Det å bygge veier i Norge krever en omfattende planprosess. I den forbindelse ønsker jeg å trekke fram hva fylkesordfører Thore Westermoen sa i sitt innlegg til stortingets transport og kommunikasjonskomités besøk i Vest-Agder tidligere denne uken.
Han rettet han et hjertesukk og mente det bør gjennomføres en evaluering av prosessene rundt konseptvalgsutredninger og kvalitetssikringsutredninger. Prosessene er svært ressurskrevende. Det er et spørsmål om nytteverdien står i forhold til innsats og kostnader.
Han etterlyste også at det, frem til den neste Nasjonale transportplanen skal foreligge, må utvikles modeller som bedre fanger opp samfunnsnytten ved veiinvesteringer.
Les mer her.
torsdag 27. januar 2011
mandag 24. januar 2011
Landets største høyskole
Forrige uke ble det bestemt atHøgskolen i Oslo og Akershus blir opprettet fra 1. august 2011. Det blir landets største høyskole med 16 000 studenter.
Rektor Sissel Østberg ved Høgskolen i Oslo er lettet over beslutningen som ble fattet i dag. Dette har vært en prosess som har gått i to og et halvt år.
Utfordringen fremover blir å få systemer og sikkerhet på plass, så alt fungerer i det daglige. Det er prioritet nummer én. Det andre er det langsiktige arbeidet med at fagmiljøer skal samarbeide. Der er det allerede kontakt, for eksempel har læringssenteret på HiO og biblioteket i Akershus har møter allerede.
Selv om Oslo og Akershus ligger tett, blir det jo snakk om betydelig avstander mellom den nye høyskolens lokaler. Den store utfordringen med det er at man skal oppleve det utenifra og innenifra som én institusjon. For eksempel må studiestedet på Kjeller oppleve at de er en del av en felles institusjon og ikke bare en satellitt der ute. Det er vi veldig klar over og der må vi ta grep for administrasjon og støttetiltak.
Statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland tror om at den nye høyskolen vil bli en sentral institusjon i regionen og nasjonalt. Den nye sammenslåtte høyskolen vil få en sentral posisjon i utviklingene av profesjonsutdanningene, som innenfor helsefag og lærerutdanning. Norge trenger sterkere fagmiljø som kan bidra til å utvikle kvaliteten både i utdanning og forskning. Framtiden for den norske velferdsmodellen avhenger i stor grad om vi klarer å utdanne nok folk med riktig utdannelse. Det er helt avgjørende at vi lykkes. Høyskolen blir viktig i dette arbeidet. Den må være en sterk regional aktør og utvikle samarbeidet med samfunns- og næringsliv videre.
Det blir derfor spennede å følge på resultatene avden nye høyskolen.
Rektor Sissel Østberg ved Høgskolen i Oslo er lettet over beslutningen som ble fattet i dag. Dette har vært en prosess som har gått i to og et halvt år.
Utfordringen fremover blir å få systemer og sikkerhet på plass, så alt fungerer i det daglige. Det er prioritet nummer én. Det andre er det langsiktige arbeidet med at fagmiljøer skal samarbeide. Der er det allerede kontakt, for eksempel har læringssenteret på HiO og biblioteket i Akershus har møter allerede.
Selv om Oslo og Akershus ligger tett, blir det jo snakk om betydelig avstander mellom den nye høyskolens lokaler. Den store utfordringen med det er at man skal oppleve det utenifra og innenifra som én institusjon. For eksempel må studiestedet på Kjeller oppleve at de er en del av en felles institusjon og ikke bare en satellitt der ute. Det er vi veldig klar over og der må vi ta grep for administrasjon og støttetiltak.
Statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland tror om at den nye høyskolen vil bli en sentral institusjon i regionen og nasjonalt. Den nye sammenslåtte høyskolen vil få en sentral posisjon i utviklingene av profesjonsutdanningene, som innenfor helsefag og lærerutdanning. Norge trenger sterkere fagmiljø som kan bidra til å utvikle kvaliteten både i utdanning og forskning. Framtiden for den norske velferdsmodellen avhenger i stor grad om vi klarer å utdanne nok folk med riktig utdannelse. Det er helt avgjørende at vi lykkes. Høyskolen blir viktig i dette arbeidet. Den må være en sterk regional aktør og utvikle samarbeidet med samfunns- og næringsliv videre.
Det blir derfor spennede å følge på resultatene avden nye høyskolen.
98 partilag mister statsstøtten i 2011
Rundt 2850 politiske partilag fikk statsstøtte i 2010. Partilovnemnda har vedtatt å holde tilbake støtten til 98 lag. Den vanligste årsaken er at partilagene ikke har oppfylt plikten til å innrapportere inntekter for foregående år.
Mange kan synes at det er strengt, men satidig må man huske på at det er viktig med offentlig kontroll over statstøtte til partilag. Det er et legitimt krav å vise regnskap over inntekter og utgifter. Håper at de lokallagene som mister støtten sørger for at alt er i orden til neste år.
For 2010 vedtok nemnda å holde tilbake støtten til 110 lag. Alle politiske partier, fra kommunenivå til riksnivå, skal innen 1. juli hvert år innrapportere sine inntekter for forrige år til Statistisk Sentralbyrå. Partilag som ikke overholder bestemmelsen kan miste partistøtta for året etter.
Mange kan synes at det er strengt, men satidig må man huske på at det er viktig med offentlig kontroll over statstøtte til partilag. Det er et legitimt krav å vise regnskap over inntekter og utgifter. Håper at de lokallagene som mister støtten sørger for at alt er i orden til neste år.
For 2010 vedtok nemnda å holde tilbake støtten til 110 lag. Alle politiske partier, fra kommunenivå til riksnivå, skal innen 1. juli hvert år innrapportere sine inntekter for forrige år til Statistisk Sentralbyrå. Partilag som ikke overholder bestemmelsen kan miste partistøtta for året etter.
torsdag 20. januar 2011
Oslo lufthavn Gardermoen utvides
Avinor AS har vedtatt utbyggingsprosjektet for økt terminalkapasitet ved Oslo lufthavn, Gardermoen (OSL) med basis i konsesjon gitt av Samferdselsdepartementet 22. desember 2010.
Det er ingen tvil om at slik trafikkutviklingen er nå så er det riktig å utvikle terminalen videre, men det som er verdt å legge merke til er at dette ikke er en politisk beslutning da Avinor er et AS som tar jobben selv og venter ikke på noe statsbudsjett. Etter mitt skjønn må det bety at å gjøre Statens Vegvesen og Jernbaneverket om til statsforetak gir også muligheten til å tå opp lån og beygge det man trenger uten å vente på årlige budsjett. Det er ellers vanskelig å tenke seg at Gardermoen ville fått 12,5 milliarder på noen annen måte.
Så litt tilbake til OSL. Flyplassen har siden åpningen i oktober 1998 hatt sterk trafikkvekst, og har etter vel 12 års drift en trafikkmengde på ca. 19 millioner passasjerer. OSL har dermed passert den trafikkmengden lufthavnen opprinnelig var dimensjonert for, og må derfor utvides og videreutvikles for å sikre et effektivt og samfunnsøkonomisk godt transportsystem for innenriks og utenriks personreiser i Norge.
Det prosjektet som det er gitt klarsignal for nå, omfatter en kapasitetsutvidelse til 28 millioner passasjerer per år. Det er også planlagt en fase 2 av prosjektet som omfatter en videre utvidelse opp til 35 millioner passasjerer per år. 35 millioner passasjerer per år er vurdert å være den maksimale trafikkmengden dagens to rullebaner kan håndtere Igangsettelse av en eventuell fase 2 er avhengig av regjeringens godkjenning. Med gjeldende trafikkprognoser forventes fase 2 igangsatt omkring 2023.
