Akershus fylkeskommune har bevilget 15,5 millioner kroner til å skape tryggere skoleveier. Det ble klart da trafikksikkerhetsutvalget i Akershus behandlet 15,5 millioner kroner til trafikksikkerhetstiltak langs veiene i Akershus. Dette er større og mindre tiltak som skal gjøre skoleveien tryggere for de yngste.
Tildelingene er gjort på bakgrunn søknader fra fylkets kommuner. Kommunene sendt inn en liste over tiltak i nærmiljøet, basert på politiske vedtak og kommunenes trafikksikkerhetsplaner. For å kunne få tildelt midler er det satt krav om at kommunene har utarbeidet og vedtatt kommunale trafikksikkerhetsplaner. Alle kommunene i Akershus har en slik plan nå, men mange av trafikksikkerhetsplanen skal oppdateres. Flere kommuner har imidlertid startet med revideringen de siste årene.
Akershus fylkeskommunen utdeler ut minimum tolv millioner kroner årlig til skoleveitiltak. Dette er nedfelt i fylkeskommunens samferdselsplan for årene 2011 til 2014. I tillegg til det fylkeskommunale tilskuddet legger kommunene ned egeninnsats i form av planlegging og investeringer. Dette er i tråd med hovedintensjonen med ordningen om det skal være et ”spleiselag”.
Alle tiltakene forutsettes gjennomført i kommunal regi. Utbetaling av tilskuddene skjer når anleggene er ferdige og godkjent av Statens vegvesen. Ferdiggodkjenningen består i å kontrollere at Fylkeskommunens midler er benyttet til de tiltak kommunene søkte om tilskudd til. Frist for ferdigstillelse er satt til 15. november 2011.
Det er en viktig forutsetning at tiltakene skal kunne gjennomføres i år. Dette betyr at byggeplaner må være klare og grunnerverv gjennomført når søknad sendes. Vi håper at alle kommunene prioriterer arbeidet med disse tilskuddsprosjektene, slik at vi unngår uheldige forsinkelser i framdriften på grunn av dette.
mandag 14. februar 2011
søndag 13. februar 2011
Et aktivt landbruk
Et aktivt landbruk over hele landet krever vilje til å sette mål både for bøndenes inntekter og for økt norsk matproduksjon.
Jeg mener det feil av parlamentarisk leder Helga Pedersen (Ap), som i et større intervju med Bondebladet fastslår at økt landbruksproduksjon ikke er et mål for Ap, og at landbruket først og fremst har en distriktsfunksjon.
Det holder ikke med en landbruksmelding som bare viderefører dagens strukturpolitikk og prøver å omdefinere landbruket til å ivareta nasjonale kulisser for turisme. Landbrukets primære oppgave skal være å produsere mat,
Andre inntektsmuligheter er primært et supplement til det som er landbrukets kjerneoppgaver. Det er viktig å ivareta kulturlandskapet, men uten ambisjoner for selvforsyningsgrad, landbruksproduksjon i hele landet, bondens inntekter og mulighet for investeringer, vil norsk landbruk raskt forvitre og konsentreres om de aller mest produktive arealer i landet.
Det er en utvikling som ikke bare vil svekke distriktene, men også det forvalteransvar vi i Norge har for å produsere mat. En fremskriving av dagens landbrukspolitikk vil gi uakseptable resultater landet.
Jeg mener det feil av parlamentarisk leder Helga Pedersen (Ap), som i et større intervju med Bondebladet fastslår at økt landbruksproduksjon ikke er et mål for Ap, og at landbruket først og fremst har en distriktsfunksjon.
Det holder ikke med en landbruksmelding som bare viderefører dagens strukturpolitikk og prøver å omdefinere landbruket til å ivareta nasjonale kulisser for turisme. Landbrukets primære oppgave skal være å produsere mat,
Andre inntektsmuligheter er primært et supplement til det som er landbrukets kjerneoppgaver. Det er viktig å ivareta kulturlandskapet, men uten ambisjoner for selvforsyningsgrad, landbruksproduksjon i hele landet, bondens inntekter og mulighet for investeringer, vil norsk landbruk raskt forvitre og konsentreres om de aller mest produktive arealer i landet.
