Transportløsninger for Akershus i et internasjonalt perspektiv!

Grovt sett kan vi dele utfordringene for Akershus inn i to. Det ene er å finne gode transportløsninger til og fra jobb og andre steder for i en storbyregion i sterk vekst. Det andre er å begrense klimautslippene ved transport av personer og gods. For Oslo og Akershus utgjør utslippene fra transportsektoren 70% av det totale CO2 utslippet i regionen. Skal vi nå våre klimapolitiske målsetninger blir dermed transportsektoren en nøkkelfaktor.

Internasjonalt samarbeid er viktig knyttet til begge hovedutfordringene. Både gjennom læring, informasjonsutveksling, implementering av nye løsninger og utvikling og etablering av infrastruktur. Oslo og Akershus har utviklet en felles plan for areal og transport (ATP) som skal legge rammene for et effektivt transportsystem der målsetningen fortsatt skal være flere på kollektiv, sykkel og gange. Oslo og Akershus har de siste 10 årene hatt en økning på 70% i kollektivtrafikken. Men det er fortsatt en lang vei å gå før vi er i mål. Både i utarbeidelsen og nå i gjennomføringen av ATP, og i mer konkrete prosjekter knyttet til løsninger i kollektivtrafikken og transportsystemer har internasjonalt samarbeid vært viktig. Det er mange europeiske storbyregioner som tidligere har gått gjennom den transformasjonen vår region har vært i, og er i. Her har vi naturligvis mye vi kan lære om både arealplanlegging og smarte transportløsninger. Slik kompetanseoverføring mellom byer og regioner har vi glede av både gjennom studiebesøk og konkrete prosjekter innenfor rammene av for eksempel INTERREG og Horisont 2020.

Grensekryssende tog er også viktig knyttet til begge hovedutfordringene skissert ovenfor. For å begrense transport på vei av både gods og personer er det veldig viktig at vi har et europeisk jernbanenettverk som er konkurransedyktig både på frekvens, reisetid og pris. Nasjonale transportplaner ser sjelden utover landegrensene. Så her spiller både EU og det regionale nivået en viktig rolle. Over hele Europa samarbeider regioner, gjerne med politisk og økonomisk støtte fra EU, for å påvirke nasjonale myndigheter til bedre samordning og utbygging av jernbane. For vår del er den daglige trafikken av vogntog, som nå er rett i underkant av tre tusen i snitt, over Svinesundbroen og videre inn i Oslo et vesentlig problem. Både knyttet til trafikkavvikling og miljø. For persontrafikk er tog mellom Gøteborg og Oslo, og deretter videre ned i Europa, hverken konkurransedyktig på tid eller frekvens. Her har vi over flere tiår samarbeidet formalisert gjennom Gøteborg-Oslosamarbeidet. Denne innsatsen videreføres, og etter hvert nok overføres til STRING samarbeidet. I dette samarbeidet ser vi hele aksen Hamburg – Oslo under ett. Ikke bare når det gjelder infrastruktur men også innenfor fylkeskommunale politikkområder som blant annet grønn vekst, innovasjon og kultur.   

Når det gjelder reduksjon av CO2 utslipp fra transportsektoren gjennom overgang til nullutslippsløsninger er internasjonalt samarbeid helt avgjørende. Akershus fylkeskommune, kommuner, næringsliv og akademia i regionen har i mange år satset tungt på det grønne skiftet i transportsektoren. Men vår satsning på så vel batterielektriske, hydrogendrevne eller biogass biler, busser og annen tungtransport vil ikke lykkes dersom ikke andre regioner og land satser på det samme. Både privatbilister og næringsliv er helt avhengig av et tilstrekkelig utbygd grensekryssende system for lade og fyllestasjoner. Her har Akershus fylkeskommune og aktører i regionen hatt stor nytte av samarbeid med andre europeiske regioner. Som for eksempel i den europeiske regionale organisasjonen HyER som jobber med fremme av hydrogen og batteri i transportsektoren.

