Fornebubanen blir konkret

I dag markerte vi arkitektkonkurransen for stasjonene på Fornebubanen. En milepæl til er nådd for realisering av et viktig kollektivprosjekt i Akershus og Oslo. Fornebubanen blir nå konkret. Dette markerer et skritt nærmere mot byggestart og realisering av banen. Forvandlingen av Fornebu‐halvøya fra hovedflyplass til framtidsrettet bolig‐ og næringsområde var og er fortsatt et av Norges største og mest ambisiøse utviklingsprosjekter. 

I dag er om lag 1/4 av antall boliger på Fornebu bygd ut, noe som tilsier at det i dag bor vel 7500 mennesker på Fornebu og Snarøya. Og Fornebu blitt et tyngdepunkt for næringsbedrifter, spesielt innenfor teknologifeltet, med om lag 25.000 arbeidsplasser. Utviklingen av Fornebu henger nøye sammen med etableringen av Fornebubanen.

For Oslo og Akershus er satsing på kollektivtrafikk helt avgjørende for å møte den forventede befolkningsveksten. Når Fornebubanen står ferdig vil den være en effektiv avlastning av vegnettet inn til, og gjennom Oslo. Fornebubanen åpner også for byutvikling langs T-banen, med ny stasjon på Vækerø og en videre utvikling av kollektivknutepunktene langs banen.

Fornebubyen bygges opp rundt Fornebubanen. Stasjonene får en viktig rolle i bystrukturen. Lokaliseringen skal bidra til at det blir enkelt og attraktivt å komme seg til stasjonen både fra næringsarealene og fra boligområdene.

Stasjonene på Fornebubanen blir viktige for identiteten til Fornebubanen. Jeg tror både design, brukervennlighet, opplevelse, og også tilrettelegging for sykling og sykkelparkering, vil inspirere mange til å la bilen stå, og heller ta Fornebubanen til jobb, skole og fritidsaktiviteter.

 

Når man nå ser vinnerne av arkitektkonkurransen, vil Fornebubanen blir mer konkret for folk. Dette markerer et skritt nærmere mot byggestart og realisering av banen. Jeg vil gratulere Fornebubanen, Norske Arkitekters landsforbund og juryen for vel gjennomført konkurranse. Og ikke minst arkitektkontorene som har deltatt i konkurransen.

Akershus i vekst

Akershus opplever befolkningsvekst og dette medfører behov for flere tjenester og god samfunnsplanlegging. Vi tilrettelegger for at nye skoler bygges og at transportløsninger utvikles. Alt dette krever godt samarbeid mellom offentlig og privat sektor og langsiktige finansiering.

Akershus er den største skoleeieren i landet på videregående nivå. I de neste 20 årene er det behov for enda flere elevplasser og nye skolebygg. Fylkestinget har over mange år vært opptatt av å få flest mulig elever til å fullføre og bestå. Andelen som fullfører og består er høy, og for skoleåret 2013-14 har vi det beste resultatet siden retten til videregående opplæring ble innført i 1994. Den systematiske satsingen på elevenes læring på våre videregående skoler fortsetter. Det er gledelig å konstatere at hele 83,5 prosent av elevene fullfører og består videregående opplæring. Spesielt gledelig er det å se at framgangen fra året før var størst på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene

Vi har ambisiøse mål om en kraftig reduksjon av klimautslippene. Transport står for hoveddelen av klimautslippene i vår region. Å få flest mulig til å ta kollektivtransport, sykle eller gå er en sentral del av strategien for å oppnå målene. Akershus fylkeskommune har som mål å være et foregangsfylke når det gjelder å innføre utslippsfrie kjøretøyer. Andelen av elbiler i Akershus er i verdenstoppen og vi jobber for at hydrogenbiler skal oppnå en tilsvarende suksess som elbilen har.

Befolkningsveksten i Akershus gir store muligheter til å utvikle byer og tettsteder med arbeidsplasser og gode bomiljøer med lett tilgang til fritidsaktiviteter, friluftsliv og kulturopplevelser. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus skal vedtas i løpet av 2015. Jeg tror planen vil legge et veldig godt grunnlag for hvordan akershussamfunnet kan vokse og utvikles. Planen gir retning for en vekst der innbyggerne gis muligheter og livskvalitet, og en vekst med gode miljøløsninger for arealbruk og transport.

