Enklere for reisende i Viken

En av de naturlige fordelene med Viken fylkeskommune er muligheten til å få til bedre samferdselsløsninger mellom Akershus, Buskerud og Østfold. Det bør bli enklere for kollektivreisende, og første skritt på veien er en harmonisering av dagens prisstruktur mellom de tre fylkene.

Dersom kollektivtrafikken skal ta sin del av veksten i persontransporten, må den oppleves som konkurransedyktig, blant annet på reisetid og frekvens. I tillegg må betalingen av reisen være enkel, også på lengre reiser som krysser tidligere fylkesgrenser og som benytter seg av ulike transportformer, herunder tog. 

Billettkategorier og sonestruktur er i dagens tre fylker til dels svært ulike. Dette må vi gjøre noe med. Betalingen av reisen må være enkel, også på lengre reiser som krysser tidligere fylkesgrenser og som benytter seg av ulike transportformer, herunder tog. Det er veldig mange av innbyggere som pendler ut av fylket på en daglig basis. Da er det viktig når vi skal harmonisere prisene, og skal gjøre tilbudet sømløst, at vi ser på hva som er bra i hvert enkelt fylke. Slik at vi tar med oss det som er bra inn i Viken.

I Akershus og Buskerud er kollektivtrafikken organisert i selskaper (Ruter As og Brakar As), mens den i Østfold er en integrert del av fylkeskommunen (Østfold Kollektivtrafikk). Målet må være at alle reisende skal kunne reise på tvers av de gamle fylkesgrensene med èn og samme billett. Kollektivtrafikantene i Viken (inkludert Oslo) vil i større grad enn i dag kunne forholde seg til de samme kundekategorier/aldersgrenser og billettslag uavhengig av om de reiser med Østfold kollektivtrafikk, Brakar, Ruter eller tog.

De skal samarbeide om å harmonisere forretningsreglene der det er hensiktsmessig for å tilby en sømløs kundeopplevelse i Viken. Harmonisering av prisstrukturen betyr å tilpasse dagens kundekategorier, forretningsregler, rabattordninger og billettslag slik at kunden opplever like vilkår uavhengig av hvor i Viken de kjøper billett.

Fellesnemnda behandlet sak om harmonisering av prisstruktur i kollektivtrafikken i sitt møte 2. mai. For dagens kollektivreisende i Buskerud og Østfold vil det blant annet bety at nedre aldersgrense for når barn skal betale endres fra 4 til 6 år, og det innføres ny 365-dagers billett for voksne og honnør. Fellesnemnda ber i sitt vedtak om at man går i dialog med Oslo for å fjerne kategorien ungdom, og i stedet forlenge kategorien barn til og med 19 år. Kategori voksen vil da starte fra 20 år.

KrF forventer at kollektivbillettkjøp kan gjøres i en enkelt operasjon fra 1.1.2020, slik at kundene opplever mest mulig sømløse reiser. En kunde opplever en sømløs reise når det er få eller ingen hindringer i planlegging og gjennomføring av en reise som går på tvers av ulike prissystemer og transportmidler. En sømløs reise i hele Viken krever takstsamarbeid for tog i Viken og Oslo. Arbeidet med en avtale om takstsamarbeid er i oppstartsfasen.

Kommunesektor og europeisk samarbeid

Interreg-prosjekter gir mulighet til strategisk utviklingsarbeid med flere regionale og lokale aktører, som næringsliv, utdannings- og forskningsinstitusjoner og sivilt samfunn. Ved å ta i bruk felles verktøy, som smart spesialisering, kan man forvente økt potensiale for Interreg-samarbeidet mellom norske og europeiske aktører. Gjennom deltakelse i Interreg kan de nye regionene ta på seg en større koordinerende rolle og samle aktører i det internasjonale arbeidet i regionen.

Interreg er et viktig program for kommunesektoren som har fungert godt over lang tid og bidratt til grensenedbygging og styring av nordisk samarbeid. Erfaring viser at deltakelse i Interreg fungerer som opplæringsarena for europeisk samarbeid. Interreg bidrar til å bygge samarbeidskonstellasjoner som senere brukes til å gå inn i mer spesialiserte programmer, som Horistont2020.

Norge deltar i dag i en rekke av EUs programmer i inneværende budsjettperiode. I 2019 skal regjeringen ta beslutning om hvilke av EU-sektorprogrammer Norge skal kjøpe seg inn i for perioden 2021-2027. I tillegg jobbes det med vurdering av norsk deltakelse i Interreg og det nye byprogrammet European Urban Initiative i neste programperiode.

Europakommisjonen har foreslått å redusere antall EU-sektorprogrammer fra 58 til 37 ved bl.a. å slå sammen flere av dagens programmer. Dette vil øke budsjettomfanget for flere av sektorprogrammene hvor Norge deltar som er tenkt videreutviklet. I tillegg åpner ny programperiode for beslutning om norsk deltakelse i nye programmer og/eller i programmer hvor vi ikke tidligere har deltatt. Her bør Norge kjenne sin besøkelsestid.

