Kollektivtrafikken i Akershus tar økte markedsandeler. Andelen har økt fra 15 % til 17 %.
Årsaken til økte markedsandeler er på bekostning av biltrafikken. I følge markedsanalyser er nedgang i bilens markedsandel med 2 prosentpoeng. Kollektivtrafikkens markedsandeler øker mest i Vestområdet og i Follo i Akershus, mens Romerike stabiliserer seg etter et toppår i fjor.
NSB har dessverre nedgang i sin trafikk, men heldigvis er det enpositiv utvikling for bussen. Stagnasjon i vekst av antall kollektivreisende i Akershus skyldes i hovedsak at togtrafikken gikk ned med 1,5 % i 2009 sammenlignet med 2008, mens Ruters busstrafikk i Akershus økte med 1,1 %.
Det viser at vi har en jobb å gjøre. Vi har en befolkningsvekst, biltrafikken går ned og vi har stagnasjon i antall reiser kollektivt. Vi vil innføre en storsatsning for å få folk til å bruke kollektivtrafikk ved å vedta å redusere antall takstsoner i Akershus fra 88 til tre. Gjennom denne politikken vil det bli både enklere og billigere å reise for de fleste. Nå må også regjeringen kjenne sin besøkelsestid ved å sørge for at NSB kommer i rute og at man kan gi folk et bedre tilbud enn det man har i dag.
.
De som reiser med buss i Akershus er fortsatt veldig høy med en kundetilfredshet på 92 % i 2009. Dette er en nedgang i forholdt til 2008 resultatene som var på 96 %. Men her er det viktig å merke seg at 96 % er et ekstremt godt resultat og den skal vi ta vare på. Akershus har med 92 % har de mest fornøyde kundene i Ruter.
Dette gir inspirasjon og vilje til fortsatt å jobbe for et bedre kollektivtilbud til beste for innbyggerne og miljøet i Akershus.
søndag 28. februar 2010
lørdag 27. februar 2010
Kronisk togkrise
Kulden har skylden for togkaoset, ifølge samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp). Det er en avsporing av debatten om en jernbane som er i kronisk krise.
Den siste uken har igjen vært preget av innstillinger og forsinkelser. Det er særlig persontrafikken på Østlandet som er rammet. Men en nesten konstant tilstand av kaos i Oslo-området gir ringvirkninger for jernbanen også i andre deler av landet, og er til skade for NSBs omdømme.
Les mer om dette i Adressa sine hjemmesider, leder fredag 26.02
Den siste uken har igjen vært preget av innstillinger og forsinkelser. Det er særlig persontrafikken på Østlandet som er rammet. Men en nesten konstant tilstand av kaos i Oslo-området gir ringvirkninger for jernbanen også i andre deler av landet, og er til skade for NSBs omdømme.
Les mer om dette i Adressa sine hjemmesider, leder fredag 26.02
fredag 19. februar 2010
Klimahandlingsplan for Akershus
Nylig behandlet vi i fylkestinget forslag til klimahandlingsplan. Målet er å halvere utslipp av klimagasser innen 2030.
Jeg har en visjon om at utviklingen i Akershus vil bli så bærekraftig og med så lave utslipp at fylket framstår som en foregangsregion. Med denne planen forserer fylkeskommunen sin tiårige satsning for en bærekraftig klima- og energipolitikk
For å redusere klimautslipp prioriterer planen tiltak blant annet innen transportsektoren. Dette forutsetter at Akershus fylkeskommune har et tett samarbeid med Oslo kommune og staten. Ruter og samarbeidet om Oslopakke 3 er viktige forutsetninger for å nå målene i planen. Utkastet til handlingsplan beskriver videre tiltak innen avfallshåndtering og energi, klimaberedskap og klimatilpasning. Planen legger også vekt på å øke kompetansen på klima.
Skal vi nå målene kreves det også et betydelig statlig bidrag spesielt til investeringer og drift av kollektivtrafikk i hovedstadsregionen. Det må et nytt finansieringssystem på plass for å realisere planene.
