NAF Øvre Romerike pensjonistgruppe har i år fått trafikksikkerhetsprisen i Akershus for arbeidet med å øke bruken av refleks. De har i flere år jobbet spesielt overfor 2. klassinger og deres foreldre.
Det er et svært viktig arbeid som gjøres og vi ønsker med denne prisen gi en honnør til fortsatt innsats på området.
NAF Øvre Romerike pensjonistgruppe har i en årrekke utrettelig jobber for trafikksikkerhet. De har bidratt til økt bruk av refleks med sine årvisse demonstrasjoner ved alle skolene i Øvre Romerike for 2. klassinger med foreldre.
De gjennomfører også reflekstellinger. Skoler som ikke melder seg på til refleksdemonstrasjon blir kontaktet og hanket inn av pensjonistene. Dette er et arbeid som NAF gruppen gjør frivilling i sin fritid på kveldstid.
Fylkesordfører Nils Aage Jegstad delte ut prisen under fylkestingets møte torsdag. Leder av NAF Øvre Romerike pensjonistgruppe Per Branderud og leder av medlemsservice Hilde Spersrud mottok prisen.
søndag 29. november 2009
lørdag 28. november 2009
Sunnere mat til elevene
Samtlige skolekantiner i de videregående skolene i Akershus skal følge Helsedirektoratets Retningslinjer for skolemåltidet i videregående skole. Det skal i tilegg iverksettes kompetansehevingstiltak for kantinepersonale. Akershus fylkeskommunes videregående skoler oppfordres til å bytte ut brusautomater med vanndispensere.
St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring peker på mat og drikke som forutsetninger for god læring og viktig for å skape et godt læringsmiljø i skolen. Elevene har gjennom Opplæringsloven rett til et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, noe som er skoleeiers ansvar å følge opp.
I den forbindelse ønsket H, V, Frp og KrF i forbindelse med økonomiplanbehandlingen at det skulle legges frem en sak om elevenes kosthold og matvaner ved de videregående skolene.
På bakgrunn av dette ble det høsten 2009 foretatt en kartlegging av elevenes kosthold og matvaner ved alle fylkeskommunens videregående skoler, ved hjelp av spørreskjema til elevene, ledelsen og kantineleder. Kartleggingen viste at det er et klart forbedringspotensial når det gjelder mat- og drikketilbudet i kantinene ved fylkeskommunens videregående skoler.
Over 1/3 av de spurte elevene opplyser at de ofte føler seg trette og uopplagte, og ¼ synes det er vanskelig å konsentrere seg. Kun 1/3 av elevene sier de spiser frukt eller grønnsaker hver dag, mens 40 % av elevene opplyser at de spiser sjokolade/drops 3-4 ganger i uka eller mer.
Tilgang til billig og sunn mat på skolen, enten i form av kantine eller matbod, er viktig for at elever i videregående opplæring skal spise ernæringsmessig gode måltider i løpet av skoledagen, da denne gruppen sjeldnere enn de yngre elevene har med seg matpakke hjemmefra. Erfaringer viser at satsing på gode måltider i skolen har positiv effekt på elevenes konsentrasjon og læringsutbytte.
Helsedirektoratet utgir retningslinjer for skolemåltidet i grunnskole og videregående skole, samt anbefalinger for mat- og drikketilbud i kantiner/serveringssteder. Retningslinjene angir anbefalinger for blant annet tilgangen til mat og drikke, som skal fremme helse, trivsel og læring.
I følge Retningslinjer for skolemåltid i grunnskole og videregående skole bør tilgangen til brus (og andre sukkerholdige drikkevarer) hindres, og tilgang til kaldt drikkevann sikres. God tilgang til rent, godt drikkevann på skolen er viktig for at elevene skal bruke vann som tørstedrikk, og for å redusere forbruket av sukkerholdige drikker. Mange skoler har gjort tiltak for å sikre elevene god tilgang til godt drikkevann.