Deltakelse i EUs sektorprogrammer, Interreg og bypolitiske EU-initaitiv åpner for finansiering, samarbeidsmodeller og tilstrømning av kompetanse som kommuner og fylker ikke har tilgang på gjennom nasjonale ordninger. Regjeringen bør derfor i sin beslutning om deltakelse i EU-programmer ta hensyn til programmenes direkte relevans for fylkeskommuner og kommuner som forvaltere av fellesskapets goder, som tjenestetilbydere og tilretteleggere for innbyggere og næringsliv.

Det er nødvendig å sikre tilstrekkelig og forutsigbar nasjonal finansiering og støtte for å ta ut effekten av norsk deltakelse i EU-programmer. Nasjonale stimulering- og prosjektutviklingsmidler er nødvendige for å øke sannsynligheten for at norske aktører lykkes med å hente tilbake konkurranseutsatte midler i EU. Hensikten med det hele er å gi et bedre tjenestetilbud for våre innbyggere.

 

Budsjett, Viken og snart jul!

Nå er det blitt advent. Det har vært en travel høst på alle måter. KrF i Akershus har sammen med samarbeidspartene i Akershus; Høyre, FrP, V og Sp lagt fram sine forslag til budsjett for 2019 og økonomiplan 2019-2022.  KrF har satt et tydelig preg på budsjettet, og hever klimaambisjonene til Akershus betydelig.

Budsjettet sikrer fortsatt vekst i kollektivtrafikken, fortsatt trykk på bygging av gang- og sykkelveger og slår fast at Akershus skal jobbe for at Osloregionen, innen 2030, skal bli verdens første storbyregion med utslippsfri transportsektor. Akershus inviterer med seg Oslo kommune og fremtidige Viken fylkeskommune, og setter av én million til koordinering av arbeidet.

Akershus har de siste årene jobbet målrettet med å kutte klimagassutslipp, og har laget klimaregnskap og bærekraftrapport for å kunne styrke dette arbeidet videre fremover. Akershus fylkeskommune har i 2018 tatt store steg i sitt klimapolitiske arbeid. Regional plan for klima og energi ble vedtatt i juni 2018. Her fremgår mål og virkemidler. Nå tas det et neste steg når vi nå legger frem fylkeskommunens første klimabudsjett. Det viser hva som skal til for å nå målene om reduksjon av klimagassutslipp. I 2019 settes det av 14 millioner til fylkeskommunens miljøfond for å kunne gjennomføre tiltak raskere.

Akershus KrF vil hjelpe våre skoleelever. Flere og flere unge sliter med psykisk helse. Dette tar KrF på alvor. Det vil derfor bevilges ytterligere midler til lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus, i tillegg til en ekstra stilling mobbeombud. Vi har en stolt tradisjon i Akershus KrF ved å sette psykisk helse på dagsorden. Det gjør en stor forskjell for mange elever som sliter. Budsjettet sikrer også store investeringer i de videregående skolene i årene som kommer, det er forventet en stor vekst i elevtallet i de videregående skolene i Akershus.

Budsjettforslaget legger opp til et løft for kultur og frivillig arbeid i Akershus. Det settes blant annet av to millioner til økt vakthold og renhold for å forsterke ordningen med gratis utlån av skolebygg til frivillige lag og foreninger på kveldstid og i helgene. Budsjettet og økonomiplanen styrker også talentsatsingene som er etablert innen dans, musikk, teater og film i samarbeid med kulturskoler, videregående skoler, høyskoler og profesjonelle aktører. I tillegg etableres det et nytt talentutviklingsprogram innen visuelle kunstfag.

Fellesnemda for Vika hadde siste møte på Vestfossen i Buskerud 3. desember. Disse møtene begynner nå å finne sin form. Det gjør at det er mindre behov for gruppemøter i fellesnemdmøtene. Det jobber nå godt med å finne gode løsninger for det nye fylket. I tillegg til sak om prinsipper for økonomistyring, ble det tatt opp hvordan Viken skal arbeide innenfor innkjøpsområdet framover. I dag er det tre forskjellige måter man samhandler med kommunene innenfor innkjøpsområdet. Framtidig løsning for samhandling med kommunene konkluderes senere, men fellesnemnda ga innspill til hva som bør tas med inn i arbeidet med strategi for innkjøpsområdet.

Blant de andre sakene som ble tatt opp i fellesnemda, var ambisjonene rundt bruk av lærlinger i Viken fylkeskommune. Man vil videre se på hvordan man viderefører opplærling i kriminalomsorgen i Viken. Kommunikasjonsstrategi for fylkestingsvalget i 2019 ble vedtatt. Avslutningsvis tok fellesnemda opp høringssak om endringer av drosjereguleringen. Vi drøftet bl.a. behovet for behovsprøving av drosjeløyver og vedtok med knappest mulig flertall å gi innspill på at behovsprøving av drosjeløyver videreføres. Det ble også understreket behovet for å kunne stille miljøkrav til drosjenæringen.

Demokrativaksine

Grenseregionalt samarbeid er viktig. Ikke bare for å fremme næringsutvikling, bedre infrastruktur, øke sysselsettingen eller bygge ned administrative grensehindre. I en tid der det blåser nasjonalistiske og proteksjonistiske vinder over Europa og andre deler av verden er samarbeid på tvers av grensene viktigere enn på mange tiår. Verden trenger, og fortjener, et sterkt og forent Europa basert på demokratiske verdier med fokus på blant annet kampen mot klimaendringer.

