Åpning gang- og sykkelveg fv. 175 Auli-Haga

I dag markerte vi åpningen av den nye gang- og sykkelvegen mellom Auli og Haga stasjon på 2. km. Med denne gang- og sykkelvegen er det sammenhengende gang- og sykkelveg fra Auli boligfelt til Haga stasjon.  Den nye gang- og sykkelvegen inngår i en fem kilometer lang gang- og sykkelveg langs fv. 476 og fv. 175.

Den nye gang- og sykkelvegen bedrer trafikksikkerheten og fremkommeligheten for myke trafikanter. Byggingen har vært en del av Akershus fylkeskommune sin satsing på sikrere skoleveg. Trafikksikre skoleveier er viktig. For å få flere barn og unge til å gå eller sykle til skolen bør man også se hvordan man kan legge til rette for gode og attraktive løsninger som gjør en skolevei trygg.

I 2013 ble det vedtatt en 10-årig handlingsplan for å sikre de strekningene som anses for å være farligst for skolebarn i Akershus. Grunnlaget for handlingsplanen var Statens vegvesens rapport fra 2012 «Trygging av skoleveger i Akershus».

De høyest prioriterte strekninger er listet opp i 10-års-planen, og denne strekningen er blant disse. Totalt står 78 prosjekter på listen over de høyest prioriterte strekningene. 50 av disse strekningene er på Romerike.

Vi er godt i gang med dette arbeidet. Totalt for Akershus er det i løpet av de siste 5 årene bygget ferdig 22 strekninger, 14 er under bygging, for 8 jobbes det med byggeplan og for 9 arbeides det med tekniske planer og reguleringsplaner. Vi håper å kunne bygge mange prosjekter i denne planen innen 2024.

Jeg vil takke statens vegvesen region Øst, NCC og alle andre aktører som har bidratt, med et godt gjennomført prosjekt og et flott anlegg. Nå håper jeg alle at alle vil bruke den flotte gang- og sykkelvegen med glede.

Det glatte lag

Romerikes blad den 21. januar og andre har i den senere tid vært svært opptatt av problemet med dårligere brøyting i år og da spesielt på Romerike.  Konklusjonen fra flere hold er at snøbrøytingen ikke er god nok. Jeg ønsker derfor å ta opp saken i hvovedutvalg for samferdsel.

Selv om at man alltid skal kjøre etter forholdene, er det viktig at brøyting og strøing sørger for framkommelighet og trafikksikkerhet.

Ønsker derfor å få et svar på om åres brøyting tilfredsstiller de krav som er satt i Akershus, om det er eventuelle endringer i rutiner for denne vinteren og om det nødvendige krav om mindre salting har fått uhensiktsmessige følger?

Har du tilbakemeldinger på årets brøyting vil jeg gjerne høre dem.

Etterlengtet oppstart

Nylig var det en etterlengtet oppstart av fagskoleutdanning innfor logistikk og transportfag. Gardermoen-området er et stort nedslagsfelt for logistikk- og transportbedrifter i Norge. Disse bedriftene har lenge savnet et tilbud for oppdatering og oppgradering av sine ansatte samt øke muligheten for å rekruttere og beholde medarbeidere, blant annet for å bli mer konkurransedyktige innen sitt fagfelt. Fagskoleutdanningen er ment å svare på bransjens etterspørsel av kompetanse.

Øvre Romerike Utvikling tok i fjor høst initiativ til et møte med aktuelle bedrifter og organisasjoner samt Akershus fylkeskommune og Fagskolen Innlandet på Gjøvik, med mål å få i gang en høyere utdanning innen logistikk og transport i regionen.

Nå ser vi resultatet av dette samarbeidet. Onsdag 3. september startet første samling for 28 motiverte studenter. Noen nettopp ferdige med fagbrev, andre «gamle» i gamet, men sugne på mer og oppdatert kompetanse. Akershus fylkeskommune står som arrangør, med Fagskolen Innlandet som tilbyder. Samlingene er lokalisert til Jessheim videregående skole, som er stolte over å ha fått nok et studium knyttet til sin portefølje.

