Lørdag var jeg på årsmøte til Akershus KrF. Det var god stemning i det som mange kaller for "RekkehusKrF". I mitt innlegg tok opp hvordan Akershus ville se ut i 2050: Det bor to millioner innbyggere i hovedstadsregionen. I 2030 er vi 1.5 millioner innbyggere.
Vår hovedstadregionen er preget av rask utvikling og påvirkes både i stor grad av den globale økonomien og den teknologiske utviklingen, men også det vi tilrettelegger av veier, boliger, tettsteder og byer. De valgene vil påvirke oss i lang tid framover og skaper mønster for handling. Derfor må vi tenke på hvordan det vi gjør i dag både påvirker og fungerer i framtidas samfunn.
Jeg stilte spørsmål om hva som jeg mener er verdt å tenke på:
Hvordan klarer vi å møte befolkningsveksten?
Vil vi klare å ta vare på mangfold?
Hva skjer med miljøet, energi og klima?
Hvordan møter vi kompetanseutfordringen?
Hvordan møter vi eldrebølgens utfordringer?
Hvordan skaper vi et trygt samfunn med høy livskvalitet?
Hvordan løser vi arealbehovet og transport?
Hva skal vi leve av?
Disse spørsnålene er viktige for hvordan skal vi lykkes i framtida. Mange drivkrefter bestemmer samfunnets utvikling.For å oppnå ønsket resultat og påvirke utviklingen er det nødvendig med langsiktig planlegging og at vi holder fast ved strategiene over lang tid.
Vi må vite hvor vi skal og hvor vi ikke vil. I Akershus fylkeskommune har vi laget Scenariene ”Hovedstadregionen 2050”. Der forsøker å trekke opp noen mulige utviklingstrekk. Disse framtidsblikkene prøver å synliggjør regionens utfordringer og de dilemma vi står overfor.
Skal vi lykkes med utfordringne i forhold til vekst, trafikk, kollektiv osv må vi tenke langsiktig og vi må tenke nytt.
søndag 7. februar 2010
lørdag 6. februar 2010
Tungetale med to tunger
Jeg har lest et bra innlegg på bloggen til Torbjørn Røe Isaksen som fortjener oppmerksomhet:
"Det er ikke nytt at Fremskrittspartiet flørter med deler av KrFs velgerkorps. Det er også helt greit. På noen områder har Frp en politikk som deler av kristenheten liker, som støtten til Israel. På andre områder er partiets politikk stikk i strid med traidsjonelle standpunkter i deler av kristen-Norge, som alkoholpolitikken, de dramatiske kuttene i bistandsbudsjettene eller den liberalistiske verdipolitikken som sier ja til aktiv dødshjelp. Eller i bioteknologispørsmålet, hvor Frp og Ap har gått i allianse".
Les resten på konservativ.no Torbjørn Røe Isaksen sin blogg.
"Det er ikke nytt at Fremskrittspartiet flørter med deler av KrFs velgerkorps. Det er også helt greit. På noen områder har Frp en politikk som deler av kristenheten liker, som støtten til Israel. På andre områder er partiets politikk stikk i strid med traidsjonelle standpunkter i deler av kristen-Norge, som alkoholpolitikken, de dramatiske kuttene i bistandsbudsjettene eller den liberalistiske verdipolitikken som sier ja til aktiv dødshjelp. Eller i bioteknologispørsmålet, hvor Frp og Ap har gått i allianse".
Les resten på konservativ.no Torbjørn Røe Isaksen sin blogg.
fredag 5. februar 2010
Storsatsning på kollektivtrafikk og miljø
H, FrP, V og KrF i Akershus vil innføre en storsatsning for å få folk til å bruke kollektivtrafikk ved å vedta å redusere antall takstsoner i Akershus fra 88 til tre. Gjennom denne politikken vil det bli både enklere og billigere å reise for de fleste. Eksempelvis vil man i hele Oslo og på de delene av T-banenettet som går utenfor bygrensen (dvs til Østerås og Kolsås), betale ”Oslo-billett”. En ring utenfor byen, avgrenset av Asker, Ski, Lillestrøm og Nittedal, vil utgjøre sone 2, mens resten av Akershus vil være sone 3. Reiser man bare i én sone betaler man kun lokaltakst for én sone, dvs Oslo-pris. Effektivt og økonomisk for passasjerene.