For å bygge et slikt felleskap er det viktig med felles kulturelle verdier og et innovativt og sterkt næringsliv som er rustet for kampen mot klimaendringer og overgangen til alternativ energi. Da er grenseregionalt samarbeid en absolutt nødvendighet. Interreg, og andre EU programmer spiller en viktig rolle for å fremme denne utviklingen.

Jeg mener derfor at betydningen av Interreg er mye større enn bare resultatet av hvert enkelt vellykket prosjekt. Interreg er også den samlede summen av integrasjon, samarbeid og økt forståelse på tvers av landegrensene som alle Interregprosjekter i alle programmene utgjør som helhet.

Men resultatene i hvert enkelt prosjekt er også viktig. Vi har sett en rekke eksempler på vellykkede prosjekter som skaper nye arbeidsplasser, fremmer grønn vekst, som skaper nettverk av lade og fylleinfrastruktur for nullutslippstransport og som har fremmet samarbeid mellom skoler og industri. Bare for å nevne noen temaer.

Vi er nå inne i en periode der først EU skal bli enig om sitt budsjett for de neste syv årene, herunder hvor mye som skal allokeres til Interreg. Dernest skal norske nasjonale myndigheter bestemme om, og hvor mye, Norge skal delta i neste Interregperiode.

Jeg kan love dere at vi på regionalt nivå står på for at både EUs andel skal bli så stor som mulig og for å sikre en god norsk deltagelse. Men vi trenger også hjelp av gode ambassadører. Og ingen er bedre markedsførere av Interreg enn de som har gode erfaringer fra samarbeid på tvers av landegrensene. Samarbeid over grensen er en vaksine for demokratiet.

Regionalpolitikk 4.0?

I statsbudsjett for 2018 ble rammen til Interreg Sverige-Norge programmet redusert. Det er svært uheldig at Norge fraviker de gjensidige forpliktelsene til å følge opp  det viktige grenseoverskridende samarbeidet. Det skaper tvil om Norges pålitelighet som samarbeidspartner.

EUs og Norges mål med regional- og distriktspolitikken er langt på vei sammenfallende, der begge legger vekt på regional balanse gjennom vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner. For Norges del er også et vesentlig målekriterium for regional- og distriktspolitikken å holde på hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.   

 Det at EU-landene satser videre på det europeiske regionale samarbeidet etter 2020, er langt på vei avklart. Vi ønsker å få til en dialog med Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å utforske hvilke nye muligheter som ligger i denne politikken for innbyggerne i grenseregionene i Norge og i Sverige.

Norge er tett knyttet til EU og EU-institusjonene blant annet gjennom EØS-avtalen fra 1994.  Parallelt med dette har norske og svenske grenseregioner sammen med EU og regjeringene i Stockholm og Oslo, engasjert seg i grenseoverskridende samarbeid siden 1995. En erkjennelse har vært, at for å støtte utviklingen i grenseregionene, må alle myndighetsnivåer, samt privat og frivilling sektor «dra sitt strå till stacken.» 

Ved å trekke veksler på felles ressurser, og med økonomisk og politisk støtte av EU og norske regjeringer, har befolkningen i grenseregionene siden 1995 fått tatt del i framsteg innen næringsutvikling, forskning og utvikling, klimasmarte løsninger, utdanning, ungt entreprenørskap, kultur og grenseoverskridende naturforvaltning. Dette felleskapet kan bare fungere effektivt dersom politiske og kulturelle grensebarrierer blir bygget ned.

Det grenseregionale partnerskapet ser behovet for å komme i dialog med departementene i Oslo og Stockholm inn mot en ny programperiode. Blant spørsmål som bør drøftes og avklares, er politiske prioriteringer, organisering, programgeografi og finansieringsmodeller.

 

Smarte planer

I dag hadde jeg gleden av å åpne workshop om "low-carbon logistics planning". Målet er å bidra til bærekraftig transport i storbyregioner gjennom å begrense utslipp og trafikktrengsel.

Oslo og Akershus har felles areal- og transportplan og vi vil se på hvordan man kan utvikle og forbedre transportplanleggingen for alle transportformer, og å tette gapet mellom transport- og arealplanlegging. https://www.interregeurope.eu/smart-mr

For den som vil vite hva man sier på en slik åpning har sjansen nå:

 

"It is nice to welcome you to our wonderful region. We are a fast growing region with several urban areas with regional cities. Eight out of ten live in urban areas in Akershus.

The growth in population and urban areas demand a good strategy for development of the region. In 2014 Oslo and Akershus signed the joint plan for land use and transport planning. We are now working to fulfil the goals of the plan, but as you know changes and development in land use and transport planning takes time.

Akershus and Oslo have recently agreed on a new differentiated payment for vehicles in the tollring. The payment system will both be based on environmental differential tolls and rush hour peaks. Therefore, the tollring will be a restricting measure, not only a financial instrument.

The electric cars is still going free, but in 2019 the electric cars will also pay a moderate toll. However, hydrogen fuel cell cars will still pass the tollring  free.

Our region is in the front to introduce hydrogen fuel cells cars. Akershus County Council has an ambition to make the County an enviromental pioneer. Together with Oslo County we have invested approximately a quarter of the about 400 million Norwegian kroner that have been invested in hydrogen technology in Eastern Norway.

