interreg.no | Interreg bør formaliseres

interreg.no | Interreg bør formaliseres

Nasjonalt samferdselsløft

I disse dager jobbes det med ny nasjonal transportplan som skal behandles av Stortinget i 2013. Vi bør få til en mer målrettet og strategisk satsing og langt større økonomisk innsats enn tidligere transportplaner. Det trengs et nasjonalt løft for samferdsel og spesielt kollektivtransporten i vår hovedstadsregionen, gjennom en felles satsing fra staten, fylkeskommunene og kommunene.

Stortinget må våren 2013 fatte vedtak om prosjektfinansiering av større utbygginger og om mer effektive plan- og beslutningsprosesser. Selskapsorganisering i Jernbaneverket og Statens vegvesen vil være viktige grep. Satsing på kollektivtransport, gåing og sykling, samt mer godstransport på sjø og bane, vil være avgjørende for å redusere utslippene av klimagasser og andre stoffer som fører til lokal luftforurensing.

Befolkningsveksten i årene fremover vil bety en formidabel økning av transportomfanget, spesielt i Osloregionen. Dette gjør det nødvendig med et nasjonalt løft for samferdselsløft og spesielt kollektivtransporten, noe som bare kan oppnås gjennom felles satsing og koordinert virkemiddelbruk fra staten, fylkeskommunene og kommunene.

I løpet av de neste 20 årene får vi 350.000 flere innbyggere i hovedstadsområdet. Ruter, Oslo og Akershus kollektivselskap, har ansvaret for det regionale og lokale kollektivtilbudet, som utgjør 90 prosent av antall kollektivreiser i regionen. NSB ivaretar de resterende 10 prosent. En helt nødvendig kapasitetsøkning i kollektivtrafikken i Osloregionen må derfor også tas i Ruter-systemet.

Til det kreves det betydelige økte ressurser. Staten må bidra til langsiktig og forutsigbar finansiering av drift og investering for kollektivløsninger i langt større grad enn i dag. Kommunesektoren må bidra med gjensidig forpliktende og samordnet areal- og transportplanlegging for å støtte opp under kollektivtransporten.

Staten må finansiere kollektivtrafikk både gjennom forsert utbygging av jernbanen og bidra til andre baneløsninger til sentrale kollektivknutepunkter. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune må sikres langsiktige og forutsigbare finansieringsløsninger, både til investeringer og drift, enten ved økte overføringer fra staten, eller ved at staten delfinansierer investeringer og drift gjennom tilskudd basert på avtalte mål for kollektivtransporten. Prosjektfinansiering av større prosjekter innenfor samferdsel er nødvendig både ut fra hensynet til økonomi og forutsigbarhet.

Fylkeskommunene må settes økonomisk i stand til å ta igjen etterslep i investeringer, drift og vedlikehold av fylkesvegene. Kartleggingen av hele vedlikeholdsetterslepet må fullføres og følges opp med statlige bevilgninger.

Satsingen på vei og kollektivtransport må være størst der stadig flere vil bo. For å få mest igjen for pengene må samferdselsfinansieringen og skatteinntektene fordeles smartere. Ved å la lokalpolitikerne i Oslo og Akershus få en større del av skatteinntektene fra våre innbyggere, kan vi ta større ansvar for kollektivutbyggingen.

Ta vare på matjorda

I et leserinnlegg er Sp’s Dagfinn Sundsbø opptatt av om KrFs engasjement for landbruket bare er en kortvarig flørt. Jeg kan da berolige med at som ellers i politikken er partiet opptatt av forpliktende samliv.

KrF er bekymret for nedbygging av matjord. I et femtiårsperspektiv er ti prosent av dyrkingsjorda nedbygd. Til tross for klare mål og skjerpede tiltak for å bremse utviklingen fortsetter nedbyggingen av landets beste matjord i høyt tempo. Målet om halvering av nedbyggingen ble satt av Bondevik-regjeringen i 2004, likevel har omdisponert areal år om annet ligget godt over måltallene. Tallene for 2011 viser en nedgang i omdisponering, men ingen grunn til å si seg tilfreds.

Dette engasjementet er jeg glad for at Sp deler med oss. I denne sammenheng skjer det et viktig samarbeid mellom Oslo, Akershus fylkeskommune og regjeringen.

Beregningene viser at folketallet i Oslo og Akershus kan øke med 350 000 i løpet av 20 år. Det er følgene av og tilrettelegging for denne veksten som er utgangspunktet for en felles planlegging av arealbruk og transportsystemer i Oslo og Akershus.

Det skal derfor utarbeides en felles regional plan for areal og transport i Akershus og Oslo. Denne skal avklare prinsipper for grensen mellom utbyggingsområder og landbruks-, natur- og friluftsområder. En felles regional plan skal legges til grunn for kommunenes arealplaner, fylkeskommunale prioriteringer og statlig sektorplanlegging innen areal og transport.

