Regionalpolitikk 4.0?

I statsbudsjett for 2018 ble rammen til Interreg Sverige-Norge programmet redusert. Det er svært uheldig at Norge fraviker de gjensidige forpliktelsene til å følge opp  det viktige grenseoverskridende samarbeidet. Det skaper tvil om Norges pålitelighet som samarbeidspartner.

EUs og Norges mål med regional- og distriktspolitikken er langt på vei sammenfallende, der begge legger vekt på regional balanse gjennom vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner. For Norges del er også et vesentlig målekriterium for regional- og distriktspolitikken å holde på hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.   

 Det at EU-landene satser videre på det europeiske regionale samarbeidet etter 2020, er langt på vei avklart. Vi ønsker å få til en dialog med Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å utforske hvilke nye muligheter som ligger i denne politikken for innbyggerne i grenseregionene i Norge og i Sverige.

Norge er tett knyttet til EU og EU-institusjonene blant annet gjennom EØS-avtalen fra 1994.  Parallelt med dette har norske og svenske grenseregioner sammen med EU og regjeringene i Stockholm og Oslo, engasjert seg i grenseoverskridende samarbeid siden 1995. En erkjennelse har vært, at for å støtte utviklingen i grenseregionene, må alle myndighetsnivåer, samt privat og frivilling sektor «dra sitt strå till stacken.» 

Ved å trekke veksler på felles ressurser, og med økonomisk og politisk støtte av EU og norske regjeringer, har befolkningen i grenseregionene siden 1995 fått tatt del i framsteg innen næringsutvikling, forskning og utvikling, klimasmarte løsninger, utdanning, ungt entreprenørskap, kultur og grenseoverskridende naturforvaltning. Dette felleskapet kan bare fungere effektivt dersom politiske og kulturelle grensebarrierer blir bygget ned.

Det grenseregionale partnerskapet ser behovet for å komme i dialog med departementene i Oslo og Stockholm inn mot en ny programperiode. Blant spørsmål som bør drøftes og avklares, er politiske prioriteringer, organisering, programgeografi og finansieringsmodeller.

 

Norsk deltakelse i EU

Norge har vært fullverdig medlem i flere av EUs programsatsinger siden EØS-avtalen trådte i kraft, og programdeltakelsen er en viktig del av Norges samarbeid med EU. EU er nå i ferd med å forberede en ny programperiode fra 2014 til 2020 og på norsk side er man i gang med å vurdere deltakelse i de ulike programsatsingene.

Det er stor politisk enighet om å legge vekt på dialog og samarbeid med EU og er opptatt av å bruke de muligheter og handlingsrom EØS-avtalen gir for a fremme norske interesser på en best mulig mate (jfr. St.meld. 5 (2012-2013)). Deltakelse i EUs programarbeid er en viktig innfallsvinkel til å følge opp dette i praksis.

Deltakelse i EUs programmer spiller en viktig rolle i politikkutviklingen i EU og er dermed også en sentral kanal for norske myndigheter. Fylkeskommunene på Østlandet deltar aktivt i flere regionale politiske organisasjoner i Europa og disse arenaene og nettverkene åpner for politisk påvirkning så vel som mulighet til konkret prosjektdeltakelse finansiert gjennom EUs sektorprogram.

Norsk deltakelse i sentrale EU-program åpner dermed for at regioner, kommuner og aktorer fra regionalt og lokalt nivå aktivt kan ta del i og utnytte denne type europeisk samarbeid. Prosjektene bidrar bl.a. til økt kunnskap, nettverk, utvikling av felles losninger og arbeidsmetoder, utveksling av beste praksis og utprøving av modeller i ulike settinger for sa a å dele kunnskap og erfaring ¡V som igjen leder til bedre tjenester og tilbud til befolkningen. Det er derfor svært positivt at Norge har vedtatt å gå inn i det nye Horizon 2020 programmet. Dette er et viktig program for forskning, utvikling og innovasjon i Europa og Østlandssamarbeidet ser mulige koblinger til fylkeskommunenes regionale forskningsfond og til eierskap i Innovasjon Norge

Av program som Norge til nå ikke har deltatt i vil vi gjerne framheve betydningen av EUs program for miljø og klima LIFE. Energi- og klimapolitikk er et av de mest sentrale områdene for Norges relasjon til EU. Dette framheves i arbeidsprogrammet for EU/EØS-saker 2013. Det nye LIFE + programmet vil bl.a. få et eget sub-program for klima der en både legger vekt på aktiviteter for å møte klimaendringene, på klimatilpasning og på kommunikasjon og informasjon rundt klima-utfordringene. Innenfor alle disse områdene er det viktig for lokalt- og regionalt nivå i Norge å kunne delta i europeisk samarbeid.