Den nye utvidede terminalen skal være driftsklar sommeren 2017 (fase 1). Totalrammen for et ferdig prosjekt i 2017 er ca. 12,5 milliarder kroner.
Det er ingen tvil om at slik trafikkutviklingen er nå så er det riktig å utvikle terminalen videre, men det som er verdt å legge merke til er at dette ikke er en politisk beslutning da Avinor er et AS som tar jobben selv og venter ikke på noe statsbudsjett. Etter mitt skjønn må det bety at å gjøre Statens Vegvesen og Jernbaneverket om til statsforetak gir også muligheten til å tå opp lån og beygge det man trenger uten å vente på årlige budsjett. Det er ellers vanskelig å tenke seg at Gardermoen ville fått 12,5 milliarder på noen annen måte.
Så litt tilbake til OSL. Flyplassen har siden åpningen i oktober 1998 hatt sterk trafikkvekst, og har etter vel 12 års drift en trafikkmengde på ca. 19 millioner passasjerer. OSL har dermed passert den trafikkmengden lufthavnen opprinnelig var dimensjonert for, og må derfor utvides og videreutvikles for å sikre et effektivt og samfunnsøkonomisk godt transportsystem for innenriks og utenriks personreiser i Norge.
Det prosjektet som det er gitt klarsignal for nå, omfatter en kapasitetsutvidelse til 28 millioner passasjerer per år. Det er også planlagt en fase 2 av prosjektet som omfatter en videre utvidelse opp til 35 millioner passasjerer per år. 35 millioner passasjerer per år er vurdert å være den maksimale trafikkmengden dagens to rullebaner kan håndtere Igangsettelse av en eventuell fase 2 er avhengig av regjeringens godkjenning. Med gjeldende trafikkprognoser forventes fase 2 igangsatt omkring 2023.
Den nye utvidede terminalen skal være driftsklar sommeren 2017 (fase 1). Totalrammen for et ferdig prosjekt i 2017 er ca. 12,5 milliarder kroner.
onsdag 19. januar 2011
InterCity-jernbanen må bygges ut
Et godt jernbanetilbud er avgjørende for at Akershus skal møte befolkningsveksten. SSB mener at om 20 år vil det bo ca 3 millioner mennesker på Østlandet. Dette er 22 prosent mer enn i dag.
Det er viktig å legge til rette for en utvikling der veksten i arbeidsplasser og boliger kan skje på østlandsområdet. Skal det være mulig, må det skje en vesentlig utbygging av transportsystemet som binder Oslo og resten av Østlandet sammen. Vi behøver en moderne InterCity-jernbane med høy frekvens, kortere reisetid og med tog som kommer når de skal.
Det er tverrpolitisk enighet på Stortinget om behovet for å bygge ut det såkalte InterCity-triangelet på Østlandet med forgreninger fra Oslo til hhv. Grenland, Halden og Lillehammer, men arbeidet går for sakte. Med dagens utbyggingstakt vil ikke utbyggingen være ferdig før lenge etter 2040. Østlandssamarbeidet mener det bør være realistisk at InterCity-triangelet er ferdig bygget ut med dobbeltspor innen 2023, og at det innføres halvtimes ruter på alle de viktige avgangene.
Behovet for å redusere klimautslippene tilsier en betydelig større satsing på kollektivtrafikk i årene som kommer. Satsing på jernbane på Østlandet er et av tiltakene som vil ha aller størst effekt for å få ned utslipp av klimagasser. I tillegg vil det bety mindre svevestøv og lokal forurensning. Det er også på jernbanen det er størst potensial for å redusere reisetiden. Hvis toget går hyppig nok, rakst nok og er til å stole på, vil stadig flere foretrekke tog fremfor privatbil.
Det er på tide at vi setter av nødvendige ressurser for å bygge ut et moderne og bærekraftig transportsystem for Østlandet. Derfor må full utbygging av InterCity-triangelet på Østlandet inn i Nasjonal Transportplan for neste periode.
