Vi har svært gledelige tall for kollektivtrafikken i år. Kollektivtrafikken vokser. Ruters transportmidler og togreiser har økt med hele 7,7 % i første halvår, til i alt 145 millioner reiser. I Oslo er veksten hele 6,6 % i forhold til 1. halvår 2010, mens trafikken i Akershus har gått opp med hele 11,5 %.
Det er spesielt positivt å se trafikkutviklingen for kollektivtrafikken sammenlignet med utvikling for biltrafikken. I første halvår ble biltrafikken i Oslo redusert med 0,2 % og økt med 1,5 % i Akershus. Sammenlignet med trafikkutviklingen for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus på henholdsvis 6,6 % og 11,5 % ser en at kollektivtrafikken tar markedsandeler fra biltrafikken.
Trafikkutviklingen er beregnet med utgangspunkt i antall solgte billetter og gjennomsnittlig antall påstigende per billettype. Det vil si at tallene ikke kan brytes ned på linjer og områder utover dette. Men med utgangspunkt i observasjoner i andre tellesystem og tilbakemeldinger fra operatørene er det rapportert vekst i hele Akershus. Det er imidlertid enkelte områder som peker seg ut med stor kundetilstrømming. Dette er områder i vestregionen med trafikk fra Hurum, Røyken og Slemmestad til Oslo. En ser også at den positive utviklingen fra de tunge linjene fra Romerike til Oslo fortsetter. En ser også at kundetilstrømmingen på de interne linjene i Akershus er stor. Det er spesielt interne linjer i Asker/Bærum og Drøbak/Frogn.
Vi kan også se at kundetilfredshet også øker. Kundetilfredsheten blant de reisende ble målt til 94 %, med resultater i Oslo og Akershus på henholdsvis 94 % og 97 %. Figuren nedenfor viser historisk utvikling for Ruter per første halvår. Denne positive utviklingen i tilfredshet blant de reisende forklarer noe av den positive trafikkutviklingen.
Og enda har vi ikke satt i gang med ny takst og sonestruktur som kommer nå den 2. oktober.
Det er bra at vi lykkes, men vi blir flere. Oslo og Akershus er nå Europas kanskje aller raskest voksende storbyområde. Prognosene for fortsatt vekst stiller oss overfor store utfordringer. Hovedstadsområdet vil trenge en tredobling av kollektivtrafikken i løpet av de neste 50 år. Skal vi klare dette, må planarbeid og tiltak igangsettes allerede nå.
Les også mer her.
torsdag 22. september 2011
onsdag 21. september 2011
Bedre kollektivtransport
Første helgen i oktober innfører vi nå en ny prisstruktur i Akershus og Oslo. Vi går da fra 77 til 8 soner. Dette vil gjøre det billigere for mange, og mer oversiktlig for alle. Spesielt for dem som bruker månedskort vil dette slå heldig ut.
Eidsvoll Blads leder den 20. september synes at det er ubehagelig at jeg røper at vi kunne fått til mer hvis Regjeringen også hadde bidratt med midler og at forhandlingene om denne kollektivrevolusjonen ikke har vært enkel. Det var faktisk mange ganger underveis at jeg var bekymret på om vi ville få det til. Dette handler ikke om "heroisme" som man beskylder undertegnende for, men en nøktern beskrivelse av de faktiske forhold.
Arbeidet startet vi med for 4 år siden hvor H, V, KrF og Frp ba Ruter om å utrede dette. Siden da har vi sammen med Ruter jobbet i tospann for å få det til. Dette finansieres ved at Akershus fylkeskommune bruker 100 millioner og Oslo 40 millioner. Staten bruker ingen ting.
Dagens system var for altfor komplisert i forhold til nytten for kollektivreisende og derfor er det gledelig å kunne nå innføre et mye bedre tilbud. Det skal være lett å få oversikt over kollektivtilbudet, derfor innfører vi nå både færre soner og billetter. Dette vil gjøre tilbudet enklere og billigere for mange reisende.
Avslutningsvis kan jeg berolige Eidsvold Blad om at vi også skal følge opp saken om skoleskyssen i Nord-Feiring og at det er allerede er bedt om å få en politisk redgjøring. Det er likevel viktig å slå fast at man skal respektere de bussjåførene som synes det er trafikkfarlig å rygge ut bussen ut i trafikken på Fv 33. Det er derfor naturlig å se på hvordan dette kan trygges på en bedre måte.
