Hvordan skaffe flere lærebedrifter?

I 2018 ble det avlagt 2056 fag- og svenneprøver i Akershus fylkeskommune. Av disse var det 1120 lærlinger og 935 praksiskandidater. Det er en økning på 473 fra 2014! En økning vi i Akershus fylkeskommune er stolte av.

Akershus hadde i en periode en nedgang til søking på yrkesfag over hele fylket. Vi utdannet ikke nok fagarbeidere til samfunnets behov. Da bestemte vi oss for å lage vårt eget yrkesfagløft. Et yrkesfagløft med mål om å øke interessen for yrkesfag. Flere skulle velge yrkesfag og at flere gikk ut i læra og tok fagbrev eller svennebrev. I tillegg var det viktig at flere jenter valgte yrkesfag og lære og en bedre kjønnsbalanse i fagopplæringen.

Vi ser nå at flere søker yrkesfag, flere går ut i lære og flere tar fag eller svenneprøve. Men vi er ikke i mål, og vi skal jobbe hardt fremover for å nå målene våre. Et av tiltakene vi gjør er å lage rollmodellteam som drar rundt til ungdomsskoler for å informere om yrkesvalgene sine. Da bruker vi lærlinger og unge fagarbeidere. Ungdom lærer ungdom. Målet er også her og bruke rollemodeller som har valgt på tvers av det som er vanlig. For eksempel telekommunikasjonslærling Tora eller barn- og ungdomsarbeider Marius. Forsking sier at rollemodeller er viktig når en skal velge yrke.

Men uten lærebedrifter er ikke dette mulig. For å gi ungdommen vår en skikkelig god fagopplæring må vi ha mange gode lærebedrifter i fylket vårt. Og det har vi. Derfor har Akershus fylkeskommune for første gang delt ut prisen for årets lærebedrift. Ringnes Supply Company gikk av med seieren. Vi er takknemlige for det gode samarbeidet vi har med både opplæringskontor og lærebedrifter. I flere fag / bransjer har vi også samarbeidet og fått på plass en læreplassgaranti. Vi jobber for at alle kvalifiserte skal få læreplass.  Dette arbeidet skal vi selvsagt jobbe videre med i Viken. Vi trenger enda flere lærebedrifter og læreplasser fremover.

Behov for flere fagarbeidere!

Det utdannes for få fagarbeidere i Norge. Derfor er det viktig å styrke rekrutteringen til yrkesfag. Fag og svennebrev er et bevis på oppnådd kompetanse. Det er et ettertraktet bevis. Arbeidslivet har behov for flere fagarbeidere i tiden framover, så deres kunnskap er og blir en verdsatt kunnskap.

I 2018 ble det avlagt 2056 fag/-og svenneprøver i Akershus fylkeskommune. Av disse var det 1120 lærlinger og 935 praksiskandidater. Det er en økning på 473 fra 2014 som er en økning vi i Akershus fylkeskommune er svært stolt av.

Vi hadde i en periode en nedgang til søking på yrkesfag over hele fylket. Vi utdannet ikke nok fagarbeidere til samfunnets behov. Da bestemte vi oss for å lage vårt eget yrkesfagløft. Et yrkesfagløft med mål om å øke interessen for yrkesfag, om at flere valgte yrkesfag og at flere gikk ut i lære og tok fagbrev eller svennebrev. I tillegg hadde vi et mål om at flere jenter valgte yrkesfag og lære for en bedre kjønnsbalanse i fagopplæringen.

Vi ser nå at flere søker yrkesfag, flere går ut i lære og flere tar fag eller svenneprøve. Men vi er ikke i mål, og skal jobbe hardt fremover for å nå målene våre. Da er de som tar fag- eller svennebrev viktige ambassadører for oss. Et av tiltakene vi gjør er å lage rollmodellteam som drar rundt til ungdomsskoler for å informere om yrkesvalgene sine. Da bruker vi lærlinger og unge fagarbeidere. Ungdom lærer ungdom. Målet er også her å bruke rollemodeller som har valgt på tvers av det som er vanlig. For eksempel telekommunikasjonslærling Tora eller barn- og ungdomsarbeider Marius. Forskning sier at rollemodeller er viktig når en skal velge yrke. Gi oss et hint dersom du har lyst å bli rollemodell.

