Aktiv rekrutteringsstrategi

De ansatte er Akershus fylkeskommunes viktigste ressurs. Den enkeltes kompetanse, innsats og samhandling med andre er en forutsetning for at fylkeskommunen skal kunne ivareta sitt ansvar og utføre sine oppgaver best mulig.

I forbindelse med overordnet arbeidsgiverpolitikk for fylkeskommunen vedtok fylkestinget å utvikle en egen rekrutteringsstrategi. Det er nå utarbeidet et forslag til en overordnet strategi som skal være retningsgivende for det videre rekrutteringsarbeidet i fylkeskommunen.

Å rekruttere kompetente arbeidstakere til de 46 ulike virksomhetene i fylkeskommunen er en viktig utfordring. I offentlig sektor er det flere eldre og færre yngre ansatte enn i privat sektor, noe som vil innebære rekrutteringsutfordringer når en stor andel går av med pensjon. Innenfor enkelte sektorer er disse utfordringene spesielt store, mens andre yrkesgrupper blir det et overskudd av. Analyser viser at det blir mangel på arbeidskraft totalt sett . Stor tilflytting til hovedstadsregionen kan imidlertid virke positivt inn på tilgangen på arbeidskraft for fylkeskommunen.

Formålet med rekrutteringsstrategien er å bidra til å gjøre Akershus fylkeskommune i stand til å opprettholde og videreutvikle en mangfoldig arbeidsstyrke med den kompetanse og de kvalifikasjoner som skal til for å levere god kvalitet på tjenestene, og til å nå de overordnede målene vi har satt oss.At fylkeskommunen til enhver tid skal ha tilgang på nødvendig kompetanse, forutsetter mer enn rekruttering av nye arbeidstakere. Kompetanseutvikling, lønnspolitikk og et inkluderende arbeidsliv er andre arbeidspolitiske insentiver som også har stor betydning.

Med utgangspunkt i overordnet målsetning og avgrensninger mot øvrige arbeidspolitiske strategier som tar for seg kompetanseutvikling, lederutvikling og livsfasepolitikk, samt lokal lønnspolitikk for Akershus fylkeskommune, beskriver strategien følgende fem innsatsområder som skal bidra til at overordnet mål nås:

1.            Vi skal gjennomføre profesjonelle rekrutteringsprosesser på alle nivåer 

2.            Vi skal profilere oss som en attraktiv arbeidsgiver

3.            Vi skal definere målgrupper for rekrutteringsarbeidet

4.            Vi skal ha særlig fokus på tiltak for nytilsatte

5.            Samarbeidet med universitets- og høyskolesektoren skal styrkes

Målet er å rekruttere og beholde ansatte som leverer gode tjenester for innbyggerne våre. 

Viktig miljøarbeid i skolen

Miljøarbeidere i den videregående skole er et viktig supplerende tiltak i skolens arbeid med å redusere frafall. De har mulighet til å følge opp enkeltelever på en annen måte enn både skole og skolehelsetjenesten, gjennom et fleksibelt, proaktivt og oppsøkende arbeid i og utenfor klasserommet. Akershus fylkeskommune fortsetter derfor ordningen med 4 millioner.

Det er et stort fokus på å styrke elevenes læringsmiljø i Akershus fylkeskommune. Øremerkede midler til ansettelse av miljøarbeidere ved utvalgte skoler er således et av flere viktige tiltak i arbeidet med å redusere frafall i den videregående skole. Miljøarbeideren skal være en trygg og stabil voksenperson som ikke skal vurdere elevene faglig, men som skal være synlig i skolemiljøet. Hensikten er å støtte opp om eleven, slik at forholdene legges til rette for at elevene skal kunne fullføre og bestå med best mulig resultat.