Men det er ikke bare samarbeid om politikkpåvirkning på nasjonalt og europeisk nivå som er viktig. Prosjektsamarbeid for utbygging av nettverket av lade og fylleinfrastruktur er av enormt stor betydning. Her har deltakelse i en rekke EU prosjekter innenfor Horisont 2020 og Interreg vært av stor betydning. Både i form av finansiering, men ikke minst for å sikre effektive korridorer der innsatsen og virkemidlene samordnes. Det er som sagt ikke mulig uten grensekryssende samordning.      

Til slutt vil jeg trekke frem at også luftfart som en del av transportsystemet har sine utfordringer som Akershus har hatt glede av europeisk samarbeid for å løse. Gjennom vårt medlemskap i Airport Regions Conference, ARC, en organisasjon for europeiske regioner med store flyplasser, samarbeider vi med andre regioner for å utvikle løsninger og påvirke politikk for å begrense de miljømessige konsekvensene av å ha en stor flyplass i regionen. Dette inkluderer støyproblematikk. Men vi samarbeider også for å fremme næringsutvikling og andre positive potensialer knyttet til å være vertsregion og lokalsamfunn der flyplassen ligger.    

Transport og mobilitet er i stor grad av natur grensekryssende. Konklusjonen må derfor bli at mange av samfunnsutfordringene knyttet til dette feltet bare kan løses gjennom internasjonalt samarbeid. Det gjelder også den delen av transportsystemet som ikke fysisk krysser landegrenser, slik som kollektivtrafikk. Her trenger man samarbeid for å finne de beste løsningene. Økt digitalisering i transportsektoren har ytterligere aktualisert og forsterket det behovet.   

Eidsvoll 1814 - årets museum 2018?

Eidsvoll 1814 er et kjempeflott museum som alle i Eidsvoll og  Akershus er stolt av. Jeg synes likevel de ikke får den oppmerksomhet som de fortjener. Jeg ønsker derfor å nominere Eidsvoll 1814 til "Årets museum 2018"!

Jeg tenker særlig på grunn av planleggingen og gjennomføringen av «Ta over 2017» gjør dem kvalifisert til å bli nominert til Årets museum i 2018. Dette arrangementet utgjorde et høydepunkt for demokratilæringsprosjektet fra Eidsvoll 1814: I forbindelse med Stortingsvalget 2017 tok 80 førstegangsvelgere fra Eidsvoll videregående over Eidsvollsbygningen og hele museumsdriften.

Ta over var i seg selv blant de mest omfattende formidlingstiltakene ved norske museer i 2017 og samtidig den største satsningen på unges medvirkning og co-creation, å skape sammen med publikum. Jeg var imponert over kvaliteten og spennet over den jobben som elevene fra Eidsvoll videregående hadde fått til under «Ta over»-uken. Alt fra skuespill og debatter, men også kantine og ikke minst sosiale medier. Det samarbeidet kledde både Eidsvoll 1814 og Eidsvoll videregående.

Jeg vil derfor å nominere Eidsvoll 1814 som kandidat til Årets museum 2018. http://museumsforbundet.no/…/foresla-kandidater-til-arets-…/

Rekordmange flytter til Akershus

Aldri har så mange flyttet til Akershus fra andre steder i landet som i 2017. Trenden fra 2106 fortsetter. Oslo er fortsatt det norske fylket som flest flytter til. Den store forskjellen mellom Oslo og Akershus er at veldig mange flere forlater hovedstaden.

De foreløpige tallene for befolkningsutvikling i 2017 er klare og viser en befolkningsvekst for Akershus på ca. 10 000 personer, det vil si 1,6 prosent. Målt i antall er det kun årene 2011 og 2012 som har høyere vekst for Akershus historisk sett, da på 10 600 og 10 150. Det er oppsiktsvekkende og helt nytt at hele 4 kommuner har nær over 4 prosent vekst i 2017 og g vi snakker ikke om småkommuner her; Ullensaker, Lørenskog, Ås og Nannestad.