1/3 av kantinelederne føler de trenger opplæring for å kunne tilby sunn mat i skolekantinene. Derfor er det viktig å skolere de kantineansatte, slik at Helsedirektoratets retningslinjer og anbefalinger kan følges.
Målet er skape et bedre læringsmiljø for elevene i de videregående skolene.
St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring peker på mat og drikke som forutsetninger for god læring og viktig for å skape et godt læringsmiljø i skolen. Elevene har gjennom Opplæringsloven rett til et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, noe som er skoleeiers ansvar å følge opp.
I den forbindelse ønsket H, V, Frp og KrF i forbindelse med økonomiplanbehandlingen at det skulle legges frem en sak om elevenes kosthold og matvaner ved de videregående skolene.
På bakgrunn av dette ble det høsten 2009 foretatt en kartlegging av elevenes kosthold og matvaner ved alle fylkeskommunens videregående skoler, ved hjelp av spørreskjema til elevene, ledelsen og kantineleder. Kartleggingen viste at det er et klart forbedringspotensial når det gjelder mat- og drikketilbudet i kantinene ved fylkeskommunens videregående skoler.
Over 1/3 av de spurte elevene opplyser at de ofte føler seg trette og uopplagte, og ¼ synes det er vanskelig å konsentrere seg. Kun 1/3 av elevene sier de spiser frukt eller grønnsaker hver dag, mens 40 % av elevene opplyser at de spiser sjokolade/drops 3-4 ganger i uka eller mer.
Tilgang til billig og sunn mat på skolen, enten i form av kantine eller matbod, er viktig for at elever i videregående opplæring skal spise ernæringsmessig gode måltider i løpet av skoledagen, da denne gruppen sjeldnere enn de yngre elevene har med seg matpakke hjemmefra. Erfaringer viser at satsing på gode måltider i skolen har positiv effekt på elevenes konsentrasjon og læringsutbytte.
Helsedirektoratet utgir retningslinjer for skolemåltidet i grunnskole og videregående skole, samt anbefalinger for mat- og drikketilbud i kantiner/serveringssteder. Retningslinjene angir anbefalinger for blant annet tilgangen til mat og drikke, som skal fremme helse, trivsel og læring.
I følge Retningslinjer for skolemåltid i grunnskole og videregående skole bør tilgangen til brus (og andre sukkerholdige drikkevarer) hindres, og tilgang til kaldt drikkevann sikres. God tilgang til rent, godt drikkevann på skolen er viktig for at elevene skal bruke vann som tørstedrikk, og for å redusere forbruket av sukkerholdige drikker. Mange skoler har gjort tiltak for å sikre elevene god tilgang til godt drikkevann.
1/3 av kantinelederne føler de trenger opplæring for å kunne tilby sunn mat i skolekantinene. Derfor er det viktig å skolere de kantineansatte, slik at Helsedirektoratets retningslinjer og anbefalinger kan følges.
Målet er skape et bedre læringsmiljø for elevene i de videregående skolene.
fredag 27. november 2009
Rar debatt om biodiesel
Selv om man nå har innført avgift på biodiesel kan det være på sin plass med noen siste ord om saken.
Det har vært hevddet at biodiesel fortrenger matproduksjon. Det kan være basert på avfall og restprodukter som ingen har bruk for som slakteavfall, fiskeslo eller frityrfett. Noen selskaper prøver også å dyrke alger til biodrivstoff. Dette er bærekraftig. Så finnes det eksempler på dårlig biodiesel, men ingenting tyder på at det blitt importert biodiesel som ikke er bærekraftig til Norge. Det er med andre ord ikke mat på tanken
Det er ikke riktig at det er en FN-rapport advarer mot biodrivstoff. UNEP mener at biodrivstoff har en naturlig rolle i framtidas mer klimavennlige transportsektor, og at selv om det finnes dårlige måter å produsere biodrivstoff på, så er det meste av det som blir produsert både klimavennlig og bærekraftig.
