råd til å sende barna på aktiviteter som klasseturer, kulturskole etc.). Og sist, men ikke minst øke midlene til tilskuddsordning for inkluderingstiltak i storbyene og til inkluderingstiltak i regi av frivillige organisasjoner.
Noen saker bør man samle seg om. Vi bør ha en nasjonal dugnad for å bekjempe fattigdom, og særlig fattigdom blant barn. Jeg tror at blant annet statlig minstenorm for økt sosialhjelp som ikke varierer fra kommune til kommune kan være et slikt grep. Denne satsen skal være fem prosent høyere enn dagens veiledende satser.
Vi må også sørge for at flere foreldre til fattige barn kommer i arbeid. Kanskje bør man ha inntekstgraderte satser for barnehage og SFO, slik at de med dårligst råd betaler 40 pst. av gjeldende makspris. I tilegg bør man vurdere aktivitetspotter til skolene for familier som ikke har råd til å sende barna på aktiviteter som klasseturer, kulturskole etc.). Og sist, men ikke minst øke midlene til tilskuddsordning for inkluderingstiltak i storbyene og til inkluderingstiltak i regi av frivillige organisasjoner.
torsdag 10. september 2009
Ro og orden i skolen
Hvordan skape ro og orden i skolen er en viktig debatt. Dette fordi det er en forutsetning for å skape et godt læringsmiljø. Det gjør at læreren kan bruke tid på å undervise. Kunnskapsdepartementet har derfor sendt på høring forslag om endringer i opplæringslovens og privatskolelovens bestemmelser om bortvisning.
Kunnskapsdepartementet legger til grunn at bortvisning fra undervisningen for kortere tidsperioder utgjør et mindre inngrep i elevenes rett til opplæring enn bortvisning for lengre tidsperioder. De peker på viktigheten av at lærere har de nødvendige virkemidler disposisjon for å kunne skape et godt læringsmiljø preget av ro, orden og respekt. Myndighet til å fatte avgjørelser om bortvisning for mindre tidsperioder (inntil en dag) bør derfor etter departementets vurdering kunne delegeres slik at avgjørelsen kan tas av den enkelte lærer.
Dette kan skaper bedre læringsmiljø og at det gjør at læreren kan bruke tid på å undervise. Jeg mener at lærere bør ha de nødvendige virkemidler til disposisjon for å kunne skape et godt læringsmiljø preget av ro, orden og respekt.
Her er det viktig at man fokuserer på lærerens rolle og ledelse i klasserommet. Dersom det oppstår alvorlige situasjoner der elever bryter ordensreglementet er det viktig at læreren også har mulighet til å skape ro og orden i undervisningssituasjonen gjennom å kunne bortvise elever fra egen undervisningstime. Det er derfor positiv til forslaget om at myndighet til å vise bort elever fra undervisningen for inntil en dag kan delegeres fra henholdsvis rektor og daglig leder til faglærere.
Bortvisningsmyndigheten bør begrenses til at lærere, eller den som har faglig ansvar, kun kan bortvise fra egen undervisning i inntil en dag. En undervisningsøkt kan variere fra enkelttimer til lengre økter som for eksempel fagdager. Det må understrekes at skolen ved rektor sørger for at tolkingen av ordensreglementet og praktiseringen av bortvisning blir lik for å sikre likebehandling for elevene.
Stem på meg i bloggvalget 2009
Kunnskapsdepartementet legger til grunn at bortvisning fra undervisningen for kortere tidsperioder utgjør et mindre inngrep i elevenes rett til opplæring enn bortvisning for lengre tidsperioder. De peker på viktigheten av at lærere har de nødvendige virkemidler disposisjon for å kunne skape et godt læringsmiljø preget av ro, orden og respekt. Myndighet til å fatte avgjørelser om bortvisning for mindre tidsperioder (inntil en dag) bør derfor etter departementets vurdering kunne delegeres slik at avgjørelsen kan tas av den enkelte lærer.