I fjor sommer startet vi opp med sommerbyggskole. Her var elever fra 8. og 9. klasse som fikk prøve å bygge gapahuk, å mure, snekre verktøykasse og kjøre anleggsmaskin. Dette er ett eksempel på godt samarbeid mellom skole og opplæringskontor og bransje. Skolen stilte med lærer og lokaler, bransjen stilte med instruktører. Elevene på sommerskolen vil bli invitert tilbake til bygg- og anleggslinja både i 9. og 10. klasse, og de blir invitert til møte med bransjen i 10. klasse. Dette prosjektet vil bli videreført for denne sommeren også, og vi vil også vurdere å starte opp sommerskole i andre fag.

En annen satsing vi gjør i Akershus fylkeskommune er skolekonkurranser. I disse dager foregår fylkesmesterskapene på skolene, og i april skal vi for første gang arrangere skole-NM. Det er i helsefagarbeider, barn- og ungdomsarbeider, og møbelsnekker. Dette er en viktig arena for framtidas fagarbeidere.

Det er veldig viktig å ha mange gode lærebedrifter i fylket vårt, noe vi også har. Derfor har yrkesopplæringsnemnda bestemt at vi i år skal hedre lærebedriftene med å dele ut prisen for årets lærebedrift. Vi er så takknemlige for det gode samarbeidet vi har med både opplæringskontor og lærebedrifter. I flere fag / bransjer har vi også samarbeidet og fått på plass en læreplassgaranti. Vi jobber for at alle kvalifiserte skal få læreplass.

Velger ungdom yrkesfag i utgangspunktet, kan de ved senere påbygging velge og vrake mellom en lang rekke forskjellige retninger. Mulighetene er uendelige, og framtiden vil garantert by på en rekke nye jobber vi ikke kjenner i dag, men som på grunn av den akselererende teknologiske utviklingen vil tvinge seg fram. Da kan en yrkesfagsbakgrunn være like relevant som allmennfag.

Ny rekord i Akershus!

Akershus er et fylke med mange talenter og høy kompetanse.  Vi har store ambisjoner for våre elever, lærlinger og praksiskandidater. Vi har en lang og stolt tradisjon for fag-opplæring, og har til enhver tid mer enn 2500 lærlinger i bedrifter. Det er mange gode lære bedrifter i Akershus med godt motiverte lærlinger.

I 2017 ble det også hele 2041 nye utdannede fagarbeidere, som er ny rekord sammenlignet med 1833 kandidater som besto fag- eller svenneprøve i Akershus i 2016. Dette har vi jobbet for lenge, så det er veldig flott. Samfunnet etterspør fagarbeidere, og da er det ekstra gøy å se at vi lykkes. Å få flere til å ta yrkesfag er også viktig for nasjonen. Vi kan trygt si at trenden har snudd og at flere velger yrkesfag. I tillegg bestod 95 prosent av alle lærlingene som gikk opp til fag- eller svennebrevprøven. Det er en krevende prosess som ligger bak det de har oppnådd. Det er hardt arbeid, og slik skal det også være. Likevel: Gleden og stoltheten når man lykkes viser at det var verdt innsatsen.

De som har valgt å ta et fag- eller svennebrev, har alle muligheter for fremtiden og har gjort et godt valg. Ofte at vi ser aviser og andre medier skrive at vi ikke vet hva slags kompetanse vi trenger om 20 til 30 år. Men vi vet med en stor grad av sikkerhet at Norge vil trenge fagarbeidere i årene som kommer.  Vi vet i hvert fall at noen må ta ansvar for barn, ungdom og eldre i fremtiden, mens andre skal bygge husene vi bor i og lage veiene vi kjører på. Nordmenn kommer heller ikke til å slutte å reise, eller ta imot turister fra andre land. Kjøp og salg av tjenester har eksistert i årtusener og vil heller ikke forsvinne.

Kanskje yrkene forandrer seg i fremtiden, men behovet for fagarbeidere vil være der, som det alltid har vært. Med et fagbrev kan du enkelt bygge videre på utdannelsen Både fagskole og høyskole kan være en aktuell vei videre for å møte endringer hvis det skulle være behov.