Fagskoleutdanning er en tertiærutdanning på lik linje med høyskoler. Det som skiller fagskole fra høyskole, er at det er en praktisk rettet videreutdanning der en knytter teori til praksis, men som hovedsakelig mangler den forskningsbaserte delen en høyskole har. Ved gjennomføring og bestått studium ved Fagskolen Innlandet får du tittelen fagskoleingeniør. Dette er en offentlig godkjent utdanning og kan være en god karrierevei for bl.a. operatører, lagerarbeidere og annen type fagarbeidere innen virksomheter som spedisjon, transport, varehandel, grossisthandel, offentlige virksomheter og eventuelt annen industri.

Denne utdanningen er basert på en etterspørsel fra næringen og utviklet gjennom et samarbeid mellom fagskole, næringen og regionen. Nettopp dette elementet av regional utvikling er fylkeskommunen stolt av å stå bak.

Folkehelse i Akershus

Folkehelse framholdes i mange sammenhenger som politikernes viktigste oppgave. Bakgrunnen for dette ligger i den enkle sannhet at alt vi foretar oss har konsekvenser for folkehelsen. Det handler kort sagt om det gode liv og hvordan vi legger til rette for en utvikling som fremmer helse, en utvikling som gjør at vi holder oss friske, en utvikling som gjør oss bedre i stand til å leve et godt liv.

Nylig markerte vi Romeriksløftet på en et folkehelseseminar i forbindelse med friidretts NM på Jessheim. Fylkeskommunen skal tenke folkehelse i alt vi gjør, og vi skal bidra til å fremme god helse i hele Akershus. Vi skal understøtte kommuner og frivillige organisasjoners folkehelsearbeid med mål om at Akershus skal være et godt sted å bo og leve for alle!

Vi er opptatt av å koble kommunale og regionale planer, slik at disse i større grad bygger opp under hverandre i arbeidet med å utvikle attraktive lokalsamfunn. Vi tar et særskilt ansvar for å utarbeide statistikk over helsetilstanden i befolkningen i Akershus, og vi tilrettelegger for erfaringsutveksling og dialog mellom alle som jobber med folkehelse i fylket vårt.
Folkehelsearbeid handler i stor grad om samfunnsutvikling. Dersom vi skal lykkes må vi arbeide på tvers av sektorer, og ta et felles ansvar på tvers av forvaltningsnivåer, i både frivillig, privat og offentlig sektor. Alene oppnår vi svært lite - samarbeid og samhandling er viktig hvis vi skal lykkes.

Som regional aktør innenfor folkehelseområdet har fylkeskommunen flere viktige roller. Vi skal være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket. Dette gjør vi gjennom alliansebygging og partnerskap og ved å understøtte kommunenes folkehelsearbeid. Vi skal være en «regional kunnskapsbank» på feltet, og understøtte kommunenes arbeid også på denne måten.Samtidig skal vi arbeide konkret med å bedre folkehelsa i Akershus, både gjennom våre virksomheter innen videregående opplæring og tannhelse, og vår rolle som regional utviklingsaktør.

Folkehelseloven er tydelig på at lokale forhold og utfordringer skal brukes som grunnlag for å sette mål og planlegge tiltak. Statistisk sett skårer Akershus gjennomgående godt både når det gjelder levekår og helsetilstand i befolkningen. Vi har eksempelvis mindre frafall fra videregående skole, generelt høyt utdanningsnivå, få arbeidsledige, færre uføretrygdede under 45 år og mindre problemer relatert til hjerte- og karsykdommer enn i landet som helhet.

Det dette overordnede tallmaterialet derimot ikke viser, og som er det er viktig å være bevisst, er de store helseforskjellene vi har mellom fylkets ulike regioner og kommuner, og også store ulikheter innad i de enkelte kommunene. I det positive overordnede bildet vi ser for Akershus skjuler det seg til dels store sosioøkonomiske ulikheter.

For eksempel når det gjelder utdanningsnivået i befolkningen ser vi regionale forskjeller i Akershus. I Asker og Bærum har nesten dobbelt så mange høyere utdanning enn på Romerike.