Det er en utvikling som ikke bare vil svekke distriktene, men også det forvalteransvar vi i Norge har for å produsere mat. En fremskriving av dagens landbrukspolitikk vil gi uakseptable resultater landet.
Vilje til styring og ansvar
Jeg er opptatt av at Akershussamfunnet skal utvikles i et samspill mellom interesser, meninger og verdier som er viktige for innbyggerne. Akershus KrF ønsker å prege utviklingen av fylket de neste tiårene.
Jeg ønsker å styrke samarbeidet i sentrum. KrFs plass, i sentrum av norsk politikk, har alltid vært med på å sikre oss innflytelse. Partiene i sentrum, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, står sammen om svært viktige saker. Folkestyret ville ikke vært det samme uten de tre partiene, samtidig som vi alle har stått for en desentralisering av makt, skepsis til byråkratveldet, arbeid for geografisk og sosial utjevning og kamp for frivillige lag og foreningers kår. Disse verdiene bør også danne grunnlag for et tettere samarbeid.
Sentrumspartienes verdigrunnlag bør også danne grunnlag for et slagkraftig styre av fylkeskommunen og fylkespolitikken de kommende år.
Jeg ønsker å styrke samarbeidet i sentrum. KrFs plass, i sentrum av norsk politikk, har alltid vært med på å sikre oss innflytelse. Partiene i sentrum, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, står sammen om svært viktige saker. Folkestyret ville ikke vært det samme uten de tre partiene, samtidig som vi alle har stått for en desentralisering av makt, skepsis til byråkratveldet, arbeid for geografisk og sosial utjevning og kamp for frivillige lag og foreningers kår. Disse verdiene bør også danne grunnlag for et tettere samarbeid.
Sentrumspartienes verdigrunnlag bør også danne grunnlag for et slagkraftig styre av fylkeskommunen og fylkespolitikken de kommende år.
torsdag 10. februar 2011
41,5 millioner kroner til næring og nyskaping i Akershus.
I dagens fylkesutvalg satser man på nyetableringer. Totalt skal det brukes 41,5 millioner kroner til næring og nyskaping i Akershus. Det settes blant annet av over 5 millioner kroner til etablererstipend og 2,8 millioner kroner til etablererveiledning i Akershus.
Fylkesutvalget godkjente handlingsprogrammet for næring og nyskaping i Akershus og regionalt innovasjonsprogram for Oslo og Akershus 2011. De to programmene inneholder i alt 29 samarbeidsprosjekter med en samlet ramme på 41,5 millioner kroner.
Etablererstipendordningen skal bidra etablering av bedrifter. Nyskapingsprosjekter innen ny teknologi, design med et internasjonalt vekstpotensial blir vektlagt. Også etableringer innen små og verneverdige fag skal omfattes av stipendordningen.
Fylkeskommunene har en viktig rolle for å fremme næringsutvikling. En av disse rollene er å drive aktivt næringsutviklingsarbeid ovenfor entreprenører og bedrifter. Fylkeskommunens arbeid innen næring og nyskaping er basert på samarbeid innen offentlig og privat sektor. Regionale og lokale næringslivsorganisasjoner, statlige virkemiddelaktører, kommuner og delregioner og forskningsparker er med på samarbeidet.
Les mer her:
Pressemelding
Sakspapir
Fylkesutvalget godkjente handlingsprogrammet for næring og nyskaping i Akershus og regionalt innovasjonsprogram for Oslo og Akershus 2011. De to programmene inneholder i alt 29 samarbeidsprosjekter med en samlet ramme på 41,5 millioner kroner.
Etablererstipendordningen skal bidra etablering av bedrifter. Nyskapingsprosjekter innen ny teknologi, design med et internasjonalt vekstpotensial blir vektlagt. Også etableringer innen små og verneverdige fag skal omfattes av stipendordningen.
Fylkeskommunene har en viktig rolle for å fremme næringsutvikling. En av disse rollene er å drive aktivt næringsutviklingsarbeid ovenfor entreprenører og bedrifter. Fylkeskommunens arbeid innen næring og nyskaping er basert på samarbeid innen offentlig og privat sektor. Regionale og lokale næringslivsorganisasjoner, statlige virkemiddelaktører, kommuner og delregioner og forskningsparker er med på samarbeidet.