Det er et paradoks at det er bompenger som skal finansiere landets tyngste infrastruktur til skinnegående trafikk som metro og trikk. Det er også paradoks at transport står for ca. 80 % av klimagassutslippene i Akershus, og vi skal redusere utslippene med 20 % innen 2030, men samtidig har fylkeskommunen ikke kontroll over det viktigste virkemiddelet jernbanen. Jeg tror ikke det er riktig at lokaltogtilbudet i vår region styres av kjøp av tjenester fra Samferdsels-departementet. Det er en manglende forståelse av at 50 prosent av NSBs kunder er fra Akershus. Det sier også sitt når Oslo og Akershus bruker mer på kollektivtransport lokalt, enn det staten bruker på hele NSB.
Det er også en gåte at de store samferdselsprosjektene finansieres i stor grad av bompenger. Hvis vi lykkes med å få flere til å reise kollektivt, mister vi inntekter fra bompengene. Det at vi lykkes i Norge som klimanasjon er avhengig av at vi lykkes i hovedstadsregionen. Det er derfor viktig at regjeringen sikrer midler til kollektivtransporten i landets største samferdselsregion.
Fylkestinget ønsker en bred involvering av politikere og fagfolk og jeg vil understreke at vi også er avhengige av at kommunene gjør sin del av jobben for å redusere klimagassutslippene. Høringsfristen er 1. mai.
Jeg har en visjon om at utviklingen i Akershus vil bli så bærekraftig og med så lave utslipp at fylket framstår som en foregangsregion. Med denne planen forserer fylkeskommunen sin tiårige satsning for en bærekraftig klima- og energipolitikk
For å redusere klimautslipp prioriterer planen tiltak blant annet innen transportsektoren. Dette forutsetter at Akershus fylkeskommune har et tett samarbeid med Oslo kommune og staten. Ruter og samarbeidet om Oslopakke 3 er viktige forutsetninger for å nå målene i planen. Utkastet til handlingsplan beskriver videre tiltak innen avfallshåndtering og energi, klimaberedskap og klimatilpasning. Planen legger også vekt på å øke kompetansen på klima.
Skal vi nå målene kreves det også et betydelig statlig bidrag spesielt til investeringer og drift av kollektivtrafikk i hovedstadsregionen. Det må et nytt finansieringssystem på plass for å realisere planene.
Det er et paradoks at det er bompenger som skal finansiere landets tyngste infrastruktur til skinnegående trafikk som metro og trikk. Det er også paradoks at transport står for ca. 80 % av klimagassutslippene i Akershus, og vi skal redusere utslippene med 20 % innen 2030, men samtidig har fylkeskommunen ikke kontroll over det viktigste virkemiddelet jernbanen. Jeg tror ikke det er riktig at lokaltogtilbudet i vår region styres av kjøp av tjenester fra Samferdsels-departementet. Det er en manglende forståelse av at 50 prosent av NSBs kunder er fra Akershus. Det sier også sitt når Oslo og Akershus bruker mer på kollektivtransport lokalt, enn det staten bruker på hele NSB.
Det er også en gåte at de store samferdselsprosjektene finansieres i stor grad av bompenger. Hvis vi lykkes med å få flere til å reise kollektivt, mister vi inntekter fra bompengene. Det at vi lykkes i Norge som klimanasjon er avhengig av at vi lykkes i hovedstadsregionen. Det er derfor viktig at regjeringen sikrer midler til kollektivtransporten i landets største samferdselsregion.
Fylkestinget ønsker en bred involvering av politikere og fagfolk og jeg vil understreke at vi også er avhengige av at kommunene gjør sin del av jobben for å redusere klimagassutslippene. Høringsfristen er 1. mai.
tirsdag 16. februar 2010
Økte markedsandeler for kolletivtrafikken
Glad for at det er økte markedsandeler for kollektivttrafikken i Akershus. Markedsandelen har økt fra 15 % til 17 %.
Årsaken til økte markedsandeler har Ruter fått på bekostning av biltrafikken. Biltrafikken har i følge vegtrafikkindeksen for lette kjøretøy gått ned med 1,3 % i Akershus. Ruter markedsanalyser har kartlagt en nedgang i bilens markedsandel med 2 prosentpoeng.
