Plan for masseforvaltning i Akershus

Antall innbyggere i Akershus er økende. Det samme gjelder byggeaktiviteten. Det fører til et økende behov for byggeråstoff som pukk og grus, samt økte mengder overskuddsmasser.   Dette legger press på arealer for uttak av ikke fornybare byggeråstoffer og arealer for mottak av overskuddsmasser. I tillegg fører uttak og transport av disse massene til økt miljø- og samfunnsbelastning.

Utkast til Regional plan for masseforvaltning i Akershus skal nå sendes på høring. Den er svar på en etterspørsel etter en langsiktig plan for forvaltning av byggeråstoff og overskuddsmasser i regionen. Akershus fylkeskommune er den første fylkeskommunen som lager en plan både for uttak av byggeråstoff og håndtering av overskuddsmasser.

Mengden med overskuddsmasser som skal håndteres på forsvarlig vis, øker også. De skal håndteres forsvarlig. Samtidig er det et mål å øke gjenbruken av disse massene. Det gjelder særlig rene, naturlige masser, men også ulike typer forurensede masser som ved riktig håndtering kan gjenbrukes i større grad enn i dag. Det vil alltid være behov for arealer til mellomlager, behandling og deponi av overskuddsmasser. Dette behovet må møtes med et regionalt perspektiv i et nært samarbeid med den enkelte kommunen i fylket.

Behovet for planen er oppstått utfra et økende behov for byggeråstoff og arealer for plassering av overskuddsmasser i et fylke med stor befolkningsøkning. Planen skal bidra til å sikre

forekomstene av pukk og grus som er en ikke-fornybar ressurs.

Videre skal den bidra til å sikre at forurensede masser håndteres best mulig, og til økt gjenbruk av ulike overskuddsmasser med vekt på rene, naturlige masser. Miljø- og samfunnsbelastning ved uttak, håndtering og transport av byggeråstoff og overskuddsmasser ivaretas av planen. Et viktig mål med planen er at den skal bidra til enhetlig saksbehandling i kommunene og til å gjøre arbeidet med disse sakene enklere og mer effektivt.

 

Regional plan for innovasjon og nyskaping

Akershus fylkeskommune og Oslo kommune har vedtatt å utarbeide en felles regional plan for innovasjon og nyskaping i hovedstadsregionen. Planen skal være plattform for arbeidet med næringspolitikken og næringsutviklingen i de to fylkene.

Vi har et ansvar for å bidra til god lokal og regional utvikling. I det ligger tilrettelegging for næringsutvikling og aktivt støtte opp om utviklingstiltak som kan føre til nyskaping, innovasjon, nyetableringer og styrking av eksisterende bedrifter. I nylig vedtatt Kongelig resolusjon forventer regjeringen at fylkeskommunen og kommunene samarbeider om planlegging for verdiskaping, bærekraftig næringsutvikling og innovasjon i partnerskap med næringslivet og regionale og lokale aktører.

Med regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025 ønsker man nettopp å invitere regionens innovasjons-, nærings- og kunnskapsmiljøer til kollektiv innsats for å gi regionen det løftet og den internasjonale oppmerksomhet og anerkjennelse som trengs. Planen har som mål å utnytte regionens vekst og utløse innovasjonspotensialet som ligger i forsterket samspill mellom bedrifter, forsknings- og kunnskapsmiljøer, talenter, kapital og offentlig sektor, for å oppnå økt verdiskaping og konkurransekraft

Får å få dette til må det være sterke, næringsdrevne klyngeorganisasjoner innenfor våre regionens sterke næringsmiljøer. Vi må fremme entreprenørskap og utvikling av kunnskapsbaserte vekstbedrifter med internasjonalt potensial. Vi må utvikle smarte offentlige løsninger og konkurransefortrinn for næringslivet gjennom innovative offentlige anskaffelser. Det er også viktig å styrke finansiering av kunnskapsbedrifter i tidlig fase samt å øke antallet nyetableringer basert på kommersialisering av forskningsresultater.

Akershus fylkeskommune har et aktivt samarbeid for å styrke og utløse potensialet som ligger i de tyngste kunnskapsmiljøene i fylket, Kjeller, Ahus, Ås og Fornebu/Lysaker. Vi vil sammen med kunnskapsmiljøene, kommunene, forsknings- og næringslivsaktører bidra til økt verdiskapning.