Vi tar på alvor de behovene innbyggerne har for å kunne komme seg på jobb og rundt omkring ellers. I denne regionen med så mange innbyggere, er vi helt avhengige av et velfungerende kollektivsystem. Det finnes ingen tilsvarende befolkningstetthet noe sted i Norge, noe som gir Oslo og Akershus en enestående mulighet til å satse på kollektivløsninger. En slik satsning vil ikke minst være et kjempeløft for klimaet fordi det vil minske CO2 utslippene.
Vi opplever at vi tar tak i den utfordringen Regjeringen har gitt oss når statsministeren og andre statsråder snakker lenge og engasjert om miljø- og klimautfordringene. Vi forstår at det er fylkene og kommunene som i stor grad må omsette de nasjonale honnørordene i konkrete handlinger for å redde miljø og klima. Det er derfor nedslående å oppleve at Samferdeselsdepartementet velger å problematisere og så tvil om innføringen av nytt takst- og sonesystem, fordi det kan bli for dyrt for NSB (les Staten) dersom det får mange flere til å velge kollektivt.
Ja, vi håper at det vil bety at flere passasjerer velger å reise med tog, buss og bane fordi de opplever at tilbudet er så bra at bilen får stå hjemme. Det er jo hele vitsen. Ja, vi forstår at det vil koste penger for fylket. De pengene har vi funnet. Vi øker tilskuddet til kollektivtrafikken med 98 mill kroner hvert år. Halvparten av det økte tilskuddsbehovet oppstår fordi vi, dvs Ruter, må samordne takstene med NSB og deres takstregulativ.
Det eneste som kan stoppe denne omleggingen til tre soner og billigere månedeskort for svært mange, er om Regjeringen stopper oss. Det vil i så fall være enda et område hvor Regjeringen viser at den ikke har til hensikt å satse på klima- og miljøtiltak. Det håper vi ikke skjer, men ser tvert i mot frem til at Samferdselsdepartemenetet slutter opp om denne strategien for et enda bedre kollektivtilbud til beste for passasjerene og miljøet.
Anette Solli (H), Vibeke Limi (FrP), Inge Solli (V) og Lars Salvesen (KrF)
Vi tar på alvor de behovene innbyggerne har for å kunne komme seg på jobb og rundt omkring ellers. I denne regionen med så mange innbyggere, er vi helt avhengige av et velfungerende kollektivsystem. Det finnes ingen tilsvarende befolkningstetthet noe sted i Norge, noe som gir Oslo og Akershus en enestående mulighet til å satse på kollektivløsninger. En slik satsning vil ikke minst være et kjempeløft for klimaet fordi det vil minske CO2 utslippene.
Vi opplever at vi tar tak i den utfordringen Regjeringen har gitt oss når statsministeren og andre statsråder snakker lenge og engasjert om miljø- og klimautfordringene. Vi forstår at det er fylkene og kommunene som i stor grad må omsette de nasjonale honnørordene i konkrete handlinger for å redde miljø og klima. Det er derfor nedslående å oppleve at Samferdeselsdepartementet velger å problematisere og så tvil om innføringen av nytt takst- og sonesystem, fordi det kan bli for dyrt for NSB (les Staten) dersom det får mange flere til å velge kollektivt.
Ja, vi håper at det vil bety at flere passasjerer velger å reise med tog, buss og bane fordi de opplever at tilbudet er så bra at bilen får stå hjemme. Det er jo hele vitsen. Ja, vi forstår at det vil koste penger for fylket. De pengene har vi funnet. Vi øker tilskuddet til kollektivtrafikken med 98 mill kroner hvert år. Halvparten av det økte tilskuddsbehovet oppstår fordi vi, dvs Ruter, må samordne takstene med NSB og deres takstregulativ.
Det eneste som kan stoppe denne omleggingen til tre soner og billigere månedeskort for svært mange, er om Regjeringen stopper oss. Det vil i så fall være enda et område hvor Regjeringen viser at den ikke har til hensikt å satse på klima- og miljøtiltak. Det håper vi ikke skjer, men ser tvert i mot frem til at Samferdselsdepartemenetet slutter opp om denne strategien for et enda bedre kollektivtilbud til beste for passasjerene og miljøet.
