LNU feirer 30 år i dag. 30åringen er medlemsorganisasjonenes politiske interesseorgan og en kompetansebank og premissleverandør for barne- og ungdomspolitikken.
LNU har røtter tilbake til etterkrigstida, og statlige institusjoner som Statens ungdoms- og idrettskontor (STUI), som ble til ved et Stortingsvedtak i 1950, og Nasjonalkomiteen for internasjonalt ungdomsarbeid (NIU), som også ble etablert på 1950-talet.
LNU fikk dagens form 7. juni 1980 og tok da over det internasjonale arbeidet drevet av NIU, og fikk dessuten nasjonalt ungdomsarbeid, nordisk samarbeid og u-landsinformasjon som arbeidsfelt. Gjennom 1980-tallet fungerte LNU parallelt med Statens barne- og ungdomsråd (STABUR) inntil det ble nedlagt i 1987. STABURs oppgaver ble da delt mellom LNU og STUI.
Som tidgigere leder av LNU vil jeg gjerne oppfordre til å legge inn en hilsen på LNUs blogg.
mandag 7. juni 2010
lørdag 5. juni 2010
Forundret over RB i Ahussaken
I RB har det vært debatt om Ahusbanen. Banen er et godt prosjekt for fremtiden, men vi har fått en rapport som sier at det er en utfordring for banen med dårlig kundegrunnlag. Den utfordringen skal vi ta det i felleskap slik at det blir et godt prosjekt.
Jeg registrerer derfor med undring at RBs politisk redaktør Hansen konkluderer 4. juni med at jeg ”ikke setter endelig bom for miljøvennlig T-bane på Romerike. Desto større blir vel forundringen når RBs leder 5. Juni konkluderer med at uttalelser fra undertegnende ”tyder på at flertallet har bestemt seg for å legge T-baneplanene på is”.
Jeg kan derfor berolige alle om at dette ikke er tilfelle og at saken verken har vært til politisk behandling i gruppemøter eller politiske organer. Det er med andre ord en avsporing fra RB i en ellers altfor viktig sak. Oppfordrer også samtidig opposisjonen til å lese den faglige rapporten som er laget før de kommenterer den.
Utfordring med dårlig kundegrunnlag for banen må vi ta og alle aktører må gjøre det vi kan for at dette skal bli et godt prosjekt. Da nytter det ikke å benekte virkeligheten. Bakgrunnen er en rapport som er bestilt for å synliggjøre mulige løsninger for en fremtidsrettet transportløsning for Lørenskog og det nye universitetssykehuset. Det blir jo bare dumt hvis Lørenskog kommune, Skedsmo kommune og Oslo kommune ikke møter denne rapporten positivt og sørger for at bor nok folk som kan bruke denne banen.
Jeg har ingen tro på at Samferdselsdepartement, Riksrevisjon eller for den saks skyld andre eksterne vil si at en 4 milliarders investering er riktig hvis banen ikke har et godt kundegrunnlag. En ekstern rapport vil da stoppet banen.
Å bygge T-bane er en kostbar løsning så det er nødvendig å se en slik løsning i sammenheng med passasjergrunnlaget. Skal vi greie å forsere dette, må vi få Stortinget til å vedta et nytt finansieringssystem for bygging og drift av kollektivtransporten i Norge. Ahusbanen er et tiltak i det lokale forslaget til Oslopakke 3 med vedtatt oppstart etter 2020. Dette gir oss tid til å foreta en grundig vurdering av løsningsalternativer.
Jeg har tro på en god baneløsning til Ahus og dette skal vi få til i felleskap.
Jeg registrerer derfor med undring at RBs politisk redaktør Hansen konkluderer 4. juni med at jeg ”ikke setter endelig bom for miljøvennlig T-bane på Romerike. Desto større blir vel forundringen når RBs leder 5. Juni konkluderer med at uttalelser fra undertegnende ”tyder på at flertallet har bestemt seg for å legge T-baneplanene på is”.
