Veksthus for gründere og innovasjonsbedrifter

ScaleUp Lillestrøm er offisielt åpnet, det nye veksthuset for gründere og innovasjonsbedrifter som sikter mot det internasjonale markedet. Kunnskapsbyen Lillestrøm, med støtte av Akershus fylkeskommune og Skedsmo kommune står bak det nye veksthuset. Kjeller Innovasjon med sitt inkubator- og akseleratorprogram er også med på laget sammen med investormiljøer.

Jeg håper ScaleUp i likhet med Business Lillestrøm vil vokse og bli et attraktivt sted å være og benytte både for det etablerte næringslivet i regionen og for oppstartsbedrifter som er i vekst. Dette bidrar til å oppfylle flere av fylkeskommunes mål i den regionale planen for innovasjon og nyskaping bl.a. gjennom å fremme entreprenørskap og utvikling av kunnskapsbaserte vekstbedrifter med internasjonalt potensial.

Kjeller Innovasjon og investorer vil også ha kontorplasser i ScaleUp, noe som er viktig for utviklingen av bedriftene. Dette kan bidra til å bygge bro mellom forskningsmiljø, gründermiljø og etablert næringsliv. En samlokalisering av nye innovative bedrifter som vokser internasjonalt, sammen med etablerte bedrifter, bør kunne gi gode resultater.

En analyse fra Telemarksforskning fra 2018 viser at Nedre Romerike har landets nest høyeste næringsattraktivitet. Dette er et sterkt konkurransefortrinn - og det er derfor viktig at Lillestrøm regionen benytter denne attraktiviteten til å beholde bedrifter som har vekst og utvikling. ScaleUp er et viktig virkemiddel for å oppnå dette.

Dette er et viktig også for andre regioner i Viken og disse erfaringene fra Lillestrøm bør kunne brukes også i andre regioner.  Dette skal være et attraktivt sted å være og benytte både for det etablerte næringslivet i regionen og for oppstartsbedrifter som er i vekst.

Velkommen til skolestart

I dag er det skolestart for de videregående skolene i Akershus. Vi ønsker 23000 nye og gamle elever vel møtt til et nytt skoleår!

I dag var det ekstra gledelig å ønske alle nye elever på Lillestrøm videregående skole hjertelig velkommen til skolestart og Akershusskolen. Det er starten på tre viktige år, både gjennom skolearbeid og det sosiale. De neste tre årene skal dere få mange nye venner og bekjentskaper. Alle vil komme i en klasse med mange nye ansikter, og kanskje noe kjente. Grip muligheten de første ukene med å bli kjent med hverandre.

 Vær åpen for at andre er forskjellig enn deg selv. Vi har alle ulik bakgrunn, ulikt utseende, og ulike interesser. Ikke la ulikhetene stoppe deg fra å finne en venn for livet. Folk er forskjellige, og man skal behandle alle med like stor respekt.

De neste tre årene vil elevene kjenne at nivået på læringen vil bli høyere. De blir kanskje nødt til å legge ned mer tid i skolearbeidet enn man har gjort tidligere. Se viktigheten i selvdisiplin, og lag gode rutiner for hvordan man jobber med oppgaver og innleveringer. Karakterene dine vil være det viktigste de har, når man skal søke videre utdanning eller jobb.

Det vil dukke opp mange spennende og nye muligheter i årene som kommer. Få muligheten til å stemme, ta førerkort og ikke minst russetid. Det er mange ting i livet som vil rope om oppmerksomheten din. Det er mange valg som man skal ta stilling til. Tenk deg alltid godt om før du tar en avgjørelse.

Akershus fylkeskommune er landets aller største skoleeier på videregående nivå med over 22 000 elever. Vi har høye ambisjoner for våre elever og lærlinger. Elever og lærlingers kompetanse har førsteprioritet. Det er få saker som engasjerer mer enn skolesaker. Vi tar dine forventninger og drømmer på alvor. Det er viktig at hver enkelt elev føler seg sett. Skolen skal inspirere og motivere fra første dag og vi skal hjelpe hver og en til å strekke seg litt lenger.