Eidsvoll Blads leder den 20. september synes at det er ubehagelig at jeg røper at vi kunne fått til mer hvis Regjeringen også hadde bidratt med midler og at forhandlingene om denne kollektivrevolusjonen ikke har vært enkel. Det var faktisk mange ganger underveis at jeg var bekymret på om vi ville få det til. Dette handler ikke om "heroisme" som man beskylder undertegnende for, men en nøktern beskrivelse av de faktiske forhold.
Arbeidet startet vi med for 4 år siden hvor H, V, KrF og Frp ba Ruter om å utrede dette. Siden da har vi sammen med Ruter jobbet i tospann for å få det til. Dette finansieres ved at Akershus fylkeskommune bruker 100 millioner og Oslo 40 millioner. Staten bruker ingen ting.
Dagens system var for altfor komplisert i forhold til nytten for kollektivreisende og derfor er det gledelig å kunne nå innføre et mye bedre tilbud. Det skal være lett å få oversikt over kollektivtilbudet, derfor innfører vi nå både færre soner og billetter. Dette vil gjøre tilbudet enklere og billigere for mange reisende.
Avslutningsvis kan jeg berolige Eidsvold Blad om at vi også skal følge opp saken om skoleskyssen i Nord-Feiring og at det er allerede er bedt om å få en politisk redgjøring. Det er likevel viktig å slå fast at man skal respektere de bussjåførene som synes det er trafikkfarlig å rygge ut bussen ut i trafikken på Fv 33. Det er derfor naturlig å se på hvordan dette kan trygges på en bedre måte.
tirsdag 20. september 2011
Klimakutt
Kommunesektoren har mulighet til å ta minst en tredel av de nasjonale målene for CO2-reduksjoner. Men for at disse utslippskuttene skal realiseres, trengs det en egen finansieringsordning for lokale og regionale tiltak.
Dette bør være et viktig premiss i den kommende Klimameldingen. I den skal Regjeringen fortelle hvordan man vil innfri målene i Stortingets klimaforlik, som blant annet går inn for å kutte nasjonale CO2-utslipp tilsvarende nesten en tredel av dagens utslipp. Klimameldingen er utsatt flere ganger, og vil tidligst bli lagt frem på nyåret.
Knappe budsjetter gjør det vanskelig for mange kommuner å gå fra planer til handling i klimaarbeidet. Derfor er det stort behov for nye virkemidler og finansieringsordninger. Det bør derfor være en ordning der kommunene får betaling fra staten for lokale planer og klimatiltak. Effekten av tiltakene, målt i CO2-ekvivalenter, skal beregnes og kontrolleres av en uavhengig instans.
Dette er i tråd med et forslag fra kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS, kalt KLOKT (Klimakutt gjennom lokale tiltak). Her blir utslippskuttene nærmest en vare som det forhandles en pris for. Fylkeskommunen er gitt rollen som forhandler på vegne av sine kommuner.
En slik innkjøpsordning vil også fremme samarbeid om tiltak mellom flere kommuner, og gjøre det lettere å finne fram til de mest effektive tiltakene,
Det bør også om være øremerkede midler til energi- og klimarådgivere i kommuner og fylkeskommuner, for å styrke den lokale kompetansen og sikre kvaliteten på lokale klima- og energitiltak. I Sverige som i flere tiår har drevet med energi- og klimaarbeid på regionalt og kommunalt nivå har dette. Staten betaler en halv stilling i hver kommune, og alle svenske kommuner har i dag egne energi- og klimarådgivere.
Dette bør være et viktig premiss i den kommende Klimameldingen. I den skal Regjeringen fortelle hvordan man vil innfri målene i Stortingets klimaforlik, som blant annet går inn for å kutte nasjonale CO2-utslipp tilsvarende nesten en tredel av dagens utslipp. Klimameldingen er utsatt flere ganger, og vil tidligst bli lagt frem på nyåret.
Knappe budsjetter gjør det vanskelig for mange kommuner å gå fra planer til handling i klimaarbeidet. Derfor er det stort behov for nye virkemidler og finansieringsordninger. Det bør derfor være en ordning der kommunene får betaling fra staten for lokale planer og klimatiltak. Effekten av tiltakene, målt i CO2-ekvivalenter, skal beregnes og kontrolleres av en uavhengig instans.
Dette er i tråd med et forslag fra kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS, kalt KLOKT (Klimakutt gjennom lokale tiltak). Her blir utslippskuttene nærmest en vare som det forhandles en pris for. Fylkeskommunen er gitt rollen som forhandler på vegne av sine kommuner.