For å få til en god fag- og yrkesopplæring kreves det et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet, opplæringskontorene og yrkesopplæringsnemnda. Akers-hus trenger mange dyktige fagarbeidere, og i et moderne arbeidsliv er vi avhengige av hverandre. Vi lever av hverandres arbeid, og vi lever i et samfunn med betydelige teknologiske endringer. Samfunnet har stor bruk for den kompetansen.

Den gode skolen i Akershus

Elever, lærlinger og lærekandidater i Akershus skal få en opplæring som gir dem mulighet til å realisere sine evner og talenter. De skal utfordres, inspireres og motiveres til å sette ambisiøse mål for egen læring og utvikling. Alle skal oppleve å bli løftet faglig og menneskelig og bli møtt med høye forventninger. Andelen elever som fullfører og består videregående opplæring skal økes til 87 prosent.

Akershus fylkesting behandlet nylig «Plan for videregående opplæring 2018». Den forplikter. Alle involverte i akershusopplæringen må bidra for å realisere planen og hovedmålene i den. Dette krever at vi reflekterer over hvordan våre beslutninger og væremåte påvirker elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes trivsel og læring. Planen må også sees i sammenheng med strategiplan for yrkesfagløftet og Den gode akershusskolen.

Forrige skoleår gav oss fullført og bestått for studieforberedende utdanningsprogram på 89,3 prosent og 83,6 prosent for yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette er svært gode resultater og helt i toppsjiktet nasjonalt. Det er imidlertid ikke slik at det er gjennom målinger og resultatfokus vi utvikler kvaliteten i akershusopplæringen. Vi kan ikke kontrollere oss til kvalitet.

Et velfungerende profesjonsfelleskap i skole og bedrift må leite like mye som å konstatere hva som har god innvirkning på den enkeltes læring og utvikling. Vi må motvirke en instrumentell tilnærming og en endimensjonal tiltaksstyring av videregående opplæring. Gjennom å utvikle en felles profesjonskultur basert på våre visjoner og etiske bevissthet vil vi opprettholde medarbeidernes engasjement i et arbeid med svært stor betydning for den enkeltes og samfunnets kompetanse.

Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier innen videregående opplæring med over 23 000 elever og nær 4 000 ansatte. Vår posisjon forplikter oss til å være nasjonalt ledende innenfor videregående opplæring. Gjennom utvikling og innovasjon skal Akershus fylkeskommune være en pådriver i arbeidet med å gi elever, lærlinger og lærekandidater en framtidsrettet kompetanse. Videregående opplæring skal gi faglige utfordringer tilpasset den enkelte elev og bidra til utjevning av sosiale forskjeller.

Astrid-Therese Theisen (KrF), medlem av hovedutvalg for utdanning

Lars Birger Salvesen (KrF),  fylkesvaraordfører

Fagfolk for framtida

Stortingsmeldingen «Fagfolk for fremtiden» legger opp til en styrking av fagskolene hvor Akershus fylkeskommunene skal sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte ansvarsområder.

Mens universitetene, høyskolene og videregående opplæring har hatt store reformer og uttalte politiske mål om økt adgang, har fagskolene i større grad vokst frem som et resultat av behov i arbeidsmarkedet og studentenes etterspørsel. I tall utgjør fagskolen en liten del av det norske utdanningssystemet, med vel 15 000 studenter i alt. Det er rundt 230 000 elever og lærlinger i videregående opplæring, hvorav 39 000 lærlinger, og 250 000 studenter ved universiteter og høyskoler. Fagskoleutdanningen er likevel viktig ettersom den utdanner spesialiserte yrkesutøvere med høy kompetanse til mange bransjer.

Fylkestinget i Akershus behandlet innspill til stortingsmeldingen i mars. Det var bred tilslutning om hovedlinjene i Stortingsmeldingen i Akershus. Det er et godt utgangspunkt både når det gjelder å løfte betydningen av høyere yrkesfaglig utdanning i fremtiden, og med tanke på sluttbehandlingen i Stortinget. I fylkestingets innspill framheves utvidede studentrettigheter og tildeling av studiepoeng til fagskolestudenter som viktig for å heve fagskolens status som høyere yrkesfaglig utdanning.

