Kollektivvekst i Akershus

Kollektivtrafikken i Akershus hadde en vekst på 6,1 prosent i 2016. Økningen i Akershus er svært gledelig. En vekst på nesten 70 prosent siden 2007

Trafikktall fra Ruter viser en trafikkvekst på 4,9 prosent i 2016 for regionen vår. Dette tilsvarer 350 millioner påstigninger totalt, hele 16 millioner flere påstigninger enn året før. Det betyr 44 000 flere daglige påstigninger hver eneste dag i fjor. I Oslo var den i 2016 på 4,5 prosent, mens i Akershus var det en trafikkvekst på 6,1 prosent.

Trafikkveksten i Akershus er den største økningen siden innføring av ny pris og sonestruktur i desember 2012. Arbeidshesten i Akershus, bussen, økte med nesten ti prosent. Veksten i Akershus er svært gledelig. Den viser at strategien med å styrke kollektivtilbudet lokalt, gjennom å sikre gode forbindelser til kollektivknutepunkt i regionbyene våre fungerer.

Et attraktivt kollektivtilbud ute i kommunene i Akershus er avgjørende for at vi skal nå målet om å møte veksten i persontransport med gåing, sykling og kollektiv. Overgangen til et mer fleksibelt rutetilbud med bussmating til skinnegående transport gir gode resultater. Det viktigste for Akershus er at flest mulig får et effektivt alternativ til bilen.

Veksten i busstrafikken i 2016 var på 4,4 % for buss; 1,6 % vekst for Oslo og hele 9,6 % for buss i Akershus. Totalt antall påstigninger på buss økte dermed til 147 millioner og står nå for 42 % av alle kollektivreiser i Ruters område.

Det er bussene som frakter flest passasjerer, med 147 millioner påstigninger i 2016. Deretter kommer T-banen med 106 millioner påstigninger, og trikken med 53 millioner.

Størst vekst i 2016 finner vi på T-banen med 11,7 %. T-bane fikk størst vekst. Åpningen av Lørenbanen bidro betydelig til den totale økningen, men det Ruter har gjort på blant annet Kolsåsbanen er å øke frekvensen slik at det nå er avganger hvert kvarter i hele driftsdøgnet.

Båttrafikken utgjør i overkant av 1 % av reisene i Ruters trafikkområde, med 4,6 millioner reiser. Totalt sett har båttrafikken i Ruters område en oppgang på 3 %. Veksten i antallet reisende for tog i Ruters område økte med 0,8 % til 40 millioner reisende og står for om lag 11 % av kollektivreisene i vårt område.

Selv om Oslo og Akershus har Nordens mest fornøyde kollektivpassasjerer, hvor Helsinki kom på andreplass, er det mer å gjøre. Den store befolkningsveksten må møtes med mer kollektivtrafikk. Befolkningsvekst og en videreutvikling av dagens tilbud krever store investeringer, men som vil gi stor nytte tilbake til samfunnet.

Ruter + tog = sant

Jeg er opptatt av er hvordan vi kan få til et best mulig kollektivtilbud. I Akershus har vi siden 2007 hatt en kollektivvekst på 38 prosent. Skal dette bli enda bedre bør man vurdere om Ruter skal overta Samferdselsdepartementets rolle vedrørende kjøp av lokaltogtjenester i Oslo og Akershus.

Det er i dag et kunstig og unødvendig skille mellom jernbane og øvrig kollektivtrafikk i regionen. Jernbanen er en viktig del av kollektivtrafikken i hovedstadsområdet. I dag skjer omtrent hver tiende kollektivtrafikkreise i regionen med tog, og kundene benytter et felles billettsystem og reiser i betydelig grad på tvers av lokalt og statlig ansvar.

Det er bred enighet om å satse mer på toget, og at busstilbudet skal spille sammen med toget ved knutepunktstasjone. I den forbindelse kan man diskutere om det er riktig at Samferdselsdepartementet kjøper lokaltogtjenester. Denne ordningen plasserer et tydelig ansvar hos statsråden, men har betydelige svakheter i den praktiske hverdagen. Grunnlaget for samordning av endringstidspunkter, tilbud, informasjon, reisegaranti, billetter og priser er svakt, og kanskje finner man heller ikke de beste løsningene for kollektivtrafikken i et statlig departement.

Jeg mener at Ruters samordningsoppgave bør også gjelde lokaltog. Ruter skal ikke overta hverken NSB eller Jernbaneverkets ansvar, men Ruter bør overta departementet sin rolle som bestiller. Ruter vil da bestille togopplegg fra NSB på samme måte som de bestiller buss, t-bane, trikk og ferjetjenester i dag

Et samlet politisk miljø i Oslo og Akershus mener at dette ansvaret bør Ruter overta fra departementet. Dersom ordningen med statlig togkjøp opprettholdes, bør man vurdere å opprette et bestillerorgan som kan ha en mer markedsrettet og operativ innretning på oppgavene enn det som vil være naturlig for et departement.

Samordning av regionens kollektivtrafikk er ikke fullført før også det lokale togtilbudet inngår. Alle gode løsninger for å få flere kollektivreiser må derfor diskuters. Ved en slik endring er det viktig at statens ansvar for infrastruktur ikke faller bort.

Etterlengtet busslomme på plass

Statens vegvesen har anlagt ny busslomme på fv. 170 ved Bogstadmyra i Aurskog. Ny busslomme har vært et sterkt ønske blant pendlerne i området og kommunen og den er finansiert av Akershus fylkeskommune.

I denne uken skal busslommen taes i bruk, og bussene i retning Bjørkelangen kjører ikke innom Aurskog terminal. Dette bidrar til kortere reisetid og bedre framkommelighet for buss mellom Lillestrøm/Oslo og Bjørkelangen. Målet er å stadig bedre kollektivtilbudet og få flere reisende.