Miljøarbeideren skal være en støttespiller for elevene slik at de klarer å stå i skolehverdagen uansett hvilke faglige- og/eller sosiale problemer de måtte ha. Miljøarbeideren skal ha direkte kontakt med enkeltelever, stimulere og motivere dem til å møte på skolen og delta i undervisningen. Vedkommende skal også jobbe for å bedre elevens fysiske og psykiske helse i samråd med skolehelsetjenesten, samt jobbe aktivt for å bedre skolemiljøet både for den enkelte elev som trenger litt ekstra oppfølging og for elevgruppen totalt.

Det er selvsagt mange og sammensatte årsaker til at ungdommer velger å avslutte sin utdannelse på videregående skole, men betydelig andel sluttere oppgir psykiske problemer som en av årsakene til bortvalg. Forskning i de senere årene viser at mange ungdommer har psykiske problemer/-lidelser, og at dette må tas på alvor i arbeidet med å øke andelen fullført og bestått i videregående opplæring. Det er «de som er for svake til at de kan klare seg helt på egen hånd, men tilsynelatende for velfungerende til at det tunge hjelpeapparatet med psykiatri og barnevern må kobles inn», altså «sliterne» som i hovedsak må fanges opp dersom skolen skal kunne jobbe reelt med å redusere bortvalg, jamfør en NIFU rapport.

Det er også særlig denne gruppen elever som kan tjene på tiltak som miljøarbeidere i den videregående skole, da miljøarbeidere har mulighet til å følge opp enkeltelever på en annen måte enn både skole og skolehelsetjenesten, gjennom et fleksibelt, proaktivt og oppsøkende arbeid i og utenfor klasserommet.

Samlet sett viser tilbakemeldingene fra skolene at prosjekt med miljøarbeider har vært positivt for å skape trygghet i skolemiljøet, ved f.eks. å hindre fremmede i å oppholde seg på skolens område, men også gjennom å skape ro og orden inne i skolebygget. Motivere elever til å følge undervisning. Redusere forekomst av kriminalitet på skolens område. Gi tettere oppfølging til elever med «risikoatferd». Hindre at elever møter ruset på skolen og å veilede elever til riktig instans, f.eks. ved behov for samtale med sosialrådgiver, skolehelsetjenesten o.l.

Det er bred enighet blant skolene som har deltatt i prosjektet, om at miljøarbeidere i den videregående skole er et viktig supplerende tiltak til f. eks fylkeskommunens satsing på skolehelsetjenesten. Samtlige skoler som har deltatt i prosjektet i andre periode, stiller seg positive og melder om bedring av skolemiljø. 7 av 10 skoler melder våren 2012, om at skolen har en positiv utvikling i forhold til reduksjon av frafall. 

skrevet av Ingunn Ulfsten og Lars Salvesen, fylkespolitikere Akershus KrF 

Å planlegge for fremtiden

400.000 nye innbyggere i Oslo og Akershus de neste 30 år trenger et sted å bo. Denne utviklingen kan vi heldigvis planlegge, men vi kommer nok til å måtte bo tettere og høyere i framtida.

Akershus og Oslo skal utarbeide en felles areal- og transportplan på tvers av kommunegrensene for å avgjøre hvilke områder som skal få størst bosetningsvekst fram mot 2040. Prognoser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at Akershus og Oslo vil få over 400.000 flere innbyggere fram mot 2040.

Målet er å få til denne veksten som gir gode bosteder som ivaretar folks behov. Samtidig er gode transportløsninger nøkkelen for å hindre kø, kork og kaos. Veksten i transporten må derfor skje med kollektiv transport. Derfor vil det meste av boligutbyggingen legges langs etablerte kollektivtraseer og knutepunkter for T-bane, jernbane og busstraseer.

