Finansiering av kollektivtrafikken

Det er varslet stor befolkningsvekst i de største byområdene i årene framover. Dette vil gi en betydelig vekst i både person- og godstransporten. Dette bidrar igjen til økte miljø- og framkommelighetsproblemer i byområder som allerede i dag er belastet. Disse utfordringene må finne sin løsning.

Skal de største byområdene bli attrakbyer med god mobilitet, må det utvikles gode løsninger for gående og syklende i tillegg til et kapasitetssterkt og etterspurt kollektivtilbud. Dette medfører bl.a. et behov for at det skjer et løft innenfor kollektivtransport, samt at arealbruk og den øvrige transportpolitikken må bygge opp under dette.

Finansieringen av kollektivtrafikken, både investeringer og drift må bli et hovedtema i NTP 2014-2023. Det må planlegges for en fordobling av antall kollektivreiser. Dette krever langsiktig og forutsigbar finansiering som premierer passasjervekst. I Oslo og Akershus – og i alle andre storbyregioner – vil en dobling av kollektivtrafikken også kreve store investeringer i annen skinnegående transport, som T-bane.

Dette betinger en langsiktig og forutsigbar finansieringsordning som gir økonomi til å drifte økt kollektivtrafikk, og som premierer vekst i antall kollektivreiser.Gode knutepunkter er avgjørende i et godt og effektivt kollektivnett. Fylkeskommunene vil bidra til å bygge ut moderne knutepunkter og lokal tilbringertjeneste, men er helt avhengig av samspill med andre offentlige aktører.

Det er delt ansvarsforhold mellom de partene som har en rolle i dette arbeidet. Kommunene er ansvarlig for arealplanlegging, fylkeskommunene har ansvar for ikke-statlig kollektivtransport og staten har ansvar for jernbanen. Staten har også et overordnet ansvar for framleggelse av bompengefinansierte bypakker for Stortinget, og staten tar også ansvar for at det gjennomføres en konseptvalgutredning og KS1 i et byområde der det ligger inne statlige midler og/eller bompenger.

Det er derfor et behov for gjensidig forpliktende avtaler på tvers av forvaltningsnivåene. Det må være et samspill mellom de berørte partene i det videre arbeidet om hvordan utfordringene skal håndteres. I dette samspillet er det viktig at partene har en felles erkjennelse av utfordringene, og det må også være en omforent forståelse av den rollen hver part innehar.

Alternativet til å bygge ut kollektivtrafikken fremover er kø, kork og kaos.