I den forbindelse har man laget en planstrategi (disposisjon) over hva man skal utrede. Denne planstrategien oversendes nå til Miljøverndepartementet og skal godkjennes av regjeringen. Så jeg deler ikke Sundsbøs bekymringer for at denne planen skal behandles i flere omganger og på flere nivåer.

Pilegrimsleden i Akershus

Pilegrimsledene i Norge er viktige historiske kulturminner. Disse bevares best ved at det brukes. Pilegrimsvandring har mange aspekter som historie, kultur, matkultur, samt helse for kropp og sjel, så dette er noe for alle. Det er også mer en bare Nidaros. Vi vil ha flere turgåere langs ledene i Akershus gjennom Romerike, Follo og Asker og Bærum.


På veien skal de få med seg mer enn mosjon og frisk luft. Det overordnede målet for alle involverte må gi dagens vandrere en opplevelse, og styrke den kulturelle, sosiale, miljømessige og økonomiske verdiskapingen.

Pilegrimsvandring handler fortsatt for mange om en åndelig lengsel eller leting etter nytt fotfeste, slik som det var fra begynnelsen. Mange av våre kirker i Akershus har en levende tradisjon og kunnskap tilbake til middelalderen. Ved å styrke kulturopplevelsen, vil vi gjøre dem interessante for flere grupper, og sikre at ledene blir tatt vare på.

Et eksempel her er samarbeidet med avdeling for produktdesign ved Høgskolen i Akershus og fylkeskommunen om å bruke design og lyd i formidlingen av kulturminner En sensor vil utløse et lydspor når noen nærmer seg portalen. Gjennom skjulte høytalere vil man høre lyden av pilegrimer som gikk forbi i middelalderen. Planen er å plassere installasjonen langs leden i Ullensaker.

Viktige verneområder for flora og fauna, samt geologi og kulturlandskap vil også være relevant og av interesse. Den enkelte kommune som leden går gjennom, bør også presentere seg. Det er ikke ønskelig å overlesse leden med informasjonstavler, men de fleste vil ha glede av en pause én gang i timen, gjerne plassert ved et utsiktspunkt med en enkel benk, og/eller i ly for været.

Det arbeides godt med pilegrimsledene. Det er sikret kvalitet på infrastrukturen ved merking og rydding. Et økende antall lokale ildsjeler har gitt et uvurderlig bidrag. Det vil i perioden 2.- 12. mai også være en utstilling ved Strømmen hovedbibliotek biblioteket i regi av Akershus fylkeskommune for å informere om pilegrimsleden spesielt og pilegrimsvandring generelt.  Biblioteket stiller med mange fine bøker i den sammenheng.  

Pilegrimsvandring er en interessant renessanse for en gammel ordning og tradisjon med tilførsel av moderne interesser. Økt bruk av ledene er derfor helt sentralt for å bevare kulturminnet og for å forhindre at det forvitrer.

Oslopakke 3 fortsetter

Oslopakke 3 er i disse dager gjenstand for en omfattende revidering. Mange av de store prosjektene har blitt dyrere. Samtidig som vi forventer et større statlig bidrag er vi også nødt til å ta lokal grep og løse utfordringene til pakken.

Jeg registrerer i den forbindelse at FrP ved Carl I Hagen via media trekker seg ut av Oslopakke 3. Fra før var ikke Frp i Akershus med og nå er ikke heller Frp i Oslo med. Å inngå forpliktende vanskelig avtaler er ikke lett. Det velges politisk spill i stedet for å løse utfordringene i regionen vår. Dette får derimot ingen konsekvenser for Oslopakke 3.

Alle er enige om at mer økonomiske midler må til for å gjennomføre tiltakene.  Alternativet til Oslopakke 3 er at det ikke blir noen ting. Innbyggerne i hovedstadsregionen krever løsninger på trafikkutfordringene og fortjener ansvarlige politikere som gjennomfører tiltakene. 

Det er stor politisk  enighet om få til løsninger og gjennomføre Oslopakke 3. Det handler om å ta ansvar. Enten må prosjekter ut, eller så må brukerbetalingen opp. Det nytter ikke å stemme for prosjektet, men mot finansieringen slik som FrP ønsker. 

Alle de andre partiene som nå forhandler må fortsette og sammen må vi finne de beste løsningene og sikre at Oslopakke 3 gjennomføres. 