State and regional schemes have given electric and zero-emission vehicles access to the public transportation traffic lane, giving them bypass traffic at far better mobility and free parking and charging.

To reach the goals in our plan, we are dependent on the municipalities, both in their land use plans, and introducing restrictive measures, for example restrictions on parking. The County has developed mobility analysis in cooperation with the municipalities to promote a united understanding of the need for a change towards a greener future.

We are very happy to have interregional cooperation as we do in projects like this. We find that the exchange of experiences is very useful to find good practices to implement in our region.  I hope you will have a productive workshop and a lovely and smart stay!"

 

Norge bryter samarbeid med EU

I statsbudsjettet for 2017 er midlene til i EU-programmet for Øresund, Kattegat og Skagerrak (Interreg ØKS) kuttet fra 20 til 3 millioner. Dersom det norske bidraget ikke kommer tilbake på opprinnelig nivå i statsbudsjettet for 2018 vil Norge permanent skrives ut av programmet.

Frem til 2017 har bedrifter, bransjeorganisasjoner, universiteter, høgskoler, kommuner og fylkeskommuner i åtte fylker (Østfold, Akershus, Vestfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder samt Oslo kommune) hatt muligheter til å delta i EU-programmet Interreg ØKS. Dette programmet er det viktigste praktiske verktøyet for grenseregionalt samarbeid i et område med over ni millioner innbyggere.

Programmet fordeler 143 millioner Euro mellom 2014 og 2020. Den norske andelen i Interreg ØKS er ca. 20 millioner nkr pr år. Midlene har vært bevilget via statsbudsjettet, men er beklageligvis kuttet drastisk i statsbudsjettet for 2017 (fra 20 til 3 millioner kr).

Dette betyr at norske aktører går glipp av mulighetene for aktiv utnyttelse av ØKS-programmet, noe som ikke kan ha vært intensjonen med det vedtatte kuttet. Vi blir oppfattet som uforutsigbare partnere og mister muligheter til å engasjere oss i nye prosjekter. I tillegg får det konsekvenser for samarbeid med våre skandinaviske naboer i region Midtjylland, Nordjylland, Halland, Västra Götaland, Skåne, Region Hovedstaden og Region Sjælland.

ØKS- området har 15 regioner, to hovedsteder og over 20 universitet og høyskoler. Området er sammenkoblet av både hav og historie. Nære forbindelser, samt det faktum at språkene er like hverandre, gir oss et godt utgangspunkt og gode forutsetninger for å arbeide sammen. Her er det et velutviklet miljø- og klimaarbeid, og området bør kunne bli en drivkraft for bærekraftig utvikling og konkurransekraft internasjonalt.

Samtidig står Danmark, Sverige og Norge overfor mange felles samfunnsutfordringer. Befolkningen blir stadig eldre, og færre mennesker må forsørge stadig flere. Vi trenger bedre planlagte veier og jernbane for å kunne transportere personer og gods raskere, billigere og mer miljøvennlig.

Interreg-midlene er av stor betydning for gjennomføring av regionale planer og handlingsprogram med hensyn til verdiskaping og grønn omstilling, transportkorridorer og grønn transport på land og sjø, kyst og havspørsmål, klima og miljøspørsmål, utdanning- og kompetanse og arbeidsmarkeds- og sosiale spørsmål.

Midlene gir med andre ord et viktig bidrag til samfunnsutviklingen i Norge.

Nettverksarbeid rundt Østersjøen

I forrige uke var jeg i Finland på BSSSCs årskonferanse. BSSSC er en politisk nettverksorganisasjon der alle regioner i landene rundt Østersjøen har mulighet til å delta. Siden Roger Ryberg er påtroppende styreformann i BSSSC  får jeg gleden av å bli styremedlem i dette nettverket av regioner rundt Østersjøen.

Dette blir et spennende arbeid sammen med alle de andre regionene fra 10 ulike land. Det vil si rundt 120 regionale myndigheter i Norge, Danmark, Sverige, Finland, Polen, Estland, Latvia, Litauen, Russland og Tyskland. BSSSC har nær kontakt til Østersjørådet, som er den nasjonale samarbeidsorganisasjonen. BSSSC har som mål å fremme regionene i Østersjøen sine interesser overfor nasjonale myndigheter i de ulike landene og overfor EU-systemet.

Det regionale Østersjøsamarbeidet er viktig for blant annet tyske og polske regioner. Samarbeidet åpner muligheten for at EU finansierer innovasjons- og miljøprosjekter som kan bidra til bedre vekst i næringslivet og bedre oppgaveløsning i offentlig sektor.

Gjennom det regionale Østersjøsamarbeidet får norske regioner ogdå bedre tilgang til sentrale beslutningsprosesser i EU som påvirker norsk politikk og det fylkeskommunale handlingsrommet.

Her finner du mer informasjon om BSSSC.

 

 

Interreg et viktig verktøy

Den sterke befolkningsveksten vi nå står overfor, kombinert med et innovativt næringsliv, gir både muligheter og utfordringer. Dette gjelder ikke minst areal- og transportplanlegging, og hvordan dette kan gjøres på en miljømessig bærekraftig måte.