De største forskjellene mellom folk internt i samme kommune når det gjelder inntektsnivå, finner en imidlertid ikke på Romerike men i Asker og Bærum. Og Gjerdrum og Nittedal har de laveste arbeidsledighetstallene i fylket sammen med Oppegård og Asker. Nes og Hurdal topper statistikken når det gjelder ungdomsledighet, mens flest voksne uten arbeid bor i Skedsmo og Eidsvoll. Romerikskommunene, med unntak av Nittedal, topper også den negative statistikken når det gjelder psykiske lidelser, kols, diabetes og fysisk inaktivitet. På Øvre Romerike og i Aurskog-Høland finner man dessuten flest barn og unge med hull i tennene.

Akershus fylkeskommune har gjennom flere år bevilget betydelige midler til styrking av skolehelsetjenesten i de videregående skolene,  gjennom et samarbeid med kommunene om forsterking av helsesøstertjenesten. Vi har nå i tillegg igangsatt et 3-årig forskningsprosjekt i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold, med sikte på å bedre relasjonskompetansen til lærere i den videregående skolen. Vi har en egen tilskuddsordning for utvikling av gode skolemiljø på de videregående skolene våre, og vi har styrket budsjettrammene til miljøarbeiderstillinger på de ulike videregående skolene.

Fylkeskommunen forvalter også en rekke tilskuddsordninger knyttet til folkehelse som frivillige lag og foreninger i Akershus kan søke på. Noen eksempler er:

•                    Tilskudd til fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv som Skal fremme fysisk aktivitet blant inaktive og jevne ut sosiale forskjeller i levevaner og helse.

•                    Tilskudd til skilting og merking av stier og løyper i Akershus. Informasjon, skilting og merking skal øke ferdsel i friluft der folk bor.

•                    Tilskudd til integreringsfremmende tiltak i lokalsamfunnet. Skal bidra til å skape møteplasser og aktiviteter i lokalsamfunn på tvers av ulike etniske grupper i befolkningen.

•                    Utviklingsmidler til folkehelseprosjekter. Skal understøtte gode og nyskapende tverrsektorielle folkehelseprosjekter i fylket. Det er gjennom denne siste tilskuddsordningen at fylkeskommunen i år har gitt tilskudd til prosjektet Romeriksløftet.

 

Styrking av lavterskeltilbudene for ungdom

Det er et viktig mål å gi best mulig kvalitet for alle som får utdanningen av Akershus fylkeskommune. Vi vet at god helse er en forutsetning for god læring, og at læringsmiljøet påvirker elevenes helse. Lavterskeltilbudene for ungdom vedrørende psykisk helse og rus i Akershus bør derfor styrkes.

I de senere år har vi vært opptatt av også å styrke kapasiteten for psykososiale tjenester i skolene våre ved at det er satset på skolehelsetjeneste og miljøarbeider. Det er viktig at det arbeides videre med å gjøre tiltakene som allerede finnes både innenfor og utenfor skolens rammer mer effektive og tilgjengelige. Det må jobbes aktivt og kontinuerlig med å gjøre hele kjeden av tjenestetilbud kjent for alle som mottar opplæring. Vi må både øke kunnskapen om tilbudet samt øke tilgjengelighetet til elevtjenestene.

En styrking av lavterskeltilbudene for elevene våre vil derfor primært være å legge til rette for at tjenestene er tilgjengelig der ungdommene befinner seg. Relasjonen lærer og elev er en nøkkelfaktor i et positivt læringsmiljø. Lærernes unike mulighet til å fange opp signaler hos elever som sliter med psykiske vansker og rusproblematikk bør vektlegges, nettopp fordi læreren kan være i posisjon til å sikre tidlig innsats hos utsatte elever. Lærerne er således «førstelinje-leddet» for alle elevforhold– herunder forhold som omhandler psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer. I et slikt perspektiv er lærernes kompetanse og ferdigheter i møte med elever med psykiske vansker eller rusproblemer et viktig satsningsområde.