Etableringen av Kjeller Innovasjon og Kunnskapsbyen Lillestrøm har vist seg særlig vellykket, og er nasjonalt ledende på sine områder. Det har skapt ringvirkninger både i vår egen region og i andre deler av landet. Gode ideer fra forskningsmiljøer og næringsliv får bistand i forhold til bedriftsetablering, markedsintroduksjon og finansiering. Kjeller Innovasjon samarbeider tett med næringsliv, myndig heter, forskning og virkemiddelapparat og kan vise til gode resultater i form av verdiskaping.

Akershus KrF vil ha økt næringsutvikling ut av kunnskapsmiljøene i regionen. Vi må jobbe for at flere av nyetableringene skjer i vår region. En hovedutfordring er å gjøre oss enda mer attraktivt for næringslivet, så ringvirkningene fra disse miljøene skaper flere nye arbeidsplasser i regionen.

 

God utdanning gir bedre folkehelse

Folkehelsen i Akershus er god, men forskjellene mellom kommunene er betydelige. Dette gjenspeiler seg i levekår og levevaner.

Det er et viktig politisk mål å redusere årsaker til tidlig død og helseforskjeller som skyldes sosiale ulikheter. Helseforskjeller har blant annet sammenheng med ulikheter i oppvekstvilkår, helseatferd, helsetilbud, utdanning, arbeid, bosted og inntekt.

Det er betydelige helseforskjeller mellom befolkningsgrupper i Akershus, som skyldes inntekt, utdanningslengde, yrkestilknytning eller en kombinasjon av dette. Ulikt utdanningsnivå skaper sosiale forskjeller som gjenspeiler seg i levekår og levevane. Akershus fylkeskommune har et ansvar for å hjelpe flest mulig gjennom videregående opplæring, for å sikre best mulig folkehelse for våre innbyggere. 

Ifølge folkehelseloven § 21 «skal fylkeskommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Folkehelsen i Akershus i 2013 viser et gjennomgående positivt bilde. Akershus har lenge vært, og er, et av de fylkene som kommer best ut på indikatorer som har betydning for folkehelsen. Frafallstallene i videregående skole er lavere i Akershus enn i landet forøvrig, andelen uføretrygdede under 45 år er lavere enn landsnivået, og hjerte- og karsykdommer er mindre utbredt i Akershus enn ellers i Norge. Samtidig finnes det betydelige forskjeller mellom kommunene i Akershus, som er bekymringsverdige. Her har vi en jobb å gjøre for å motvirke en negativ utvikling.

Forskning viser at det er en sammenheng mellom utdanning og senere helse i livsløpet og helseulikheter i befolkningen. Utdanning kan gi en form for kompetanse som gjør oss bedre i stand til å mestre utfordringer, og gi et livsløp som fører til bedre levekår og helse. Utdanningsnivå gir faktisk tydelige sosiale forskjeller, hvor de med videregående skole har bedre helse enn de med kun grunnskoleutdanning, og de med høyere utdanning har bedre helse enn de med kun videregående.

Det er et uttalt mål å få flere til å fullføre og bestå videregående opplæring. Andelen som fullfører og består videregående opplæring i Norge har vært stabil siden Reform 94. I tillegg til sosioøkonomisk status er det først og fremst skoleprestasjonene fra grunnskolen som synes å påvirke hvorvidt man fullfører og består videregående opplæring. Svake skoleresultater er også, ved siden av mobbing, en viktig risikofaktor for psykiske vansker blant ungdom.

Foreldrenes utdanningsbakgrunn er den enkeltfaktoren som har størst betydning for hvordan barn presterer på skolen. Det er dessverre lite som tyder på at dagens skole virker sosialt utjevnende, men samtidig har foreldrenes utdanningsnivå mindre å si på skoler hvor elevene har en positiv opplevelse av læringsmiljøet sitt.

Det viktigste enkelttiltaket er å få flest mulig til å fullføre og bestå videregående skole. Selv om andelen som består videregående opplæring i Akershus i dag er høy – rundt 80 prosent – kan vi ennå bli bedre. Målsetningen er 86 prosent innen utgangen av neste skoleår

Skolestruktur i et 20-års perspektiv

Akershus vokser kraftig. Allerede i dag er vi Norges største innenfor videregående. Veksten gir oss muligheter til å tenke langsiktig og ikke minst planlegge for hvordan vi kan gi et best mulig ti bud for elever og samfunnet. Skolestrukturen må sees i en 20- års perspektiv hvor det legges vekt på kapasitet, fagmiljøer, regional utvikling, næringslivets behov og reiseavstand.