Sammen med andre tiltak i stortingsmeldingen vil dette være med å synliggjøre fagskolen som et godt alternativ for fagfolk for fremtiden, og for nærings- og arbeidslivet som i stigende grad etterspør høyere yrkesfaglig utdanning.  I tillegg til fylkeskommunalt eierskap til offentlige fagskoler, styrket finansiering av fagskolesektoren, og ivaretakelse av fagskolens egenart som viktige faktorer for videreutvikling av fagskolene.

Det er ønskelig at flere gjennomfører fagskoleutdanning i fremtiden, og derfor er kvalitet, egenart og fagskolenes plass i utdanningssystemet viktig. Stortingsmeldingen gir et løft til fagskolesektoren på disse områdene.  Det er viktig at fagskolen framstår som en tydelig utdanningsvei hvor fagskolens egenart består i dens yrkesorientering og arbeidslivsrelevans.

I tillegg til en praktisk tilnærming til utdanning er det et viktig særtrekk ved fagskolen at den kan tilby kompetanseheving i passende stykker og biter gjennom hele yrkeskarrieren, tilpasset studentens livssituasjon og arbeidslivets behov. 

En framtidig fagskole eller faghøyskole må være et fleksibelt tilbud i alle faser av livet, og gjerne etter at søkerne har tilbrakt år som godt kvalifiserte yrkesutøvere med fagbrev eller andre kvalifikasjoner som ballast.  Det trengs flere dyktige og kompetente yrkesutøvere på byggeplassene og på verkstedgulvet. Disse har vi også for få av.

Rekordmange fag- og svennebrev

Akershus fylkeskommune har høye ambisjoner for sine elever og lærlinger i videregående opplæring. Elevenes læring og trivsel har førsteprioritet og vi er stolte over at rekordhøye 1833 lærlinger og praksiskandidater besto fag- eller svenneprøven i 2016.

Dette lover godt for arbeidslivet. Over halvparten av bedriftene i Oslo og Akershus sier de har behov for folk med fagbrev. Fire av ti bedrifter i vår region melder om at de vil ha behov for å rekruttere personale med fagskoleutdanning de neste fem årene.

Akershus har en lang og tradisjon for fagopplæring, og har til enhver tid ca. 2500 lærlinger under opplæring i bedrift. Vi har mange gode lærebedrifter i Akershus og godt motiverte lærlinger. Noen fag er store og kjente og har mange lærlinger, som for eksempel elektriker- eller tømrerfaget, mens andre er mindre, kanskje bare med en eller to lærlinger. Totalt har vi nærmere 120 lærefag representert i Akershus.

For å få til en god fag- og yrkesopplæring kreves det et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet, opplæringskontorene og yrkesopplæringsnemnda.  Hvert år er det mange ildsjeler som legger ned en stor innsats for å skaffe bransjene dyktige og yrkesstolte kandidater. Jeg tenker her blant annet på lærere i skolene, veiledere og instruktører i lærebedriftene, opplæringskontorene og ansatte i fylkeskommunen. Det er en krevende prosess som ligger bak det de til slutt har oppnådd: Det er hardt arbeid, og slik skal det også være. Likevel: Gleden og stoltheten når man til slutt lykkes, viser at det er verdt innsatsen.

Av avlagte fag- og svenneprøver i Akershus besto om lag 95 % av kandidatene. Dette er resultater som vi er fornøyd med. Stadig flere gjør også som mange av dere her i kveld, og tar fag- eller svenneprøven som praksiskandidat - og derfor har vi i år hele 884 praksiskandidater i tillegg til våre 949 lærlinger. Hele 885 har tatt fagbrevet i voksen alder. Det er intet mindre enn imponerende.

Flere enn tidligere kommer i løpet av livet til å skifte yrker og veksle mellom utdanning og yrke. Men med et fagbrev i bunnen har du mange muligheter enten man vil utvikle deg innenfor faget, ta et mesterbrev eller ta høyere utdanning.  Akershus trenger mange dyktige fagarbeidere, og i et moderne arbeidsliv er vi avhengige av hverandre. Vi lever av hverandres arbeid, og vi lever i et samfunn med betydelige teknologiske endringer. Norge kommer til å mangle fagarbeidere i framtiden. De 1833 kandidatene i Akershus har valgt lurt.