En slik innkjøpsordning vil også fremme samarbeid om tiltak mellom flere kommuner, og gjøre det lettere å finne fram til de mest effektive tiltakene,
Det bør også om være øremerkede midler til energi- og klimarådgivere i kommuner og fylkeskommuner, for å styrke den lokale kompetansen og sikre kvaliteten på lokale klima- og energitiltak. I Sverige som i flere tiår har drevet med energi- og klimaarbeid på regionalt og kommunalt nivå har dette. Staten betaler en halv stilling i hver kommune, og alle svenske kommuner har i dag egne energi- og klimarådgivere.
mandag 19. september 2011
Vel overstått valg
Valget er over. Tusen takk til alle som valgte å stemme KrF i Akershus. Ingenting er større enn å få tillit fra velgerne. Noen vil kanskje synes det er et for svakt resultat. Vi skulle gjerne hatt høyere oppslutning, men denne gangen manglet man ca 170 stemmer for å få inn to. Vi har med andre ord det sterkeste mandatet og vi gikk frem sammenlignet med Stortingsvalget.
Mange KrFere har deltatt i årets valgkamp. I valgkampen har disse bidratt i postkasseaksjoner, på valgbod, stands på kjøpesentre, skriving av leserinnlegg og diverse aksjoner i sosiale medier. De som trolig har brukt mest tid denne valgkampen er våre listekandidater Det har vært fantastisk å følge dere i debatter, i medieutspill, på folkemøter og i direkte velgerkontakt.
Tusen takk til dere alle som stod på og gjorde en flott god jobb!
De verdiene vi står for og vår praktisk politikk vi vet vil gjøre Akershus til en enda bedre fylke å bo i. Vi håper at vår gode KrF-politikk skal bli synlig for alle i Akershus i årene som kommer og sammen med koalisjonen vi nå har gått sammen med ligger alt til rette for minst 4 gode år for våre innbyggere.
Som dere sikkert har fått med dere er nå samarbeider Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i Akershus. De neste ukene er det finpussing på vår samarbeidsavtale og når denne er klar blir den offentlig slik at alle kan lese den.
Mange KrFere har deltatt i årets valgkamp. I valgkampen har disse bidratt i postkasseaksjoner, på valgbod, stands på kjøpesentre, skriving av leserinnlegg og diverse aksjoner i sosiale medier. De som trolig har brukt mest tid denne valgkampen er våre listekandidater Det har vært fantastisk å følge dere i debatter, i medieutspill, på folkemøter og i direkte velgerkontakt.
Tusen takk til dere alle som stod på og gjorde en flott god jobb!
De verdiene vi står for og vår praktisk politikk vi vet vil gjøre Akershus til en enda bedre fylke å bo i. Vi håper at vår gode KrF-politikk skal bli synlig for alle i Akershus i årene som kommer og sammen med koalisjonen vi nå har gått sammen med ligger alt til rette for minst 4 gode år for våre innbyggere.
Som dere sikkert har fått med dere er nå samarbeider Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i Akershus. De neste ukene er det finpussing på vår samarbeidsavtale og når denne er klar blir den offentlig slik at alle kan lese den.
torsdag 15. september 2011
Øvre Romerike taxi og funksjonshemmde
Dert er ikke akseptabelt. I RB 14.9.leser vi om Øvre Romerike Taxis opptreden
overfor MS-syke og rullestolavhengige Arild Jensen på Jessheim.
Øvre Romerike Taxi fyller en viktig rolle for samfunnet og da man følge de krav som er gitt. Selskapet driver en forretning mange er avhengig av, har en plikt til å yte god
service.
Det er viktig krav for Akershus fylkeskommune å ha et transport- og kollektivordninger som fungerer, slik at funksjonshemmede og syke får den transporten de er avhengig av. Dette er viktig for å kunne delta i samfunnet på lik måte som andre.
Vi kommer til å følge opp saken, på vegne av alle som trenger et transporttilbud de kan stole på.
Les mer om saken her:
http://www.rb.no/lokale_nyheter/article5737076.ece
overfor MS-syke og rullestolavhengige Arild Jensen på Jessheim.
Øvre Romerike Taxi fyller en viktig rolle for samfunnet og da man følge de krav som er gitt. Selskapet driver en forretning mange er avhengig av, har en plikt til å yte god
service.
Det er viktig krav for Akershus fylkeskommune å ha et transport- og kollektivordninger som fungerer, slik at funksjonshemmede og syke får den transporten de er avhengig av. Dette er viktig for å kunne delta i samfunnet på lik måte som andre.