Les mer her:
Pressemelding
Sakspapir
tirsdag 8. februar 2011
Akershuspolitikk for fremtiden
I helgen vedtok vi partiprogram for Akershus KrF for de neste 4 årene. Det har vært stort engasjement rundt programarbeidet. Akershuspolitikk handler om hvilke rammer og muligheter vi skal sette for utviklingen i fylket vårt.
Det handler også om hvordan vi vil at Akershus skal utvikle seg videre, og om hvilke tiltak vi skal prioritere for å skape forbedringer som merkes for våre innbyggere. De viktigste sakene for Akershus KrF må være en god skole, tryggere og bedre samferdsel og miljøvennlig kollektivtrafikk og ikke minst en god miljøpolitikk.
Vi lever i landets hurtigst voksende region. Det er forventet at folketallet i Oslo og Akershus samlet vil kunne øke med hele 30 prosent i løpet av de neste 20 årene. Det betyr et økende press på både arealer, samferdsel og annen samfunnsinfrastruktur. Jeg mener at vekstfylket Akershus fortjener en bedre behandling enn dagens stemoderlige behandling fra statens side. Jeg vil derfor fremheve behovet for mer statlige midler til samferdsel og kollektiv
”Befolkningsvekst og utviklingsplaner i storbyområdene de neste tiårene vil føre til at kapasiteten på vegnettet kommer til å stå overfor enorme utfordringer. Det er ikke hensiktsmessig å bygge ut vegsystemet for å ivareta det økte behovet som befolkningsveksten gir her uten at det får alvorlige miljøkonsekvenser. Legger vi til rette for både kollektivtrafikk og biltrafikk i storbyområdene, vinner bilen. Staten bør derfor øke ressursene til kollektivtrafikken vesentlig”.
De siste ordene er som tatt ut fra vårt eget program, men de er faktisk fra transportetatenes innspill til neste Nasjonal transportplan. Det er faktisk første gang at NTP snakker om kollektivtrafikk og vi kan allerede innkassere vår første seier i dette programmet.
Befolkningsveksten gir oss gode muligheter til å forme Akershus utvikling til vårt felles beste. Det betyr det blant annet: Økt satsing på helhetlig by- og stedsutvikling basert på åpne planprosesser og et bredt folkelig engasjement. Vi må skape flere levende steder med urbane kvaliteter, gode møteplasser for barn og voksne og et større mangfold lokalt
Vi må satse mer på boligutvikling gjennom fortetning og gjenbruk av eksisterende utbygde arealer rundt trafikknutepunkter, og stimulere til økt bruk av miljøvennlig oppvarming. Jeg vil trekke fram vårehøye ambisjoner innen energi og miljø som svært positivt.
Det å knytte byer og tettsteder i Akershus nærmere sammen gjennom fremtidstrettede og miljøvennlige kollektivløsninger – i tillegg til å fortsette arbeidet med å forbedre samferdselstilbudet til og fra Oslo er veien videre for å møte veksten med miljøvennlige løsninger.
Den gode skole er viktig for KrF. I programmet har vi er stort fokus på å redusere frafallet i den videregående skolen. Vi har i den forbindelse vært banebrytende gjennom flere gode vedtak.
Akershus er også et av landets mest ressurssterke og framtidsrettede fylker. Vi har forutsetninger for å ligge i forkant innen kunnskap, forskning, nyskaping og næringsutvikling. Vi må utnytte disse skapende drivkreftene på en bedre måte enn det vi har gjort før. Vi må legge grunnlaget for et økt mangfold av gode og stimulerende arbeidsplasser for å videreutvikle Akershus i møte med framtiden.
Akershus skal framstå som et mulighetenes fylke; en region preget av høy livskvalitet for barn, og eldre, en balansert og miljøvennlig utvikling og ikke minst er engasjement om et raust Akershus som tar vare på sine verdier i møte med fremtiden.
Det handler også om hvordan vi vil at Akershus skal utvikle seg videre, og om hvilke tiltak vi skal prioritere for å skape forbedringer som merkes for våre innbyggere. De viktigste sakene for Akershus KrF må være en god skole, tryggere og bedre samferdsel og miljøvennlig kollektivtrafikk og ikke minst en god miljøpolitikk.