Dette kan skaper bedre læringsmiljø og at det gjør at læreren kan bruke tid på å undervise. Jeg mener at lærere bør ha de nødvendige virkemidler til disposisjon for å kunne skape et godt læringsmiljø preget av ro, orden og respekt.
Her er det viktig at man fokuserer på lærerens rolle og ledelse i klasserommet. Dersom det oppstår alvorlige situasjoner der elever bryter ordensreglementet er det viktig at læreren også har mulighet til å skape ro og orden i undervisningssituasjonen gjennom å kunne bortvise elever fra egen undervisningstime. Det er derfor positiv til forslaget om at myndighet til å vise bort elever fra undervisningen for inntil en dag kan delegeres fra henholdsvis rektor og daglig leder til faglærere.
Bortvisningsmyndigheten bør begrenses til at lærere, eller den som har faglig ansvar, kun kan bortvise fra egen undervisning i inntil en dag. En undervisningsøkt kan variere fra enkelttimer til lengre økter som for eksempel fagdager. Det må understrekes at skolen ved rektor sørger for at tolkingen av ordensreglementet og praktiseringen av bortvisning blir lik for å sikre likebehandling for elevene.
Stem på meg i bloggvalget 2009
onsdag 9. september 2009
Ny E6 på Vinterbro
Stamveinettet i Norge bærer mange steder preg av for dårlig standard og møter ikke kravet til dagens trafikkmengde. Veiåpninger er derfor svært populært og i dag var det endelig åpning av den nye E6 på Vinterbro i Akershus.
Stamveinettet er svært viktig både for transport av folk og varer. Det har derfor vært vesentlig å få på plass en ny strekning med ny, moderne og ikke minst trygg veg på E6. Åpningen av den nye strekningen, Assurdalen-Vinterbro betyr at bilistene kan kjøre fire felts motorvei hele veien fra Oslo til svenskegrensen. Utvidelsen til fire felt på E6 i Oslo, Akershus og Østfold er utført siden våren 2001. Arbeidet på parsell ved Vinterbro tok til 10. oktober 2006. Strekningen er 5,5 km lang og inkluderer Nøstvettunnelen som er 3,7 km lang
Statens vegvesen og alle andre involverte har gjort en god jobb, og levert ei flott prosjekt innen tids- og kostnadsrammene. Den nye vegen er også vakker. Det er blant annet en asurblå tråd frå Assurtjern og som gjør at man har lagt inn et asurblått lys bak tunnelportalen.
Trafikken har vært tett og firefelts veg er avgjørende for å trygge hverdagen til brukerne og for at næringslivet skal få varene sine raskt og effektivt fram. Næringslivet trenger effektive transportløsninger i møte med en stadig økende internasjonal konkurranse. Flere av disse flaskehalsene på E6 blir nå borte. Det er også svært viktig å arbeide for å få ned tallet på ulykker og tallet på drepte og skadde i trafikken. E6 har vært en ulykkesutsatt strekning.
Et slikt prosjekt vil også bety mye for mange av dem som bor langs den gamle vegen. De som har slitt med støy og forurensing kan få et bedre bomiljø. Den nye delen av E6 vil derfor gi store positive ringvirkninger til beste for brukerne av veien og ikke minst nærmiljøet.
Stem på meg i bloggvalget 2009
Stamveinettet er svært viktig både for transport av folk og varer. Det har derfor vært vesentlig å få på plass en ny strekning med ny, moderne og ikke minst trygg veg på E6. Åpningen av den nye strekningen, Assurdalen-Vinterbro betyr at bilistene kan kjøre fire felts motorvei hele veien fra Oslo til svenskegrensen. Utvidelsen til fire felt på E6 i Oslo, Akershus og Østfold er utført siden våren 2001. Arbeidet på parsell ved Vinterbro tok til 10. oktober 2006. Strekningen er 5,5 km lang og inkluderer Nøstvettunnelen som er 3,7 km lang
Statens vegvesen og alle andre involverte har gjort en god jobb, og levert ei flott prosjekt innen tids- og kostnadsrammene. Den nye vegen er også vakker. Det er blant annet en asurblå tråd frå Assurtjern og som gjør at man har lagt inn et asurblått lys bak tunnelportalen.