I tillegg bør man vurdere å knytte Norge inn mot det nye programmet for infrastruktur innen transport, IKT og energi - Connecting Europe Facility. Transport og infrastruktur er et hovedtema for Østlandssamarbeidet og grensekryssende infrastruktur på vei og bane og korridorer mellom Norge og Europa står høyt på dagsorden. Sammenhengende korridorer mellom Norge og Europa er viktig for konkurranseevnen og for transport av gods og personer til/fra Norge. Norge har tidligere deltatt i Marco Polo programmet, som nå blir en del av Connecting Europe Facility. Det vil derfor være bra for Østlandet og Norge at vi deltar i det nye CEF initiativet.

Det er viktig å styrke dialogen med berørte parter og lokale og regionale myndigheter i det løpende arbeidet med viktige EU/EØS-saker. De aktuelle fagdepartement bør derfor arbeide med sikte på norsk deltakelse i de nevnte programmene for 2014 – 2020 og bruke de nødvendige midler til deltakelse via departementenes budsjetter. Lokale- og regionale myndigheter og andre relevante aktører på norsk side vil være positive med hensyn til utnyttelse av programmenes muligheter og sette av egne ressurser til prosjektdeltakelse.

Mer EU i skolen

Skolen er en viktig arena for økt kunnskap og kompetanse om Norge i Europa og om muligheter og utfordringer knyttet til EØS-avtalen og Norges avtaler med EU. Den generelle kunnskapen om Norge og EU/EØS på ungdomstrinnet og i videregående opplæring bør derfor økes. 

Det er viktig at kunnskapsformidling om EU/EØS og Norges øvrige avtaler med EU ikke forveksles med ja eller nei til medlemskap i unionen. Det må derimot sees på som grunnleggende samfunnskunnskap med hensyn til politikk og samfunnsutvikling - og som et tema av stor betydning for den enkeltes hverdag, framtidig studier, jobbmuligheter og samfunnsforståelse.

Kunnskapsdepartementet har nylig gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å justere læreplanene i de gjennomgående fagene for å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene i læreplanene. Iden forbindelse bør man se nærmere på samfunnsfag og man bør i den sammenheng framheve betydningen av kunnskap om EU/EØS og Norges avtaler med EU.

I Europautredningen (NOU 2:2012) ble det framhevet at økt kunnskap og kompetanseutvikling i forhold til Europa/EU-EØS som et område det er behov for mer kunnskap. En undersøkelse utført i tilknytning til Europautredningen viste at særlig de unge hadde dårlig kunnskap om EU og Norges avtaler med EU.

Kunnskap om EU/EØS og Norges avtaler med EU er ikke bare er et tema innen internasjonale forhold, men en sentral del av det norske samfunnssystemet. Kunnskap om EU/EØS og Norges relasjon til EU bør derfor også tas inn som en del av læreplanens kompetansemål innenfor politikk og demokrati og i forhold til individ, samfunn og kultur i Vg. 1/Vg. 2. I læreplanene for 10 trinn bør tema inngå i kompetansemålet for samfunns- kunnskap der en i dag skal gjøre greie for politiske institusjoner i Norge og deres rollefordeling samt i forhold til tema medvirkning, demokrati og deltakelse.

I henhold til høringsutkastet er formålet med samfunnsfaget å medvirke til en forståelse og oppslutning om grunnleggende menneskerettigheter, demokratiske verdier og likestilling, og å stimulere til aktivt statsborgerskap og demokratisk deltakelse. Videre nevnes det at kunnskap om samfunn og politikk har en verdi i seg selv og er en forutsetning for demokratisk deltakelse og for personlig utvikling. 