Noe som også er rart er at Ap vil øke avgiften på biodiesel fordi partiet er skeptisk til klimagevinsten og bekymret for matproduksjon, men står samtidig fast på at omsetning av biodrivstoff skal være påbudt. De vil tvinge frem bruk av drivstoff som det selv er kritisk til.
Det har vært hevddet at biodiesel fortrenger matproduksjon. Det kan være basert på avfall og restprodukter som ingen har bruk for som slakteavfall, fiskeslo eller frityrfett. Noen selskaper prøver også å dyrke alger til biodrivstoff. Dette er bærekraftig. Så finnes det eksempler på dårlig biodiesel, men ingenting tyder på at det blitt importert biodiesel som ikke er bærekraftig til Norge. Det er med andre ord ikke mat på tanken
Det er ikke riktig at det er en FN-rapport advarer mot biodrivstoff. UNEP mener at biodrivstoff har en naturlig rolle i framtidas mer klimavennlige transportsektor, og at selv om det finnes dårlige måter å produsere biodrivstoff på, så er det meste av det som blir produsert både klimavennlig og bærekraftig.
Noe som også er rart er at Ap vil øke avgiften på biodiesel fordi partiet er skeptisk til klimagevinsten og bekymret for matproduksjon, men står samtidig fast på at omsetning av biodrivstoff skal være påbudt. De vil tvinge frem bruk av drivstoff som det selv er kritisk til.
onsdag 25. november 2009
Flysamling på Gardermoen er sikret
Forsvarets flysamling på Gardermoen har i flere år slitt med tynnslitt økonomi. Dette arbeidet sikres nå med en bevilling på 300.000 kroner i året fra Akershus fylkeskommune. Dermed kan flysamlingen også bli en del av Akershus museum. Det har vært drevet med god innsats og dugnad av frivillig innsats.
Jeg er glad for at denne bevillingen ble en realitet. Både faglig og på andre måter vil et samarbeid mellom fylkesmuseet og flysamlingen få stor betydning. Alle som har arbeidet frivillig dugnad på flysamlingen har gjort en kjempejobb. Ikke minst de har fortjent at det blir tryggere forhold.
Det var et fellesforslag fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet i forbindelse med budsjettbehandlingen i Akershus fylkeskommune som sikret den økonomiske støtten til flysamlingen og stiftelsen Forsvarshistorisk Forum Østlandet.
De som til daglig arbeider med flysamlingen er også svært glade for at det ble en løsning. Det er ni år siden flysamlingen åpnet på Gardermoen, og det meste av tiden har vi slitt med økonomien. Det er stort sett salg av kaffe og vafler som har reddet oss, og det er ikke holdbart i lengden, sier Leif Feiring i Forsvarshistorisk Forum Østlandet. De venter seg mye av samarbeidet med Akershus museum.
Nå blir både Akershus museum. flysamlingen og SAS-museet en del av Gardermoen kulturpark. Det vil være viktig for besøket. De siste årene har vi riktignok hatt 10.000 mennesker innenfor dørene hvert eneste år, og samarbeidet med skolene har den siste tiden blitt langt tettere enn det noen gang har vært. Men uansett vil den økonomiske støtten fra Akershus fylkeskommune og samarbeidet med Akershus museum bli viktig.
Nå har vi tro på enda bedre besøk.
Jeg er glad for at denne bevillingen ble en realitet. Både faglig og på andre måter vil et samarbeid mellom fylkesmuseet og flysamlingen få stor betydning. Alle som har arbeidet frivillig dugnad på flysamlingen har gjort en kjempejobb. Ikke minst de har fortjent at det blir tryggere forhold.
Det var et fellesforslag fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet i forbindelse med budsjettbehandlingen i Akershus fylkeskommune som sikret den økonomiske støtten til flysamlingen og stiftelsen Forsvarshistorisk Forum Østlandet.