Trafikken har vært tett og firefelts veg er avgjørende for å trygge hverdagen til brukerne og for at næringslivet skal få varene sine raskt og effektivt fram. Næringslivet trenger effektive transportløsninger i møte med en stadig økende internasjonal konkurranse. Flere av disse flaskehalsene på E6 blir nå borte. Det er også svært viktig å arbeide for å få ned tallet på ulykker og tallet på drepte og skadde i trafikken. E6 har vært en ulykkesutsatt strekning.
Et slikt prosjekt vil også bety mye for mange av dem som bor langs den gamle vegen. De som har slitt med støy og forurensing kan få et bedre bomiljø. Den nye delen av E6 vil derfor gi store positive ringvirkninger til beste for brukerne av veien og ikke minst nærmiljøet.
Stem på meg i bloggvalget 2009
tirsdag 8. september 2009
Riksvei 22 og veien videre
Køproblemene på RV 22 engasjer mange på Romerike og med god grunn. KrFs hovedmål med transportpolitikken er å utvikle et sikkert, miljøvennlig og effektivt transportsystem. Det har vært og det kommer til å bli en stor befolkningsøkning på Romerike. Skal man utvikle området øst for Glomma er det viktig å finne en løsning på hvordan riksvei 22 skal komme over Glomma.
KrF er opptatt av å få gode løsninger for hvordan vi bygger riksvei 22 videre. RB hadde tidligere er oppslag som sa at 5 av 7 partier vil krysse Glomma og at KrF ikke vil krysse Glomma i forbindelse med Riksvei 22. Det er feil. KrF vil krysse Glomma, men vi påpeker det åpenbare at ingen vet pris og hvilke muligheter man har i forhold til en forlengelse av riksvei 22 over Glomma.
Takket være Oslopakke 3 får man en ny firefelts vei fra Lillestrøm til Fetsund sin velfortjente plass. Utbyggingen kommer på plass i løpet av denne 4 års periode.
Problemet nå er fortsetteslen. Det er på det nåværende tidspunkt ingen friske midler til å finansiere en forlengelse, men da man heller ikke vet hvilken løsning man kan ha er det jo heller ikke naturlig å finansiere dette. På lang sikt må vi allerede nå sørge for at vi har de planene som er nødvendig for å bygge veien videre. Vi må nå sende en klar bestilling til Statens vegvesen på hvilke muligheter man har for bru og andre løsninger både for trase og lignende.
Det bør også sees på hvilke muligheter man har på kort sikt. Kan man fjerne lyskrysset og eventuelt at man ikke svinger slik at man stopper hele trafikken er mye gjort.. Vi må også sørge for at vi får bygd en ny Svingen jernbanestasjon med innfartsparkering for dem som pendler som kan ta noe av trafikkøkningen. Men befolkningsøkningen som kommer gjør at vi må ha flere tanker i hodet samtidig.
De signalene vi nå får angående en tunell under Glomma gjør at prisen på 2 milliarder virker avskrekkende, spesielt at det da er det ikke er gjort noe med kapasiteten. En ny bru 2 felt kan koste ca 200-300 og med veger til og fra snakker vi kanskje om 500 millioner.
Konklusjon: vi trenger mer utredning på hvikle muligheter vi får for å få til en god løsning. Vi må vite hva vi snakker om. Vi trenger også få friske midler. Siden riksvei 22 har blitt en stamvei fra og med 1. januar 2010 regner jeg med at dette vil forplikte staten til en større satsing for skape et sikkert, miljøvennlig og effektivt transportsystem. Det skal KrF kjempe for i neste Nasjonal Transportplan (NTP).
KrF er opptatt av å få gode løsninger for hvordan vi bygger riksvei 22 videre. RB hadde tidligere er oppslag som sa at 5 av 7 partier vil krysse Glomma og at KrF ikke vil krysse Glomma i forbindelse med Riksvei 22. Det er feil. KrF vil krysse Glomma, men vi påpeker det åpenbare at ingen vet pris og hvilke muligheter man har i forhold til en forlengelse av riksvei 22 over Glomma.