Jeg kan derfor berolige alle om at dette ikke er tilfelle og at saken verken har vært til politisk behandling i gruppemøter eller politiske organer. Det er med andre ord en avsporing fra RB i en ellers altfor viktig sak. Oppfordrer også samtidig opposisjonen til å lese den faglige rapporten som er laget før de kommenterer den.
Utfordring med dårlig kundegrunnlag for banen må vi ta og alle aktører må gjøre det vi kan for at dette skal bli et godt prosjekt. Da nytter det ikke å benekte virkeligheten. Bakgrunnen er en rapport som er bestilt for å synliggjøre mulige løsninger for en fremtidsrettet transportløsning for Lørenskog og det nye universitetssykehuset. Det blir jo bare dumt hvis Lørenskog kommune, Skedsmo kommune og Oslo kommune ikke møter denne rapporten positivt og sørger for at bor nok folk som kan bruke denne banen.
Jeg har ingen tro på at Samferdselsdepartement, Riksrevisjon eller for den saks skyld andre eksterne vil si at en 4 milliarders investering er riktig hvis banen ikke har et godt kundegrunnlag. En ekstern rapport vil da stoppet banen.
Å bygge T-bane er en kostbar løsning så det er nødvendig å se en slik løsning i sammenheng med passasjergrunnlaget. Skal vi greie å forsere dette, må vi få Stortinget til å vedta et nytt finansieringssystem for bygging og drift av kollektivtransporten i Norge. Ahusbanen er et tiltak i det lokale forslaget til Oslopakke 3 med vedtatt oppstart etter 2020. Dette gir oss tid til å foreta en grundig vurdering av løsningsalternativer.
Jeg har tro på en god baneløsning til Ahus og dette skal vi få til i felleskap.
fredag 4. juni 2010
PROGRAM FOR NESTE VALGPERIODE
Høsten 2011 er det valg på nytt fylkesting, og Akershus fylkeslag har nå startet den viktige prosessen med å lage et godt program for neste fylkestingsperiode (2011-2015). Akershus er et godt fylke å bo i, men det er allikevel mange områder som kan og bør videreutvikles eller forbedres.
Derfor ønsker vi å be våre medlemmer om å komme med forslag til saker som bør prioriteres i vårt fylke. Disse forslagene vil vi legge til grunn for det videre arbeidet med programmet. Du oppfordres derfor til å fortelle oss i programkomiteen hvilke saker eller problemstillinger som du synes er viktigst å gjøre noe med.
Det programmet som gjelder for inneværende periode kan du finne på internett: www.krf.no/akershus under politisk program. Dette kan være et godt grunnlag for forslag til innspill.
Du kan komme med forslag nedenfor eller sende det til Akershus KrF på e-post til akershus@krf.no eller med vanlig brev til Akershus KrF, postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo.
Derfor ønsker vi å be våre medlemmer om å komme med forslag til saker som bør prioriteres i vårt fylke. Disse forslagene vil vi legge til grunn for det videre arbeidet med programmet. Du oppfordres derfor til å fortelle oss i programkomiteen hvilke saker eller problemstillinger som du synes er viktigst å gjøre noe med.
Det programmet som gjelder for inneværende periode kan du finne på internett: www.krf.no/akershus under politisk program. Dette kan være et godt grunnlag for forslag til innspill.
Du kan komme med forslag nedenfor eller sende det til Akershus KrF på e-post til akershus@krf.no eller med vanlig brev til Akershus KrF, postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo.
torsdag 3. juni 2010
Kollektivtilbud i Akershus
I den senere tid har det i Amta vært debatt om kollektivtrafikk. Inger Johanne Norberg fra SV og undertegnende er begge opptatt av å få til et bedre kollektivtilbud i Akershus, men vi har ulik forståelse av virkeligheten.
