Relgionens plass i det moderne samfunn

Jeg mener at dagens samfunnsdebatt viser en svekket forståelse for troens betydning for mennesker og samfunn. Vi trenger en ny religionsdebatt for å møte utfordringene fra et større mangfold.

Generelt har det vært mange politikere fra ulike partier som har hatt uprinsipiell opptreden angående religionens plass i det moderne samfunn.Felles for en del av utspillene er et ønske om å rydde det offentlige rom for religiøse ytringer. Kravet om å forby hijab i skolen har vært kastet fram både fra AP, SV og Frp.

Arbeiderpartiet sa senere at de var mot et nasjonalt forbud, men for en rett for kommunene til å innføre lokalt forbud. Fremskrittspartiet forsøkte å være konsekvent ved sitt forslag om å forby alle prangende religiøse symboler i det offentlige rom. Konfrontert med spørsmålet om dette også gjaldt kors, ble det svart at det ikke gjaldt små kors, hvoretter hele utspillet måtte trekkes tilbake, uvisst av hvilken grunn.

SV har på sin side også store problemer med privatskolelovens hjemmel til å starte og drive private skoler ut fra en religiøs begrunnelse. Landsmøtet vedtok å forby dem, kunnskapsministeren leter nå etter et juridisk grunnlag for å avslå deres søknader.

I forlengelsen av striden om Dagbladets publisering av tegningen av profeten Muhammed som gris, valgte Siv Jensen å snakke om islamiseringen av det norske samfunn.

En del av disse utspillene er et utslag av at vi i Norge i moderne tid ikke har hatt en grunnleggende debatt om religionens plass i samfunnet. Jeg mener at sekulariseringen av samfunnet har svekket samfunnets evne til å takle debatter og potensielle konflikter som knytter seg til religiøse uttrykk. Karikaturstriden og debattene om religiøse symboler tyder på at vi trenger å diskutere dette politisk.

De fleste er god med rett opptatt av kristendommens betydning for det norske samfunn.
Statkirke-forliket skal ivareta to hensyn:

Den norske kirke som et selvstendig trossamfunn, og Den norske kirke som forvalter av en 1000 årig historisk arv. Kristendommen preger vårt menneskesyn, våre verdier, våre lover, vår historie og vår kultur. Dette skal fremdeles være en viktig del av grunnmuren for det norske samfunnet og Den norske kirke vil også beholde en spesiell stilling i lovverket. Dette skal vi ta vare på.

Men veien videre for det norske samfunnet må gå langs to viktige dimensjoner.
Den ene er frihet til å tro eller ikke tro, ytre sin tro, skifte tro.
Den andre er fellesskap: En langt sterkere bevissthet om at vi i det norske samfunnet har en felles kulturarv som lever, endres og utvikles, men som ikke må neglisjeres, unnskyldes eller fornektes selv om mangfoldet er blitt større.

Stortingsvalget 2009

Færre velgere skifter parti nå enn før, viser ferske tall fra valgundersøkelsen. I alt 39 prosent endret standpunkt fra stortingsvalget i 2005 til 2009.

De største vandringene finner sted mellom partier som ligger ideologisk nær hverandre. SV taper mest til Arbeiderpartiet, og FrP taper mest til Høyre. De største velgerovergangene gikk fra Venstre til Høyre og mellom regjeringspartiene.

Undersøkelsen viser et annet mønster for flere av partiene enn det valgdagsmålingene viste.

Les mer om dette i Nytt nummer av Samfunnsspeilet (SSB).

Planstrategi eller stedsstrategi?

Kommunene på Romerike skal, etter påtrykk fra sentrale myndigheter, utarbeide en såkalt felles planstrategi. Det betyr en strategi for et framtidig utbyggingsmønster.

I den forbindelse mener gruppeldereren for Nittedal KrF at alt for mange er opptatt av arealpolitikk og ikke stedsutvikling: "I likhet med mange andre som legger premisser for videre utbyggingspolitikk, er man mer opptatt av arealforvaltning enn stedsutvikling. Forbausende nok, men dessverre godt i tråd med norsk plantradisjon, er man mer opptatt av hvordan arealene der folk ikke bor skal forvaltes, enn der folk bor. Det er viktigere å ha en politikk for dyrka mark og for Marka enn for tettstedene og stedsutvikling.

Flere burde stilt seg spørsmålet om hvilke områder som egner seg for videre stedsutvikling, i forhold til eksisterende stedsstruktur, offentlig transport, service- og kulturtilbud m.m. Da ville bruk av dyrka mark eller Marka til tettstedsutvikling gitt seg selv, ut fra situasjonen en har i hver enkelt kommune.

Ordører i Rælingen, Sand, lanserer antakelig en god utviklingsstrategi for Rælingen, men den kan ikke overføres til strategi for hele regionen. Dersom det skal nedfelles som en felles strategi for Romerike at tettstedene konsekvent skal utvikles i Marka, og ikke på dyrka mark, vil det mange steder videreføre et fragmentert utbyggingsmønster, som ikke gir god stedsutvikling. Gode steder handler om komplette steder.