Samarbeidet som nå igangsettes, skal avgjøre hvilke bydeler i Oslo og hvilke byer og tettsteder i de 22 kommunene i Akershus som skal få den største veksten. Det foreligger flere foreløpige alternativer, og et av dem går ut på å konsentrere veksten til noen få tettsteder i Akershus, slik at Minnesund med 500 innbyggere i dag, Sørumsand med 4.400 innbyggere og Fetsund med 7.000 innbyggere kan vokse til byer på størrelse med Drammen og få 50-60.000 innbyggere i løpet av 30 år. I Oslo peker man på Ensjø, Hasle, Løren, Økern, Ulven og Vollebekk som vekstområder, områder som i dag har mye gammel industribebyggelse.  Her er mye av infrastrukturen på plass.

Jeg må presisere at dette er planer for hva man skal utrede. Målet er at utviklingen skal skje på en bærekraftig måte, men foreløpig er det ikke utelukket det ikke at det kan bli nødvendig å bruke skogs- og jordbruksarealer. Hvis det hele tatt skal være aktuelt må det være svært tungtveiende argumenter for dette.

Man trenger ikke være en stor spåmann for å spå at man får mange spennende diskusjoner i det videre arbeidet.  Vi må ha som mål at vi lager gode planer for fremtida slik at man om 30 år konkluderer at det var bra at man tenkte langsiktig for våre innbyggere.  

Ny plan for innovasjon og nyskaping

Akershus fylkeskommune har startet opp arbeidet med en regional plan for innovasjon og nyskaping. Planen skal utarbeides som en regional plan etter reglene i Plan- og bygningslovens kapittel 8, og skal erstatte den gamle fylkesdelplanen for Akershus fylkeskommune på områder. I den forbindelse sender vi nå forslag til planprogram regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 ut på høring.

Den nye regionale planen skal være et styringsgrunnlag for stat, fylke, kommuner og næringsliv. Hensikten med planen er å utvikle helhetlige, oppdaterte strategier som omfatter hovedstadsregionen og som bidrar til koordinering, rolledeling og samordning mellom alle aktørene på regionalt og lokalt nivå. En regional plan for innovasjon og nyskaping skal også gi et oppdatert grunnlag for prioritering av fylkenes egne virkemidler, og for virkemidler forvaltet av statlige aktører.

Den regionale planen for innovasjon og nyskaping skal erstatte fylkesplanen fra 2004-2009. Det er derfor ønskelig at flest mulig av aktører i det regionale partnerskapet får eierforhold til prosess og plandokument. Derfor legges det opp til en planprosess med stor grad av involvering av næringsaktører, organisasjoner og offentlige myndigheter. Kvalitet på prosess og involvering tillegges også stor vekt som kvalitet på endelig plandokument.

I forbindelse med oppstarten av planarbeidet skal det utarbeides et eget planprogram. Hensikten med planprogrammet er å klargjøre rammene for det påfølgende planarbeidet. Et forslag til planprogram, det vil si hva man skal utrede, ble behandlet av fylkesutvalget i Akershus i september 2012 og ble sendt ut på høring.

Man bør uttalelser knyttet til alle deler av forslaget til planprogram for en regional plan for innovasjon og nyskaping, men ber særlig om tilbakemeldinger på:  
- forslaget til formål med den regionale planen
- hva slags ambisjoner skal planen ha forutviklingen av  innovasjon og nyskaping i Akershus
- forslaget til innhold og tematiske avgrensninger i planen.
- kunnskapsgrunnlaget– hva vet vi, og hva mangler vi kunnskap om
- forslaget til medvirkningsprosesser – hvordan sikre at alle relevante interesser blir hørt?

Forslaget til planprogram for regional plan for innovasjon og nyskaping  kan hentes elektronisk fra fylkeskommunens hjemmesidefor regional planlegging. Høringsfristen er satt til syv uker. Merknader til forslaget til planprogram sendes skriftlig innen til: postmottak@akershus-fk.no

Ønsker mer kollektivsatsing

Det er en manglende satsing på kollektivtrafikk i årets statsbudsjett. Bra med togsatsing dobbeltspor Oslo-Ski og mellom Eidsvoll og Hamar, men det mangler mer til buss, båt og bane i Akershus. Belønningsordningen for kollektivtrafikken gir heller ikke i år økte kollektivmidler til Akershus og Oslo. Oppfølgingen av vei og jernbane i statsbudsjettet er imidlertid bra.