Anette Solli (H), Vibeke Limi (FrP), Inge Solli (V) og Lars Salvesen (KrF)
torsdag 4. februar 2010
Ruter må overta kjøp av togtjenester
I ØB 29. januar mener Geir Arne Evje fra Langhus at NSB bør overta Ruter. Jeg takker for innspill, men jeg tror vi faktisk snakker forbi hverandre. NSB må gjerne også drive med buss hvis de vil konkurrere på dette området sammen med alle andre. Det jeg er opptatt av er hvordan vi kan samordne kollektivtrafikken best mulig. Jeg mener at det er feil at det i dag er Samferdselsdepartementet som kjøper lokaltogtjenestene. Denne ordningen plasserer et tydelig ansvar hos statsråden, men har betydelige svakheter.
Grunnlaget for samordning av endringstidspunkter, tilbud, informasjon, reisegaranti, billetter og priser er svakt, og kanskje finner man heller ikke de beste løsningene for kollektivtrafikken i et departement.
Jeg mener at Ruters samordningsoppgave bør også gjelde lokaltog. Et samlet politisk miljø mener at dette ansvaret bør Oslo og Akershus overta fra departementet. Dersom ordningen med statlig togkjøp opprettholdes, bør man vurdere å opprette et bestillerorgan som kan ha en mer markedsrettet og operativ innretning på oppgavene enn det som vil være naturlig for et departement. Samordning av regionens kollektivtrafikk er ikke fullført før også det lokale togtilbudet inngår, og at Ruter dermed ivaretar bestilleransvaret.
Grunnlaget for samordning av endringstidspunkter, tilbud, informasjon, reisegaranti, billetter og priser er svakt, og kanskje finner man heller ikke de beste løsningene for kollektivtrafikken i et departement.
Jeg mener at Ruters samordningsoppgave bør også gjelde lokaltog. Et samlet politisk miljø mener at dette ansvaret bør Oslo og Akershus overta fra departementet. Dersom ordningen med statlig togkjøp opprettholdes, bør man vurdere å opprette et bestillerorgan som kan ha en mer markedsrettet og operativ innretning på oppgavene enn det som vil være naturlig for et departement. Samordning av regionens kollektivtrafikk er ikke fullført før også det lokale togtilbudet inngår, og at Ruter dermed ivaretar bestilleransvaret.
tirsdag 2. februar 2010
Refusjonsordning for NSBreisende
Jeg er glad for NSB får på på plass en kompensasjonsordning. Det er viktig at brukerne av kollektivtrafikken blir lyttet til. Når togene ikke går som de skal får ikke bruekerne det de har betalt for. Derfor er det er viktig signal å innføre denne ordningen.
På en pressekonferanse mandag ettermiddag presenterte samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa og konsernsjef Einar Enger i NSB en helt ny refusjonsordning for reisende som opplever at toget er forsinket.
I den nye ordningen skal reisende få dekket halve billettprisen dersom passasjertoget er mer enn 30 minutter forsinket. Når det gjelder de lengre togstrekningene (langdistanse), må toget være én time forsinket før kompensasjonen utløses.
NSB opplyser om at de nye kompensasjonsreglene gjelder for alle, også kunder med månedskort og andre periodebilletter. For dem regnes kompensasjonen ut ved at en deler på antall dager billetten er gyldig for.
Det er viktig at NSB skal gjennomføre denne ordningen på en god måte. Jeg er spent på hvordan NSB skal gjennomføre den nye ordningen. Hva gjør NSBs Servicesenter når tusener av passasjerer er forsinket midt i rushtrafikken. Er man forsinket inn til Oslo S er det ingen som har tid til å stå i kø for å få tilbake halve billettprisen.
Målet må sikt være at ordningen blir overflødig fordi at toget skal komme og gå på tiden. Stikkordene er lytt til brukerne og del informasjonen.
Les mer om saken her.
På en pressekonferanse mandag ettermiddag presenterte samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa og konsernsjef Einar Enger i NSB en helt ny refusjonsordning for reisende som opplever at toget er forsinket.