Skolens kapasitet og kompetanse innenfor rådgivningstjenesten er av stor betydning for å forebygge frafall i videregående skole. I tillegg til de elever som trenger oppfølging og tilrettelegging på grunn av psykiske, sosiale eller emosjonelle forhold, er det også mange elever som faller fra på grunn av feilvalg. Disse elevene trenger betydelig oppfølging og veiledning i forhold til karrierevalg, men også egne forutsetninger for å oppnå kompetanse. Skolens kapasitet og kompetanse knyttet til rådgivingstjenestene må derfor være i tråd med skolens behov.

Akershus vil derfor gjennomføre kompetanseheving for lærerne og sosialpedagogiske rådgivere med vekt på områdene relasjonskompetanse og kommunikasjonsteknikker inn mot elever med psykiske helseproblemer og rusproblematikk.

I tillegg til å styrke lavterskeltilbudene ønsker vi å opprette tilrettelagt tilbud for elever med psykiske vansker. Tilbudet som per i dag gis i våre lokaler på Lurud ved Romerike er et eksempel på et slikt forsterket tilbud som har vist seg vellykket.  Mange av elevene har kommet tilbake i ordinær skole etter en periode med 1 til 1 undervisning eller undervisning i små grupper med lærere med god kompetanse på denne elevgruppen. Dette tilbudet om skjermet opplæring, etter samme modell som per i dag tilbys på Romerike i alle de tre regionene i Akershus.

Asfalt, ikke kosmetikk

«Kosmetikk på veiene» skriver Romerikes Blad i lederen 28. april, og sikter til pengene som skal brukes til asfaltering av fylkesveiene på Romerike. Asfaltering er ikke kosmetikk. 

Asfalt på vei gir bedre framkommelighet, bedre kjørekomfort, mindre støv og økt trafikksikkerhet. Både brukerne, beboerne ved veien og yrkestrafikantene er fornøyd med asfalterte veier. Asfaltering av veier har nesten utelukkende positive effekter, og det gjør at veikapitalen tas vare på og at trafikksikkerheten forbedres. Derfor bruker vi betydelige ressurser på asfaltering.

I Akershus satser vi på samferdsel, både på vei og kollektiv. Dette er nødvendig fordi vi har mye trafikk på veier og fordi vi blir enda flere innbyggere. Vi skal ta vare på veikapitalen og bruker derfor mer penger på vedlikehold for å ta igjen etterslepet i Akershus. Ifølge Statens vegvesen er Akershus best i landet når det gjelder vedlikehold av fylkesveier.

Det er riktig som Romerikes Blad påpeker at vedlikeholdsetterslepet er stort. Selv om veivedlikeholdet i Akershus er bedre etter at fylkeskommunen har overtatt etter staten, må man ha mer midler fordi det fra statens side tidligere har vært for dårlig vedlikehold av veier, broer og tunneler. 

Vi har som mål å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene, og jobber langsiktig for å få det til. Samtidig skal vi bygge gang- og sykkelveier, utvikle et godt kollektivtilbud og bygge gode videregående skoler.

Fylkesordfører Anette Solli (H) og fylkesvaraordfører Lars Birger Salvesen (Krf), Akershus fylkeskommune

 

Imponert over Hurdal!

I dag har jeg hatt gleden av å være med på Spark VM utfor i Hurdal. Jeg er imponert over den folkefesten de har skapt. I dag var det masse folk, høy stemning, vinter og sol i Hurdal.

Verdensmesterskapet i spark utfor gikk av stabelen for tredje år på rad. I fjor stilte 700 personer til start, og 4000 deltok på folkefesten i Hurdal sentrum. Jeg tror det var enda flere i dag. De siste årenes oppslutning rundt arrangementet har åpnet øynene til lokalbefolkning og å sette kommunen på dagsorden på en fantastisk måte. Ringvirkningene av dette må man ikke kimse av.

Et arrangement som spark-VM i Hurdal knytter profilering av kommunen, kultur, folkehelse og idretten sammen på en helt unik måte. Jeg tror at de vil få mye igjen for å arrangere et slikt VM. Dere er med på å lage kultur og et miljø  og stolthet over Hurdal. Det er en kjempeverdi som ikke kan måles i kroner i øre.

Dette minner meg også om ”Fristaten Lucky Næroset” som er basert på verdiene humor, fantasi og  galskap har gjort at de har blitt kjent både i inn- og utland for sin måte å tenke annerledes på.