Det er bra at statsbudsjettet følger opp Oslopakke 3, som er den viktigste finansieringen av samferdsel i fylket, og andre viktige vei- og jernbaneprosjekter i Oslo og Akershus. Regjeringen vil bevilge 827 millioner kroner til dobbeltspor mellom Oslo og Ski. Prosjektet omfatter bygging av om lag 22 kilometer nytt dobbeltspor mellom Oslo S og Ski stasjon med innføring av Follobanen til Oslo. Follobanen blir dobbelt så dyr som regjeringen varslet i 2009 og er nå oppe i 23,5 milliarder kroner. Bare siden InterCity-utredningen ble lagt fram i februar i år er kostnadssprekken på over fem milliarder kroner.

Alle er enige om at vi trenger å få på plass intercitystrekningene, men med den investeringssatsingen som er nå vil det ta mange tiår før vi kan oppfylle det.  På jernbane så har vi investeringer på i overkant av fire milliarder kroner. Hvis vi skulle ha fått hele intercity på plass i løpet av 10 år, trenger vi faktisk 13 milliarder hvert eneste år.

I årets statsbudsjett får Akershus bruke bompengene som er innkrevd i fylket. I Akershus vil regjeringen bruke 2 milliarder på E6 og dobbeltspor nordover fra Minnesund, i tillegg til å starte arbeidet på riksvei 22 mellom Lillestrøm og Fetsund som kommer fra Oslopakke 3.

Jeg er glad for at budsjettforslaget er midler til å starte bygging av gang- og sykkelveg på fylkesveg 454, parallelt med E6 mellom Kløfta og Jessheim. Dette er en viktig del av det regional gang- og sykkelveinettet i Akershus som finansieres over riksveimidlene til Staten.

Men det er svært skuffende at belønningsordningen for kollektivtrafikk fremdeles kun belønner de virkemidlene som regjeringen ønsker vi skal bruke for å redusere biltrafikk. Det er også et stort paradoks at man i et av landets største fylker ikke får egne belønningsmidler.  Mitt håp er at Stortinget ser det dypt urettferdige i dette.

Det er skuffende at selv med 8 prosent kollektivvekst i Akershus at man ikke får mer midler. En ny passasjer gir i realiteten 10 kroner mer i utgifter. Det er derfor viktig at man i statsbudsjettet følger opp med mer midler til drift av kollektiv. Akershus har oppnådd mye ved å bruke egne midler på kollektivtrafikken, men kunne oppnådd enda mer dersom vi hadde fått midler fra belønningsordningen. Regjeringen har i forslaget til statsbudsjett økt belønningsordningen med rundt 250 millioner kroner.

Det burde i stedet legges vekt på hvor pengene hadde gjort størst nytte for å oppnå målene i klimaforliket, uavhengig av hvilke virkemidler som brukes. I hovedstadsområdet er det mest biltrafikk og størst miljøgevinst med kollektivsatsing. 

Endelig gjenåpning av Gjønnes

I dag hadde jeg gleden av å være med på gjenåpningen av Gjønnes stasjon for første gang siden 2006. Fra og med idag vil Gjønnes være endestasjon på Kolsåsbanen.

Den gamle T-banen til Bekkestua og Kolsås hadde et skrikende behov for oppgradering.  Begrenset kapasitet og svak punktlighet hadde store ringvirkninger for hele T-banenettet, men nå har blitt en tradisjon å møtes en gang i året for å åpne en ny stasjon på Kolsåsbanen. Siden man åpnet Bekkestua i fjor er det bygget 800 meter nærmere det endelige målet på Kolsås.