Kollektivtrafikkens markedsandeler øker mest i Vestområdet og i Follo i Akershus. NSB har desverre ned nedgang, men positiv utvikling for bussen. Stagnasjon i vekst av antall kollektivreisende i Akershus skyldes i hovedsak at togtrafikken gikk ned med 1,5 % i 2009 sammenlignet med 2008. Ruters busstrafikk i Akershus økte for eksempel med 1,1 %
Vi har en jobb å gjøre. Det er visse indikasjoner på at det totale reisevolumet i Akershus har gått noe ned i 2009 sammenlignet med 2008. Vi har befolkningsvekst, biltrafikken går ned og vi har stagnasjon i antall reiser kollektivt. Vi vil derfor innføre en storsatsning for å få folk til å bruke kollektivtrafikk ved å vedta å redusere antall takstsoner i Akershus fra 88 til tre. Gjennom denne politikken vil det bli både enklere og billigere å reise for de fleste. Nå må også regjeringen kjenne sin besøkelsestid ved å sørge for at NSB kommer i rute og at man kan gi folk et bedre tilbud enn det man har i dag.
Kundetilfredsheten må vi ta vare på. De reisende i Akershus er fortsatt veldig høy med en kundetilfredshet på 92 % i 2009. Dette er en nedgang i forholdt til 2008 resultatene som var på 96 %. Men her er det viktig å merke seg at 96 % er et ekstremt godt resultat. Kundetilfredshet over 90 % er veldig bra, og det er derfor viktig å fokusere på at Akershus på 92 % har de mest fornøyde kundene i Ruter.
Dette gir inspirasjon og vilje til fortsatt å jobbe for et bedre kollektivtilbud til beste for innbyggerne og miljøet i Akershus.
Årsaken til økte markedsandeler har Ruter fått på bekostning av biltrafikken. Biltrafikken har i følge vegtrafikkindeksen for lette kjøretøy gått ned med 1,3 % i Akershus. Ruter markedsanalyser har kartlagt en nedgang i bilens markedsandel med 2 prosentpoeng.
Kollektivtrafikkens markedsandeler øker mest i Vestområdet og i Follo i Akershus. NSB har desverre ned nedgang, men positiv utvikling for bussen. Stagnasjon i vekst av antall kollektivreisende i Akershus skyldes i hovedsak at togtrafikken gikk ned med 1,5 % i 2009 sammenlignet med 2008. Ruters busstrafikk i Akershus økte for eksempel med 1,1 %
Vi har en jobb å gjøre. Det er visse indikasjoner på at det totale reisevolumet i Akershus har gått noe ned i 2009 sammenlignet med 2008. Vi har befolkningsvekst, biltrafikken går ned og vi har stagnasjon i antall reiser kollektivt. Vi vil derfor innføre en storsatsning for å få folk til å bruke kollektivtrafikk ved å vedta å redusere antall takstsoner i Akershus fra 88 til tre. Gjennom denne politikken vil det bli både enklere og billigere å reise for de fleste. Nå må også regjeringen kjenne sin besøkelsestid ved å sørge for at NSB kommer i rute og at man kan gi folk et bedre tilbud enn det man har i dag.
Kundetilfredsheten må vi ta vare på. De reisende i Akershus er fortsatt veldig høy med en kundetilfredshet på 92 % i 2009. Dette er en nedgang i forholdt til 2008 resultatene som var på 96 %. Men her er det viktig å merke seg at 96 % er et ekstremt godt resultat. Kundetilfredshet over 90 % er veldig bra, og det er derfor viktig å fokusere på at Akershus på 92 % har de mest fornøyde kundene i Ruter.
Dette gir inspirasjon og vilje til fortsatt å jobbe for et bedre kollektivtilbud til beste for innbyggerne og miljøet i Akershus.
Miljøsatsing i drosjenæringen
Akershus fylkeskommune vil ha miljøsatsing i drosjenæringen. Et av tiltakene er at det skal startes forsøk med prioritering av drosjer med lave utslipp av CO2 på holdeplasser.