De som til daglig arbeider med flysamlingen er også svært glade for at det ble en løsning. Det er ni år siden flysamlingen åpnet på Gardermoen, og det meste av tiden har vi slitt med økonomien. Det er stort sett salg av kaffe og vafler som har reddet oss, og det er ikke holdbart i lengden, sier Leif Feiring i Forsvarshistorisk Forum Østlandet. De venter seg mye av samarbeidet med Akershus museum.
Nå blir både Akershus museum. flysamlingen og SAS-museet en del av Gardermoen kulturpark. Det vil være viktig for besøket. De siste årene har vi riktignok hatt 10.000 mennesker innenfor dørene hvert eneste år, og samarbeidet med skolene har den siste tiden blitt langt tettere enn det noen gang har vært. Men uansett vil den økonomiske støtten fra Akershus fylkeskommune og samarbeidet med Akershus museum bli viktig.
Nå har vi tro på enda bedre besøk.
tirsdag 24. november 2009
Avgift på biodiesel
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010 hvor det foreslås at fritaket for autodieselavgift for biodiesel blir halvert i 2010, med sikte på endelig utfasing i 2011 vil få store økonomiske konsekvenser for kollektivtrafikken.
Avgiften utgjør kr. 3,50 pr. liter diesel. For Oslo og Akershus sitt felles kollektivselskap Ruter As har dette store konsekvenser på kort og lang sikt. Ruter har fram til nå hatt krav om 5 % innblanding av biodiesel på dieselbusser.
Fra sommeren 2009 har Ruter flere kontrakter med busselskapene der det benyttes 30 prosent biodiesel. I tillegg er Ruter i ferd med å inngå kontrakter med busselskaper i flere områder der det vil bli benyttet 100 % biodiesel i sommerhalvåret. Bussdrift med høyere innblanding av biodiesel har inntil nå vært konkurransedyktig med vanlig diesel, selv om bruk av biodiesel medfører høyere drivstofforbruk og merkostnader ved hyppigere skifte av olje og filtre.
Innføring av autodieselavgift på biodiesel gjør at Ruter og bussoperatørene får betydelige merkostnader dersom det skal benyttes biodiesel. Ruter har beregnet at merkostnaden etter at full autodieselavgift på biodiesel er innført, gitt de kontraktene Ruter har og er i ferd med å inngå som involverer biodiesel, vil utgjøre mellom 15 og 18 millioner kroner årlig.
Dersom en tenker seg at all bussdrift i Ruter kjører med 100 % biodiesel i sommerhalvåret, vil merkostnaden for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus med innføringen av denne avgiften være opptil 65 millioner kr. pr. år. Dersom denne avgiften innføres vil biodiesel bli et mindre aktuelt klimatiltak i framtidige busskontrakter.
Ruter vil fase ut bruk av fossilt drivstoff fram mot 2020. Andre alternativer til biodiesel er bioetanol og biogass. Noe av begrunnelsen for avgiften er imidlertid at alle trafikanter bør betale avgift som tilsvarer de kostnadene de påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, utslipp og veislitasje.
Dersom det også legges tilsvarende avgift på de andre klimanøytrale drivstoffene, som i utgangspunktet er mer kostbare å gå over til enn biodiesel, vil kollektivtrafikken ha behov for betydelig økte tilskudd for å kunne gå over til klimanøytralt drivstoff uten at dette skal gå utover kollektivtilbudet.
Biogassanlegg på Romerrike som energigjenvinningsetaten i Oslo kommune skal bygge bli påvirket av dette. Anlegget vil omdanne matavfall til biogass og biogjødsel. Biogassen skal oppgraderes til drivstoffkvalitet og benyttes som miljøvennlig drivstoff til busser og andre kjøretøy.