Takket være Oslopakke 3 får man en ny firefelts vei fra Lillestrøm til Fetsund sin velfortjente plass. Utbyggingen kommer på plass i løpet av denne 4 års periode.
Problemet nå er fortsetteslen. Det er på det nåværende tidspunkt ingen friske midler til å finansiere en forlengelse, men da man heller ikke vet hvilken løsning man kan ha er det jo heller ikke naturlig å finansiere dette. På lang sikt må vi allerede nå sørge for at vi har de planene som er nødvendig for å bygge veien videre. Vi må nå sende en klar bestilling til Statens vegvesen på hvilke muligheter man har for bru og andre løsninger både for trase og lignende.
Det bør også sees på hvilke muligheter man har på kort sikt. Kan man fjerne lyskrysset og eventuelt at man ikke svinger slik at man stopper hele trafikken er mye gjort.. Vi må også sørge for at vi får bygd en ny Svingen jernbanestasjon med innfartsparkering for dem som pendler som kan ta noe av trafikkøkningen. Men befolkningsøkningen som kommer gjør at vi må ha flere tanker i hodet samtidig.
De signalene vi nå får angående en tunell under Glomma gjør at prisen på 2 milliarder virker avskrekkende, spesielt at det da er det ikke er gjort noe med kapasiteten. En ny bru 2 felt kan koste ca 200-300 og med veger til og fra snakker vi kanskje om 500 millioner.
Konklusjon: vi trenger mer utredning på hvikle muligheter vi får for å få til en god løsning. Vi må vite hva vi snakker om. Vi trenger også få friske midler. Siden riksvei 22 har blitt en stamvei fra og med 1. januar 2010 regner jeg med at dette vil forplikte staten til en større satsing for skape et sikkert, miljøvennlig og effektivt transportsystem. Det skal KrF kjempe for i neste Nasjonal Transportplan (NTP).
Matjord må ikke forsvinne
Akershus Bondelag har i et åpent brev utfordret partiene i Akershus på deres jordvernpolitikk. De har stilt to spørsmål om KrF vil arbeide for et strengere jordvern om vi vil arbeide for en riktigere samfunnsmessig verdsetting av dyrket jord. Svaret på begge er ja.
I Soria Moria-erklæringen lovet Regjeringen å halvere nedbyggingen av jordbruksjord innen 2010. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at utviklingen går i motsatt retning. Norske kommuner gav i 2008 klarsignal til å omdisponere over 16.500 mål dyrket- og dyrkbar jord til andre formål. Det nedbygde arealet tilsvarer i følge Nationen mer enn 2200 fotballbaner eller langt over 100 vanlige gårdsbruk. Det har dessverre vært oppgang i arealet på omdisponert matjord på 17 prosent på to år. I en verden med stor befolkningsvekst, stort arealpress og økende behov for mat er det viktigere enn noen gang å sikre jordbruksjord for kommende generasjoner.
Akershus fylke vil møte store utfordringer de neste 20 årene med en markant befolkningsvekst på over 300.000. Denne veksten må møtes med en aktiv politikk for å få plass til alle innbyggere, lage gode bomiljø med kollektivtilbud og ikke minst sørge for at matjorda ikke bygges ned. Vi må grep for å ivareta regionale areal- og transporthensyn, som i mange sammenhenger er kommuneovergripende. Befolkningsveksten som kommer må planlegges nå og vi må lage løsninger som bygger opp om landbruket, gode bomiljø og kollektivløsninger.
KrF er opptatt av å sikre norsk matproduksjon og å sikre et variert landbruk over hele landet. Vi vil gi bonden et inntektsgrunnlag som er til å leve av og legge til rette for en variert brukstruktur som passer for hele landet og vi har fokus på rekruttering. Å produsere nok, trygg, sunn og god mat til egen befolkning er e viktig oppgave for samfunnet vårt.