Akershus fylkeskommune ønsker gjennom sitt internasjonale arbeid å bidra til god regional utvikling i Akershus og levere gode tjenester til befolkningen. Internasjonal innsats er dermed et verktøy for å nå målsettinger på alle fylkeskommunens politikkområder. Fylkeskommunens overordnede mål for internasjonalt arbeid er med andre ord at vårt engasjement skal bidra til å realisere våre målsettinger og oppgaveløsninger.

Interreg er ett av de viktigste virkemidlene vi har i den sammenhengen. Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Det ble etablert i 1990 for å styrke samarbeidet mellom naboregioner som var delt av nasjonale grenser innenfor og på grensen av EU. Norge har deltatt i Interreg-samarbeidet siden 1996.

Akershus fylkeskommune har derfor valgt å bruke betydelig mer av våre midler til Interreg enn det vi får fra nasjonale myndigheter til dette formålet. Det gjør vi fordi vi vet at sentrale aktører i regionen, som dere, ser på internasjonalt samarbeid som viktig for å styrke sin posisjon både nasjonalt og internasjonalt. Men det er også viktig fordi det gir en merverdi i form av læring og stimulans internt i organisasjonen.

Merverdien består i løsninger på felles problem, se på nye innfallsvinkler og å dele gode arbeidsmetoder. Gjennom et godt samarbeid og erfaringsutveksling har skandinaviske forsknings og utdanningsinstitusjoner gode forutsetninger for å hevde seg på den internasjonale arenaen.

Vi ser også at utvikling av våre kunnskapsmiljøer er viktig for å sikre vekst og utvikling i regionen. Det har derfor vært en stor glede å følge det gode arbeidet som er lagt ned i forrige Interreg-periode. Her har vi sett hvordan grenseregionalt samarbeid innenfor rammene av Interreg bereder grunnen for kompetanseoverføring som gir alle partene i prosjekter en merverdi som igjen fører til at både institusjonene selv og regionen de tilhører øker sin konkurransekraft. En slik utvikling vil vi i Akershus fylkeskommune mer enn gjerne fortsette å bidra til.

 

Det gode samarbeidet fortsetter i Akershus.

Venstre, Høyre, Krf og Frp har i dag blitt enige om en samarbeidsavtale for de neste fire årene.  Det borgerlige samarbeidet i Akershus fortsetter.

Vi skal fortsette det systematiske arbeidet med arbeidet mot frafall i den videregående opplæringa. Akershus fylkeskommune er best i landet på gjennomført og bestått i videregående opplæring. Vi retter et særlig fokus mot å styrke yrkesfagene.

Andelen elever som fullfører videregående opplæring skal økes til 87 prosent i løpet av perioden, blant annet ved å videreutvikle satsningen på miljøarbeidere og helsesøstre, samt gi tidlig faglig støtte til elever som står i fare for å stryke i et enkelt fag. Øvre Romerike må ha et særskilt fokus.

Det er en viktig verdisak for oss å sikre det psykososiale miljøet for elever og lærlinger og det aktive arbeidet mot mobbing. Det utredes en prøveordning med mobbeombud som kan være en klageinstans for foreldre og barn som opplever mobbing i Akershus. Dette kan skje i samarbeid med aktuelle kommuner.  Dette vil styrke det forebyggende arbeidet som allerede eksisterer på skolene i Akershus.

Oslopakke 3 er helt avgjørende for å sikre finansiering av Fornebubane, Ahusbane og ny T-banetunnell i Oslo. Vi slår også fast at E18-prosjektet gjennom Asker og Bærum skal være et byutviklingsprosjekt som skjermer mot lokalforurensing. E18 skal inneholde separat vei for buss og sykkelekspressvei. Prosjektet skal være i tråd med klimaforliket i stortinget og ikke føre til økte klimautslipp fra biltrafikken eller føre til mer biltrafikk inn og ut av Oslo.

Klima- og miljøpolitikken blir styrket den neste fireårsperioden. Overordnet regional planlegging må sørge for at vern av matjord styrkes og at transportbehovet reduseres, samtidig som vi skal fortsette den sterke veksten i kollektivtrafikken som vi har hatt de siste årene. Akershus skal fortsatt være internasjonal foregangsregion for overgang fra fossil til fornybar energi i transportsektoren.

Denne avtalen sikrer fortsatt framdrift og sikrer finansieringen av trygge skoleveier og sykkelveier i fylket. Vi skal fortsette med å ta igjen etterslepet på vedlikeholdet av fylkesveiene. Dette er svært viktig for å øke trafikksikkerheten.

 

Sykkelstrategi for Akershus

Sykling er effektivt og miljøvennlig. Fylkestinget i Akershus har derfor bedt om at det lages en sykkelstrategi for Akershus. Strategien skal bidra til økt sykkelbruk i fylket.

Vi følger opp nasjonal mål om at sykkeltrafikken i Norge utgjør 8 prosent av alle reiser innen 2023. For å få det til må vi sørge for at syklistene føler at det er trygt å sykle. Trygghetsfølelsen er svært viktig for om folk velger å sykle, og sykkelanleggene må både være sikre og oppleves som trygge. Tiltak for å bedre trygghetsfølelsen kan være å separere syklister fysisk fra andre trafikanter, løse kryssutfordringer, senke fartsgrensene for biltrafikk i byene, stenge gater for biltrafikk og knytte sammen veier og stier til trygge og framkommelige strekninger og traseer.