 

 

Vi trenger fagarbeidere

Vi har et underskudd på fagarbeidere her i landet. Med flere dyktige fagarbeidere vil vi som samfunn stå bedre rustet til å møte framtida. Derfor har Akershus fylkeskommune utarbeidet en strategi for et yrkesfagløft og følger opp den nasjonale satsingen på dette området. Vi har høye ambisjoner på vegne av våre elever og lærlinger og et stolte av de mange talentene vi finner i skolene og lærebedriftene i Akershus.

Nylig hadde jeg derfor gleden av å ønske velkommen til årskonferansen for opplæringskontorene. Dette er en viktig møteplass for alle dere som gjør en god jobb for yrkesopplæringen og lærlingene våre.

I yrkesfagløftet ønsker vi å forsterke fag- og yrkesopplæringens omdømme. Vi skal framsnakke yrkesfagene, både i vår egen organisasjon og blant våre samarbeidspartnere. Vi ønsker å opprettholde det engasjementet og den interessen rundt yrkesfagene som vi ser i samfunnsdebatten.

Blant våre samarbeidspartnere står opplæringskontorene helt sentralt. Deres arbeid og innsats er helt avgjørende for at vi skal få flere lærlinger og læreplasser og få fagkompetansen dimensjonert etter arbeidslivets behov. Av de ca. 2 500 løpende lærekontraktene i Akershus er ca. 1 500 gått gjennom opplæringskontorene. Vi ønsker oss flere.

 Rekruttering av dyktige fagarbeidere er et ansvar som hviler både på partene i arbeidslivet, politikere og skoleeierne.  Rekrutteringen til yrkesfagene starter allerede på ungdomsskolen. Yrkesfagløftet berører dermed også grunnskolen i kommunene.

 
Lærebedriftene gjør en god jobb. Av de elevene som får læreplass, består de fleste fag- eller svenneprøve. Gjennomføringsprosenten har ligget på mellom 93 og 95 prosent de siste fem årene.
Likevel har ikke dette ført til flere fagarbeidere. Derfor skal vi stille tydelige krav til at elevene, lærlingene og lærekandidatene våre får en praksisnær opplæring som er relevant for arbeidslivet og foregår i et godt læringsmiljø, slik at flere ønsker å fullføre med fag- eller svennebrev.

En strategi og tiltaksplan i yrkesfagløftet betyr ikke at jobben er gjort. Vi skal fortsette arbeidet med den gode akershusopplæringen. En fag- og yrkesopplæring med høy kvalitet både i skole og bedrift er en forutsetning for å utdanne godt kvalifiserte fagarbeidere som kan møte behovene for kompetanse i morgendagens arbeidsliv. På den måten kan yrkesfagene få sin rettmessige status og respekt, slik at flere søker seg til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

    

Velg fagutdanning

Et moderne samfunn trenger alle typer kompetanse, og i Norge har vi et stort underskudd på fagarbeidere. Statistisk Sentralbyrå anslår faktisk at hvis vi ikke gjør noen grep nå vil vi ha en underdekning på 90 000 fagarbeidere om ti år.

Regjeringen har startet en stor satsing på fag- og yrkesfagutdanning, et såkalt yrkesfagløft, som skal sørge for at det blir mer attraktivt å velge yrkesfag, at fagopplæringen blir mer relevant og har god kvalitet, og ikke minst: at det skal finnes nok lærlingeplasser. 

I Akershus følger vi opp det nasjonale Yrkesfagløftet med våre egne mål i tillegg. Blant annet oppmuntrer vi kommunene til å opprette flere læreplasser, og har et mål om at minimum 100 nye kommunale læreplasser skal opprettes innen utgangen av året. I løpet av 2016 skal vi også tilby samme antall læreplasser i egne virksomheter på forskjellige kanter av fylket.

Akershus fylkeskommune har høye ambisjoner på vegne av våre elever og lærlinger, og vi er stolte av de mange talentene vi finner i skolene og lærebedriftene i Akershus.  Et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet, opplæringskontorene og yrkesopplæringsnemnda er helt nødvendig for at vi skal kunne tilby en fullverdig fagopplæring.  