Personlig må jeg si at følelsen av å suse ned Minneåsen på spark var skikkelig moro.  Et kick!

Rekordbevilgninger til gang- og sykkelveier

En historisk sterk satsing på gang- og sykkelveier er noe av det flertallet i Akershus fylkeskommunen vil bruke penger på neste år.

Bevilgningene øker nå med 250 millioner kroner til utbygging av gang- og sykkelveier ved skoler i den kommende fireårs-perioden. Dette kommer i tillegg til bevilgningene i fylkesrådmannens forslag til økonomiplan for 2013-16. Midlene skal brukes til å bygge ut gang- og sykkelveier for å trygge skoleveier.

Til sammen blir det en historisk satsing på gang- og sykkelveier i Akershus. 604 millioner kroner over fire år. Fylkespolitikerne har dermed nesten doblet fylkesrådmannens forslag. Mer enn halvparten (315 millioner kroner) skal brukes på Romerike de neste fire årene. Det er en helt annen satsing enn de 65 millionene som fylkesrådmannen foreslo.

Behovet for gang- og sykkelveier er størst på Romerike. Da må vi også satse her. Satsingen er langt fra nok i forhold til det store behovet. Men det er en fantastisk start.Jeg vil også gi ros til Romerikes Blad som gjennom en serie artikler har omtalt behovet for flere gang- og sykkelveier.

Rune Gjøs i Syklistenes Landsforening (SLF) sier følgende i RB den 27. november: ”Dette viser at Akershus-politikerne nå tar en krafttak. Det er kjempebra og det er flott at Akershus-politikerne viser vei”.
Videre foreslår flertallet å styrke bevilgningene til fylkesveiene med 50 millioner kroner, for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene.

Målet med denne satsingen er å få flere til å gå eller sykle til skolen og at det er viktig for folkehelsa, og for miljøet. Denne satsingen handler om å gjøre skoleveien trygg for skolebarna slik at færre trenger å bli kjørt til skolen. Denne satsingen skal økes ytterligere i årene som kommer.

Samfunnets beste investering

Det er svært viktig at barn- og unge skal ha en trygg skolevei. Barna våre skal komme seg trygt til og fra skolen. Når barnet går til skolen får det både frisk luft og fysisk aktivitet.  Er det flere som går, blir det også færre biler på skoleveien. Det gjør skolens nærmiljø tryggere og triveligere.

Jeg er derfor svært glad for at RB den 31. oktober er enig med KrF at det er viktig å satse på barn og unge ved å trygge skoleveger. Det et stort behov for gang- og sykkelveger både som trafikksikkerhet og som tiltak for bedre folkehelse i Akershus.

Å bygge flere gang og sykkelveger har høy politisk prioritert. I forslaget til fylkesrådmann vil man neste årene bruke 354 mill. kr. på gang og sykkelveger i fylket. Dette er med andre ord det området i tillegg til kollektiv som prioriteres høyest i fylkesrådmannens forslag. KrF ønsker likevel å styrke dette betydelig og regner med å få støtte til dette av H, V og Frp slik at dette kan bli vedtatt.

Det må god planlegging til slik at det er trygt å ferdes for de aller mykeste trafikantene. Jeg tror at det er svært overraskende for mange at selv om behovet er stort er det likevel ikke nok ferdige planer fra kommunene og Statens vegvesen. Vi har derfor bedt administrasjonen og Statens vegvesen ha fult trykk på planlegging. Det tar tid å få frem ferdige prosjekter og det jobbes aktivt for å få ferdigstilt nye g/s veg prosjekter slik at disse viktige tiltakene kan realiseres. De har også en stor utfordring å skaffe nok byggherreressurser til å gjennomføre prosjektene.

Ved en kraftig forsering av flere gang og sykkelveger vil det helt klart være Romerike som får flest prosjekter da de har de største behovene, men avslutningsvis vil jeg påpeke som fylkespolitikere er vi folkevalgt for hele Akershus og vil advare mot at vi ikke skal tenke på utvikling for hele fylket.  