Asfaltering i Akershus

Statens vegvesen skal asfaltere riks- og fylkesveger i Akershus for 235 millioner kroner. 285 kilometer veg får dermed nytt og tryggere dekke. Arbeidene vil pågå fra mai til september. Byggeleder Kristin Torgersen fra Statens vegvesen sier at dette er på grunn av gode bevilgninger fra fylkeskommunen får man stor aktivitet på dekkelegging i Akershus i år.

I Akershus satser vi på samferdsel, både på veg og kollektiv. Dette er nødvendig fordi vi har mye trafikk på veger og fordi vi kommer blir enda flere innbyggere.  Vi skal ta vare på vegkapitalen og bruker derfor mer penger på vedlikehold nettopp for å ta igjen etterslepet i Akershus. Fylkeskommunen er en bedre vegeier enn staten. Noe av dette skyldes nærheten til vegene.  Selv om vegvedlikehold i Akershus er bedre etter at fylkeskommunen har overtatt må man ha mer midler fordi det fra statens side tidligere har vært for dårlig vedlikehold av veger, bruer og tuneller som man må snart fornye.

Asfaltering er ikke kosmetikk. Asfalt på veg gir bedre kjørekomfort, mindre støv, økt trafikksikkerhet og bedre arbeidsforhold. Både brukerne, beboerne ved vegen og yrkestrafikantene er fornøyd med asfalterte veier. Asfaltering av veger har nesten utelukkende positive effekter og det gjør at vegkapitalen tas vare på og at trafikksikkerheten forbedres

Trafikktellinger viser at trafikkmengden holder seg stort sett stabil, men at farten har en tendens til å øke når veiene blir asfaltert. Mange opplever at vegene er mer trafikksikre – også som gående og syklende. For beboeren langs vegen er mindre støy og skitt en meget positiv effekt. Stort sett påvirkes ikke trafikkmengden. Men det er eksempler på at bedre vei kan føre til ending i kjøremønsteret, og økning i trafikkmengden på enkelte strekninger.

Asfalteringen begynner i mai og skal være ferdig i løpet av september og jeg oppfordrer alle til å vise hensyn til asfaltarbeiderne.  Respekter skilting og de som dirigerer trafikken. Husk at det er en utsatt jobb å stå ”midt i vegen”.

Les mer hos Statens vegvesen her.

Forutsigbar finansiering av økt kollektivtrafikk

I dag var jeg på Akershustinget. Tinget har som mål å drøfte viktige samfunnsspørsmål, utfordringer og muligheter for vårt fylke og i fellesskap fremme fylkets interesser. Målsettingen er å styrke den politiske dialogen mellom folkevalgte på ulike forvaltningsnivå (stat, fylke og kommuner) om utvalgte politiske tema. Akershustinget består av Akershusbenken på Stortinget, ordførere i Akershus og fylkesutvalget

Tema for Akershusting var samferdselspolitiske utfordringer i hovedstadsregionen, finansiering av kollektivtrafikk og Nasjonal transportplan

Et samlet Akershusting sluttet seg til følgende uttalelse:

Forutsigbar finansiering av økt kollektivtrafikk

Urbaniseringen og befolkningsveksten i årene fremover vil bety en formidabel økning av transportomfanget, spesielt i Osloregionen. Dette gjør det nødvendig med et nasjonalt løft for kollektivtransporten, noe som bare kan oppnås gjennom felles satsing og koordinert virkemiddelbruk fra staten, fylkeskommunene og kommunene. 

I løpet av de neste 20 årene får vi 350.000 flere innbyggere i hovedstadsområdet. Ruter, Oslo og Akershus kollektivselskap, har ansvaret for det regionale og lokale kollektivtilbudet, som utgjør 90 prosent av antall kollektivreiser i regionen. NSB ivaretar de resterende 10 prosent. En helt nødvendig kapasitetsøkning i kollektivtrafikken i Osloregionen må derfor også tas i Ruter-systemet. Til det kreves det betydelige økte ressurser. Staten må bidra til langsiktig og forutsigbar finansiering av drift og investering for kollektivløsninger i langt større grad enn i dag.

Kommunesektoren må bidra med gjensidig forpliktende og samordnet areal- og transportplanlegging for å støtte opp under kollektivtransporten.

Staten må finansiere kollektivtrafikk både gjennom forsert utbygging av jernbanen og bidra til andre baneløsninger til sentrale kollektivknutepunkter. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune må sikres langsiktige og forutsigbare finansieringsløsninger, både til investeringer og drift, enten ved økte overføringer fra staten, eller ved at staten delfinansierer investeringer og drift gjennom tilskudd basert på avtalte mål for kollektivtransporten. Prosjektfinansiering av større prosjekter innenfor samferdsel er nødvendig både ut fra hensynet til økonomi og forutsigbarhet.

Kommunesektoren er innstilt på aktivt samarbeid med statlige myndigheter for å komme fram til løsninger og virkemiddelbruk.