Vi lever i landets hurtigst voksende region. Det er forventet at folketallet i Oslo og Akershus samlet vil kunne øke med hele 30 prosent i løpet av de neste 20 årene. Det betyr et økende press på både arealer, samferdsel og annen samfunnsinfrastruktur. Jeg mener at vekstfylket Akershus fortjener en bedre behandling enn dagens stemoderlige behandling fra statens side. Jeg vil derfor fremheve behovet for mer statlige midler til samferdsel og kollektiv
”Befolkningsvekst og utviklingsplaner i storbyområdene de neste tiårene vil føre til at kapasiteten på vegnettet kommer til å stå overfor enorme utfordringer. Det er ikke hensiktsmessig å bygge ut vegsystemet for å ivareta det økte behovet som befolkningsveksten gir her uten at det får alvorlige miljøkonsekvenser. Legger vi til rette for både kollektivtrafikk og biltrafikk i storbyområdene, vinner bilen. Staten bør derfor øke ressursene til kollektivtrafikken vesentlig”.
De siste ordene er som tatt ut fra vårt eget program, men de er faktisk fra transportetatenes innspill til neste Nasjonal transportplan. Det er faktisk første gang at NTP snakker om kollektivtrafikk og vi kan allerede innkassere vår første seier i dette programmet.
Befolkningsveksten gir oss gode muligheter til å forme Akershus utvikling til vårt felles beste. Det betyr det blant annet: Økt satsing på helhetlig by- og stedsutvikling basert på åpne planprosesser og et bredt folkelig engasjement. Vi må skape flere levende steder med urbane kvaliteter, gode møteplasser for barn og voksne og et større mangfold lokalt
Vi må satse mer på boligutvikling gjennom fortetning og gjenbruk av eksisterende utbygde arealer rundt trafikknutepunkter, og stimulere til økt bruk av miljøvennlig oppvarming. Jeg vil trekke fram vårehøye ambisjoner innen energi og miljø som svært positivt.
Det å knytte byer og tettsteder i Akershus nærmere sammen gjennom fremtidstrettede og miljøvennlige kollektivløsninger – i tillegg til å fortsette arbeidet med å forbedre samferdselstilbudet til og fra Oslo er veien videre for å møte veksten med miljøvennlige løsninger.
Den gode skole er viktig for KrF. I programmet har vi er stort fokus på å redusere frafallet i den videregående skolen. Vi har i den forbindelse vært banebrytende gjennom flere gode vedtak.
Akershus er også et av landets mest ressurssterke og framtidsrettede fylker. Vi har forutsetninger for å ligge i forkant innen kunnskap, forskning, nyskaping og næringsutvikling. Vi må utnytte disse skapende drivkreftene på en bedre måte enn det vi har gjort før. Vi må legge grunnlaget for et økt mangfold av gode og stimulerende arbeidsplasser for å videreutvikle Akershus i møte med framtiden.
Akershus skal framstå som et mulighetenes fylke; en region preget av høy livskvalitet for barn, og eldre, en balansert og miljøvennlig utvikling og ikke minst er engasjement om et raust Akershus som tar vare på sine verdier i møte med fremtiden.
Moderne kollektivtilbud
I ØB 4. februar mener Anne Evensen at det er en drøy påstand å kalle en kraftig forenkling av pris- og sonestruktur for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus for en lokal revolusjon. Det er jeg ikke enig i. Oslo og Akershus inndeles nå i 8 geografiske områder i stedet for dagens 88 soner. Dette en betydelig forenkling for passasjerene i Oslo og Akershus og innføres fra 1. oktober 2011.
Månedskortreisende vil betale for maks 3 soner det vil si 1490 kroner og med enkeltbillett vil de lengste reisene få maksimalt 5-soners pris (109 kroner). I tilegg vil prisen lokalt i alle sonene være forutsigbar da den er lokal Oslo takst. Det vil med andre ord bli mye billigere å reise lokalt. Dette er en regional kollektiv revolusjon Norge ikke har sett før og som mange andre fylkes ønsker å bli med i vårt system eller gjøre det tilsvarende.