Hvis man ser på tallene tilbake til 2003 er det bare to tilfeller av befolkningsvekst over 4 prosent i en kommune og da med 4,6 prosent i Sørum i 2008 og 4,6 prosent i Gjerdrum i 2009. Med så sterk vekst i flere kommuner sier det seg selv at Akershus også har flere kommuner enn vanlig med lav vekst. Nesten halvparten av kommunene har under en prosent vekst i 2017. Oslo er for øvrig beregnet til 0,9 prosent vekst og faller derfor under 1 prosent på første gang og svakeste år før 2017 var 2016 med 1,3 prosent vekst.

Grovt forenklet kan vi si at unge barnløse flytter til Oslo for å studere eller jobbe og ut igjen når de har stiftet familie. Barnefamilier som flytter fra Oslo, gjør det gjerne før barna begynner på skolen. En annenviktig årsak til at folk flytter fra Oslo til Akershus, er nok at de får mer for pengene. De får også andre kvaliteter; nærhet til natur, bedre luft og bedre bomiljøer, samtidig som det fortsatt er relativt kort reisevei til byen. Akershus er også det fylket der det bygges flest nye boliger.

Økt boligbygging i Oslo på sikt vil gi bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel, men at en storby som Oslo alltid vil være attraktiv og relativt høyt priset. Akershus kan tilby det mange etterspør; trygge oppvekstsvilkår, gode fritidstilbud og rolige og landlige omgivelser

God jul og godt nytt år!

Jeg ønsker dere alle en riktig god og fredfylt jul og ikke minst et godt nytt år.

Julen er alltid hyggelig. Jul er både høytid og fest og samt en tid for ettertanke og ro i huset. Det er viktig å ta vare å tradisjoner og de gamle julesangene med et innhold som er tydeligere enn det skolen kan oppleves som. Glede meg også til å gå på ski og treffe venner.

Takker for året som har gått. Jeg håper å se dere alle på nyåret og jeg ser fram til stadig nye utfordringer i 2018

.

Akershus en bioøkonomiregion

Norge har gjennom oljealderen utdannet seg til og øvd seg på store oppgaver på høyt internasjonalt nivå. Denne kunnskapen må vi nå omsette våre til nye næringer og en ny slagkraftig og bærekraftig industri. Akershus har med sine forsknings- og næringsmiljøer gode forutsetninger for å lykkes med å utvikle ny næring og industri innenfor bioøkonomi. Dette er bakgrunnen for at Akershus fylkeskommune satser bredt og betydelig på bioøkonomi.

Nylig hadde jeg gleden av ønske velkommen til Kick-off for Interreg-prosjektet «The Bioeconomy Region». Det er et samarbeid med Region Värmland, Dalarna og fylkeskommunene i Hedmark, Oppland og Østfold og en rekke næringsaktører. Prosjektet er støttet av EU. Det skal øke den internasjonale konkurransekraften for små og mellomstore virksomheter og stimulere til innovasjoner og vekstbedrifter basert på biomasse fra skog. Prosjektet forventes å kunne bidra til nyskaping når aktører som jobber med biomasse fra skog møter aktører fra andre sektorer som for eksempel fra olje og gass, matvareindustrien og legemiddelindustrien.

Bunnplanken i bioøkonomien er bærekraft, og forutsetningen er en kretsløpsøkonomi hvor ressursene er fornybare og kan gjenbrukes. Bioøkonomien innebærer bruk av naturressurser til mat, fôr, helseprodukter, energi, materialer, kjemikalier, papir, tekstiler og andre produkter. Dette forutsetter at mange fagfelt samarbeider. Vi må bruke bioteknologi, nanoteknologi, kjemi og IKT.

I Akershus er vi særlig godt rustet til å skape verdier på biofeltet med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Norsk institutt for bioøkonomi, Veterinærinstituttet, Institutt for teknologisystemer, Forsvarets forskningsinstitutt, Akershus universitetssykehus og forskningssenteret Simula på Fornebu, for å nevne noen.