Resultatene i Akershusskolen er gode. 85,4 prosent fullførte og besto videregående opplæring i fjor. Det er godt over landsgjennomsnittet. På Lillestrøm videregående skole fullførte og bestod 90 prosent av elevene i fjor – det er veldig bra! En viktig jobb er å få flere elever til å gjennomføre yrkesfag.

Vår oppgave som skoleeier er å gi faglig støtte og gode rammebetingelser for skoleutvikling. Akershus gir gode muligheter og inspirasjon til å jobbe med skole- og undervisningsutvikling, både for dagens og framtidens videregående opplæring.

Jeg ønsker alle elever lykke til og bruk mulighetene!

Hovedkontoret for Politidistrikt Øst

I dag var det høringsmøte om administrasjonssteder i nye politidistrikt. I politidistrikt ØST er det tre forslag: Lillestrøm, Ski og Sarpsborg. Anbefaler naturlig nok plassering i Akershus. jeg mener at hovedkontoret for Politidistrikt Øst bør ligge på Romerike eller i Follo.

Bakgrunn for saken er at Stortinget vedtok i juni 2015 at det skal gjennomføres en politireform. I forbindelse med etablering av de nye politidistriktene fra 1. januar 2016, skal det besluttes hvor administrasjonssted (hovedsete) i politidistriktene skal lokaliseres. Med administrasjonssted menes sted i politidistriktet der politimesteren har sitt kontor og sin lederstøtte. Det er besluttet at operasjonssentralen skal være plassert på samme geografiske sted som administrasjonsstedet.

Akershus er det fylket i landet med raskest voksende befolkning, herunder på Romerike og i Follo, som planlegges organisert i Politidistrikt Øst. Allerede i dag er hovedtyngden av befolkningen og næringsvirksomheten til Politidistrikt Øst i Romerike/Follo. Hovedkontoret for det nye Politidistrikt Øst bør derfor ligge på Romerike eller i Follo.

Både Romerike og Follo har meget god tilgjengelighet til hele området, og samtidig nærhet til hovedstaden, og viktige politifaglige miljøer.

Det er viktige samfunnsoppgaver i Akershus hvor beredskapshensyn tilsier betydelig fokus fra politiet. Vi vil spesielt trekke frem Oslo Lufthavn Gardermoen, og øvrig infrastruktur av nasjonal betydning.
 

Kultur og vekst

Akershus er i sterk utvikling. Vi er opptatt av å møte veksten i befolkning på en slik måte at vi kan bruke utviklingen positivt. Samtidig ønsker vi å ta vare på de gode lokalmiljø slik at de ikke "slukes" av urbaniseringen. Målet er at storbyvekst og urbanisering i Akershus kombineres med gode kulturelle kvaliteter. Akershus fylkeskommune arrangerte derfor nylig konferanse om kulturens plass i by- og tettstedsutvikling .

Akershus vokser og er landets nest største fylke målt i folketall med over 560 000 innbyggere. De senere årene har veksten vært nesten 2 % pr. år og i 2011 var veksten på hele 106.000. Vi har både et fødselsoverskudd og tilflytting fra inn- og utland. Ser vi fremover mot 2030, vil befolkningstallet øke med 170000. Det tilsvarer befolkningen i dagens Trondheim.

Det er mange årsaker til den sterke veksten. Vi kan sikkert alle enes om at Akershus er et godt fylke å bo og leve i. Nærhet til hovedstaden er viktig og på Romerike er også flyplassen avgjørende. Vi er også en del av en verdensomspennende trend hvor folk flytter til byene. 2010 var det første året hvor mer enn 50 % av verdens befolkning bor i byer.

Dette gjør at det skjer en urbanisering i Akershus.  Regionsentrene opplever en sterk vekst. De største kommunesentrene utvikler seg til byer. Fra å være fylke uten byer har de 5 tettstedene Sandvika, Lillestrøm, Jessheim, Ski og Drøbak fått bystatus. I tilegg har også Kolbotn, Asker og Lørenskog fått en urban karakter.