Jeg skjønner godt at for Evensen vil dette ikke få store konsekvenser for henne som enkeltperson, men for de fleste av landets 60 prosent av kollektivreisende er dette en kraftig forbedring. Dette vil medføre at flere hundre tusen mennesker i Osloregionen får en billigere hverdag. Mest å spare blir det for pendlere fra Akershus som reiser langt og vi håper derfor på en kraftig økning av antall reisende for å avlaste veitrafikken i Oslo og Akershus.
Selvsagt må vi også ha flere tog og busser. Vi må ha punktlighet, frekvens, hyppighet og innfartsparkeringsplasser. Dette jobber vi også med, men da må vi også ha en moderne pris- og sonestruktur for kollektivtrafikken. Dette er nå på plass.
Månedskortreisende vil betale for maks 3 soner det vil si 1490 kroner og med enkeltbillett vil de lengste reisene få maksimalt 5-soners pris (109 kroner). I tilegg vil prisen lokalt i alle sonene være forutsigbar da den er lokal Oslo takst. Det vil med andre ord bli mye billigere å reise lokalt. Dette er en regional kollektiv revolusjon Norge ikke har sett før og som mange andre fylkes ønsker å bli med i vårt system eller gjøre det tilsvarende.
Jeg skjønner godt at for Evensen vil dette ikke få store konsekvenser for henne som enkeltperson, men for de fleste av landets 60 prosent av kollektivreisende er dette en kraftig forbedring. Dette vil medføre at flere hundre tusen mennesker i Osloregionen får en billigere hverdag. Mest å spare blir det for pendlere fra Akershus som reiser langt og vi håper derfor på en kraftig økning av antall reisende for å avlaste veitrafikken i Oslo og Akershus.
Selvsagt må vi også ha flere tog og busser. Vi må ha punktlighet, frekvens, hyppighet og innfartsparkeringsplasser. Dette jobber vi også med, men da må vi også ha en moderne pris- og sonestruktur for kollektivtrafikken. Dette er nå på plass.
torsdag 3. februar 2011
Befolkningsvekst og globalisering fører til økt trafikk
I denne uka kom Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen fram med sin første delrapport i forbindelse med NTP. Tema er befolkningsvekst, globalisering og forventet økt inntekt de neste årene fører til økt trafikk, først og fremst i storbyområder.
Jeg er glad for konklusjonene om at man trenger kraftfulle tiltak i transportinfrastrukturen må til for å få et transportsystem med høy sikkerhet og god framkommelighet i Norge. Internasjonal luftfart vil også vokse betydelig.
Basert på utredningene fra departementene i tiden framover vil det bli avklart hvilke innsatsområder vi skal arbeide videre med. Det endelige forslaget til Nasjonal transportplan fra transportetatene og Avinor legges fram i februar 2012.
Befolkningsvekst og utviklingsplaner i storbyområdene de neste tiårene vil føre til at kapasiteten på vegnettet kommer til å stå overfor enorme utfordringer. Det er ikke hensiktsmessig å bygge ut vegsystemet for å ivareta det økte behovet som befolkningsveksten gir her uten at det får alvorlige miljøkonsekvenser, kommer det fram i rapporten.
Legger vi til rette for både kollektivtrafikk og biltrafikk i storbyområdene, vinner bilen, sier transportetatene. Utredningsrapporten tar derfor til orde for at Staten bør øke ressursene til kollektivtrafikken vesentlig, samtidig som det innføres tiltak som hindrer ytterligere vekst i biltrafikken. Det påpekes også at utbygging av et sammenhengende nett av sykkelveger er avgjørende for å håndtere trafikkveksten på best mulig måte.
Regjeringens klimamål for 2020 gjelder for arbeidet med Nasjonal transportplan, men målet kan stå i konflikt med transportveksten som følger av befolkningsøkingen og den økonomisk veksten, avdekker rapporten. Globaliseringen fører med seg økt handel og dermed mer godstransport og personreiser med fly. Næringsliv og innbyggere i distriktene er helt avhengig av et fungerende transportsystem for å skape mest mulig robuste bo- og arbeidsmarkeder. Det må derfor i større grad tilrettelegges for å overføre mer gods fra veg til sjø og bane og overføre privatbilisme til kollektivtransport og gang- og sykkeltrafikk.