Bioøkonomien er allerede en betydelig bidragsyter til verdiskaping, sysselsetting og eksport i Norge. Samlet verdiskaping for de biobaserte næringene er på om lag 100 milliarder kroner eller om lag 5 prosent av verdiskapingen i Fastlands-Norge. Det er allikevel en utfordring at en stor del av Norges bioressurser eksporteres uforedlet. Det  handler om ny verdiskaping i kjente ressurser. Akershus fylkeskommune har engasjert seg i og bidratt til flere prosjekter hvor vi kan øke antallet nyetableringer basert på kommersialisering av forskningsresultater. Det er store muligheter innen bioøkonomifeltet i hele Akershus. Vi har arealene, forskningen, næringslivet og de gode hodene.

Vi vil fortsette å arbeide for at vi får realisert det store potensialet som ligger i Akershus. Vi lover også å ta det med oss inn i regionen Viken, når den dagen kommer. Vå satsing på bioøkonomi er med på å gjennomføre det grønne skifte.

 

Vannforvaltning en demokratisk oppgave

Vann er en viktig felles ressurs for samfunnet. God og helhetlig forvaltning, som ivaretar de samlede samfunnsinteressene knyttet til vann, krever lokal og regional kunnskap og engasjement i det offentlige, næringslivet og hos de frivillige.

Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet foreslår likevel betydelig endringer i organiseringen av arbeidet med vannforskriften.  Forslaget innebærer at vannforvaltningsarbeidet flyttes fra demokratiske arenaer lokalt og regionalt til statlige kontorer, når de mener staten selv er best egnet til å forvalte vannet vårt. Vannressursene er vår felles ressurs og kan ikke defineres som et sektoransvar. God forvaltning av vannressursene er nødvendig i en bærekraftig utvikling, et klima i endring, for næringsutvikling og for folkehelsen. Håndtering av en slik sentral utfordring krever innsats på tvers av sektorer og myndighetsnivåer.

Norge har fått internasjonal anerkjennelse for organiseringen av arbeidet med vanndirektivet. Gode medvirkningsprosesser, bygging av tillit, og tverrfaglig samarbeid på tvers av geografiske grenser tar tid, men gir resultater. Departementene konkluderer etter et år og ikke på bakgrunn av resultater når de nå vil frata fylkeskommunene vannregionmyndighet. Det er et prosessmessig, miljømessig og demokratisk tilbakeslag.

Vannforvaltningsplanene må fortsette å vedtas som regionale planer etter plan- og bygningsloven. Dette er et felles redskap for å få god balanse mellom økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn. Det er grunnlaget for samordning mellom statlige, regionale og kommunale etater. Det sikrer gode og helhetlige avveiinger og prioriteringer om samfunnets samlede behov.

Stortinget forutsetter at regionreformen skal gi regionene et større ansvar for samfunnsutviklingen og at fylkesmannens ansvar knyttes til tilsyn, kontroll og beredskap. Regjeringens ekspertutvalg må gjøre sine vurderinger før departementene kan beslutte ny organisering. Departementet vil ha mer fragmentert sektorstyring i direktorater og departement fremfor å bidra til tverrfaglig og helhetlig vannforvaltning.

Regjeringen understreker i Meld. St. 22 (2015-2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver at gjennomføring av nasjonal politikk krever avveininger på lokalt og regionalt nivå. Regjeringen mener at regional planlegging skal ta tak i sektoroverskridende utfordringer og oppgaver. Disse skal underlegges politisk avveining og prioritering. Regional planlegging tilpasses nasjonal politikk og til lokale og regionale forhold. Regionale planprosesser skjer i partnerskap med kommuner, stat, næringslivet og frivillige organisasjoner.

Endringene som nå foreslås bryter med regjeringens mål om å styrke det lokale selvstyret. Det svekker lokal areal- og ressursforvaltning fordi nasjonale statlige myndigheter ikke har lokal eller regional kompetanse til å avveie samfunnets samlede behov. Kommunenes rolle som areal- og ressursforvalter og regionenes samfunnsutviklerrolle svekkes.

Dagens organisering har vært nybrottsarbeid og den sikrer politisk forankring, engasjerte lokalsamfunn og aktiv deltakelse fra alle berørte parter. Det er den beste og mest bærekraftige måten å oppnå, og langsiktig sikre god økologisk tilstand i våre vann og vassdrag. Nasjonal vannpolitikk er avhengig av lokal og regional samfunnsutvikling.