Det er viktig å legge til rette for en utvikling der veksten i arbeidsplasser og boliger kan skje på østlandsområdet. Skal det være mulig, må det skje en vesentlig utbygging av transportsystemet som binder Oslo og resten av Østlandet sammen. Vi behøver en moderne InterCity-jernbane med høy frekvens, kortere reisetid og med tog som kommer når de skal.
Det er tverrpolitisk enighet på Stortinget om behovet for å bygge ut det såkalte InterCity-triangelet på Østlandet med forgreninger fra Oslo til hhv. Grenland, Halden og Lillehammer, men arbeidet går for sakte. Med dagens utbyggingstakt vil ikke utbyggingen være ferdig før lenge etter 2040. Østlandssamarbeidet mener det bør være realistisk at InterCity-triangelet er ferdig bygget ut med dobbeltspor innen 2023, og at det innføres halvtimes ruter på alle de viktige avgangene.
Behovet for å redusere klimautslippene tilsier en betydelig større satsing på kollektivtrafikk i årene som kommer. Satsing på jernbane på Østlandet er et av tiltakene som vil ha aller størst effekt for å få ned utslipp av klimagasser. I tillegg vil det bety mindre svevestøv og lokal forurensning. Det er også på jernbanen det er størst potensial for å redusere reisetiden. Hvis toget går hyppig nok, rakst nok og er til å stole på, vil stadig flere foretrekke tog fremfor privatbil.
Det er på tide at vi setter av nødvendige ressurser for å bygge ut et moderne og bærekraftig transportsystem for Østlandet. Derfor må full utbygging av InterCity-triangelet på Østlandet inn i Nasjonal Transportplan for neste periode.
torsdag 13. januar 2011
En videregående skole spisset mot realfag og forskning
I gårsdagens RB var det et spennede forslag om en videregående skole spisset mot realfagene og forskning. Dette er et tiltak som jeg støtter. Skolen, eller kunnskapssenteret, skal være en arena der både ungdomsskole og en ny videregående skole i Skedsmo deltar i samarbeid med Høgskolen i Akershus (HiAk) og Kjeller-instituttene.
Målet med dette samarbeidet skal være å styrke realfagene og stimulere forskningsinteressen hos elevene. Skedsmo kommune ønsker seg sin fjerde videregående skole. Og den vil kommunen ha på Kjeller som en annerledes skole spisset mot realfagene og forskning.Fra før har Romerikes største kommune tre videregående skoler ¿ Lillestrøm, Skedsmo og Strømmen videregående skoler.
Skolen, eller kunnskapssenteret, skal være en arena der både ungdomsskole og en ny videregående skole i Skedsmo deltar i samarbeid med Høgskolen i Akershus (HiAk) og Kjeller-instituttene. Målet med dette samarbeidet skal være å styrke realfagene og stimulere forskningsinteressen hos elevene.
Det er to hovedutfordringer knyttet til utdanning. Å få flere til å velge omsorgs- og helsefagene, og å få flere til å satse på tekniske fag. Ordfører Orlund mener vi det vil være klokt å utnytte det eksisterende miljøet på Kjeller, som består av svært mye høy kompetanse. Ordføreren mener det er viktig å få i gang en debatt om nye måter å skreddersy skoletilbud på.
Hvis det i det hele tatt er aktuelt å investere i ytterligere en ny videregående skole på Romerike, må Skedsmo belage seg på å konkurrere med nabokommunen Sørum.
I desember 2010 tok Ap-politiker og leder av Sørums miljø- og utviklingsutvalg, Are Tomasgaard til orde for å få bygget en ny skole på Frogner. Befolkningsveksten, og Frogners gode beliggenhet med godt utbygd infrastruktur, kort avstand til nabokommuner og godt utbygde idrettsanlegg, burde gi en god grunnmur, argumenterte Tomasgaard.
Målet med dette samarbeidet skal være å styrke realfagene og stimulere forskningsinteressen hos elevene. Skedsmo kommune ønsker seg sin fjerde videregående skole. Og den vil kommunen ha på Kjeller som en annerledes skole spisset mot realfagene og forskning.Fra før har Romerikes største kommune tre videregående skoler ¿ Lillestrøm, Skedsmo og Strømmen videregående skoler.