Oslo Lufthavn har en svært viktig drosjeholdeplass både i regional og nasjonal sammenheng. Både fylkeskommunen og drosjesentralene i fylket anser Oslo Lufthavn som egnet for et slikt prøveprosjekt. Fylkeskommunen har derfor sendt brev til Oslo Lufthavn og bedt om et samarbeid for å få til en ordning der miljøvennlige drosjer får prioritet på holdeplassen på flyplassen.
Fylkeskommunen viser til at en lignende ordning er innført på Arlanda flyplass utenfor Stockholm. På flyplassens nettsidene skriver de at innføring av egen miljøtaxikø har gjort det lette for de reisende å velge den miljømessig beste drosjen. Innføringen av egen miljøtaxikø har har gjort at antallet miljøvennlige drosjer på flyplassen har økt fra 35 til nærmere 1000 på to år.
Vi ønsker at publikum skal bli mer kjent med muligheten til å velge drosje. En valgmulighet er drosjer med lavere utslipp av klimagasser. Dette valgalternativet kan synliggjøres for publikum ved å reserverte plasser foran i køen for drosjer med lavere utslipp av CO2. søk med prioritering av drosjer med lave utslipp av CO2 på holdeplasser.
Skedsmo kommune foreslår i brev til fylkeskommunen at miljøvennlige drosjer får reservert de første plassene i drosjekøen, etter mønster fra Stockholm. Et annet alternativ er å etablere egne holdeplasser for denne kategori biler.
Vi har vært i kontakt med med vegvesenets regionkontor og undersøkt muligheten for en slik ordning. I hht dagens skiltnorm for bruk av offentlig holdeplasskilt kan det være noen begrensinger i forhold til prioritering av miljøbiler.Det er et felles ønske om å finne gode praktiske løsninger, det kan derfor være grunnlag til å etablere et prøveprosjekt.
Det er derfor tatt et initiativ til et forsøk med prioritering av drosjer med lave utslipp av CO2 på drosjeholdeplasser. Høringsinstansene reiser endel problem-stillinger knyttet til forslaget om prioritet på holdeplass,men synes ikke å være prinsippielt i mot at det gjøres et slikt forsøk.
Flere sentraler nevner begrensinger i areal på mange drosjeholdeplasser, hvilket kan gjøre det vanskelig å organisere turtildelingen. Fylkesrådmannen ser problemstillingen vedrørende tilgjengelig areal og vil derfor presisere at et forsøk kun må søkes etablert på store trafikknutepunkter hvor det er tilgjengelig areal. Gardermoen er av flere sentraler nevnt som et mulig sted. Lillestrøm og Sandvika kan evt. også være aktuelle.
Det er fra Asker og Bærum Taxi nevnt at rullestolbiler/minibusser ikke har utviklet teknologi til å konkurrere i forhold til miljø og at dette oppleves som urettferdig. Dette medfører riktighet, men bør ikke forhindre at det iverksettes forsøksprosjekter med ordinære miljøvennlige kjøretøy. Andelen store drosjebiler over 9 seter utgjør ca 8 % av drosjeflåten i Akershus.
Dette forsøksprosjektet vil å gi oss mer kunskap om hvordan vil kan få flere til å velge miljøvennlige tranport. Målet er å få flere til å velge miljøvennlige løsninger til beste for miljøet og innbyggerne i Akershus.
Oslo Lufthavn har en svært viktig drosjeholdeplass både i regional og nasjonal sammenheng. Både fylkeskommunen og drosjesentralene i fylket anser Oslo Lufthavn som egnet for et slikt prøveprosjekt. Fylkeskommunen har derfor sendt brev til Oslo Lufthavn og bedt om et samarbeid for å få til en ordning der miljøvennlige drosjer får prioritet på holdeplassen på flyplassen.