I Soria Moria-erklæringen lovet Regjeringen å halvere nedbyggingen av jordbruksjord innen 2010. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at utviklingen går i motsatt retning. Norske kommuner gav i 2008 klarsignal til å omdisponere over 16.500 mål dyrket- og dyrkbar jord til andre formål. Det nedbygde arealet tilsvarer i følge Nationen mer enn 2200 fotballbaner eller langt over 100 vanlige gårdsbruk. Det har dessverre vært oppgang i arealet på omdisponert matjord på 17 prosent på to år. I en verden med stor befolkningsvekst, stort arealpress og økende behov for mat er det viktigere enn noen gang å sikre jordbruksjord for kommende generasjoner.
Akershus fylke vil møte store utfordringer de neste 20 årene med en markant befolkningsvekst på over 300.000. Denne veksten må møtes med en aktiv politikk for å få plass til alle innbyggere, lage gode bomiljø med kollektivtilbud og ikke minst sørge for at matjorda ikke bygges ned. Vi må grep for å ivareta regionale areal- og transporthensyn, som i mange sammenhenger er kommuneovergripende. Befolkningsveksten som kommer må planlegges nå og vi må lage løsninger som bygger opp om landbruket, gode bomiljø og kollektivløsninger.
KrF er opptatt av å sikre norsk matproduksjon og å sikre et variert landbruk over hele landet. Vi vil gi bonden et inntektsgrunnlag som er til å leve av og legge til rette for en variert brukstruktur som passer for hele landet og vi har fokus på rekruttering. Å produsere nok, trygg, sunn og god mat til egen befolkning er e viktig oppgave for samfunnet vårt.
Flere folk - mer transport
Oslo og Akershus rommer en firedel av Norges befolkning. De neste 20 årene forventes en vekst i befolkningen på over 250.000 flere bosatte og 20 prosent flere arbeidsplasser. Fordi staten ikke har prioritert nok midler til hovedstadsregionen har man lokalt blitt enige om en fortsettelse av Oslopakke 3. Dette for at transportsystemet kan styrkes får å møte veksten. For å unngå negative miljøkonsekvenser, må det både satses mer på kollektivtransporten og på å utvikle et veisystem som tåler befolkningsøkningen..
På radio kunne man nylig høre at NRK østlandsendingen mente at ny Riksvei 4 gjennom Nittedal blir ofret for å skaffe penger til ny E18 vestover. Denne påstanden er jeg veldig undrende ti. . Som sannhetsvitne sier de at dette et går fram av interne dokumenter om Oslopakke 3 som Østlandssendingen har fått tilgang til. Jeg har leste disse dokumentene og med all respekt for NRK tar de feil. Pengene som er man nå skal bruke for de 4 neste årene såkalt handlingsplan har med E 18 fordi dette er en del av E 16 midlene.
I forhold til ny Rv.4. gjennom Nittedal kommune har man ikke tatt stilling til dette. Riksvei 4 har derfor ikke blitt ofret til fordel for E18. Det er EUs strengere krav til tunneler som gjør at man får en høyer kostnaden. Det viser seg at prosjektet koster 2.4 milliarder, og det er eneste årsak til at prosjektet er utsatt. Vi trenger mere grunnlagsmateriale og vi må se på hva dette betyr i praksis, men vi skal sørge for at vi får bygd den delen av veien som er absolutt nødvendig, men det er for tidlig å si noe om hvordan. Veien er blant annet viktig for å utvikle sentrum i Nittedal kommune
En annen rar påstand fra NRK er at endringene i Oslopakke 3 er bestilt av styringsgruppa for den store vei- og kollektivpakka, der Høyres fylkesordfører i Akershus og Fremskrittspartiets samferdselsbyråd i Oslo er de politiske representantene. Dette henger for det første sammen med hvem som representerer Oslo og Akershus i forhandlingen med statens vegvesens fremste representant, Terje Moe Gustavsen og for det andre dette et arbeidet som nå gjøres er en del av regjeringen Stoltenbergs eget arbeid med statsbudsjettet.
Den tredje påstanden man kommer med er at Fornebubanen skyves bakover som følge av Kolsåsbanen. Det kommer jo at man faktisk den dag i dag ikke vet hvilken type bane man snakker om og at utredningen kommer snart til politisk behandling.
