Åpning av fv 380 Bråteveien

I dag markerte vi en gledelig omlegging av fv 380 Bråteveien som nå blir tofelts med tosidig gang- og sykkelvei som kobler seg på en rundkjøring ved Bråte bru. Dette er veldig bra for Strømmen ettersom Bråtejordet vil ta unna mye av veksten. Her får vi både en nærhet til marka og kollektivtilbudene, samtidig som dagens befolkning vil få forbedret den samme tilgjengeligheten.

Den nye Bråteveien skjære r vers over Bråtejordet og binde Skjetten nærmere Strømmen stasjon. Prisen på den nye veien er over 80 millioner kroner, der Skedsmo tar 2/3-deler og Akershus fylkeskommune resten av regningen. Den nye Bråteveien blir fylkeskommunal mens den gamle veistrekningen omklassifiseres til kommunal vei.

Bomiljøet for dem som bor langs statsråd Ihlens vei og Martin Linges vei vil bli vesentlig forbedret når ny vei over Bråtejordet er bygget.

For ungdomsskolen som åpnet høsten 2014 vil veien opp fra Strømmen sikre elevene en trygg skolevei. Ovenfor den nye ungdomsskolen vil deler av veien gå over i en 60 meter lang bru for å gjøre minst mulig inngrep i det bølgende landskapet. Vi ønsker å ha linjer med grønt opp fra Strømmen og mot Bråteskogen. Bråte gård skal ivaretas, og vi vil få mye grøntareal her og et idrettsområde øverst mot lysløypa.  Boligdelen av jordet er nå regulert til ca. 550 boliger, eller ca. 2.000 personer.

En stor takk til Statens vegvesen, PEAB og Skedsmo kommune i forbindelse med dette prosjektet.

Ny NTP-lekasje

17.5 milliarder mer til fylkesveger høres jo bra ut, men synd at det var over 10 år og fordelt på 19 fylker. Med andre ord det er ca. 70 millioner kroner mer til Akershus i året. 

Dessverre er det for lite. Må påpeke at behovet for hele landet er på 75 milliarder om man skal ta Statens Vegvesen på alvor.  Jeg er glad for at KrFs leder har tatt det poenget.

Glad for hver krone til samferdsel, men det blir litt rart når behovet for at NTP-lekkasjene skal høres så imponerende ut. Realitetene er at de er ganske så beskjedne fordi behovet er så stort.

Midtrekkverk på fylkesveger

Trafikksikkerhet er en svært viktig del av samferdselspolitikken. De fleste trafikkulykker i Akershus skjer på fylkesvegene. Den dominerende ulykkestypen for drepte og hardt skadde er møteulykker, deretter utforkjøringsulykker. Tiltak som midtrekkverk er derfor fornuftig og har god effekt for å nå målet om 0 drepte i vegtrafikken i Akershus.

Forskning viser at mulighetene for å overleve en frontkollisjon øker vesentlig i hastigheter under 70 km/t. På bestilling fra Akershus fylkeskommune er det derfor blitt laget rapporten "Mulighetsstudie - Midtrekkverk og forsterket midtmerking på fylkesveger i Akershus" av Trafikkseksjonen i vegavdeling Akershus, Statens vegvesen. Den tar for seg fylkesveger som kan være aktuelle for midtrekkverk og forsterket midtmerking.

Utvelgelseskriteriet er at vegen har stor trafikk og dermed stor risiko for møteulykker og utforkjøringsulykker. På veger med mer enn 6000 kjøretøy i døgnet og fartsgrense over 70 km/t er det ønskelig med midtrekkverk for å unngå møteulykker. Med midtrekkverk blir det også færre utforkjøringsulykker. Dessverre er det ingen fylkesveger i Akershus, der en kan bygge midtrekkverk uten å utvide vegen i bredden. Det vil derfor være store kostnader knyttet til å bygge midtrekkverk på fylkesveger. Akershus har 52,5 km med fylkesveg med mer enn 6000 kjøretøy i døgnet. Det vil koste nærmere en milliard kroner, dersom det skal bygges midtrekkverk. Enda mer, dersom en samtidig skal gi gående og syklende et eget tilbud.

Et alternativ til å bygge midtrekkverk er å forsterke midtmerkingen, det vil si å merke opp ekstra bred gul stripe og legge inn profilering. Det gir ingen fysisk hindring mot møteulykker, men bidrar til lavere risiko. Det er heller ingen av de aktuelle vegene som uten videre har tilstrekkelig vegbredde til. Det er da lagt til grunn et breddebehov for forsterket midtmerking på 8,5 m fra skulderkant til skulderkant og 10,5 m for å anlegge fysisk midtdeler. Selv bred forsterket midtmerking vil ved dette breddekravet som regel kreve en utvidelse på 1 – 1,5 m på de fleste strekninger, der dette kunne være et aktuelt tiltak. Slike mindre utvidelser kan fort bli nesten like kostbare som noe ekstra bredde, på grunn av nødvendig omlegging av vegens drenering, nærhet til konstruksjoner med mer. Med tanke på kostnadene for forsterket midtmerking er det derfor ofte bedre å utvide noe mer dersom dette gir mulighet for å anlegge fysisk midtdeler med en gang.

På de 21 undersøkte strekningene har det i perioden 2007-2011 inntruffet 54 utforkjøring og møteulykker med i alt 80 skadde personer. Strekningene er på til sammen 52,5 km. Det er gledelig nok kun en dødsulykke, ingen meget alvorlig skadde og 11 alvorlig skadde. De resterende 68 personene er kun lettere skadd. De anslåtte totalkostnadene dersom alle skulle utbedres ligger på kroner 935 millioner. Dette utgjør i snitt kroner 17,8 millioner per km veg.

KrF mener at anleggelse av midtrekkverk bør prioriteres, der risikoen for møte- og utforkjøringsulykker er høy og faren for gjentakelser er tilsvarende. Ulykkestettheten varierer mye på de undersøkte strekningene, og det er naturlig å vektlegge dette i prioriteringen slik at velger de viktigste områdene først.