Fram mot 2040 vil antall innbyggere over 67 år dobles og denne gruppen vil reise vesentlig mer enn det tilsvarende gruppe gjør i dag. Viktigheten av universell utforming av hele reisekjeder vil da bli enda tydeligere.
Veg og bane, skips- og luftfart må sees på som helhet for å finne gode løsninger på fremtidens transportutfordringer. Rapporten legger som forutsetning at det må være et tett og forpliktende samarbeid mellom samferdselsaktørene, både i stat, fylkeskommune og kommune. Målet er å kunne tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling.
Transportetatene og Avinor påpeker at utredningen skal gi et kunnskapsgrunnlag for framtidige beslutninger om infrastrukturutviklingen i landet. Den baserer seg på en rekke tverretatlige faglige utredninger og inngår som et faglig innspill i arbeidet med Nasjonal transportplan 2014-2023 som legges fram 1. februar 2012. Neste etappe i planarbeidet er framlegg av etatenes stamnettutredninger i slutten av mars 2011.
Jeg er glad for konklusjonene om at man trenger kraftfulle tiltak i transportinfrastrukturen må til for å få et transportsystem med høy sikkerhet og god framkommelighet i Norge. Internasjonal luftfart vil også vokse betydelig.
Basert på utredningene fra departementene i tiden framover vil det bli avklart hvilke innsatsområder vi skal arbeide videre med. Det endelige forslaget til Nasjonal transportplan fra transportetatene og Avinor legges fram i februar 2012.
Befolkningsvekst og utviklingsplaner i storbyområdene de neste tiårene vil føre til at kapasiteten på vegnettet kommer til å stå overfor enorme utfordringer. Det er ikke hensiktsmessig å bygge ut vegsystemet for å ivareta det økte behovet som befolkningsveksten gir her uten at det får alvorlige miljøkonsekvenser, kommer det fram i rapporten.
Legger vi til rette for både kollektivtrafikk og biltrafikk i storbyområdene, vinner bilen, sier transportetatene. Utredningsrapporten tar derfor til orde for at Staten bør øke ressursene til kollektivtrafikken vesentlig, samtidig som det innføres tiltak som hindrer ytterligere vekst i biltrafikken. Det påpekes også at utbygging av et sammenhengende nett av sykkelveger er avgjørende for å håndtere trafikkveksten på best mulig måte.
Regjeringens klimamål for 2020 gjelder for arbeidet med Nasjonal transportplan, men målet kan stå i konflikt med transportveksten som følger av befolkningsøkingen og den økonomisk veksten, avdekker rapporten. Globaliseringen fører med seg økt handel og dermed mer godstransport og personreiser med fly. Næringsliv og innbyggere i distriktene er helt avhengig av et fungerende transportsystem for å skape mest mulig robuste bo- og arbeidsmarkeder. Det må derfor i større grad tilrettelegges for å overføre mer gods fra veg til sjø og bane og overføre privatbilisme til kollektivtransport og gang- og sykkeltrafikk.
Fram mot 2040 vil antall innbyggere over 67 år dobles og denne gruppen vil reise vesentlig mer enn det tilsvarende gruppe gjør i dag. Viktigheten av universell utforming av hele reisekjeder vil da bli enda tydeligere.
Veg og bane, skips- og luftfart må sees på som helhet for å finne gode løsninger på fremtidens transportutfordringer. Rapporten legger som forutsetning at det må være et tett og forpliktende samarbeid mellom samferdselsaktørene, både i stat, fylkeskommune og kommune. Målet er å kunne tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling.
Transportetatene og Avinor påpeker at utredningen skal gi et kunnskapsgrunnlag for framtidige beslutninger om infrastrukturutviklingen i landet. Den baserer seg på en rekke tverretatlige faglige utredninger og inngår som et faglig innspill i arbeidet med Nasjonal transportplan 2014-2023 som legges fram 1. februar 2012. Neste etappe i planarbeidet er framlegg av etatenes stamnettutredninger i slutten av mars 2011.
Abonner på:
Innlegg (Atom)