Den jevne veksten vi har hatt i kollektivtrafikken de siste årene er svært gledelig, og viser at satsingen på kollektiv gir resultater. Å bygge ut kollektivtilbudet gir fornøyde kunder, bedre miljø og det demper veksten i biltrafikken. Siden oppstarten av Ruter i 2008, har kollektivtransporten tatt all motorisert trafikkvekst i hovedstadsregionen. Dette er bare begynnelsen på en kraftig vekst i kollektivtrafikken i årene som kommer. Det blir derfor behov for større kapasitet i kollektivtrafikken, bedre framkommelighet for biler og busser, og flere gang- og sykkelveier. Planleggingen av Fornebubanen er godt i gang, og løsninger for bane til Lørenskog/Lillestrøm utredes. For å finansiere de helt nødvendige kollektivinvesteringene i hovedstadsområdet kreves det at staten og private aktører bidrar med betydelige midler.

Det er viktig for demokratiet at innbyggerne har tiltro til at de offentlige midlene vi forvalter gir gode tjenester. Akershus fylkeskommune oppnår gode resultater på de fleste områder. Dette hadde ikke vært mulig uten godt kvalifiserte og motiverte medarbeidere.

T-bane til Fornebu

Forslag om automatbane, trikk, buss eller T-bane har blitt vurdert som Fornebus nye kollektivløsning. T-bane er det beste forslaget. Den klart dyreste løsningen, men samtidig den eneste garantien for at man ikke bygger seg inn i problemer, da buss eller trikk ville i årene fremover ha ført til et enda større trykk på gatenettet i Oslo sentrum.

Det haster med en fremtidsrettet og bærekraftig løsning på Fornebu. I dag går det 37 busser i timen mellom Fornebu og Oslo, og Ruter har varslet at flaskehalsen på Lysaker er faretruende nær smertegrensen. Det er også hevet over en hver tvil at Fornebu representerer samtidig det beste og største markedsgrunnlaget for å bygge en ny metrolinje.  En T-bane får kapasitet til å dekke fremtidig trafikkvekst og bidrar til å redusere belastningen på overflatenettet. T-bane er derfor det eneste bærekraftige alternativet over tid.

T-bane ble derfor enstemmig vedtatt i Akershus fylkestings hovedutvalg for samferdsel. En moderne T-banelinje fra Fornebu til Majorstuen vil ta 12 minutter og har en foreløpig prislapp er på 4,5 milliarder. Det videre arbeidet skal skje i samarbeid med Oslo kommune, Bærum kommune og Staten som må ta sin naturlige del av ansvaret for finansiering

T-bane til Fornebu er langt fra finansiert. Banen er fra før sikret 500 millioner grunneierne på Fornebu har forpliktet seg til å spytte inn.  Såkalt OPS (offentlig-privat samarbeid) er derfor naturlig. Et OPS vil si at det offentlige samarbeider med private aktører som tar seg av finansiering og bygging, eventuelt også vedlikehold og drift av T-bane.

Deloitte har på oppdrag fra Ruter lagt frem en alternativ finansieringsmodell. Forslaget innebærer at halvparten av de nødvendige 4,5 milliardene kommer fra staten, den andre halvparten fra Oslopakke 3 og øvrige bidrag i form av allerede innbetalte grunneierbidrag og andre tilskudd fra private aktører.

Konsulentselskapet KPMG konkluderer også i en annen rapport med at Fornebubanen kan egne seg som et OPS-prosjekt. Næringslivet bør derfor inviteres med i spleiselaget. Gulroten er at de kan få påvirke ulike løsninger og at tomteprisene trolig vil stige med en moderne Metro i nærområdet. Raskere bygging av banen er en gulrot i seg selv.

Budstikkas leder den 8. september argumenter også godt for at private bidrar: «Dette handler ikke bare om å ta samfunnsansvar, det handler om at de ansatte skal kunne komme seg på jobben. I dag er det bare noen hundre boliger og 15.000 arbeidsplasser på Fornebu, om 15 år vil tallene være nærmere 10.000 og 30.000. Om de tunge aktørene gjennom økonomiske bidrag kan medvirke til at Fornebubanen er på skinnene ti år tidligere, må valget være svært enkelt.»

OPS har aldri vært benyttet i baneprosjekter i Norge, men jeg tror også man få til nyskapninger ved at private selskaper inviteres inn i et samarbeid. T-bane med både statlig og privat finansiering vil være den beste løsning for fremtidig kollektivtilbud til og fra Fornebu.