Akershus fylkeskommune har for ansvaret for kollektivtrafikken i fylket. Den operative jobben er delegert til Ruter AS som er det felles kollektivselskapet for Oslo og Akershus. De har ansvaret for å planlegge og iverksette alle ruteendringer innenfor de rammene som gis fra Akershus fylkesting. Dette ansvaret er det ingen partier som er uenige om og har heller ingen ønsker om å overta. Alle forsøk i media om at man er uenig i ruteendringer blir derfor retorikk og ikke realitet fordi det ikke følges opp på noen måter i forhold til konkrete politiske møter, styremedlemmer, vedtak eller debatter.
Det største problemet vi har i dag er at er at dagens kollektivtrafikk er underfinansiert over kommunebudsjettet og ikke etter folketall, men vi gjør det vi kan for å forbedre kollektivtilbudet for de reisende, og Ruter er svært interessert i å lytte til innspill fra brukerne. Påstander om at man ønsker å tjene penger på kollektivtrafikken er også totalt meningsløse. Opposisjonens forsøk på å bruke 20 millioner mer i 2010 for så måtte kutte i rutetilbudet året etter i 2011 er bare dumt og useriøst. De 20 millionene er vedtatt til å brukes for å iverksette ny takst- og sonestruktur.
Akershus står overfor store utfordringer når det gjelder å utvikle fremtidens transportløsninger: om 20 år vil Oslo og Akershus ha til sammen 1,5 millioner innbyggere, 400.000 flere enn i dag. Akershus vil vokse til 700.000. Dersom kollektivtrafikken skal ta seg av det vesentligste av trafikkveksten i et slikt perspektiv, er det avgjørende med helt nye, og fremtidsrettede grep innenfor areal- og utbyggingspolitikken allerede nå. Om Ruter ikke møter den forventede befolkningsveksten med et tilbud til våre kunder som er så attraktivt at det tar unna denne trafikkveksten, vil det påføre næringsliv, enkeltpersoner og miljøet store belastninger.
Vi må vinne bilistene ved å gjøre det enda mer attraktivt å reise kollektivt. Dette handler om punktlighet, komfort, hyppige avganger og ny teknologi med enda bedre informasjon til de reisende,
På kort sikt innebærer Ruters strategi å prioritere vedlikehold og reinvesteringer foran tilbudsøkning. For å lykkes med å møte fremtidig vekst må vi gjøre flere ting på en gang. Fremtidig boligbygging i Akershus må konsentreres rundt knutepunkter. Kollektivtrafikken må effektiviseres ytterligere for å sikre enda mer kollektivtrafikk for hver brukt krone. I tilegg må vi ha ytterligere differensiering av busstilbudet. Ruter skal utrede superbusskonsept og busstraseer/bussbane for linjer med godt trafikkgrunnlag. I tilegg vil ha mer bestillingstransport som supplement for kollektivtilbud. Målet er å utvikle et godt og robust kollektivtilbud til beste for de reisende og miljøet.
Akershus fylkeskommune har for ansvaret for kollektivtrafikken i fylket. Den operative jobben er delegert til Ruter AS som er det felles kollektivselskapet for Oslo og Akershus. De har ansvaret for å planlegge og iverksette alle ruteendringer innenfor de rammene som gis fra Akershus fylkesting. Dette ansvaret er det ingen partier som er uenige om og har heller ingen ønsker om å overta. Alle forsøk i media om at man er uenig i ruteendringer blir derfor retorikk og ikke realitet fordi det ikke følges opp på noen måter i forhold til konkrete politiske møter, styremedlemmer, vedtak eller debatter.
Det største problemet vi har i dag er at er at dagens kollektivtrafikk er underfinansiert over kommunebudsjettet og ikke etter folketall, men vi gjør det vi kan for å forbedre kollektivtilbudet for de reisende, og Ruter er svært interessert i å lytte til innspill fra brukerne. Påstander om at man ønsker å tjene penger på kollektivtrafikken er også totalt meningsløse. Opposisjonens forsøk på å bruke 20 millioner mer i 2010 for så måtte kutte i rutetilbudet året etter i 2011 er bare dumt og useriøst. De 20 millionene er vedtatt til å brukes for å iverksette ny takst- og sonestruktur.