EØS nyttig for Norge

Det er vanskelig å si at man elsker EØS, men det funker med de begrensingene den har. EØS-avtalen utgjør hovedfundamentet for Norges forhold til EU som er vår viktigste handelspartner. Seks regjeringer og fem storting har styrt på grunnlag av avtalen. Ingen regjeringer vil i fremtiden kunne styre uten den. Det er viktig for landets innbyggere og bedrifter at vi skaper forutsigbarhet når det kommer til våre avtaler med EU.

EØS-avtalen knytter Norge til EUs indre marked og utgjør fundamentet i norsk europapolitikk. EØS- avtalen gir oss også tilgang på samarbeid innenfor utdanning og forskning og gjennom EØS-bidraget gir Norge solidariske bidrag til fattige EU-land. EØS- tilknytningen gjør at Norge i motsetning til EU-medlemmer ikke er underlagt EUs tollunion og felles landbruks- og fiskeripolitikk, noe som har vært viktig for distriktspolitikken og forvaltningen av jordbruks- og fiskeriressursene.

EØS-meldingen, Meld. St. 5 (2012–2013), viser at også dagens regjering står bak EØS-avtalen. Regjeringen oppnevnte ved inngangen til 2010 et bredt sammensatt forskningsbasert utvalg for å gjennomgå erfaringene med EØS-avtalen og våre øvrige avtaler med EU. Målsetningen var å etablere et best mulig faktagrunnlag om Norges avtaler og samarbeidsordninger med EU. Utvalget ble ledet av professor Fredrik Sejersted som la frem NOU 2012: 2 Utenfor og innenfor. Sejersted-utvalget konkluderer med det store bildet at den norske samfunnsformen er videreført etter 20 år med EØS-avtalen, men det området som har en viss grad av konflikt er landbruksområdet.

Flere i ”Nei til EU” ønsker en oppsigelse av EØS-avtalen og en inngåelse av en handelsavtale. Problemet er at det i realiteten ikke finnes noe alternativ for Norge. Slike utspill skaper usikkerhet for norsk næringsliv ved å ønske seg urealistiske samarbeidsformer med EU. Det er likevel viktig med debatt om Norges avtaler og samhandling med EU.  EØS-avtalen innebærer også demokratiske utfordringer ved at det tas beslutninger i EU som Norge i liten grad har mulighet til å delta i. Norge må utnytte de mulighetene vi har til å delta mer aktivt.

Ordet ”handlingsrom” brukes ofte i Europa-debatten. Det er viktig at EØS-avtalen er dynamisk og at den gir oss et betydelig handlingsrom til å legge til rette for nasjonale begrensninger på EUs lovverk, til på et tidlig stadium å vurdere rettsaktenes EØS-relevans og ikke minst å komme tidlig på banen i arbeidet med regelverksutvikling og påvirke beslutningene.

I forbindelse med Stortinget behandling av europameldingen i 2006 var det tverrpolitisk enighet om å komme tidlig inn i EUs ulike prosesser for å påvirke. Problemet er at det ikke skjer. Det er få innspill og ofte er de sent i prosessen. Norge er ikke den pådriveren vi burde være. Vi er passive i mange prosesser og til slutt har man bare muligheten til å si ja eller nei, dvs veto.

Man kan også mene hva man vil om at Nobelkomiteen ga EU årets fredspris, men prisen støtter grunntankene som har styrt europeisk politikk gjennom 60 år – frihet, rettsstat og menneskerettigheter. EU som fredsprosjekt er uten historiske paralleller. EU var sentrale i gjenforeningen av Europa etter den kalde krigen og kommunismens fall. EU er også en magnet på de fleste land i Øst-Europa  som ser på sikkerhet som den viktigste drivkraften for medlemskap i unionen.

Avslutningsvis mener jeg at vi må arbeide målrettet for å bedre våre muligheter ved å delta og påvirke prosessene i EU istedenfor å skape usikkerhet om vår viktigste handelsavtale. 

Trenger regionene i Europa-politikken

Nylig var jeg på møte i Europapolitisk forum hvor Utenriksdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet diskuterte Europautredningen med fylkeskommunene og kommunene. Formålet var å få innspill til norsk europapolitikk.