Duften av asfalt

Duften av kaffe på terassen og ny asfalt er gode sommeropplevelser. I år kommer det 215 kilometer med ny asfalt på Romerike. Dette er i følge Statens vegvesen rekordmye for vår region. I fjor kom det 106 kilometer. Det var også rekord.

Akershus fylke satser på samferdsel og redusere etterslepet på vegdekkene. Dette gjør at vi utbedrer slitasjen, selv på de dårlige vegene man fikk overført fra staten.

Asfaltering er ikke kosmetikk. Ny asfalt jevner ut hull og ujevnheter og binder grusunderlaget. Det gjør at vegkapitalen tas vare på og at trafikksikkerheten forbedres. Asfalteringen er nå godt i gang og skal være ferdig i løpet av september og jeg oppfordrer alle til å vise hensyn til asfaltarbeiderne.

Fylkeskommunene er faktisk en bedre vegeier enn staten fordi nærheten til vegene gjør at man prioriterer dem. Selv om vegvedlikehold er bra må man ha mer midler pga statens tidligere manglende prioritering av disse vegene, bruer, tuneller og utbygging av midtdelere.

KrF har sammen med V, Frp og H har brukt mye mer penger på vedlikehold nettopp for å ta igjen etterslepet i Akershus. Vi har økt rammene for vedlikehold og mer skal det bli. Det første man gjorde for fire år siden var å bevilge 140 millioner mer på vegvedlikehold på fylkesveiene enn det de rødgrønne partiene gjør. Siden har vi også økt rammene jevnt og trutt.

I Akershus satser vi på samferdsel, både veg og kollektiv. Dette er nødvendig fordi vi har mye trafikk på veger og fordi vi kommer blir enda flere innbyggere. Våre fylkesveger ville hatt status som riksveger andres steder i landet på grunn av trafikkmengden. Denne vegkapitalen skal vi ta vare på til det beste for våre innbyggere.

Innbyggertallet i Akershus øker

Innbyggertallet i Akershus økte i 2010 med over 9000 personer eller 1,7 prosent. - Dette viser behovet for å investere i bl.a. samferdsel og skoler. Akershus har nå nesten 546 000 innbyggere.

Veksten på 1,7 prosent er den tredje høyeste i landet. Oslo hadde i fjor en befolkingsvekst på 2,1 prosent og Rogaland 1,9 prosent. Det er to grunner til at befolkningen i Akershus øker: For det første er det mange som flytter hit, og for det andre blir det født mange barn her, sier fylkesordføreren. – Det er hyggelig at mange ønsker å bo i fylket vårt. Men det gir også utfordringer med store behov for investeringer både i kommunene og i fylket som helhet. Vi må ligge i forkant, for det er ikke noe som tyder på at veksten vil flate ut.

Regionen Øvre Romerike økte med hele 2,3 prosent i fjor, altså mer enn Oslo. Blant kommunene i Akershus har befolkningen økt mest i Ullensaker (3,4 prosent) og Gjerdrum (2,9 prosent). Kommunene på Øvre Romerike har samlet økt med 2,3 prosent, Nedre Romerike med 2,1 prosent, Follo med 1,5 prosent og Vestregionen (Asker og Bærum) med 1,3 prosent . Lavest økning blant kommunene har Hurdal (0,1 prosent), Oppegård (0,8 prosent) og Enebakk (0,8 prosent).

Totalt flyttet 29 193 personer til Akershus i 2010, mens 22 656 personer flyttet ut. Det gir en netto innflytting på 6537 personer. Statistisk sentralbyrå skal i mars komme med nærmere informasjon om hvor innflytterne kom fra og hvor de flyttet til.

Det ble født 6443 nye akershusborgere i 2010. Antall dødsfall var 3 756, slik at fødselsoverskuddet var 2 687 personer. Bare Oslo, Rogaland og Hordaland hadde høyere fødselsoverskudd.

Fylkets største kommune Bærum har nå en befolkning på 112 789, mens Asker har 55 284, Skedsmo 48 752 og Ullensaker 30 081.

Turisme i Akershus

Det har vært en spennende debatt og reportasjer om turisme i Akershus, både i mai og nå i sommer i RB. Akershus KrF har lenge vært opptatt av turisme i Akershus og etterspurt blant annet i interpellasjon en politisk plan for turisme. Dette jobber fylkeskommunen nå med og den kommer til behandling til høsten.