Fra 2003 til 2013 har Oslo og Akershus vokst med ca 190000 innbyggere. I samme periode har antall elevplasser i videregående opplæring i Akershus økt med 6600. Prognosene viser at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med ytterligere 350.000 innbyggere i løpet av de neste 20 årene.  Sammenliknet med skoleåret 2013-14, er det et behov for 4500 flere elevplasser i videregående opplæring i 2033 (et 20 års perspektiv).  Allerede i 2022, om åtte år, er det behov for ca 1800 flere elevplasser.

Veksten er i hele Akershus fylke, men fordeler seg noe ujevnt på regionnivå og med noe ulikt tempo.  Fylkestinget vedtok derfor følgende i forbindelse med økonomiplan 2012: «I lys av den oppvurderte elevtallsveksten fylket står ovenfor, er det behov for å se på skolestrukturen i fylket på nytt. Skolestrukturen må sees i en 20- års perspektiv hvor det legges vekt på kapasitet, fagmiljøer, regional utvikling, næringslivets behov og reiseavstand. Det fremmes en sak om hvordan man kan organisere dette arbeidet, også sett i lys av areal- og transportplanlegging.»

Planarbeidet vil kreve et bredt tverrfaglig samarbeid med kommuner, partene i arbeidslivet og ulike kompetansemiljø.  Utover at saken omfatter opplæring i vid forstand, vil forhold knyttet til samferdsel, kultur, folkehelse og by og tettstedsutvikling settes i fokus.

Eksisterende videregående skoler er i stor grad høyt utnyttet, og for å skaffe det nødvendige antall elevplasser vil det være behov for ombygginger, utbygginger av eksisterende skoler og eventuelt nye skoler. Arbeidet med kartlegging av eksisterende bygningsmasse og gjennomgang av reguleringsplaner er igangsatt.  Høsten 2014 vil fylkestinget bli forelagt sak om skolebruksanalyse med vurdering av utbyggingsmuligheter samt en vurdering av og behov for nye tomter for skolebygg.  Endelig sak om ny skolestruktur fremmes for fylkestinget sommeren 2015.

Det er et stort fokus i videregående opplæring på at elevene skal fullføre og bestå. Opplæringen må tilpasses den enkelte elevs forutsetninger, evner og interesser. Alle elever har lovfestet rett til ett av tre valg.  Elevenes valg samsvarer ikke nødvendigvis med næringslivets og samfunnets behov.  I disse sammenhengene er fokus på samarbeid med kommunene viktig for blant annet å sikre god og rett rådgiving, og på denne måten påvirke elevens valg og minske feilvalg. 

Utover å være elevenes opplæringsarena er videregående skoler en viktig ressurs for samfunnet i forbindelse med folkehelse og næringsutvikling.  Det er et ønske at skolebyggene gir muligheter for sambruk/flerbruk, og at skolene kan benyttes større deler av døgnet/året.  Ved planlegging av nye elevplasser er det ønskelig å samarbeide med kommunen om behov for idrettshaller og områder for fysisk aktivitet.  Skolebyggene skal også være arena for kulturelle aktiviteter og frivillige organisasjoner. Transport og skoleskyss må vektlegges og ivaretas også i et miljøperspektiv.

I arbeidet med planlegging av nye elevplasser, må utdanningsinstitusjonenes rolle som lokale og regionale utviklingsaktører vektlegges i sterkere grad.  Skolestruktur må sees i sammenheng med regional plan for utdanning og kompetanse sett i forhold til næringsutvikling, og bidra til å styrke konkurransekraften i regionenes næringsliv. Næringslivet bør tettere inn i skolen på alle nivå, og elever må i enda større grad få mulighet til hospitering på ulike arbeidsplasser.

Det er viktig med samarbeid med kommunene og regionen på følgende problemstillinger:

•                    Kommunenes utbyggingsplaner, bolig og skole

•                    byggingsmuligheter på både eksisterende skoler og evt nye tomter

•                    Fremtidens næringslivsstruktur og kompetansebehov

•                    Samarbeid om utvikling og sambruk av idrettsanlegg

•                    Mulig sambruk av skolebygg

•                    Lærlingeplasser

Befolkningen vår viktigste ressurs

Jeg har fått noen tilbakemeldinger at Akershuspolitikere er for positive til befolkningsvekst og at veksten bør stabiliseres. Jeg er enig at rask befolkningsvekst gir en del utfordringer. Dette gjelder både tilrettelegge av infrastruktur slik som veier, kollektivtrafikk, renovasjon og andre kommunale tjenester. 

Mitt poeng er likevel at man bør ikke bare se på alle utfordringer, men også se hvilke muligheter som vekst skaper. Det er ikke endringen i seg selv som er problemet men hvordan vi velger å håndtere den. Vi får mulighet til å forandre og utvikle samfunnet med nye og innovative løsninger i et større i et område med vekst. En økende tilflytting er en ressurs som kan bidra til å styrke velferdsstaten.