Veksten er stor og den er ikke forbigående. Vi må vente at den fortsetter i mange tiår fremover. Vi har derfor satt i gang arbeidet med en felles areal- og transportplan for Oslo og Akershus. Målet vi har satt oss er en transporteffektiv, arealeffektiv og klimavennlig utbygging i Osloregionen. I denne sammenheng må vi også avveie interessekonfliktene mellom vekst og vern.

I ett av fremtidsscenariene for areal og transportplanen ser vi for oss en ytterligere urbanisering. Dette vil antagelig være både arealeffektivt og transporteffektiv, men i vår streben etter å nå disse målene, må vi ikke glemme at de som skal bo i disse urbaniserte tettstedene skal trives og kunne leve det gode liv der. 

Dette arbeidet må vi løse sammen. Fylkeskommunen, kommunene og private aktører som næringsdrivende og frivillige må samarbeide om å finne gode løsninger for Akershus.

Norges største kjøpesenter

I dag hadde jeg gleden av å være med på nyåpningen av Strømmen Storsenter som nå ble Norges største kjøpesenter. Strømmen Storsenter blir nesten dobbelt stå stort når den nye delen og med sine 203 butikker fordelt på 65 000 kvadratmeter vil senteret være Norges største i antall butikker.

Over 800 nye hel- og deltidsstillinger skapes med utvidelsen av senteret, og totalt vil mer enn 2000 mennesker jobbe på Strømmen Storsenter etter den 25. oktober. Det er også viktig at det nå å skape nye arbeidsplasser akkurat her som Strømmen Stål og Strømmens Værksted i sin tid holdt til med alle sine industriarbeidsplasser.

Strømmen Storsenter er et etablert begrep på Romerike, og med utbyggingen tror senterledelsen at senteret skal bli en handelsdestinasjon for folk fra Oslo, og egentlig hele Østlandet. De ønsker også å stoppe noe av handelslekkasjen fra Romerike til både Oslo og Sverige, blant annet ved at Strømmen Storsenter får størst utvalg på mote, interiør og sport. 

Noe som vil skille Strømmen Storsenter fra en rekke andre kjøpesentra i landet er at det satses stort på små nisjebutikker. De ønsker å skape et populært møtested for hele familien, og vil blant annet ha en egen handlegate bestående av en rekke nisjebutikker. Dette i tillegg både til nasjonale og internasjonale kjeder. Denne kombinasjonen med små og store butikker har man stor tro på. 

Flere lokale kremmere med blant annet interiørbutikken. I tillegg skal nye og flotte lekerom, ammerom, hyggelige fellesarealer og en scene tilrettelagt for større arrangementer gjøre Strømmen Storsenter til en handelsdestinasjon for hele Østlandet. Pågangen fra butikkeiere har vært stor og se sier at kunne sikkert ha leid ut senteret tre ganger. Senterledelsen innrømmer at de har vært kresne når det gjelder hvilke butikker de ønsker å ha på senteret for å få den rette miksen av de internasjonale kjedene og de lokale nisjebutikkene.

Hvordan takle den sterke veksten?

Akershus største utfordring i åra framover: Hvordan takle den sterke veksten. Det er en trend i hele Europa at folk flytter til byene, men en helt ny trend er at veksten nå er større i Akershus enn i Oslo.

Akershus skal ha inn 180.000 nye innbyggere de neste 20 åra. Det tilsvarer hele Trondheim by. Ett av spørsmålene vi må besvare er hvordan vi skal fordele denne veksten på 22 kommuner. Vi må blant annet konsentrere veksten for å utnytte den infrastrukturen som allerede ligger der. Samtidig skal lokaldemokratiet ivaretas.

Føringene legges i stor grad gjennom det pågående arbeidet med felles areal- og transportplan for Oslo og Akershus. Vi ønsker tettest mulig dialog med kommunene i denne prosessen. Alle kommuner har sine spesielle utfordringer, og det er viktig at kommuneplanene tilpasses arbeidet med regionplanlegging. Vi må spille på lag, og det er viktig at kommunene selv setter av områder til vekst.