I den anledning sier Aps Sverre Myrli nylig i leserbrev til RB at han ikke er imponert over den jobben som Akershus KrF har gjort for nettopp å sette tursime på dagsorden. Til det er det er vel bare å si at Myrli sjelden er imponert over andre enn seg selv,

Det er faktisk en stor forskjell i reiselivstøtte fra Regjeringen sin side. En undersøkelse utført av Horwath Consulting viser at Nordland får over seks ganger så mye i offentlig støtte til reiselivsbransjen som det Akershus får. Akershus faller mellom to stoler, for det prioriteres ofte penger til Oslo og til Regions-Norge. Vi får lite midler fra regjeringen til å bruke på reiseliv

Undersøkelse på oppdrag fra Innovasjon Norge, om Norsk hotellnæring tyder på at Akershus og Vestfold er de to fylkene som i 2007 mottok minst pengebevilgninger fra det offentlige. Akershus mottok 14,8 millioner kroner, mens Nordland ligger på topp og fikk bevilget noe over 90 millioner kroner. Vi får mindre penger enn andre fylker. Det er en utfordring som vi må møte. Derfor må vi bruke de pengene vi får på en smart måte og det må brukes på en måte som også næringen ser fordeler av.

Vil avslutningsvis løfte fram RBs journalist Kaja Schau Knatten som i sommer sa følgende:
“En kan i alle fall ikke anklage Romerike for å være et kjedelig sted. På neste side får du en oversikt over museene Romerike har å by på. Ta turen selv, vær turist i eget rike, og la jungeltelegrafen gå. For meg blir kjærligheten til Romerike faktisk aldri større enn når jeg kjører rundt på jobb, og ser blå himmel med sommerskyer over solfylte, vakre åkre. Da slår hjertet et ekstra slag for flatbygdene."

Ny gang-/sykkelveg i Rælingen

I denne uka åpnet vi en etterlengtet gang-/sykkelveg langs fylkssveg 120, fra Smestad til Fjerdingby. Dette innebærer at det er sammenhengende gang-/sykkelveg fra Lillestrøm til Hektnersletta.

Den nye gang-/sykkelvegen er 2,5 km lang og det er bygd 250 m fortau. Gang-/sykkelvegen krysser fylkesveg 120 i kulvert, slik at det ikke oppstår konflikter mellom biler og myke trafikanter. I tillegg er gang-/sykkelvegen fra Hektnersletta til Musikkhytta rustet opp. Det er også bygd felles gang-/sykkelveg og atkomstveg fra Musikkhytta til Jakobsbråtan.

Vegen på strekninger er smal, svinget, uoversiktlig og det er stor trafikk med til dels mye tungtrafikk. For gående og syklende i området har dette vært et etterlengtet prosjekt. Gang og sykkelveg vil fremme trafikksikkerheten. Strekningen har vært trang og svingete. Mange foreldre har vært redde å sende barna sine der fordi veien har vært uoversiktelig. Dette har vi nå endelig fått gjort noe med.

Det er foretatt omfattende trafikksikkerhetstiltak ved at flere direkte avkjørsler til fylkesvegen er stengt. Det er derfor bygd 580 meter samle- og atkomstveger. For i det hele tatt å komme fram med gang-/sykkelvegen er det bygd to store murer. Det er samtidig bygd et omfattende vann- og avløpssystem for Rælingen kommune og fylkesvegen er utbedret på to strekninger og framstår nå som mer åpen og oversiktlig.

Vegen frem til åpningen har vært lang og for mange for lang. For mer enn 20 år siden begynte Østlandske Ingeniør og Entreprenørservice å planlegge Smestad boligfelt, men først i de siste årene har det vært fart på saken.

Samlet kostnad for hele prosjektet er 67 millioner kroner. Dette inkluderer ca. 10 millioner kroner som skal dekkes av kommunen og kabeletater. De resterende 57 millioner kroner er finansiert med 34 millioner kroner i bompenger og 23 millioner i fylkeskommunale midler.