 Siden 50 tallet har befolkningen i stadig større grad samlet seg i byer og tettsteder. Dette er en trend som skjer over hele verden.  Årsaken til urbaniseringen skyldes de store mulighetene storbyen kan tilby. I byene er det store valgmuligheter både når det gjelder å finne arbeid, fritidsaktiviteter og underholdning og ikke minst etablere familie.

Takket være blant annet høyt utdannet befolkning regnes Osloområdet som en av de mest innovative og attraktive regionene i Norge å etablere seg i. Det er en økende trend internasjonalt at kunnskapsbaserte bedrifter lokaliserer seg i innovative miljøer hvor tilgangen til attraktiv arbeidskraft er god.

Det er ventet fortsatt stor vekst i sysselsettingen i årene framover, dels som følge av at mange av de kunnskapsbaserte næringene som ventes å ha vekstpotensial, er lokalisert i Oslo og Akershus. Dels som følge av at økt befolkning vil gi grunnlag for flere arbeidsplasser innenfor offentlig og privat tjenesteyting. Tilgangen på kvalifisert og faglært arbeidskraft er svært viktig for framtidig utvikling. Befolkningen vil være vår viktigste ressurs.

Akershus og Oslo har i de siste årene opplevd en historisk vekst i innbyggertall. Fra 2006 til 2011 har Akershus hatt en vekst i befolkning på 8,9 %. SSB har utarbeidet flere framskrivninger av befolkningstallet i Akershus. En framskrivning viser at befolkningstallet kan komme til å øke med 200 000 personer til 2040. Dette tilsvarer en vekst på 37 %  fra 556 254  til 763 892 innbyggere. Selv om SSB sier at det er stor usikkerhet knyttet til denne veksten, særlig om innvandringen er det mye bedre å være forberedt enn det motsatte. Disse framskrivinger er nyttige som tankegods og for å kunne planlegge, men de er ingen spådommer.

Kultur og vekst

Akershus er i sterk utvikling. Vi er opptatt av å møte veksten i befolkning på en slik måte at vi kan bruke utviklingen positivt. Samtidig ønsker vi å ta vare på de gode lokalmiljø slik at de ikke "slukes" av urbaniseringen. Målet er at storbyvekst og urbanisering i Akershus kombineres med gode kulturelle kvaliteter. Akershus fylkeskommune arrangerte derfor nylig konferanse om kulturens plass i by- og tettstedsutvikling .

Akershus vokser og er landets nest største fylke målt i folketall med over 560 000 innbyggere. De senere årene har veksten vært nesten 2 % pr. år og i 2011 var veksten på hele 106.000. Vi har både et fødselsoverskudd og tilflytting fra inn- og utland. Ser vi fremover mot 2030, vil befolkningstallet øke med 170000. Det tilsvarer befolkningen i dagens Trondheim.

Det er mange årsaker til den sterke veksten. Vi kan sikkert alle enes om at Akershus er et godt fylke å bo og leve i. Nærhet til hovedstaden er viktig og på Romerike er også flyplassen avgjørende. Vi er også en del av en verdensomspennende trend hvor folk flytter til byene. 2010 var det første året hvor mer enn 50 % av verdens befolkning bor i byer.

Dette gjør at det skjer en urbanisering i Akershus.  Regionsentrene opplever en sterk vekst. De største kommunesentrene utvikler seg til byer. Fra å være fylke uten byer har de 5 tettstedene Sandvika, Lillestrøm, Jessheim, Ski og Drøbak fått bystatus. I tilegg har også Kolbotn, Asker og Lørenskog fått en urban karakter.

Veksten er stor og den er ikke forbigående. Vi må vente at den fortsetter i mange tiår fremover. Vi har derfor satt i gang arbeidet med en felles areal- og transportplan for Oslo og Akershus. Målet vi har satt oss er en transporteffektiv, arealeffektiv og klimavennlig utbygging i Osloregionen. I denne sammenheng må vi også avveie interessekonfliktene mellom vekst og vern.

I ett av fremtidsscenariene for areal og transportplanen ser vi for oss en ytterligere urbanisering. Dette vil antagelig være både arealeffektivt og transporteffektiv, men i vår streben etter å nå disse målene, må vi ikke glemme at de som skal bo i disse urbaniserte tettstedene skal trives og kunne leve det gode liv der. 

Dette arbeidet må vi løse sammen. Fylkeskommunen, kommunene og private aktører som næringsdrivende og frivillige må samarbeide om å finne gode løsninger for Akershus.