Ruter har allerede inngått avtale med operatør om å idriftsette de første bussene på biogass i 2010. Både bussene og renovasjonsbilene representerer store investeringer og det er nødvendig med forutsigbarhet for å få bestiller og/eller operatører til å ta risikoen med teknologiskiftet.
Avgiften utgjør kr. 3,50 pr. liter diesel. For Oslo og Akershus sitt felles kollektivselskap Ruter As har dette store konsekvenser på kort og lang sikt. Ruter har fram til nå hatt krav om 5 % innblanding av biodiesel på dieselbusser.
Fra sommeren 2009 har Ruter flere kontrakter med busselskapene der det benyttes 30 prosent biodiesel. I tillegg er Ruter i ferd med å inngå kontrakter med busselskaper i flere områder der det vil bli benyttet 100 % biodiesel i sommerhalvåret. Bussdrift med høyere innblanding av biodiesel har inntil nå vært konkurransedyktig med vanlig diesel, selv om bruk av biodiesel medfører høyere drivstofforbruk og merkostnader ved hyppigere skifte av olje og filtre.
Innføring av autodieselavgift på biodiesel gjør at Ruter og bussoperatørene får betydelige merkostnader dersom det skal benyttes biodiesel. Ruter har beregnet at merkostnaden etter at full autodieselavgift på biodiesel er innført, gitt de kontraktene Ruter har og er i ferd med å inngå som involverer biodiesel, vil utgjøre mellom 15 og 18 millioner kroner årlig.
Dersom en tenker seg at all bussdrift i Ruter kjører med 100 % biodiesel i sommerhalvåret, vil merkostnaden for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus med innføringen av denne avgiften være opptil 65 millioner kr. pr. år. Dersom denne avgiften innføres vil biodiesel bli et mindre aktuelt klimatiltak i framtidige busskontrakter.
Ruter vil fase ut bruk av fossilt drivstoff fram mot 2020. Andre alternativer til biodiesel er bioetanol og biogass. Noe av begrunnelsen for avgiften er imidlertid at alle trafikanter bør betale avgift som tilsvarer de kostnadene de påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, utslipp og veislitasje.
Dersom det også legges tilsvarende avgift på de andre klimanøytrale drivstoffene, som i utgangspunktet er mer kostbare å gå over til enn biodiesel, vil kollektivtrafikken ha behov for betydelig økte tilskudd for å kunne gå over til klimanøytralt drivstoff uten at dette skal gå utover kollektivtilbudet.
Biogassanlegg på Romerrike som energigjenvinningsetaten i Oslo kommune skal bygge bli påvirket av dette. Anlegget vil omdanne matavfall til biogass og biogjødsel. Biogassen skal oppgraderes til drivstoffkvalitet og benyttes som miljøvennlig drivstoff til busser og andre kjøretøy.
Ruter har allerede inngått avtale med operatør om å idriftsette de første bussene på biogass i 2010. Både bussene og renovasjonsbilene representerer store investeringer og det er nødvendig med forutsigbarhet for å få bestiller og/eller operatører til å ta risikoen med teknologiskiftet.
mandag 23. november 2009
Tåler ikke Flytoget konkurranse?
I 2012 kan reisende til hovedflyplassen kunne velge mellom flere raske togavganger. NSB vil nemlig ruste opp kapasiteten kraftig og tilby tre intercitytog i timen til Gardermoen. Dette er en del av NSBs strategi for å bedre togtilbudet i Østlandsregionen. NSB ønsker å tilby tre billige og raske intercitytog i timen til Gardermoen.
De nye togene går nesten like fort som Flytoget. Dette gjør at Flytoget protesterer. Det er for dumt. NSB ønsker raskere tog og flere avganger. Ikke bare til Gardermoen. Denne konkurransen må Flytoget tåle. Bra med alternativer. De har faktisk ulik kundegrupper også. Flytoget er reservert for reisende til Gardermoen stasjon. Først og fremst flypassasjerer. Skal alle pendlere og andre som benytter tog mellom Drammen og Gardermoen / Eidsvoll/ Hamar/Lillegammer måtte finne seg i et dårlig tilbud for å spare Flytoget for konkurranse?