Vi har mange gode lærebedrifter i Akershus og godt motiverte lærlinger. Hele 1710 lærlinger og praksiskandidater besto fag- eller svenneprøven i Akershus i 2015. Til enhver tid har vi ca. 2500 lærlinger under opplæring i bedrift. Noen fag er store og kjente og har mange lærlinger, her kan vi nevne elektriker- og tømrerfaget. Andre er små, kanskje bare med en eller to lærlinger, slik som smed- og hovslagerfaget. Totalt har vi over 117 lærefag representert i Akershus som gir en god bredde.

Forrige skoleår besto over 94 % av kandidatene sin fag- eller svenneprøve. Dette er svært gode resultater. Stadig flere gjør også som mange her og tar prøven som praksiskandidat– det vil si at de har dokumentert lang og allsidig praksis i faget, avlagt teorieksamen og bestått den praktiske prøven. Til sammen er det 770 av dere, og dette tallet øker stadig.

Alle som mottar fag- eller svennebrev har jobbet hardt for å fullføre og bestå opplæringen og det ikke en bragd man ikke oppnår helt alene. Hvert år er det mange ildsjeler som legger ned en stor innsats for å skaffe bransjene dyktige og yrkesstolte kandidater. Det er blant annet lærere på skolene, veiledere og instruktørene i lærebedriftene, opplæringskontorene og ansatte i fylkeskommunen.

Norsk arbeidsliv er avhengig av god tilgang på kvalifiserte fagarbeidere.

 

Strategiplan for yrkesfag

Yrkesfagene har fått mye oppmerksomhet i arbeidet med å redusere frafallet i videregående opplæring. De siste årene har det dessuten blitt tydeligere at elevenes utdanningsvalg avviker fra arbeidslivets behov, og at vi kommer til å mangle mange fagarbeidere dersom denne utviklingen fortsetter. Nylig vedtok Akershus fylkesting derfor en strategiplan for yrkesfag for å styrke dette arbeidet ytterligere.

Det er derfor innført en rekke frafallsforebyggende tiltak både nasjonalt og fylkeskommunalt, og frafallet i videregående opplæring i Akershus er i de siste årene redusert.    En strategiplan for yrkesfagløftet skal bidra til engasjement og målrettet innsats for økt kvalitet på yrkesfaglig utdanning i Akershus.

Det er på ungdomsskolen rekrutteringen til yrkesfagene starter. Yrkesfagløftet berører dermed også grunnskolen. Rekruttering av dyktige fagarbeidere er et ansvar som hviler både på partene i arbeidslivet, politikere og skoleeier.

Yrkesfagløftet dreier seg ikke bare om opplæring i bedrift. Lærebedriftene gjør en god jobb, og av de elevene som får læreplass, består de fleste fag- eller svenneprøven. Andelen som fullfører og består opplæring i skole i Akershus er nå på sitt høyeste siden innføringen av Reform 94. Likevel har ikke dette ført til flere fagarbeidere. Derfor skal vi stille tydelige krav til at elevene, lærlingene og lærekandidatene våre får en arbeidslivsrelevant og praksisrettet opplæring i et godt læringsmiljø, slik at flere ønsker å fullføre med fag- eller svennebrev.

Hvis vi skal få flere fagarbeidere er det ikke tilstrekkelig å få flere til å velge yrkesfag. Elevene på yrkesfag må også ønske å gå ut i lære, og det må være læreplasser til dem. I dag velger de fleste elever på yrkesfag bort læreplass og går i stedet påbygg til studiekompetanse eller andre studiekompetansegivende løp. Kun 25 prosent av elevene på yrkesfaglig Vg2 begynner i lære. Av søkerne med ungdomsrett er det ca. 1/5 som ikke får læreplass innen utgangen av året. Av alle søkerne til læreplass er det ca. 1/3 som ikke får læreplass. Disse fordeler seg på mange fag, og fordelingen varierer fra år til år. Situasjonen tilsier imidlertid at det er mangel på læreplasser i flere bransjer, både i offentlig sektor og i næringslivet.

En fag- og yrkesopplæring med høy kvalitet er en forutsetning for å utdanne godt kvalifiserte fagarbeidere som kan møte behovene for kompetanse i morgendagensarbeidsliv. På den måten kan yrkesfag få sin rettmessige status og respekt slik at flere søker seg til yrkesfaglige utdanningsprogram. Med dyktige fagarbeidere vil vi som samfunn stå bedre rustet til å møte framtida.