Fylkeskommunen viser til at en lignende ordning er innført på Arlanda flyplass utenfor Stockholm. På flyplassens nettsidene skriver de at innføring av egen miljøtaxikø har gjort det lette for de reisende å velge den miljømessig beste drosjen. Innføringen av egen miljøtaxikø har har gjort at antallet miljøvennlige drosjer på flyplassen har økt fra 35 til nærmere 1000 på to år.
Vi ønsker at publikum skal bli mer kjent med muligheten til å velge drosje. En valgmulighet er drosjer med lavere utslipp av klimagasser. Dette valgalternativet kan synliggjøres for publikum ved å reserverte plasser foran i køen for drosjer med lavere utslipp av CO2. søk med prioritering av drosjer med lave utslipp av CO2 på holdeplasser.
Skedsmo kommune foreslår i brev til fylkeskommunen at miljøvennlige drosjer får reservert de første plassene i drosjekøen, etter mønster fra Stockholm. Et annet alternativ er å etablere egne holdeplasser for denne kategori biler.
Vi har vært i kontakt med med vegvesenets regionkontor og undersøkt muligheten for en slik ordning. I hht dagens skiltnorm for bruk av offentlig holdeplasskilt kan det være noen begrensinger i forhold til prioritering av miljøbiler.Det er et felles ønske om å finne gode praktiske løsninger, det kan derfor være grunnlag til å etablere et prøveprosjekt.
Det er derfor tatt et initiativ til et forsøk med prioritering av drosjer med lave utslipp av CO2 på drosjeholdeplasser. Høringsinstansene reiser endel problem-stillinger knyttet til forslaget om prioritet på holdeplass,men synes ikke å være prinsippielt i mot at det gjøres et slikt forsøk.
Flere sentraler nevner begrensinger i areal på mange drosjeholdeplasser, hvilket kan gjøre det vanskelig å organisere turtildelingen. Fylkesrådmannen ser problemstillingen vedrørende tilgjengelig areal og vil derfor presisere at et forsøk kun må søkes etablert på store trafikknutepunkter hvor det er tilgjengelig areal. Gardermoen er av flere sentraler nevnt som et mulig sted. Lillestrøm og Sandvika kan evt. også være aktuelle.
Det er fra Asker og Bærum Taxi nevnt at rullestolbiler/minibusser ikke har utviklet teknologi til å konkurrere i forhold til miljø og at dette oppleves som urettferdig. Dette medfører riktighet, men bør ikke forhindre at det iverksettes forsøksprosjekter med ordinære miljøvennlige kjøretøy. Andelen store drosjebiler over 9 seter utgjør ca 8 % av drosjeflåten i Akershus.
Dette forsøksprosjektet vil å gi oss mer kunskap om hvordan vil kan få flere til å velge miljøvennlige tranport. Målet er å få flere til å velge miljøvennlige løsninger til beste for miljøet og innbyggerne i Akershus.
lørdag 13. februar 2010
Handlingsprogram for fylkesveier
KrF har sammen med V, H og Frp foreslått å ta inn flere prosjekter i handlingsprogrammet for fylkesveiene. Blant annet kollektivfelt langs Fv 120, innfartsparkering ved Årnes stasjon, tiltak ved Fv 120 i Enebakk, Fv 156 i Frogn og Fv 209 Semsveien.
Vi ber om at det legges fram en egen sak om finansiering av kollektivfelt langs ny Fv 120 (tidligere rv 120) Åsenhagen/Skedsmokorset med planlagt oppstart 2011.
Vi ber videre om at gang- og sykkelvei langs ny Fv 120 i Enebakk kan forskutteres av kommunen. Fylkesutvalget ønsker videre å avsette 25 millioner kroner til å innfartsparkering ved Årnes stasjon.
Vi ser behovet for tiltak ved ny Fv 156 (tidligere rv 156) i Frogn, fra Dal barnepark fram til Nesodden kommunegrense kan forskutteres av kommunene. Det samme gjelder tiltak ved Fv 209 Semsveien, fra Skaugum-Sem gjestegård i Asker.
Vi ber videre om at tiltak ved Fv 33 (tidligere rv 33) i Feiring i Eidsvoll gjennomgås på nytt sammen med kommunen for eventuell justering. Gang- og sykkevei i Feiring ønskes prioriteres.