Som sannhetsvitne bruker man også leder for Oslo SV og stortingskandidat Heikki Holmås som mener "at byråden i Oslo stjeler kollektivpenger som vi har blitt enige om å bruke, for å bygge en gigantisk motorvei til Asker og Bærum". Det viser at han ikke har fulgt med i timen. Grunnen til at Oslo får så høye kostnader er de utgiftene som regjeringen har påført dem. Prioriteringene for statlige midler er preget av store bindinger. 76 % av det totale budsjettet i 2010 er bundet opp av Rv 150 Ulven – Sinsen og E18 Bjørvikaprosjektet.
Det statlige prosjektet Ulven-Sinsen, som ikke var en del av det lokale forliket trenger 2,4 milliarder mer. Dette vil tære på midlene tilgjengelig i det lokale forliket og det er uheldig at staten ikke bidrar med en eneste ekstra krone til Ulven-Sinsen når overskridelsene er så store.
På radio kunne man nylig høre at NRK østlandsendingen mente at ny Riksvei 4 gjennom Nittedal blir ofret for å skaffe penger til ny E18 vestover. Denne påstanden er jeg veldig undrende ti. . Som sannhetsvitne sier de at dette et går fram av interne dokumenter om Oslopakke 3 som Østlandssendingen har fått tilgang til. Jeg har leste disse dokumentene og med all respekt for NRK tar de feil. Pengene som er man nå skal bruke for de 4 neste årene såkalt handlingsplan har med E 18 fordi dette er en del av E 16 midlene.
I forhold til ny Rv.4. gjennom Nittedal kommune har man ikke tatt stilling til dette. Riksvei 4 har derfor ikke blitt ofret til fordel for E18. Det er EUs strengere krav til tunneler som gjør at man får en høyer kostnaden. Det viser seg at prosjektet koster 2.4 milliarder, og det er eneste årsak til at prosjektet er utsatt. Vi trenger mere grunnlagsmateriale og vi må se på hva dette betyr i praksis, men vi skal sørge for at vi får bygd den delen av veien som er absolutt nødvendig, men det er for tidlig å si noe om hvordan. Veien er blant annet viktig for å utvikle sentrum i Nittedal kommune
En annen rar påstand fra NRK er at endringene i Oslopakke 3 er bestilt av styringsgruppa for den store vei- og kollektivpakka, der Høyres fylkesordfører i Akershus og Fremskrittspartiets samferdselsbyråd i Oslo er de politiske representantene. Dette henger for det første sammen med hvem som representerer Oslo og Akershus i forhandlingen med statens vegvesens fremste representant, Terje Moe Gustavsen og for det andre dette et arbeidet som nå gjøres er en del av regjeringen Stoltenbergs eget arbeid med statsbudsjettet.
Den tredje påstanden man kommer med er at Fornebubanen skyves bakover som følge av Kolsåsbanen. Det kommer jo at man faktisk den dag i dag ikke vet hvilken type bane man snakker om og at utredningen kommer snart til politisk behandling.
Som sannhetsvitne bruker man også leder for Oslo SV og stortingskandidat Heikki Holmås som mener "at byråden i Oslo stjeler kollektivpenger som vi har blitt enige om å bruke, for å bygge en gigantisk motorvei til Asker og Bærum". Det viser at han ikke har fulgt med i timen. Grunnen til at Oslo får så høye kostnader er de utgiftene som regjeringen har påført dem. Prioriteringene for statlige midler er preget av store bindinger. 76 % av det totale budsjettet i 2010 er bundet opp av Rv 150 Ulven – Sinsen og E18 Bjørvikaprosjektet.
Det statlige prosjektet Ulven-Sinsen, som ikke var en del av det lokale forliket trenger 2,4 milliarder mer. Dette vil tære på midlene tilgjengelig i det lokale forliket og det er uheldig at staten ikke bidrar med en eneste ekstra krone til Ulven-Sinsen når overskridelsene er så store.
Abonner på:
Innlegg (Atom)