Best skole i Norden

Den videregående skolen i Akershus er blant de aller beste i Norge. For å sørge for et enda sterkere fokus på kvalitet, godt skolemiljø og økt læringsutbytte for elevene, er det nødvendig å legge listen høyere. Ambisjonen er å bli best i Norden.                                                

Akershusskolen har i de senere årene hatt en meget positiv resultatutvikling på fullført og bestått. Parallelt har det vært satset mye på kompetanseheving av både ledere, lærere og veiledere i bedrift. Viktige tiltak for å få et enda bedre læringsmiljø har også vært gjennomført, eksempelvis ordningen med skolehelsetjeneste og miljøarbeider ved de videregående skolene.

Den videregående opplæringen i Akershus holder høy kvalitet, forankret i et bredt kunnskaps- og læringssyn. Best mulig opplæring for våre egne elever, lærling og lærekandidat er målet i den gode akershusopplæringen.

Visjonen om å bli best i Norden innebærer at det jobbes målrettet for å løfte kvalitetene i Akershusskolen ytterligere. Profesjonalisering av ledere og lærere er et satsningsområde som skal få økt oppmerksomhet, også utover det arbeidet som foregår i forbindelse med Yrkesfagløftet.

 Vi må både videreføre det vi lykkes med, samtidig som vi må være mer innovative. Det tilsier at vi må sørge for at alle elever mestrer utfra sitt ståsted. Dette vil øke motivasjonen til lærere og elever, administrasjon og ledelse. Ambisjonen tilsier en ytterligere satsing på videregående og yrkesfagløftet. Fellesnevneren er økt kompetanse, tilpasset undervisning hvilket tilsier at de dyktigste skal utfordres ytterligere og de som oppleves svakere skal få mindre teori og mer praksis gjennom en bedre tilpasset undervisning.

Akershus fylkeskommune står ovenfor en betydelig utbygging av de videregående skolene i fylket. Det gir oss som skoleeiere en svært god anledning til å samarbeide med de berørte kommunene. Vi kan sammen bygge skoler som kan omfatte både ungdomsskoler og videregående skoler. Slike 8-13 skoler vil innebære et tett samarbeid med kommunene, og kunne gi et bedre tilbud samt bedre økonomi. Overgangen mellom grunnskolen og videregående skole blir enklere og bedre tilpasset elevene.

En god utdanning er avgjørende både for den enkelte, men også for samfunnet. Vi trenger kloke hoder for å lykkes med å skape nye arbeidsplasser og for å trygge vårt velferdssamfunn.

Anbefaler yrkesfag!

Akershus trenger yrkesfagelever. Bekymringen vår er at bare 6 prosent velger yrkesfag.  I 2014 var det 22 888 søkere til skoleplass og 1 247 som søkte seg til læreplass.                                                                                       

Dette vil vi gjøre noe med og vi har derfor oppnevnt en arbeidsgruppe for å utrede hvilke tiltak vi skal iverksette. Vi vil også invitere også bransjene til å være med på å ta et ansvar slik at vi får tilstrekkelig lærlingplasser i fylket.  Vi tror at mange såkalte ”skoleflinke” også ønsker å ta et yrkesfaglig løp. Vi må vise dem hva yrkesfag faktisk innebærer og at det kan være vel så spennende.  Akershus har også et tilbud om studiekompetanse etter yrke fagutdanningen, dersom det er ønskelig.

Vi trenger flere søkere til byggfag og helse- og oppvekstfaget. Når vi nå står over for et nytt kull som skal søke seg til en videregående utdanning i 2015 og flere bør velge en yrkesfaglig utdanning. Akershus opplever at færre søker seg til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Denne trenden kan ikke fortsette og vi har derfor satt av 15 millioner kroner til et yrkesfagløft

Omtrent 90 % av søkerne i Akershus fikk sitt primærønske oppfylt, om program og skole i 2014. Dette er det høyeste tallet vi har hatt, og vi legger til rette for at denne trenden skal fortsette. Det er viktig at elevene får sine ønsker innfridd slik at de fullfører og består sin videregående utdanning. Resultatene i 2014 viser at 83,5 % av elevene i Akershus gjorde det. Vi er på rett vei, men våre ambisjoner er å få enda flere gjennom det videregående løpet. 