Europautredningen (NOU 2012:2 Utenfor og Innenfor) ble lagt fram 17. januar, og tar for seg alle avtalene Norge har med EU. Utredningen ble presentert for Europapolitisk forum 9. februar, arenaen hvor regjeringen drøfter EU- og EØS-spørsmål med Sametinget, fylkeskommuner og kommuner. Europautredningen har høringsfrist 6. mai 2012. Utenriksdepartementet forbereder samtidig en stortingsmelding om EU og EØS, som legges fram til høsten.

Gjennom EØS og avtaler med EU, har Norge overtatt om lag 3/4 av EU-retten sammenlignet med EU-statene som er med på alt. Dette virker inn på alt fra offentlige innkjøp til muligheten politikerne har til å yte tilskudd til næringsutvikling. Når EU nå diskuterer sine langtidsbudsjetter for 2014-2020, har dette også stor betydning for Norge. Siden Norge ikke er medlem, deltar ikke norske myndigheter i budsjettdebattene.

Jeg tror at det er viktig at fylker og kommuner tar en aktiv rolle og gir lokale og regionale innspill til Europautredningen og den kommende stortingsmeldingen. Europapolitikken utøves på mange flere nivåer enn i UD eller Stortinget.

Jeg mener at spesielt Fylkeskommunene kan jobbe mer for å få større påvirkningskraft. Samtidig er det stor regional påvirkningskraft. Geir Sør-Reime, representant for Rogaland fylkeskommune og Vestlandsrådet, mente at fylkeskommunene kan gjennom medlemskap i europeiske samarbeidsorganisasjoner har minst like stor innflytelse i EU som det regjeringen kan. Dette engasjementet og samarbeid bør man bli flinkere å få frem.

Store muligheter for kulturarvarbeid gjennom EØS

I dag hadde jeg gleden av å åpne en spennende konferanse om mulighetene for kulturarvarbeid gjennom EØS. Akershus fylkeskommune har valgt å sette søkelys på EØS-ordningene nå i høst – forut for EUs tilføring av store midler til kulturavarbeidet i 2012.

Vi er allerede i slutten av 2011 og innen 2014 skal nærmere 15 milliarder norske kroner brukes for å fremme økonomisk og sosial utvikling i de 12 nyeste EU-landene i tillegg til Portugal, Hellas og Spania. Vi vet at kulturarv er høyt prioritert i de fleste mottakerlandene. Det også er et mål å styrke samarbeidet mellom mottakerlandene og Norge. Vi vet at kompetansen på feltet i Norge og Akershus er svært ettertraktet og etterspurt. Prosjektet Riktig Restaurering er et eksempel på dette.

Akershus er et fylke med en rik kulturarv. Vår felles kulturarv bidrar til å styrke særpreg og kvaliteter i lokalsamfunnet, de bygger opp følelsen av tilhørighet for både gamle og nye innbyggere. Slik bidrar den rike kulturarven vi har i Akershus til at dette er et godt sted å bo, arbeide og besøke.

Forvaltningen av denne kulturarven er en stor dugnad. Der eiere av fredete og verneverdige bygg, forhistoriske monumenter, rester etter små hendelser i fortiden og steder forbundet med myter og tradisjoner, gjør en vel så stor innsats som frivillige organisasjoner, kommunene, fylkeskommunen og staten. Det er et fellesansvar, et samfunnsansvar å ivareta denne kulturarven for framtiden, fortelle de gode historiene, begeistre og glede brukerne av kulturarven og tilskuerne til vår historie.

Fylkeskommunen gir råd og veiledning i kjedsommelige plan – og byggesaker, behandler fredningssaker, bistår i istandsetting av bygninger og anlegg. Den har det viktige ansvaret med ivareta vår eldste kulturarv, forminnene. De som er eldre en reformasjonen. Fylkeskommunens arkeologer forvalter disse i forbindelse med alt fra små byggesaker til samfunnsplanlegging. Selv den minste dobbeltgarasje skal de påse at ikke ødelegger minner fra riktig gamle dager.

Dette ansvaret medfører også oppgaver. Det forplikter. Forplikter regionen til å fortelle de gode og riktige historiene. De som utfordrer og fasinerer. Historiene som får folk til å tenke etter og lære. Får folk til å ta kulturarven i bruk. Fortellinger som gjør kulturarven til møteplasser, gir folk en god sosial kapital, involverer og engasjerer.