Veksten først og fremst bør komme langs jernbanen. Vi må bygge på den infrastrukturen som allerede er der, og må regne med mer bystruktur flere steder. Hovedstoppestedene på toglinjene er klare vekstkandidater. Jo, nærmere Oslo man kommer, desto tettere bør det være. Men det er ikke sikkert alt må ta utgangspunkt i at Oslo er selve knutepunktet. Både Lillestrøm og Jessheim vil etter hvert få en egen tyngdekraft som trekker folk til seg, og vi vil i større grad få innpendling til både Lørenskog, Lillestrøm og andre sentrale steder.

Lillestrøm, Lørenskog og Jessheim er helt åpenbare vekstområder. Vekstpotensialet på Romerike er veldig sterkt og da er kommunenes egne vekstambisjoner viktige. Filosofien er at alle steder må vokse, mens noen steder må legge til rette for en større vekst.  

Det er også en utfordring å utnytte motstrømskapasiteten som ligger i kollektivtrafikken. Samtidig er man opptatt av at det skapes arbeidsplasser der folk bor, for eksempel ved at flere statlige arbeidsplasser kan flyttes litt ut av Oslo sentrum. Da vil flere kunne gå og sykle til jobb, og vi vil kunne minimalisere transportbehovet.

Det er duket for en del arealkonflikter framover.  Et av flere viktige spørsmål blir om man skal bygge i høyden, bygge tettere eller ta i bruk områder som ikke er bebygget og hvor det i utgangspunktet heller ikke er akseptabelt å bygge. Det betyr at markagrensa og dyrkbar jord utfordres. Det er mange som hevder at det ikke vil ikke være mulig å verne om all jord, og det må også være mulig å justere markagrensa når man avveier verneinteresser. Vi har sett eksempler både i Nittedal og Ski på at den nye markaloven slår uheldig ut noen steder.  Det blir med andre ord ikke mangel på debatt fremover.

Hvordan vi håndterer vekst handler både om klima og miljø. Hvordan vi skal utnytte arealene best mulig og ikke minst handler det om livskvalitet for alle dem som skal flytte hit.

Ny gang-/sykkelveg i Rælingen

I denne uka åpnet vi en etterlengtet gang-/sykkelveg langs fylkssveg 120, fra Smestad til Fjerdingby. Dette innebærer at det er sammenhengende gang-/sykkelveg fra Lillestrøm til Hektnersletta.

Den nye gang-/sykkelvegen er 2,5 km lang og det er bygd 250 m fortau. Gang-/sykkelvegen krysser fylkesveg 120 i kulvert, slik at det ikke oppstår konflikter mellom biler og myke trafikanter. I tillegg er gang-/sykkelvegen fra Hektnersletta til Musikkhytta rustet opp. Det er også bygd felles gang-/sykkelveg og atkomstveg fra Musikkhytta til Jakobsbråtan.

Vegen på strekninger er smal, svinget, uoversiktlig og det er stor trafikk med til dels mye tungtrafikk. For gående og syklende i området har dette vært et etterlengtet prosjekt. Gang og sykkelveg vil fremme trafikksikkerheten. Strekningen har vært trang og svingete. Mange foreldre har vært redde å sende barna sine der fordi veien har vært uoversiktelig. Dette har vi nå endelig fått gjort noe med.

Det er foretatt omfattende trafikksikkerhetstiltak ved at flere direkte avkjørsler til fylkesvegen er stengt. Det er derfor bygd 580 meter samle- og atkomstveger. For i det hele tatt å komme fram med gang-/sykkelvegen er det bygd to store murer. Det er samtidig bygd et omfattende vann- og avløpssystem for Rælingen kommune og fylkesvegen er utbedret på to strekninger og framstår nå som mer åpen og oversiktlig.

Vegen frem til åpningen har vært lang og for mange for lang. For mer enn 20 år siden begynte Østlandske Ingeniør og Entreprenørservice å planlegge Smestad boligfelt, men først i de siste årene har det vært fart på saken.

Samlet kostnad for hele prosjektet er 67 millioner kroner. Dette inkluderer ca. 10 millioner kroner som skal dekkes av kommunen og kabeletater. De resterende 57 millioner kroner er finansiert med 34 millioner kroner i bompenger og 23 millioner i fylkeskommunale midler.