Skolen, eller kunnskapssenteret, skal være en arena der både ungdomsskole og en ny videregående skole i Skedsmo deltar i samarbeid med Høgskolen i Akershus (HiAk) og Kjeller-instituttene. Målet med dette samarbeidet skal være å styrke realfagene og stimulere forskningsinteressen hos elevene.
Det er to hovedutfordringer knyttet til utdanning. Å få flere til å velge omsorgs- og helsefagene, og å få flere til å satse på tekniske fag. Ordfører Orlund mener vi det vil være klokt å utnytte det eksisterende miljøet på Kjeller, som består av svært mye høy kompetanse. Ordføreren mener det er viktig å få i gang en debatt om nye måter å skreddersy skoletilbud på.
Hvis det i det hele tatt er aktuelt å investere i ytterligere en ny videregående skole på Romerike, må Skedsmo belage seg på å konkurrere med nabokommunen Sørum.
I desember 2010 tok Ap-politiker og leder av Sørums miljø- og utviklingsutvalg, Are Tomasgaard til orde for å få bygget en ny skole på Frogner. Befolkningsveksten, og Frogners gode beliggenhet med godt utbygd infrastruktur, kort avstand til nabokommuner og godt utbygde idrettsanlegg, burde gi en god grunnmur, argumenterte Tomasgaard.
onsdag 12. januar 2011
Buss til døra
Nå kan du hoppe på bussen rett utenfor egen ytterdør. Vi har nå satt i gang forsøk med bestillingstransport i Eidsvoll og Hurdal.Tilbudet om bestillertransport ble innført som en prøveordning fra 1. januar.
Bestillingstransport er et tilbud til alle reisende og er anropsstyrt kollektivtransport der brukeren innen kl.12 dagen i forveien melder inn sine reiseønsker til en transportsentral, og hvor de individuelle transportene samordnes.
Passasjerene betaler vanlig kollektivtakst eller eventuelt honnørrabatt.
Transporten går på dagtid. Minibussen henter deg hjemme og tar deg med dit du ønsker innenfor betillingslinjens område.
Bestillingstransporten i Eidsvoll og Hurdal utføres med minibusser som er universelt utformet. Minibussene er spesialtilpasset med lavt gulv eller heis for at det skal være lett å komme om bord, også for de som er dårlige til beins. Minibussene kommer seg frem på småveier og kan hente passasjerene ved hageporten. Slike busser har også plass til rullestol/rullator eller barnevogner.
Sjåføren vil ved behov assistere passasjerene med av- og påstigning og være behjelpelig med varebæring. Bestillingstransport med minibusser er en transportform som er godt tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne.
Les mer om dette her eller fylkeskommunens hjemmesider.
Bestillingstransport er et tilbud til alle reisende og er anropsstyrt kollektivtransport der brukeren innen kl.12 dagen i forveien melder inn sine reiseønsker til en transportsentral, og hvor de individuelle transportene samordnes.
Passasjerene betaler vanlig kollektivtakst eller eventuelt honnørrabatt.
Transporten går på dagtid. Minibussen henter deg hjemme og tar deg med dit du ønsker innenfor betillingslinjens område.
Bestillingstransporten i Eidsvoll og Hurdal utføres med minibusser som er universelt utformet. Minibussene er spesialtilpasset med lavt gulv eller heis for at det skal være lett å komme om bord, også for de som er dårlige til beins. Minibussene kommer seg frem på småveier og kan hente passasjerene ved hageporten. Slike busser har også plass til rullestol/rullator eller barnevogner.
Sjåføren vil ved behov assistere passasjerene med av- og påstigning og være behjelpelig med varebæring. Bestillingstransport med minibusser er en transportform som er godt tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne.
Les mer om dette her eller fylkeskommunens hjemmesider.
Abonner på:
Innlegg (Atom)