Riktig regional planstrategi (eller utbyggingsstrategi) må bygge på tre sentrale prinsipper:
• Strategien må bygge videre på eksisterende stedsstruktur i hver kommune, hovedsakelig må all vekst skje i kommunesentrum
• Strategien må utvikle kvalitative og komplette steder
• Strategien må være langsiktig (50-100 år)

En må selvsagt ha kontroll med evt nedbygging av dyrka mark (ref. tredje kulepunkt), men vi kan ikke skjerme dyrka mark fra utbygging dersom tettstedsutvikling på dyrka mark i en kommune gir den beste stedsutviklinga, dvs. gir de beste rammene for folks liv, gir størst miljøgevinst og gir beste lokalsamfunnsutvikling.

Dette er et godt innlegg i debatten, men det kan være at det ikke gir hele svaret. Har du innpill til dette tema så vil jeg gjerne høre den. Dette er en debatt som etter mitt skjønn ikke har et riktig svar.

Månelandingen på Mongstad utsettes

Regjeringen utsetter beslutningen om rensing av gasskraftverket på Mongstad i Hordaland. En avgjørelse om å bevilge penger til prosjektet vil komme tidligst i 2014.

Gasskraftverket på Mongstad har vært en kilde til strid internt i den rødgrønne regjeringen. SV gikk motvillig med på oppstart av anlegget, uten CO2-rensing de første årene.

I mellomtiden vil Mongstad fortsette slippe ut 2,2 millioner tonn CO2 årlig frem til 2018, utslipp tilsvarende 900 000 biler.

Renseanlegget på Mongstad blir ikke ferdig før i 2018. Einar Håndlykken, daglig leder i miljøstiftelsen ZERO, er skuffet over avgjørelsen. Han sier det er flaut for regjeringen. Det er Stortingsvalg i 2013, noe som gjør at dagens utsettelse i praksis betyr at man overlater beslutningen til et nytt Storting. De sier i realiteten fra seg hele saken.

Les mer om dette på www.Zero.no

Snart slutt på væskeforbud ved flyreiser

1. juli vil Avinor starte uttesting av en væskeskanner ved på Stavanger lufthavn, Sola. Væskeskannerne vil fra 2013 erstatte dagens regelverk, der det er strenge restriksjoner på hvor mye væske passasjerene får lov å ta med seg som håndbagasje.

Væskeskanneren er basert på teknologi som kan detektere sprengstoff i væskeform eller væske som sammen med andre komponenter kan brukes til å lage sprengstoff. I henhold til en EU-regulering, vil væskeskannerne fra og med 29. april 2013 erstatter dagens regime som du kan lese mer om på Avinor hjemmeside

I tilknytning til testen er det bare ankomne passasjerer fra land utenfor EU som skal levere fra seg væske til skanning. Forutsetningen for dette, er at det også kan dokumenteres at væsken er kjøpt på den lufthavnen der du reiser fra – eller om bord på flyet - og at den er forseglet i posen.

Avinor starter i det små ved Stavanger lufthavn, Sola, fordi de ønsker å høste noen erfaringer med hvordan en slik væskeskanner vil påvirke gjennomstrømmingen av passasjerene.

Prosedyren er enkel: Passasjerene leverer fra seg all væske som følger med håndbagasjen, væsken skannes, og du tar med deg væsken videre inn i terminalen.

Ja til tettsted i Gjerdrum

I fylkesutvalget har vi nylig vedtatt høringsuttalelse til planprogram for kommuneplan for Gjerdrum. Vi anbefaler Gjerdrum at kommuneplanen legger til rette for utvikling og fortetting av Ask sentrum.

Gjerdrum er en kommune med stor befolkningsvekst, og utfordringen er hvordan man skal legge til rette for veksten på en god måte. Et godt kollektivtilbud er også avhengig at det folk bor slik at det er mulig å betjene område på en god måte.
Dette er også en utfordrng for mange andre kommuner Akershus Fylke. Derfor er det bra at planprogrammet slår fast at bruk og vern av arealer skal være et sentralt tema i rulleringen av kommuneplanen.

Ask som sentrum bør fortsette å utvikle seg som det handelsmessige tyngdepunktet i kommunen. Det bør også innarbeides langsiktig avgrensing mellom utbyggingsområder og verneområder, og at det legges føringer for en samordnet areal- og transportplanlegging.

Nye tanker er alltid umulige?

”Store nye tanker, som flytter støtterne langt fremover,
begynder altid med at være umulige.
I politiken kalder man dem utopier,
og i musiken fremtidsmusikk;
men overalt holder man sig for ørene.”

(Alexander Kielland i ”Mennesker og dyr”)