Vi kommer til å følge opp saken, på vegne av alle som trenger et transporttilbud de kan stole på.
Les mer om saken her:
http://www.rb.no/lokale_nyheter/article5737076.ece
søndag 11. september 2011
Fylkeskommunen tar viktige valg for Akershus
I år er det både kommune og fylkestingsvalg. Jeg tror at de fleste er opptatt av skikkelig veistandard, godt kollektivtilbud og kvalitet i den videregående skolen.
La meg gi den noen eksempler. Akershus fylkeskommune er størst på vei. I Akershus har fylkeskommunen ansvar for totalt 1809 km vei. Staten har ansvaret for 419 km. Fylkestinget i Akershus har vedtatt at innen 2015 skal det være gang- og sykkelveier ved alle skolene i Akershus. Det er fylkespolitikerne som prioriterer hva veipengene skal brukes til.
Størst på kollektivtransport. Akershus er en motor i togtransporten i Norge. Over 50 prosent av alle NSBs kunder kommer fra Akershus. Fylkeskommunen har ansvar for kollektivtransport med buss, båt og T-bane/trikk og legger føringer for togtilbudet gjennom planer og økonomi.
Oslo kommune og Akershus fylkeskommune eier i fellesskap Ruter AS. Hittil i år er trafikkveksten på 12,6 prosent. Dette er en trafikkvekst langt over det som var forventet.
Akershus er inne i T-banealderen. Ny Kolsås-bane til omtrent 2 milliarder kroner er åpnet for trafikk til Bekkestua. Banen skal stå ferdig helt frem til Kolsås i 2014. Det er et mål å forlenge T-banen til Lørenskog og Ahus. Planlegging av kollektivløsning til Fornebu er i gang.
Fra 1. oktober reduseres antall takstsoner i Oslo og Akershus fra 77 til 8. Da vil for eksempel prisen på 30-dagersbillett fra Asker, Ski og Lillestrøm reduseres med 290 kroner. Det blir en enklere kollektivhverdag og billigere reiser for de aller fleste. Akershus fylkeskommune øker tilskuddet med 100 millioner kroner pr. år for å finansiere det nye pris- og sonesystemet.
Størst på videregående skole. Akershus er landets største eier av videregående skole med 34 skoler og nesten 21 000 elever. 2,7 milliarder kroner, eller 65 prosent av fylkeskommunens budsjett, går til videregående opplæring. Fylkeskommunen var tidlig ute med å rette søkelyset mot elever som ikke fullfører og består. Akershus er i dag det fylket i Norge med høyest andel elever som fullfører videregående opplæring på normert tid. Den største utfordringen har vi innen yrkesfagene. Det vil kreve et eget yrkesfagløft i årene fremover.
Fylkeskommunen er satt til å forvalte store verdier og til å treffe viktige valg for Akershus. Lar du være å stemme, overlater du til andre å bestemme. Det er ditt valg.
La meg gi den noen eksempler. Akershus fylkeskommune er størst på vei. I Akershus har fylkeskommunen ansvar for totalt 1809 km vei. Staten har ansvaret for 419 km. Fylkestinget i Akershus har vedtatt at innen 2015 skal det være gang- og sykkelveier ved alle skolene i Akershus. Det er fylkespolitikerne som prioriterer hva veipengene skal brukes til.
Størst på kollektivtransport. Akershus er en motor i togtransporten i Norge. Over 50 prosent av alle NSBs kunder kommer fra Akershus. Fylkeskommunen har ansvar for kollektivtransport med buss, båt og T-bane/trikk og legger føringer for togtilbudet gjennom planer og økonomi.
Oslo kommune og Akershus fylkeskommune eier i fellesskap Ruter AS. Hittil i år er trafikkveksten på 12,6 prosent. Dette er en trafikkvekst langt over det som var forventet.
Akershus er inne i T-banealderen. Ny Kolsås-bane til omtrent 2 milliarder kroner er åpnet for trafikk til Bekkestua. Banen skal stå ferdig helt frem til Kolsås i 2014. Det er et mål å forlenge T-banen til Lørenskog og Ahus. Planlegging av kollektivløsning til Fornebu er i gang.
Fra 1. oktober reduseres antall takstsoner i Oslo og Akershus fra 77 til 8. Da vil for eksempel prisen på 30-dagersbillett fra Asker, Ski og Lillestrøm reduseres med 290 kroner. Det blir en enklere kollektivhverdag og billigere reiser for de aller fleste. Akershus fylkeskommune øker tilskuddet med 100 millioner kroner pr. år for å finansiere det nye pris- og sonesystemet.