Akershus står overfor store utfordringer når det gjelder å utvikle fremtidens transportløsninger: om 20 år vil Oslo og Akershus ha til sammen 1,5 millioner innbyggere, 400.000 flere enn i dag. Akershus vil vokse til 700.000. Dersom kollektivtrafikken skal ta seg av det vesentligste av trafikkveksten i et slikt perspektiv, er det avgjørende med helt nye, og fremtidsrettede grep innenfor areal- og utbyggingspolitikken allerede nå. Om Ruter ikke møter den forventede befolkningsveksten med et tilbud til våre kunder som er så attraktivt at det tar unna denne trafikkveksten, vil det påføre næringsliv, enkeltpersoner og miljøet store belastninger.
Vi må vinne bilistene ved å gjøre det enda mer attraktivt å reise kollektivt. Dette handler om punktlighet, komfort, hyppige avganger og ny teknologi med enda bedre informasjon til de reisende,
På kort sikt innebærer Ruters strategi å prioritere vedlikehold og reinvesteringer foran tilbudsøkning. For å lykkes med å møte fremtidig vekst må vi gjøre flere ting på en gang. Fremtidig boligbygging i Akershus må konsentreres rundt knutepunkter. Kollektivtrafikken må effektiviseres ytterligere for å sikre enda mer kollektivtrafikk for hver brukt krone. I tilegg må vi ha ytterligere differensiering av busstilbudet. Ruter skal utrede superbusskonsept og busstraseer/bussbane for linjer med godt trafikkgrunnlag. I tilegg vil ha mer bestillingstransport som supplement for kollektivtilbud. Målet er å utvikle et godt og robust kollektivtilbud til beste for de reisende og miljøet.
onsdag 2. juni 2010
Billige kollektivpriser
Budstikka er i leder 27. mai glad for den satsingen som Akershus har gjort på prisen av månedskort. I motsetning mange andre fylker hvor kollektivprisene har blitt dyrere enn prisstigningen, er det motsatte tilfelle i Asker og Bærum. Likevel etterlyser Budstikka billigere pris på enkeltbilletter. Jeg kan i den forbindlese opplyse om at avisen er bønnhørt. Dette har H, Frp, V og KrF jobbet med lenge i forbindelse enklere takst- og sonesystem I Akershus.
Færre soner i Oslo og Akershus fører til at det blir enklere og billigere å reise for de fleste i Akershus, men det betyr også at reiser man internt i sin lokalsone så er det Oslopris som legges til grunn. Det betyr at reiser man lokalt er det grunnsonepris og så blir det tilegg for hver sone. Det betyr at Det har vært et langsiktig arbeid som står bak forslaget. Allerede i budsjettavtalen for 2 år siden har man prioritert arbeidet med ny takst- og sonestruktur for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Flertallet ba i 2007 om en utredning for dette arbeidet og i tråd med Ruters utredning anbefalte man alternativ "stor bysone". Dette alternativet innebærer at antall soner for kollektivtrafikken reduseres fra 88 til tre: sone 1: Oslo og østre Bærum (hele T-banenettet til og med Kolsås), sone 2: en ring utenfor Oslo til og med Asker, Ski, Lillestrøm og Nittedal og sone 3: resten av Akershus fylke
Etter budsjettinnstilling for 2010 - 2013 mellom H, Frp, V og KrF vil det offentliges tilskudd øke med 100 millioner kroner pr. år. I den forbindelse er halvparten av det økte tilskuddsbehovet vil oppstå som følge av transportsamordning med NSB og deres takstregulativ og vi ser fram til forhandlinger med samferdselsdepartementet og NSB for å få et best mulig kollektivtilbud.