Jeg er glad for de tiltakene vi har fått til gjennom behandlingen av handlingsprogrammet. Vi har fått til å prioritere flere gang- og sykkelveier på utsatte strekninger, og vi legger til rette for innfartsparkering på Årnes
Vi ber om at det legges fram en egen sak om finansiering av kollektivfelt langs ny Fv 120 (tidligere rv 120) Åsenhagen/Skedsmokorset med planlagt oppstart 2011.
Vi ber videre om at gang- og sykkelvei langs ny Fv 120 i Enebakk kan forskutteres av kommunen. Fylkesutvalget ønsker videre å avsette 25 millioner kroner til å innfartsparkering ved Årnes stasjon.
Vi ser behovet for tiltak ved ny Fv 156 (tidligere rv 156) i Frogn, fra Dal barnepark fram til Nesodden kommunegrense kan forskutteres av kommunene. Det samme gjelder tiltak ved Fv 209 Semsveien, fra Skaugum-Sem gjestegård i Asker.
Vi ber videre om at tiltak ved Fv 33 (tidligere rv 33) i Feiring i Eidsvoll gjennomgås på nytt sammen med kommunen for eventuell justering. Gang- og sykkevei i Feiring ønskes prioriteres.
Jeg er glad for de tiltakene vi har fått til gjennom behandlingen av handlingsprogrammet. Vi har fått til å prioritere flere gang- og sykkelveier på utsatte strekninger, og vi legger til rette for innfartsparkering på Årnes
fredag 12. februar 2010
Ullensaker, Skedsmo og Oppegård og Asker valgt til ”sykkelby”
Akershus fylkeskommune har utnevnt Ullensaker, Skedsmo og Oppegård og Asker til ”sykkelby”. Målet er at flere kommunen vil legge forholdene til rette så flere kan velge sykkel.
Det er viktig å legge til rette for mer miljøvennlig transport, og sykkel er en viktig del av dette. Disse fire kommunene ønsker at flere vil velge sykkel som transportmiddel, enten helt til endepunktet for reisen eller til et kollektivknutepunkt. Da må man legge forholdene til rette, blant annet gjennom god standard på sykkelveinettet og trygg sykkelparkering.
Utvikling av ”sykkelbyer” er en del av sykkelstrategien i Nasjonal transportplan. Målet er at sykkelandelen i Norge skal økes fra 4-5 prosent til 8 prosent i løpet av perioden 2010-2019, og i byene skal sykkeltrafikken dobles.
Kriteriene er at kommunen har en godkjent plan for det overordende sykkelvegnettet og at kommunen er aktiv deltaker i prosjektet, også økonomisk. En ”sykkelby” må også ha over 5000 innbyggere.
Flere av kommunene er godt i gang med arbeidet. Vi håper at utnevnelsen til ”sykkelby” vil hjelpe kommunene videre i arbeidet og andre kommuner i Akershus kan lære av dette.
Det er viktig å legge til rette for mer miljøvennlig transport, og sykkel er en viktig del av dette. Disse fire kommunene ønsker at flere vil velge sykkel som transportmiddel, enten helt til endepunktet for reisen eller til et kollektivknutepunkt. Da må man legge forholdene til rette, blant annet gjennom god standard på sykkelveinettet og trygg sykkelparkering.
Utvikling av ”sykkelbyer” er en del av sykkelstrategien i Nasjonal transportplan. Målet er at sykkelandelen i Norge skal økes fra 4-5 prosent til 8 prosent i løpet av perioden 2010-2019, og i byene skal sykkeltrafikken dobles.
Kriteriene er at kommunen har en godkjent plan for det overordende sykkelvegnettet og at kommunen er aktiv deltaker i prosjektet, også økonomisk. En ”sykkelby” må også ha over 5000 innbyggere.
Flere av kommunene er godt i gang med arbeidet. Vi håper at utnevnelsen til ”sykkelby” vil hjelpe kommunene videre i arbeidet og andre kommuner i Akershus kan lære av dette.
Abonner på:
Innlegg (Atom)