Region Viken

Den beste løsningen ville vært å slå sammen Oslo og Akershus. Det er ikke politisk mulig. Det verste løsningen må ha vært å splitte Akershus med de konsekvenser det ville fått. Det betyr at Viken var det beste alternativet som man kan få flertall for på Stortinget. Den norske stat er god på kontroll, men ikke på tjenesteproduksjon. Alternativet til regionreform ville vært forvitring av dagens folkevalgte fylker og mer statlig byråkrati på regionalt nivå.

Uten folkevalgt regionnivå blir det mer statlig styring. Det trengs det både et regionalt folkevalgt nivå for å unngå at oppgaver som er for store for kommunene, blir overtatt av staten, men også for at en standardisering av tjenester ikke passer inn i hele landet.  Når staten i det kommende året skal gå gjennom sin oppgaveportefølje, bør en overføring av oppgaver fra statlig til regionalt nivå være naturlig. Norge som stat er ikke annerledes enn andre europeiske land ved at man har tre folkevalgte nivåer.  

Akershus tilnærming er at vi ønsker en større hovedstadsregion der man tenker helhetlig. Dette er svært viktig for blant annet bolig- og arealplanlegging, infrastruktur og samferdsel og næringsutvikling. Områder der det er stort press i dag. Dette er vesentlig både for innbyggernes hverdag og livskvalitet - og for klima- og miljø. Et eksempel på det er at når Oslo og Akershus i fellesskap fikk på plass en felles og strømlinjeformet kollektivløsning, nemlig Ruter, har kollektivtrafikken bare i Akershus økt med 70 %.

Akershus beklager at Oslo ikke ønsker å være med i en felles region, når vi ser hvor viktig det er med samarbeid. Jeg vil imidlertid understreke at vi har fått på plass viktige brikker sammen med Oslo. Ruter, som er nevnt, Oslopakke 3 og felles areal- og transportplan. Jeg mener naturlige fylker i en slik hovedstadsregion primært ville vært Oslo, Østfold og Akershus.

Det kom som et sjokk på oss i Akershus at forslaget om å dele fylke til fordel for Østre og Vestre Viken, sånn over bordet uten noen form for utredning. Det er også underlig at det er representanter fra et nabofylke som foreslår denne delingen. I kommune- og regionreformen, som er vedtatt, har man med hensikt valgt ikke å gå for noen delinger av verken kommuner eller fylker når man tegnet kartet. Det er kun grensejusteringer.  Man innførte derfor nå en helt ny praksis og tankegang rundt reformen når man kan begynne å dele fylker for å skape nye regioner.

Samarbeidet med Oslo trenger ikke å fragmenteres, men å gjøres tettere. Å dele Akershus inn i to fylker, som fort får ulike agendaer og ulik politisk flertall og styring, vil demontere muligheten til å se på helheten sammen med Oslo. Så blir det konkurranse om ressursene i Ruter og Oslopakke 3 mellom Oslo og to fylker på hver sin side av fjorden som gir mer krangling, mindre handling og færre resultater.

Viken blir faktisk bare et middels stort fylke fra 1. januar 2020. Trøndelag, fylkene i Nord-Norge, Innlandet og Vestlandet blir større. Folketallet blir høyt, men heller ikke høyere enn om Akershus hadde gått sammen med Oslo. Store deler av Akershus, Buskerud og Østfold henger sammen i bolig- og arbeidsmarkedet. Kommunikasjonene går inn mot Oslo. Derfor er det fornuftig og riktig å slå sammen fylkene. Jeg finner det naturlig at en større hovedstadsregionen er i en særstilling, både når det gjelder størrelse og antall innbyggere, slik du finner i andre sammenlignbare land.

Vi må også være klar over at vi som regionen konkurrerer med andre hovedstadsregioner og større byregioner i naboland om investeringer og om etablering av nye arbeidsplasser. Diskusjonen er større enn bare interne norske forhold.