I den nye ordningen skal reisende få dekket halve billettprisen dersom passasjertoget er mer enn 30 minutter forsinket. Når det gjelder de lengre togstrekningene (langdistanse), må toget være én time forsinket før kompensasjonen utløses.
NSB opplyser om at de nye kompensasjonsreglene gjelder for alle, også kunder med månedskort og andre periodebilletter. For dem regnes kompensasjonen ut ved at en deler på antall dager billetten er gyldig for.
Det er viktig at NSB skal gjennomføre denne ordningen på en god måte. Jeg er spent på hvordan NSB skal gjennomføre den nye ordningen. Hva gjør NSBs Servicesenter når tusener av passasjerer er forsinket midt i rushtrafikken. Er man forsinket inn til Oslo S er det ingen som har tid til å stå i kø for å få tilbake halve billettprisen.
Målet må sikt være at ordningen blir overflødig fordi at toget skal komme og gå på tiden. Stikkordene er lytt til brukerne og del informasjonen.
Les mer om saken her.
Ja til debatt og åpenhet
Inger Lise Hansen har kommet med friske utspill om å endre partiets politikk. Jeg mener at vi må tåle det. Det er ikke problematisk at vi tar en debatt om politikken i et politisk parti.
Det viktig nå er ikke om man er enig eller uenig med Inger Lise Hansen på alle de punktene hun gikk ut med, men om man er villig til å diskutere strategi om veivalg fremover. Skal man få det til må man tåle debatt. Folk er forskjellige også i KrF.
Uenigheten vi nå ser har eksistert lenge. Den var ikke mindre på 1970- og 1980-tallet. Nesten alle politiske partier har politiske fløyer, og KrF er ikke noe unntak.
Noen mener at det er en konfliktlinje mellom de mer liberale østlandsfylkene og vestlands-KrF. Det er kanskje for enkelt. Den uenigheten tror jeg man også kan leve med og disse miljøene kan man forene gjennom politiske debatter og diskusjon.
Kanskje vel så viktig er det nok også en generasjonskløft ute og går. Partiets må sørge for å ta opp debatter som angår folk under 40 år. Derfor er det viktig at vi har folk som Inger Lise Hansen i partiet. Det som er viktig for alle som er tillitsvalgte er om man står fast på KrFs identitet som et kristendemokratisk verdiparti.
KrFs mål er et varmere samfunn bygget på kristne verdier - og at partiet skal være det pariet for verdibevisste mennesker som brenner for menneskeverd, nestekjærlighet og ansvar for miljøet. Det kristne menneskesynet skal ligge i bunn for all vår politikk og så kan det komme til uttrykk i ulike former og konklusjoner.
Vi trenger ikke en debatt om personer i partiledelsen, men som en debatt om den retningen KrF må velge. Debatten om eventuelle posisjoner komme fram mot landsmøtet i 2011.
Angående politikk skal man ikke vedta nytt program før på landsmøtet i 2013. Det er derfor viktig at man tar debatten med senkede skuldre, vi er vant til debatter. Inntil vi får et nytt program, står dagens program fast og man vil forsøke å gjennomføre det på best mulig måte.
Vi må ha takhøyde i partiet for å ta en debatt om vanskelige spørsmål.
Det viktig nå er ikke om man er enig eller uenig med Inger Lise Hansen på alle de punktene hun gikk ut med, men om man er villig til å diskutere strategi om veivalg fremover. Skal man få det til må man tåle debatt. Folk er forskjellige også i KrF.
Uenigheten vi nå ser har eksistert lenge. Den var ikke mindre på 1970- og 1980-tallet. Nesten alle politiske partier har politiske fløyer, og KrF er ikke noe unntak.
Noen mener at det er en konfliktlinje mellom de mer liberale østlandsfylkene og vestlands-KrF. Det er kanskje for enkelt. Den uenigheten tror jeg man også kan leve med og disse miljøene kan man forene gjennom politiske debatter og diskusjon.
Kanskje vel så viktig er det nok også en generasjonskløft ute og går. Partiets må sørge for å ta opp debatter som angår folk under 40 år. Derfor er det viktig at vi har folk som Inger Lise Hansen i partiet. Det som er viktig for alle som er tillitsvalgte er om man står fast på KrFs identitet som et kristendemokratisk verdiparti.