Størst på videregående skole. Akershus er landets største eier av videregående skole med 34 skoler og nesten 21 000 elever. 2,7 milliarder kroner, eller 65 prosent av fylkeskommunens budsjett, går til videregående opplæring. Fylkeskommunen var tidlig ute med å rette søkelyset mot elever som ikke fullfører og består. Akershus er i dag det fylket i Norge med høyest andel elever som fullfører videregående opplæring på normert tid. Den største utfordringen har vi innen yrkesfagene. Det vil kreve et eget yrkesfagløft i årene fremover.
Fylkeskommunen er satt til å forvalte store verdier og til å treffe viktige valg for Akershus. Lar du være å stemme, overlater du til andre å bestemme. Det er ditt valg.
11% vekst i kollektivtrafikken
Jeg er svært glad for en positiv trafikkutvikling for kollektivtrafikken i Akershus i 2011. Hittil i år har Akershus en vekst på 11 %. Dette er en enda bedre utvikling fra i fjor hvor vi fikk en utvikling på 5,8 prosent.Tallene fra i fjor viser at kollektivtrafikken øker mer enn biltrafikken i Akershus. Kollektivtrafikken har tatt ytterligere markedsandeler i Oslo og Akershus, med 18 prosent i Akershus.
Det er en meget positiv utvikling, det er bra at vi lykkes, men vi blir stadig flere mennesker. Oslo og Akershus er nå Europas kanskje aller raskest voksende storbyområde. Prognosene for fortsatt vekst stiller oss overfor store utfordringer. Hovedstadsområdet vil trenge en tredobling av kollektivtrafikken i løpet av de neste 50 år. Skal vi klare dette, må planarbeid og tiltak igangsettes allerede nå. Akershus fylkeskommune og Ruters viktigste bidrag til miljøforbedringer er å legge til rette for enda større overgang fra bil til kollektivtrafikk. Utfordringen blir å skaffe nok materiell til å ta unna veksten.
-Og enda har vi ikke satt i gang med ny takst og sonestruktur som kommer 2. oktober. Et langsiktig arbeid settes endelig ut i livet. Færre og større soner og en ensartet billettmeny i hele Ruters område vil gjøre tilbudet enklere og billigere for veldig mange reisende.
Antall prissoner reduseres til omlag en tidel av det de reisende tidligere har måttet forholde seg til. Med periodebillett vil du aldri måtte betale mer enn for tre soner, uansett hvor langt du reiser. Med enkeltbillett betaler du aldri mer enn for fem soner.
Med færre soner og billetter blir det enklere for alle å få oversikt over kollektivtilbudet. De aller fleste vil få billigere reiser, men den endrede soneinndelingen vil også innebære at enkelte lokalreiser over en sonegrense vil bli noe dyrere enn i dag.
Det er en meget positiv utvikling, det er bra at vi lykkes, men vi blir stadig flere mennesker. Oslo og Akershus er nå Europas kanskje aller raskest voksende storbyområde. Prognosene for fortsatt vekst stiller oss overfor store utfordringer. Hovedstadsområdet vil trenge en tredobling av kollektivtrafikken i løpet av de neste 50 år. Skal vi klare dette, må planarbeid og tiltak igangsettes allerede nå. Akershus fylkeskommune og Ruters viktigste bidrag til miljøforbedringer er å legge til rette for enda større overgang fra bil til kollektivtrafikk. Utfordringen blir å skaffe nok materiell til å ta unna veksten.
-Og enda har vi ikke satt i gang med ny takst og sonestruktur som kommer 2. oktober. Et langsiktig arbeid settes endelig ut i livet. Færre og større soner og en ensartet billettmeny i hele Ruters område vil gjøre tilbudet enklere og billigere for veldig mange reisende.
Antall prissoner reduseres til omlag en tidel av det de reisende tidligere har måttet forholde seg til. Med periodebillett vil du aldri måtte betale mer enn for tre soner, uansett hvor langt du reiser. Med enkeltbillett betaler du aldri mer enn for fem soner.
Med færre soner og billetter blir det enklere for alle å få oversikt over kollektivtilbudet. De aller fleste vil få billigere reiser, men den endrede soneinndelingen vil også innebære at enkelte lokalreiser over en sonegrense vil bli noe dyrere enn i dag.
Abonner på:
Innlegg (Atom)