Det har vært problematisk for bussene i retning Bjørkelangen å komme ut fra Aurskog terminal på grunn av mye trafikk i rushtiden. Den nye busslommen ved Bogstadmyra vil avhjelpe dette. For bussene i retning Fetsund vil det ikke bli endringer. Disse vil kjøre innom terminalen som tidligere.

Fra entreprenøren var på plass tok det om lag en måned å få bygd busslommen, som har kostet ca. 470 000 kroner og er finansiert av Akershus. Busslommen er universelt utformet, noe som gir lik tilgang for alle brukere. Ruter informerer de reisende med oppslag på Aurskog stasjon.

Hydrogenbusser til Akershus

Hydrogen kan bli en av fremtidens viktigste energibærere. Derfor har KrF sammen med V, H og Frp i Akershus vært opptatt av å se på mulighetene for bruk hydrogen. Vi setter derfor i gang et forsøk med hydrogenbusser som vil gå i ordinær rutedrift.

Ruter har valgt Air Liquide som leverandør av hydrogenstasjon til HyNOR OBuss-prosjektet som vil bli plassert på Rosenholm bussanlegg. HyNor prosjektet omfatter Ruter, Akershus fylkekommune, Oslo kommune og miljøstiftelsen ZERO. Energibæreren hydrogen vil bli produsert lokalt på Rosenholm bussanlegg ved elektrolyse av vann, med strøm fra fornybare kilder. Det er i tillegg valgt 5 hydrogenbusser. I utgangspunktet vil hydrogenbussene bli brukt på linje 81A (Sofiemyr-Solli). Det belgiske firmaet Van Hool ble valgt som leverandør av busser.

Bruk av hydrogen gjør det mulig å redusere dagens avhengighet av fossilt brensel samtidig som det kan gi økt bruk av fornybare energikilder. Jeg er glad for at vi kan bidra til å utvikle nullutslippsteknologi til transport. Dette setter vår region i front på miljøvennlig utvikling. Hydrogen som energibærer kan bli svært viktig i et framtidig energisystem fordi bruken av hydrogen ikke medfører miljøskadelige utslipp til luft, og forbrenningsproduktet fra hydrogen er primært vann.

Ny teknologi er dyr i starten. Disse bussene er ikke et hyllevareprodukt, men de vil representere en betydelig videreutvikling i forhold til tidligere kjente generasjoner av hydrogenbusser. For å utvikle en omfattende bruk av hydrogen er det viktig at hydrogen blir akseptert av næringsliv og husholdninger som en sikker energibærer samtidig som det må finnes pålitelig utstyr for anvendelse av hydrogen hos brukeren.

Transportsektoren peker seg ut som den sektoren hvor det først synes å kunne være aktuelt med mer omfattende bruk av hydrogen. Økte miljøkrav har akselerert arbeidet med å utvikle mer miljøvennlige kjøretøyer og renere drivstoffer. Fremdeles er det barrierer som må forseres før hydrogen kan tas i vanlig bruk. Demonstrasjonsprosjekter er et viktig verktøy for å synliggjøre bruk av hydrogen for publikum, men også for å kunne prøve ut teknologien i vanlig drift.

Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Norges Forskningsråd og Transnova har enten bevilget eller gitt tilsagn om nærmere 100 millioner kroner til prosjektet. I tillegg er det gitt 40 millioner kroner i støtte fra EU.

Behov for ny bussterminal

Buss er en meget viktig transportform for befolkningen i Oslo og Akershus og behovet vil øke betydelig de neste 20 årene. Det forventes at flere nye boligområdet vil få kollektivbetjening med buss. I tillegg er antall reisende med fjernbusser er omtrent som for reisende med fjerntog til Oslo. Fjern- og ekspressbussene er nær fordoblet siden 2000. Mye tyder på at denne trafikken fortsatt vil øke. En ny bussterminal har derfor en viktig rolle for kollektivtransporten for Oslo og Akershus, men også for resten av landet.

Det er kapasitetsproblemer på dagens bussterminal og den har begrensede utvidelsesmuligheter. En ny bussterminal som erstatning for dagens terminal, vil kreve et større areal. Det er gjennomført en analyse at en ny bussterminal bør bygges med ca 40 plattformer, selv med mer gjennomgående busstrafikk gjennom Oslo.

Dagens terminal har dessuten en beliggenhet i noe gangavstand fra Oslo S og andre kollektive transportmidler. Reisevaneundersøkelser som er gjennomført, viser at det er stort bytte til/fra buss og til/fra andre kollektivtransportmidler. Dette er viktig mål å forbedre den avstanden da Oslo S er Norges største kollektivknutepunkt .

Det er flere løsninger som er utredet, men løsningen med å bygge bussterminal som et lokk over jernbanesporene er det mest optimale. Gangavstand og gangtid for reisende er sentralt.

Løsningen ved å bygge over buttsporene over Oslo S gir størst tidsgevinst i forhold til dagens lokalisering. Det er teknisk mulig å bygge over sporene, men det må planlegges nærmere. Det må også vurderes nærmere hvordan anlegget kan utføres best mulig for samtidig opprettholde tilfredsstillende togdrift. Konstruksjonen for å bygge lokk over sporene vil kreve at søylene for bæring går ned gjennom jernbaneplattformene.

Det jobbes nå med å finne gode løsninger for fremtiden. Det er viktig at vi får en ny bussterminal som planlegger for vekst i kollektivtrafikken og samtidig har nærhet til Oslo S som det store felles knutepunkt for alle de som reiser kollektivt.