Årsmeldingen fra elev- og lærlingombudet bekrefter at vi har en god videregående skole og at elevene trives i skolen. Meldingen forteller oss at ordningen med ombud fungerer godt og har en god hånd om elevrådsskoleringen. Av de totale henvendelsene til ombudet ble 38 tilfeller registrert som saker i 2014. Det som er bekymringsfullt er at de fleste av henvendelsene er fra lærlinger. Det som går igjen fra elever og lærlinger er manglende oppfølging og veiledning. Dette burde det være enkelt å gjøre noe med, men det er dessverre forhold som går igjen år for år. At elever og lærlinger opplever mobbing må det umiddelbart tas tak i.

Flertallspartiene i fylket H, FrP, V og KrF har ambisjoner er å gjøre Akershus videregående skole til den beste i Norden. Vi har landets dyktigste lærere så det ligger vel til rette for at målet kan nås og sammen med dem skal vi gjøre vårt for å oppnå dette

Søknadsfristen til den videregående skolen i Akershus er 1. mars, og vi ønsker alle førstegangssøkere til videregående lykke til med valget. Et yrkesfaglig valg kan anbefales.

Vil bli bedre på fagopplæring

Rogaland er best i landet på fagopplæring i videregående skole.  Med nærmere 5000 lærlinger ute i arbeidslivet, er Rogaland norgesmester på feltet. Det vil Akershus lære av.

Akershus er Norges største skoleeier på videregående nivå. Selv om Akershus har tredje flest lærlinger i landet, har vi fortsatt bare omtrent halvparten så mange som Rogaland. Jeg mener at vi kan gjøre det bedre innenfor fagopplæring og vi må derfor lære av de som er best i landet.  Denne uken reiste vi derfor med en delegasjon fra Akershus fylkeskommune på besøk i Stavanger, blant annet for å få bedre innsyn i satsningen på fagopplæring i videregående skole.

Tallenes tale er klar. Rogaland topper både antall søkere til lærlingplasser og antall elever som faktisk får lære. Ved utgangen av 2012 hadde nærmere 2700 elever fått lærlingkontrakt, et rekordhøyt antall. Samtidig gror det godt bakover i rekkene og man forventer at tallene blir enda bedre neste år.

Fylkesordfører Janne Johnsen mente at det Akershus skal ta med seg fra Rogaland handler om organisering og dimensjonering. Det gode samarbeidet mellom opplæringskontorene, fylkeskommunen og fagforeningene er viktig. Samtidig er man offensive mot bedriftene. De ber næringslivet ta i mot så mange lærlinger som mulig, men samtidig dimensjonerer vi klassene etter den faktiske kapasiteten hos bedriftene. Dette er det bred tverrpolitisk enighet om.

Det er tydelig at de er mer i dialog med bedriftene enn det Akershus er. Her drives et systematisk arbeid vi kan lære mye av.  Resultatene kommer ikke over natta. Fagopplæring har hatt en høy stjerne i Rogaland og de har jobbet målbevisst i mange år med både elever og næringsliv. Selv om Rogaland gjør det bra, vil ikke de ansvarlige i fylket hvile på laurbærene. Dimensjonering etter kapasitet betyr endringer for noen av yrkesfagene.

Allerede har helse- og sosialfagene gjennomgått endringer etter at bare omtrent halvparten av elevene gikk ut i lære, og snart kan medier- og kommunikasjonsfaget stå for tur. På medier- og kommunikasjon er det fire elever som går ut i lære. Det er for lite i forhold den store mengden elever. Resultatet er at de går ut i ingenting, eller velger å studere noe annet. Derfor bør det fjernes som yrkesfag. Medier- og kommunikasjon bør bli en fordypningsmulighet innenfor studiespesialiserende, slik formgiving og idrettsfag er for øyeblikket. Å bruke penger på et yrkesfag hvor det er lite arbeid i andre enden er vanskelig å forsvare .

Hvis elevene ikke får lærlingplass er det mange som slutter. Det er bortkastet tid både for elevene og for samfunnet. Det bør gjøres en omvending i måten folk tenker på om yrkesfag.  Hvorfor er det sånn at vi sier "Ja, men du som er så skoleflink. Du må jo ta allmennfag!" Vi må snu den tankegangen.