KrFs mål er et varmere samfunn bygget på kristne verdier - og at partiet skal være det pariet for verdibevisste mennesker som brenner for menneskeverd, nestekjærlighet og ansvar for miljøet. Det kristne menneskesynet skal ligge i bunn for all vår politikk og så kan det komme til uttrykk i ulike former og konklusjoner.
Vi trenger ikke en debatt om personer i partiledelsen, men som en debatt om den retningen KrF må velge. Debatten om eventuelle posisjoner komme fram mot landsmøtet i 2011.
Angående politikk skal man ikke vedta nytt program før på landsmøtet i 2013. Det er derfor viktig at man tar debatten med senkede skuldre, vi er vant til debatter. Inntil vi får et nytt program, står dagens program fast og man vil forsøke å gjennomføre det på best mulig måte.
Vi må ha takhøyde i partiet for å ta en debatt om vanskelige spørsmål.
mandag 1. februar 2010
Nå får Akershus reisegaranti
Fra i dag får også Ruters kunder i Akershus reisegaranti. De som reiser med kollektivtrafikken er kunder som kjøper en vare og da skal man ha visse rettigheter.
Reiser man kollektivt skal man ha trygghet for å komme på jobben og ikke være overlatt til seg selv. Nå må også NSB styrke sine kunders rettigheter.
Gjennom Ruter innføres en revidert og utvidet reisegaranti. Fra 1. februar 2010 gjelder garantien i Oslo og Akershus for alle transportmidler som kjører for Ruter, det vil si T-bane, trikk, båt og buss som bærer Ruters merke. Ruters reisegaranti gjelder ikke for NSB.
Dersom svikt i trafikktilbudet fører til at du kommer mer enn 20 minutter for sent frem, dekker Ruter drosjeregningen med inntil 500 kroner, hvis du kan vise til tid, sted og linje.
Reisegarantien, de 10 bud, skal forplikte Ruter på følgende områder:
1. At alle avganger blir kjørt
2. At vi ikke er forsinket
3. At vi ikke kjører for tidlig
4. At det skal være plass til deg
5. At stoppesteder og transportmidler er riktig skiltet
6. At stoppesteder og viktige overganger skal annonseres
7. At informasjon om rutetider og priser finnes på stoppesteder og i transportmidler
8. At vi informerer umiddelbart ved stans og forsinkelser
9. At stoppesteder og transportmidler er rene, ryddige og ordentlige
10. At vi retter eller fjerner feil, mangler, hærverk og tilsøpling når du har gitt beskjed
Les også mer på Ruters hjemmeside.
Reiser man kollektivt skal man ha trygghet for å komme på jobben og ikke være overlatt til seg selv. Nå må også NSB styrke sine kunders rettigheter.
Gjennom Ruter innføres en revidert og utvidet reisegaranti. Fra 1. februar 2010 gjelder garantien i Oslo og Akershus for alle transportmidler som kjører for Ruter, det vil si T-bane, trikk, båt og buss som bærer Ruters merke. Ruters reisegaranti gjelder ikke for NSB.
Dersom svikt i trafikktilbudet fører til at du kommer mer enn 20 minutter for sent frem, dekker Ruter drosjeregningen med inntil 500 kroner, hvis du kan vise til tid, sted og linje.
Reisegarantien, de 10 bud, skal forplikte Ruter på følgende områder:
1. At alle avganger blir kjørt
2. At vi ikke er forsinket
3. At vi ikke kjører for tidlig
4. At det skal være plass til deg
5. At stoppesteder og transportmidler er riktig skiltet
6. At stoppesteder og viktige overganger skal annonseres
7. At informasjon om rutetider og priser finnes på stoppesteder og i transportmidler
8. At vi informerer umiddelbart ved stans og forsinkelser
9. At stoppesteder og transportmidler er rene, ryddige og ordentlige
10. At vi retter eller fjerner feil, mangler, hærverk og tilsøpling når du har gitt beskjed
Les også mer på Ruters hjemmeside.
Abonner på:
Innlegg (Atom)