Kostnaden ved denne nye parsellen er ca. 120 millioner kroner og dette er dekket inn gjennom den opprinnelige kostnadsrammen for Jar – Bekkestua. Kolsåsbanen er av de høyt prioriterte prosjektene innenfor Oslopakke 3 og Akershus fylkeskommune har lagt vekt på tilføre prosjektet de økonomiske midlene det til en hver tid har vært behov for. Fylkeskommunen har også prioriterer etablering av innfartsparkeringsplasser langs banen og på Gjønnes har man fått etablert 200 plasser.

Med den gode tilpasning til hovedvegsystemet og med muligheten til å reise videre med T-banen med «Oslotakst», gjør at man har god grunn til å være optimistisk med hensyn til det fremtidige belegget på disse plassene. Det er nok ikke lenge til vi må sette oss ned sammen med Bærum kommune for å planlegge en utvidelse av parkeringskapasiteten – f.eks. gjennom å etablere parkering i 2 etasjer.

Vi ser også fram til at utbyggingen av boliger på Gjønnes gård kan starte. Det er ingen hemmelighet at mange hadde sett at området ble utbygd med en høyere utnyttelsesgrad, men utbygging nær stasjonene er uansett viktig og vi ønsker de fremtidige beboerne velkommen som trafikanter på T-banen.Utvikling av de stasjonsnære områdene vil i tiden fremover bli helt vesentlig hvis vi skal løse de problemene som den store forventende befolkningsøkningen stiller oss overfor.

Ros til alle dem som har vært med å planlegge å bygge dette flotte anlegget og ikke minst takk til Bærum kommune for et utmerket plansamarbeid om hele Kolsåsbaneprosjektet.

Jeg gleder meg allerede til neste etappe på Kolsåsbanen som er stasjonene Haslum og Avløs.

Bli med i Akershus

Årets tv-aksjon går til Amnesty Internationals arbeid for menneskerettigheter. Søndag 21. oktober står man sammen opp mot urett. Ved å gå to timers søndagstur kan man være med på verdens største dugnad og bidra til å gjøre en forskjell.

Amnesty sitt tema om rettferdighet og menneskerettigheter er grunnleggende viktig. Nylig eksempel er fra hele verden viser det. Pengene som samles inn skal gå til Amnestys arbeid med å styrke de grunnleggende rettighetene til millioner av mennesker over hele verden. Under parolen «stå opp mot urett» skal det samles inn penger blant annet til å etterforske overgrep, undervise i menneskerettigheter, fremme rettighetene til kvinner og minoriteter og å jobbe for å få løslatt ulovlig fengslede i en rekke land.

TV-aksjonen har også en annen verdi ved at man knytter flere sammen, man gjør noe sammen og man bygger nettverk. Vi ser også at lokalt eierskap gir større engasjement. Aksjonen er verdens største gruppearbeid.

Målsettingen er at alle husstander i Akershus skal få besøk av en bøssebærer. For å nå dette målet må vi ha full bøssebærerdekning. Det vil si 6200 bøssebærere. Den store suksessfaktoren til TV-aksjonen er full bøssebærerdekning. Det klarte vi i fjor. Det syntes på resultatet. Alle kommunene økte sitt bøssebeløp.  Samtidig så har de fortsatt en vei å gå, sammen med Eidsvoll som sammenlignet med de andre kommunene i fylket ligger nederst på lista.Akershus har også et annet stort potensial til å gjøre det bedre når det kommer til totalbeløpet. Her kan næringslivet spille en viktig rolle, sammen med andre innsamlingskanaler utenom bøssene.

Flere har meldt seg, men fremdeles mangler vi om lag en tredjedel. Jeg vil derfor oppfordre alle til å registrere seg på www.blimed.no eller ringe 02025. Mer informasjon finner dere også hos  http://www.amnesty.no og bli gjerne med i "TV-aksjonen Akershus" facebook gruppe også.

Målet er at vi alle skal sitte igjen med at vi gjør noe stort sammen. Jeg håper på stort lokalt engasjement og full bøssebærerdekning i Akershus søndag den 21. oktober.