Denne oppgaven løser fylkeskommunen blant annet ved å tilrettelegge kulturminnene. Formidle historiene. Involvere innbyggere, foreninger og andre offentlige institusjoner. Sette små og store skilt og skjøtte kulturminner i hele fylket.

De siste årene har vi satt i gang flere prosjekter som vi tror og vet at skapt begeistring blant innbyggerne. Blant besøkende og fagfolk. Vi frakter busslaster med skolebarn til Follo museum. Barn som graver ut sin egen kulturarv i jord fraktet fra et senmiddelalder ladested i Son. Alle finner de noe. Riktige gjenstander. Gjennom den kulturelle skolesekken har rundt tre tusen barn bidratt til å forstå sin egen og vår fortid. De har funnet romerske mynter, potteskår, drikkebeger, glassperler og mye annet skrot som i dag er verdifulle vitnesbyrd om det som en gang var middelderens Son. Et prosjekt som har vagt internasjonal interesse.

Fylkeskommunen har i to år nå fokusert på folkehelse, reiseliv og kulturarv. Gjennom å merke, tilrettelegge og oppfordre til bruk av pilegrimsleden. Det er etablert småskala overnattingssteder. Arrangert vandringer til Nidaros. Det er lagt en et stort arbeid for å binde leden sammen med de europeiske ledene. Veien til Rom, Paris og Santiago de Campostella. Disse gamle veifarene, også de Akershus, er blitt en del av de europeiske kulturveiene. Og vi opplever en kraftig økning i bruken av disse for hvert år.

I tre år nå har fylkeskommunene samarbeidet med Høyskolen i Oslo og Akershus. Unge mastergradstudenter. Studenter ved linjen for produktdesign har bidratt med sin kompetanse. Sine ideer og sin studietid for å utvikle moderen måter å tilrettelegge og skilte kulturarven vår. Senest nå pågår et prosjekt der Nes kirkeruin får nye moderne skilt. Et samarbeidsprosjekt som man har fattet interesse for i EU.

Et annet og veldig godt etablert prosjekt er samarbeidet mellom Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus og foredragsrekker som henvender seg til eiere, håndverkere og de som forvalter verneverdig bebyggelse. På den måten står vi bedre skikket til å ivareta det vil alle deler. Vår kulturarv.

Disse og mange andre eksempler fra hele bredden av kulturarvsfeltet er erfaringer vi ser er av stor verdi. Erfaringer og kunnskap vi ønsker å dele med andre – gjennom de mulighetene som er i EØS-samarbeidet.Og tilbake får vi muligheten til å møte mange dyktige aktører som har erfaringer vi vil få del i.

Hvorfor skal man engasjere seg i internasjonalt arbeid? Et enkelt svar på dette er at Akershus fylkeskommune bruker internasjonalt samarbeid for å bidra til god utvikling i regionen og levere gode tjenester til befolkningen. Vi ser internasjonalt samarbeid er et verktøy for dialog, læring og utvikling på alle politikkområder.Vi ser også at vi har en rolle som tilrettelegger for aktører i fylket som vil utvikle seg gjennom internasjonal samhandling.

Vi vet også at om våre virksomheter og organisasjoner skal ha en sjanse til å reagere når utlysningene kommer, må de få tid til å utvikle partnerskap og forankre prosjektene. Målet må være at å engasjere seg i internasjonalt samarbeid gir merverdi, og ikke bare merarbeid. Det krever godt forarbeid.

Hensikten med dagens seminaret er derfor å bidra til at aktuelle kandidater i Akershus er godt forberedt på å utnytte de mulighetene som vil komme i fremtidige utlysninger. Vi vil også at dere skal bli kjent med de som får ansvaret med å forvalte ordningene på norsk side, på kulturfeltet, representert her ved fagansvarlige fra Norsk kulturråd og Riksantikvaren.

Avslutningsvis - det er i stor grad opp til alle aktører inne kulturarvarbeidet, eierne, museene, kommunen, de frivillige organisasjonene, enkeltpersoner og mange fler til å bruke de mulighetene vi har.

For å lese mer om seminaret og EØS-mulighetene. Les her.