I dag er det slik at Intercitytogene NSB opererer med ikke riktig like raskt som flytoget, men faktum er at NSB frakter passasjerene fra Oslo og til Gardermoen på bare fem til sju minutter lenger tid enn Flytoget. Nå planlegger NSB å sette inn mange nye og langt raskere tog på Gardermobanen. Det er en del av den planen vi har om å få inn nye og moderne tog med helt andre fartsegenskaper, høyere frekvenser og høyere kapasitet i hele Østlandsområdet. Det er en etterlengtet reform
Jeg er derfor enig med leder for NSB persontog Stein Nilsen som sier at det kan ikke "være slik at de arbeidsreisende som bor på nordsiden av Oslo, ikke skal få et bedre tilbud fordi vi tilfeldigvis har et flytog som går til og fra Gardermoen".
De nye togene går nesten like fort som Flytoget. Dette gjør at Flytoget protesterer. Det er for dumt. NSB ønsker raskere tog og flere avganger. Ikke bare til Gardermoen. Denne konkurransen må Flytoget tåle. Bra med alternativer. De har faktisk ulik kundegrupper også. Flytoget er reservert for reisende til Gardermoen stasjon. Først og fremst flypassasjerer. Skal alle pendlere og andre som benytter tog mellom Drammen og Gardermoen / Eidsvoll/ Hamar/Lillegammer måtte finne seg i et dårlig tilbud for å spare Flytoget for konkurranse?
I dag er det slik at Intercitytogene NSB opererer med ikke riktig like raskt som flytoget, men faktum er at NSB frakter passasjerene fra Oslo og til Gardermoen på bare fem til sju minutter lenger tid enn Flytoget. Nå planlegger NSB å sette inn mange nye og langt raskere tog på Gardermobanen. Det er en del av den planen vi har om å få inn nye og moderne tog med helt andre fartsegenskaper, høyere frekvenser og høyere kapasitet i hele Østlandsområdet. Det er en etterlengtet reform
Jeg er derfor enig med leder for NSB persontog Stein Nilsen som sier at det kan ikke "være slik at de arbeidsreisende som bor på nordsiden av Oslo, ikke skal få et bedre tilbud fordi vi tilfeldigvis har et flytog som går til og fra Gardermoen".
fredag 20. november 2009
Nytt takst- og sonesystem kommer
Nytt takst- og sonesytem i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus innføres fra 1. januar 2011. Dette er klart i innstilling til budsjett for 2010 - 2013.
Nytt takst- og sonesystem innebærer at antall soner for kollektivtrafikken reduseres fra 88 til tre, og at det blir enklere og billigere å reise for de fleste. Det er avsatt penger i budsjettet fra og med 2011 for å finansiere systemet.
Målet er enda bedre kollektivtransport. KrF ønsker å gi innbyggerne i Akershus et bedre kollektivtilbud. Mange innbyggere i Akershus er pendlere. Dette krever et godt kollektivtilbud.Det nye takst- og sonesystemet vil bli en revolusjon for de kollektivreisende i fylket.
Nytt takst- og sonesystem innebærer at antall soner for kollektivtrafikken reduseres fra 88 til tre, og at det blir enklere og billigere å reise for de fleste. Det er avsatt penger i budsjettet fra og med 2011 for å finansiere systemet.
Målet er enda bedre kollektivtransport. KrF ønsker å gi innbyggerne i Akershus et bedre kollektivtilbud. Mange innbyggere i Akershus er pendlere. Dette krever et godt kollektivtilbud.Det nye takst- og sonesystemet vil bli en revolusjon for de kollektivreisende i fylket.
Abonner på:
Innlegg (Atom)