Aksepterer ikke en stille omkamp

I dag har vi et tydelig utspill i Aftenposten om at vi ikke aksepterer en stille omkamp om regionnivået. Stortinget har tydelig sagt at de ønsker en regionreform og da må det følges opp.

Fylkesmanen har ansvaret for å kjøre prosessen med kommunereformen, men det  som nå legges fram av planer for prosessen videre på fylkesmannens møter med ledelsen i kommuner og fylkeskommuner gjør sentrumspartiene provosert.

Da Jan Tore Sanner onsdag la sist uke fram sine forventninger til kommunereformen i Oslo og Akershus på fylkesmannens konferanse om kommunereformen var det liten tvil om hva han mente: Vi bør ende opp med 4 kommuner i Akershus. Og får vi det så kan alle disse fire kommunen få "Oslo-modellen" -dvs få overført de oppgavene som i dag ligger hos fylkeskommunen. Regionnivået ble ikke nevt med et ord.

Vi stiller oss undrende til til at regjeringen velger å la fylkesmannsembedet, et ikke folkevalgt organ gjennomføre en demokratisk reform. Det virker som at her skal det slås sammen koste hva det koste vil, uten at det er avklart hvilke oppgaver de i ulike nivåene skal løse. Oppgaver og struktur henger sammen.

Det er også svært overraskende at Sanner i møte med ordførerne og ledelsen i fylkeskommunen velger å snakke ned plansamarbeidet i Oslo og Akershus, og nærmest omtaler det som en trussel mot kommunereformen, i frykt for at det skal bli vellykket. Plansamarbeidet er vårt viktigste verktøy for en helhetlig areal- og transportplanlegging i og rundt hovedstaden, uavhengig av kommunegrensene.

Etter forslag fra Venstre har Stortinget slått fast at vi også i framtida skal ha tre forvaltningsnivåer; Kommune, region og stat. - Vi forventer en god prosess på hvilke oppgaver som skal løses av kommunene, regionnivået og staten. Det er opplagt at det ikke bare skal flyttes oppgaver fra dagens fylkeskommune til de nye kommunene, men også fra staten til de nye regionene og kommunene.

Det departementet og fylkesmannen presenterer nå ser mistenkelig ut som en stille omkamp om regionnivået. Det vil vi ikke akseptere. Det kan godt tenktes at man ender opp med 4 kommuner i Akershus. Men når ministeren både tegner kart på forhånd og fordeler oppgavene på forhold så virker dette mer som en ren skrivebordsøvelse enn at han har respekt for prosessen.

Målet denne forvaltningsreformen er mer ansvar og flere oppgaver til kommunene, nærmere der folk bor. Denne reformen gjelder også staten og statens oppgaver,  ikke bare kommunegrenser. Blir det ikke reell overføring av oppgaver også fra staten til både kommuner og regioner vil denne reformen i realiteten bli en sterkere sentralisering.  Da har regjeringen ført Stortinget bak lyset.

Denne bloggen er skrevet sammen med Solveig Schytz fra Venstre som leder i hovedutvalg for plan, næring og miljø i Akershus Fylkeskommune.

Se også oppslag i dagens Aftenposten.

Flink, men også ulykkelig

Nylig skrev NOVA-forskere i Aftenposten om en rapport som viser at dagens unge er flinkere og mer fremtidsrettet, men at det også det er grunn til bekymring for deres psykiske helse.

Det er gledelig at rapporten også forteller om en svært aktiv norsk ungdomsgenerasjon med stor tro på egen framtid, men samtidig har vi et ansvar for å gjøre hverdagen bedre for de som sliter. Altfor mange hunge opplever psykiske utfordringer i hverdagen. Helsedirektoratet regner med at mellom 15 og 20 prosent av alle barn mellom tre og 18 år til enhver tid har psykiske lidelser. Det at mange unge sliter er også en viktig samfunnsutfordring.

Det er mange myter rundt psykisk helse som må avlives. Psykisk sykdom er vanlig. Halvparten av oss vil i løpet av livet vil oppleve å få psykiske helseutfordringer.
Det må derfor være like naturlig å snakke om psykiske utfordringer som fysiske. Ingen synes det er rart å søke hjelp hos fysioterapeut for muskel- og leddplager når ungdom er i den mest krevende vokseperioden. Det er nok mange som ikke er like fristet til å fortelle til naboen at man har psykiske utfordringer.

Det er viktig vi klarer å gi god hjelp og støtte når psykisk sykdom rammer.  I tillegg til den ordinære tilbudet har Akershus fylkeskommune satset på skolehelsetjenesten slik at vi kan bidra til å ivareta unges behov for psykisk helsehjelp i deres hverdag. Skolehelsetjenesten er et viktig tilbud for elever i skolen. Tjenesten er lite stigmatiserende og er lett å oppsøke. Den representerer trygge, nøytrale fagpersoner med taushetsplikt. De gjør med andre ord en særdeles viktig jobb.

Skolehelsetjenesten er i utgangspunktet kommunenes oppgave, men fylkestinget har gjort dette til en permanent ordning. Dette har vært en viktig sak for KrF, da det var store forskjeller i skolehelsetjenesten på de videregående skolene i Akershus. For eksempel åpningstidene varierte fra alle skoledager til bare én dag i uken. Vi har derfor satset derfor på skolehelsetjenesten ved økt tilgjengelighet til tjenesten. Dette har blitt godt mottatt av ungdommene.

Å styrke det psykososiale arbeidet blant elevene er viktig i seg selv og ikke minst for å forebygge drop-out fra videregående skole. Det er selvsagt mange og sammensatte årsaker til at ungdommer velger å avslutte sin utdannelse på videregående skole, men betydelig andel sluttere oppgir psykiske problemer som en av årsakene til bortvalg.

Forskning i de senere årene viser at mange ungdommer har psykiske problemer og at dette må tas på alvor. Det er «de som er for svake til at de kan klare seg helt på egen hånd, men tilsynelatende for velfungerende til at det tunge hjelpeapparatet med psykiatri og barnevern må kobles inn», altså «sliterne» som i hovedsak må fanges opp dersom skolen skal kunne jobbe reelt med å redusere frafall.

Novaforskere inviterer til en kollektiv dugnad for å ta tak i et individualisert problem og det er en invitasjon man bør si ja til.