Vi jobber nå spreng for et nytt og forenklet takst- og sonesystem som skal redusere antall takstsoner fra 88 til kun tre for Oslo og Akershus. Da vil dagens prissetting vil jevnes ut og bli langt mer rettferdig. Alt for et bedre kollektivsystem i hovedstadsområdet, noe som er svært viktig for våre innbyggere og miljøet.
Færre soner i Oslo og Akershus fører til at det blir enklere og billigere å reise for de fleste i Akershus, men det betyr også at reiser man internt i sin lokalsone så er det Oslopris som legges til grunn. Det betyr at reiser man lokalt er det grunnsonepris og så blir det tilegg for hver sone. Det betyr at Det har vært et langsiktig arbeid som står bak forslaget. Allerede i budsjettavtalen for 2 år siden har man prioritert arbeidet med ny takst- og sonestruktur for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Flertallet ba i 2007 om en utredning for dette arbeidet og i tråd med Ruters utredning anbefalte man alternativ "stor bysone". Dette alternativet innebærer at antall soner for kollektivtrafikken reduseres fra 88 til tre: sone 1: Oslo og østre Bærum (hele T-banenettet til og med Kolsås), sone 2: en ring utenfor Oslo til og med Asker, Ski, Lillestrøm og Nittedal og sone 3: resten av Akershus fylke
Etter budsjettinnstilling for 2010 - 2013 mellom H, Frp, V og KrF vil det offentliges tilskudd øke med 100 millioner kroner pr. år. I den forbindelse er halvparten av det økte tilskuddsbehovet vil oppstå som følge av transportsamordning med NSB og deres takstregulativ og vi ser fram til forhandlinger med samferdselsdepartementet og NSB for å få et best mulig kollektivtilbud.
Vi jobber nå spreng for et nytt og forenklet takst- og sonesystem som skal redusere antall takstsoner fra 88 til kun tre for Oslo og Akershus. Da vil dagens prissetting vil jevnes ut og bli langt mer rettferdig. Alt for et bedre kollektivsystem i hovedstadsområdet, noe som er svært viktig for våre innbyggere og miljøet.
tirsdag 1. juni 2010
Nyoppusset Oslo bussterminal
1. juni reåpnet vi en nyrenovert Oslo terminal. Dette gjør vi for å få flere brukere av kollektivtrafikken. De som reiser kollektivt fortjener et en innbydende terminal og man trenger bedre kapasitet for å få ta i mot flere busser.
Terminalen er viktig ikke bare her i Oslo og Akershus, men også i store deler av landet for øvrig. Med sine mange bussruter, både lokale, regionale og internasjonale, er Oslo Bussterminal en viktig del av det store kollektivtrafikknavet som Oslo S-området utgjør. Her møtes alle viktige driftsarter og skaper et unikt tilbud til alle som ønsker å reise kollektivt til og fra Oslo.
Ved åpningen i 1989 var Oslo Bussterminal en av de mest moderne i Norden og den har gjennom årene til fulle vist sin berettigelse. Men som i livet ellers, man preges av alderen. Etter hvert kunne vi alle se at alderstegnene ble svært tydelige og at tiden nå var inne for det som ofte i dagligtalen omtales som en skikkelig ”make over”. Gjennom egenkapital og midler fra Oslopakken er dette blitt en realitet.
Med denne ombyggingen og etablering av gateterminal i Schweigaardsgate vil bussterminalen gi et innbydende tilbud for de reisende og en brukbar kapasitet for de neste 10 årene, men det er verdt å ta med seg at vi innen den tid finne en varig løsning for bussterminalen etter det og gjerne over togsporene på Oslo S.
Det er derfor gledelig for alle kollektivreisende at jeg kan konstatere at Oslo Bussterminal har åpnet seg mot omgivelsene, fått en ny østre inngang og blitt både lysere og vennligere. Målet er å beholde og rekruttere nye kollektivreisende.