Rask befolkningsvekst i Oslo og Akershus vil gi økt transportbehov i områder hvor det allerede er stor trafikk. Uten endringer i transportmidler og reisemåter vil vi få redusert luftkvalitet, mer støy og økte CO2-utslipp. Akershus fylkeskommune har mål om at klimautslippene skal reduseres slik at regionen bidrar til å oppfylle nasjonale mål om at Norge skal være klimanøytralt innen 2030. Ca. 60 prosent av klimautslippene i fylket kommer fra veitrafikken. Veksten i persontransporten må derfor tas med kollektiv, gåing og sykling. At flere går, sykler og reiser kollektivt vil bidra til forbedret luftkvalitet, mindre støy og reduserte klimautslipp.

Å sykle mer er både et mål i seg selv fordi det kan være gøy og inspirerende, og et middel fordi det kan bidra til bedre folkehelse og gi bedre framkommelighet i områder med sterk befolkningsvekst. Undersøkelser viser at mennesker i alle aldersgrupper trener mer enn noen gang, men dette kompenserer ikke for at vi ofte er for lite aktive i hverdagen. Den enkleste måten å være fysisk aktiv på er å legge aktiviteten inn i daglige rutiner, som å sykle til og fra skole, jobb og fritidsaktiviteter.

For å lykkes med sykkelstrategien må fortsette med å trygge skolevegen som vedtatt. Det bør legges til rette for at barn som bor i gang- og sykkelavstand til skolen kan gå eller sykle til skolen på en trygg vei. Blant de myke trafikantene er barn de mest sårbare, og derfor er det særlig viktig å ivareta dem i trafikken. Deretter må vi utvikle sammenhengende sykkelveinett lokalt og regionalt

Vi må lokalisere skolebygg, regionale anlegg for idrett og friluftsliv og andre fylkeskommunale virksomheter slik at flest mulig kan gå og sykle. I de ulike strategiske planer må vi prioritere å løfte frem sykkel, sykkelparkering og myke trafikanter som et viktig interesseområde i planbehandling og dialog med kommunene og andre aktører

Selv om det gjøres mange fysiske tiltak må man nok innrømme at det kan være en mental barriere. Vi må bidra til økt bruk av sykkel gjennom kommunikasjon og aktivitetsskapende arbeid. Erfaringer fra skandinaviske byområder som har oppnådd høye sykkelandeler, tyder på at det bør satses mer målbevisst på trygge og forutsigbare anlegg for sykling hele året. Det skal derfor arbeides med standardutvikling som sikrer vintervedlikehold på de viktigste traseene.

Det er ingen grunn til at ikke sykkel skal være det naturlige transportmiddel for mange flere i Akershus 

Interreg Öresund-Kattegat-Skagerrak 2014-2020

I dag hadde jeg gleden av å ønske velkommen til en workshop for Interreg Öresund-Kattegat-Skagerrak 2014-2020. Det nye Interreg-programmet er under godkjenning og den første utlysningen av prosjektmidler er ventet primo 2015. I samarbeid med programsekretariatet for ØKS-programmet arrangerer Oslo kommune og Akershus fylkeskommune derfor workshop for prosjektutviklere og potensielle prosjektpartnere.

Akershus fylkeskommune ønsker gjennom sitt internasjonale arbeid å bidra til god regional utvikling i Akershus og levere gode tjenester til befolkningen. Internasjonal innsats er dermed et verktøy for å nå målsettinger på alle fylkeskommunens politikkområder. Mange av utfordringene i Akershus sammenfaller med utfordringer andre steder i Europa. Den sterke veksten, kombinert med et innovativt næringsliv, gir både muligheter og utfordringer for Akershus. Dette gjelder ikke minst areal- og transportplanlegging, og hvordan dette kan gjøres på en miljømessig bærekraftig måte.

For at det internasjonale arbeidet skal nå sine mål må det spisses inn mot relevante hovedutfordringer på hvert enkelt fagområde. Satsingsområdene bør ikke velges fordi de er internasjonale i sin karakter, men fordi fylkeskommunen gjennom internasjonalt arbeid kan styrke sin kompetanse og gjennomføringsevne.

De prioriterte satsingsområdene i strategiperioden for Akershus fylkeskommune er:

- Samferdsel og miljø

- Nærings- og samfunnsutvikling

- Ungdom og opplæring

Men internasjonalt arbeid kan også være et godt verktøy for å påvirke rammebetingelser som ikke avgjøres lokalt, regionalt eller nasjonalt. Ikke minst gjør internasjonal samhandling oss bedre i stand til å forstå og delta i det globaliserte og flerkulturelle samfunnet vi lever i.

Akershus fylkeskommune bruker internasjonalt samarbeid for å bidra til god utvikling i regionen og levere gode tjenester til befolkningen. Internasjonalt samarbeid er et verktøy for dialog, læring og utvikling på alle politikkområder. Internasjonal kompetanse gjør Akershus’ innbyggere bedre rustet til å leve, studere og arbeide i et flerkulturelt og globalisert samfunn. Fylkeskommunens overordnede mål for internasjonalt arbeid er med andre ord at vårt engasjement skal bidra til å realisere våre målsettinger og oppgaveløsninger.