Terminalen er viktig ikke bare her i Oslo og Akershus, men også i store deler av landet for øvrig. Med sine mange bussruter, både lokale, regionale og internasjonale, er Oslo Bussterminal en viktig del av det store kollektivtrafikknavet som Oslo S-området utgjør. Her møtes alle viktige driftsarter og skaper et unikt tilbud til alle som ønsker å reise kollektivt til og fra Oslo.
Ved åpningen i 1989 var Oslo Bussterminal en av de mest moderne i Norden og den har gjennom årene til fulle vist sin berettigelse. Men som i livet ellers, man preges av alderen. Etter hvert kunne vi alle se at alderstegnene ble svært tydelige og at tiden nå var inne for det som ofte i dagligtalen omtales som en skikkelig ”make over”. Gjennom egenkapital og midler fra Oslopakken er dette blitt en realitet.
Med denne ombyggingen og etablering av gateterminal i Schweigaardsgate vil bussterminalen gi et innbydende tilbud for de reisende og en brukbar kapasitet for de neste 10 årene, men det er verdt å ta med seg at vi innen den tid finne en varig løsning for bussterminalen etter det og gjerne over togsporene på Oslo S.
Det er derfor gledelig for alle kollektivreisende at jeg kan konstatere at Oslo Bussterminal har åpnet seg mot omgivelsene, fått en ny østre inngang og blitt både lysere og vennligere. Målet er å beholde og rekruttere nye kollektivreisende.
Det frivillige Akershus
Nylig var jeg på konferansen ”Møteplass for frivillige organisasjoner i Akershus sammen med Åse Røisland. Det er en viktig årlig møteplass for å møte de frivillige organisasjonene og gjennom slike møter blir stadig påminnet hvor viktig arbeid som gjøres. Ca. 300.000 av fylkets innbyggere er medlem av en eller flere organisasjoner og gjør uvurderlig innsats for lokalsamfunnet. KrF ønsker å ta vare på og utvikle disse verdiene i Akershus.
Akershus fylkeskommune har lange tradisjoner for samarbeid med frivillig sektor på regionalt plan. De kjappe endringer i samfunnet krever at vi jevnlig vurderer eksisterende og nye samarbeidsformer. KrF har derfor bedt Akershus fylkeskommune om å lage en frivillighetsmelding som i disse dager er på høring.
Vårt mål med meldingen har vært å tydeliggjøre strategiene for fylkeskommunens frivillighetspolitikk: avklaring av roller og oppgaver, hvordan vi skal samarbeide, hvordan vi kan legge til rette for et mangfold av frivillige organisasjoner
Frivillighetsmeldingen summerer på mange måter opp fylkeskommunens bidrag til å skape levende, gode, trivelige, kreative og inkluderende nærmiljøer gi Akershus gjennom støtte til og samarbeid med frivillige organisasjoner.
Frivillighet er vesentlige faktorer å skape et godt samfunn og jeg mener det derfor at vi må være med på å skape økt forståelse for den viktige frivillige innsatsen i samfunnet.
Akershus fylkeskommune har lange tradisjoner for samarbeid med frivillig sektor på regionalt plan. De kjappe endringer i samfunnet krever at vi jevnlig vurderer eksisterende og nye samarbeidsformer. KrF har derfor bedt Akershus fylkeskommune om å lage en frivillighetsmelding som i disse dager er på høring.
Vårt mål med meldingen har vært å tydeliggjøre strategiene for fylkeskommunens frivillighetspolitikk: avklaring av roller og oppgaver, hvordan vi skal samarbeide, hvordan vi kan legge til rette for et mangfold av frivillige organisasjoner
Frivillighetsmeldingen summerer på mange måter opp fylkeskommunens bidrag til å skape levende, gode, trivelige, kreative og inkluderende nærmiljøer gi Akershus gjennom støtte til og samarbeid med frivillige organisasjoner.
Frivillighet er vesentlige faktorer å skape et godt samfunn og jeg mener det derfor at vi må være med på å skape økt forståelse for den viktige frivillige innsatsen i samfunnet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)