Interreg er ett av de viktigste virkemidlene vi har i den sammenhengen. Vi har derfor valgt å bruke betydelig mer av våre midler til Interreg enn det vi får fra nasjonale myndigheter til dette formålet. Det gjør vi fordi vi vet at sentrale aktører i regionen, som dere, ser på internasjonalt samarbeid som viktig for å styrke sin posisjon både nasjonalt og internasjonalt. Men det er også viktig fordi det gir en merverdi i form av læring og stimulans internt i organisasjonen. Merverdien består i løsninger på felles problem, se på nye innfallsvinkler og å dele gode arbeidsmetoder. Gjennom et godt samarbeid og erfaringsutveksling har skandinaviske forsknings og utdanningsinstitusjoner gode forutsetninger for å hevde seg på den internasjonale arenaen.

Vi ser også at utvikling av våre kunnskapsmiljøer er viktig for å sikre vekst og utvikling i regionen. Det har derfor vært en stor glede å følge det gode arbeidet som er lagt ned i forrige Interreg periode. Her har vi sett hvordan grenseregionalt samarbeid innenfor rammene av Interreg bereder grunnen for kompetanseoverføring som gir alle partene i prosjekter en merverdi som igjen fører til at både institusjonene selv og regionen de tilhører øker sin konkurransekraft. Dette er både viktig for våre institusjoner og for miljøet rundt.

Gjennom godt samarbeid får man frem gode resultater, muliggjør man en økt konkurransekraft for vårt regionale og lokale næringsliv. En slik utvikling vil vi i Akershus fylkeskommune mer enn gjerne fortsette å bidra til sammen med våre samarbeidspartnere.

Ja til gange, kollektivtransport og sykling!

Det er vanskelig å være uenig med Hulda Tronstad fra Syklistenes Landsforening som RB 1. november etterlyser bedre muligheter for å sykle til jobb, men det er ikke slik at det bare er lærere som skal sykle til jobb i Akershus når man sater på å trygge skolevegen.

Skulle vi satt et krav om å ha gang og sykkelvei langs alle våre fylkesveger ville det da kreve et sted mellom 30-40 milliarder. Det ble for urealistisk med dagens økonomiske rammer. Det gjør at man må ta det viktigste først. Vi skal de neste 10 årene bruke mer enn 2.3 milliarder for å trygge skoleveien i fylket. Mange av skolene våre ligger slik til at de også styrker de lokale sentrum i våre kommuner. Gjennom bygging av flere gang- og sykkelveger vil vi legger til rette for å ta den økte fremtidige trafikkbelastningen gjennom gange, kollektivtransport og sykling.

Det er en rar politisk diskusjon når man mener at vi satser for mye på barn (og lærer) og ikke på de voksne syklister. Vi er likevel ikke politisk uenig med Syklistenes Landsforening intensjon om å få flere til å sykle. Fylkeskommunen ønsker å øke andelen syklister både når det gjelder ekspressykling og fritidstransport. Standarden på det etablerte gang- og sykkelvegnettet er imidlertid av variabel kvalitet. På noen strekninger er det behov for å separere fotgjengere og syklister. Dessuten er det behov for utbedringer i kryss. Dette gjelder både i kommunene Skedsmo, Lørenskog og Oslo.

I Akershus går mange statlige sykkelruter langs fylkesveg. Staten finansierer prosjekter på statlige sykkelruter, som ligger langs fylkesveg. I vedtatt handlingsprogram for riksveger for perioden 2014 – 2017 er det prioritert midler til investeringer på sykkelvegnettet mellom Lillestrøm og Oslo både langs E6 og langs rv. 163 Østre Aker vei. Tilskuddene til disse sykkelrutene ønsker vi at skal økes, da stat og fylkeskommunen har et felles mål om at veksten i persontransporten skal tas med gange, kollektivtransport og sykkel.  En koordinering av tiltak på fylkesvegnettet og riksvegprioriteringer er i alles interesse.

Det er ønskelig med et helhetlig og best mulig tilbud til gående og syklende. Fylkeskommunen vil som eier av fylkesvegnettet bidra til at flere går og sykler i hele Akershus.

Grenseløse muligheter

Gjennom alle tider har mennesker flyttet seg etter mat og utkomme.  Grenseområdene mellom Norge og Sverige fungerer som utvidede bo- og arbeidsregioner som gir økte muligheter til arbeid og inntekt.  

På norsk side finner vi grensekommuner og mange dynamiske omlandskommuner til Oslo – som har stor innpendling fra svensk side. Det er viktig for Region Värmland, Akershus og Hedmark fylkeskommuner at man gjør det man kan for å bygge ned grensehindre.

Etter det vi er kjent med løftes grenseoverskridende samferdselssamarbeid opp på den politiske dagsorden – med samtaler på ministernivå. Dialog på tvers av grensen for å bygge ned grensehindre og dermed bidra til vekst og utvikling er bra! På norsk side er den regionale togtrafikken et nasjonalt ansvar. Staten må ta ansvar for hele grensetrafikken – inkludert det regionale tilbudet Karlstad-Oslo. De løsninger som er forutsetning for å oppnå et velfungerende tilbud, må derfor løses av de som har ansvar for togproduksjon.

Hedmark fylkeskommune deltar i medfinansieringen av grensetrafikken Karlstad-Oslo 2013-2018 under forutsetning av at det kan videreføres et attraktivt reiseopplegg, som gjennom trafikktall viser at det anses velfungerende av brukerne. Dette er ikke tilfelle etter omleggingen fra og med desember 2012. På bakgrunn av dette ser vi at man må reforhandle avtalen.

Det er tre vesentlige momenter som må løses gjennom reforhandling:

- Gjennomgående tog

- Riktige tidtabeller

- Pris/billettering

I regjeringserklæringen er det nordiske samarbeidet vektlagt i flere sammenhenger. En

togforbindelse mellom våre to lands hovedsteder, som samtidig er grunnlaget for å utvikle
grenseområdet til et regionalt bo- og arbeidsmarked, må være et godt praktisk samarbeidsprosjekt! Kostnaden for et bedret gjennomgående tilbud Karlstad-Oslo er skissert til ca. 6 mill. kroner, som man må fordele mellom Norge og Sverige.

Med dette ser vi frem til konstruktive og positive tilnærminger fra politisk ledelse i Norge og Sverige for å bygge ned grensehindre og vise i praksis at vi får til et godt grensekryssende togtilbud!

Tomas Riste

Ordförande, Region Värmland

Anne Karin Torp Adolfsen

Fylkesråd, Hedmark Fylkeskommune

Lars Salvesen

Fylkesvaraordfører, Akershus Fylkeskommune

Nordic Public Transport 2014

I kveld hadde jeg gleden av å ønske velkommen til "Nordic Public Transport 2014". som vertskap på vegne av Oslo og Akershus. Den 11.-13. juni arrangeres Nordic Public Transport 2014 i Oslo. Konferansen som kombinerer de to nordiske kollektivtrafikkonferansene Nordisk Lokaltrafikk og InformNorden har i år fått tema: Nye trender som krever nye løsninger.

Her følger min "Welcome address " til deltakerne på årets konferanse:

"I have the honor of welcoming you to Oslo and Akershus. We are proud host of the Nordic Public Transport Conference 2014.

Have a look at the magnificent vista of Oslo and Akershus. Our landscape is beautifully filled with colours – in shades of green and blue. With several cities, rich landscape and a vast population, Oslo and Akershus is a diverse area. On the Oslo fjord we have ferries that are interconnected with busses, trams, metro and even trains are taking advantage of the possibilities in our area.

One of the key factors behind our public transport success is an unprecedented focus on achieving seamless intermodal passenger transport, regardless of transport mode and administrative borders. By establishing at common public transport authority Ruter in 2008 Oslo and Akershus now have a easy-to-use fare and ticket system that are fully intermodal, an understandable rout map and paired whit reasonable fares. These have been our recipe for success.

The result is that more people are traveling by public transport - from 2007 to 2013 we have 36 % more passenger trips and fewer c ar trips. In the same period the population grew by 13 %. On a normal day there are more than one million public transport trips in Oslo and Akershus.

We have set the direction for the public transport network with a clear differentiation between transport modes. In Akershus busses are made up of main routes devoted to non-rail connected areas combined with local routes providing supplementary coverage. At operational hubs, the local busses connect with the rail network and main bus routes. In Akershus in 2013 the success of this policy was visible in the string growth in train trips by 7 % and a more moderate growth in local buss traffic by 2 %.

We are gathered here these two days to share our successes and learn from the mistakes. Our area has benefited from a lot of best-practices - like long term and predictable planning and to prioritize practicability of public transport.

As delegates you have an impressive program for the next two days, and I am sure that you will strengthen the cooperation and facilitate effective joint solutions to make the future of public transport even better.

Thank you and enjoy your stay!"

Europa, flyplasser og Espelund

I dag er jeg på møter med Airport Regions Conference, ARC. Denne organisasjonen er en paraplyorganisasjon for flyplassregioner og kommuner i Europa. Dette gjør vi for å ta vare på regionen vår. Det er viktig at vi utnytter de mulighetene man får ved å ha en storflyplass som Oslo lufthavn (OSL) i vårt område, samt at man lærer av hvordn andre regioner i Europa takler de utfordrringene som naturlig følger med.

Harald Espelund har siden 2011 i vært medlem i styret til ARC. Nå går han ut av styret og jeg er foreslått som nytt styremedlem og kommer til å velges inn i styret i løpet av ‘Executive Comitee meeting’.

Airport Regions Conference (ARC) omfatter 33 europeiske medlemsregioner eller –byer, som alle har en større flyplass beliggende på sitt geografiske område. Til sammen bor det over 70 millioner innbyggere i områdene som inngår i ARC og det går over 2/3 av all europeisk lufttrafikk gjennom deres flyplasser.

Akershus fylkeskommunen og Øvre Romerike utvikling (ØRU) mener at det er viktig at vi har en representant i dette arbeidet. Styremedlemskap i ARC gir mulighet til å påvirke mange forskjellige flyplassrelaterte temaer på et overordnet nivå. Slik at vi kan være aktivt med i organisasjonen og arbeide med for en tydelig kurs for ARC, samt sammen med andre liknende regioner, utvikle Akershus som en europeisk storflyplassregion.