Åpning av Rånåsfoss III

Akershus Energi har gjennomført det største utviklingsprosjektet på 100 år! På Rånåsfoss er det nå installert seks nye aggregater i det gamle kraftverket fra 1922. Vannkraften er bærebjelken i Norges energiforsyning og den er fornybar. Ny teknologi gjør at man nå kan utnytte mer av vannet i Glomma og dermed øke produksjonen. Det vil med andre ord bidra med mer fornybar energi og til det grønne skiftet.

Akershus Energi AS er heleid av fylkeskommunen. Kjernevirksomheten er vannkraftproduksjon, krafthandel og fjernvarme, og normalproduksjonen er 2.300 gigawatt-time. Akershus Energi er en regional utviklingsaktør innen energi og miljø, og investerer i utbygging av fjernvarme og bioenergi i hele fylket. I løpet av de nærmeste årene investerer selskapet over 1 milliard kr på fornybar energi, bl.a. gjennom anlegget i Akershus Energipark på Lillestrøm. Akershus Energi er en viktig utviklingsaktør og bidragsyter for at vi skal nå våre klimamål.

Selskapet har i en årrekke vært en betydelig bidragsyter til viktige fylkeskommunale oppgaver gjennom det utbytte vi får. Akershus Energi sitt første kraftverk stod ferdig i 1922. Kraftverket var et resultat av fylkets ønske om å bygge infrastruktur, og dermed legge til rette for vekst og velstand i landsdelen. Utbyggingen innebar en betydelig økonomisk risiko for fylket og dets innbyggere, og var over en periode på 40 år en tyngende utgiftspost i de fylkeskommunale regnskapene. I flere år bestod rundt halvparten av det fylkeskommunale budsjettet av overføringer til kraftverket.

Akershus Energi tjener i dag penger og forvalter store verdier. Dette er resultatet av en langsiktig strategi med effektivisering for øyet. Åpningen i dag viser at Akershus Energi tar de tunge, men nødvendige investeringene og tenker langsiktig. Dette stemmer godt overens med Akershus Energi sin visjon om å være et nyskapende senter for vannkraft, fjernvarme og annen miljøvennlig energi. Det er også verdt å nevne at Akershus Energi tar et viktig samfunnsansvar for forskning, utvikling og kunnskapsformidling. For eksempel inviteres årlig elever i grunn- og videregående skoler til en opplevelsesrik dag her hos dere på Rånåsfoss og Akershus Energipark inviterer elever i videregående skoler til læring og omvisning.

Akershus energi er viktig for at Akershussamfunnet. Jeg vil derfor gratulere oss ale med et moderne og fremtidsrettet anlegg som er gir oss mer grønn energi.

 

Hva vil regjeringen?

Regjeringen forslår å fjerne den statlige støtten på 20 millioner kroner til det nordiske samarbeidsprosjektet Øresund-Kategat-Skagerak.  Dette vil få svært uheldige konsekvenser for det regionale utviklingsarbeidet vi gjør i samarbeid med andre regioner i Sverige og Danmark, blant annet innen transport, næringsutvikling og miljø.

Det er svært beklagelig å registrere at regjeringen foreslår kutt i rammene for de norske Interreg-midlene og deltakelsen i EUs territorielle samarbeidsinstrument.  Bevilgningene fra Norge er allerede på et lavt nivå i forhold til samarbeidslandene innenfor EU.

Norge har siden 1996 deltatt i EUs territorielle samarbeid Interreg. Interreg er det verktøyet som betyr mest og er benyttet av flest aktører fra kommunal sektor. Interreg er også viktig for forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner, næringsliv og organisasjoner. Deltakelsen har gjort det mulig for norske kommuner og regioner å delta i grenseregionale, transnasjonale og europeiske samarbeidsprosjekt av stor verdi for lokal og regional utvikling.

Kuttet i Interreg-programmene for 2016 er ikke i tråd med de strategier og målsettinger som Regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har for sitt europapolitiske engasjement. Regjeringen har ved flere anledninger oppfordret til økt aktivitet og utnyttelse av EU-programmer fra norsk side. Posten for norsk deltakelse i Interreg-programmene både de grenseregionale, de transnasjonale og interregionale bør holdes på det nivå som er avtalt gjennom programarbeidet. . Kutt i budsjettet i en programperiode er et dårlig signal for framtidig samarbeid med EU om regional utvikling og Interreg, og er et dårlig signal overfor våre samarbeidsland/-regioner i Europa.

Akershus er sammen med flere andre fylker aktive partnere i Interregprogrammet for Øresund-Kattegat-Skagerrak. Dersom regjeringens forslag blir stående, betyr det at det ikke avsettes midler i 2017. Da er det fare for at programmet må skrives om og godkjennes av EU-kommisjonen på nytt uten Norge, noe som vil medføre ulempe for svenske og danske regioner.

Programperioden er fra 2014-2020. Det fremstår da som underlig at man midt i perioden går inn for å stoppe bevilgningene. Det framstår som lite forutsigbart og vil være svært negativt for forholdet til våre samarbeidsregioner.

Søk oppreisningsordningen i Akershus

Søknadsfristen for oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn er 1. november 2016. Å få oppreisning er en annerkjennelse. Jeg oppfordrer derfor alle som kan falle inn under denne ordningen om å søke oppreisning. Eller om du vet om noen som bør søke, si i fra til dem og oppmuntre dem til å søke.

Flere av søkerne har gitt uttrykk for at det å få en oppreisning oppleves som en anerkjennelse av deres vanskelige barndom og voksenliv, og at det offentlige nå tar et ansvar for urett som har skjedd. Flere gir uttrykk for at det å bli trodd er viktigere enn pengebeløpet de mottar.

Det er svært viktig for oss å gjøre alle som omfattes av oppreisningsordningen kjent med ordningen og muligheten for å søke om oppreisning.

Oppreisningsordningen er for tidligere barnevernsbarn fra Akershus som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt mens de var plassert utenfor hjemmet av barnevernet i perioden 01.01.1980 – 31.12.2003. For Oppegård og Ski kommuner går virkeperioden tilbake til 01.07.1954. Fylkeskommunen samarbeider med fire kommuner om ordningen: Bærum, Asker, Ski og Oppegård.

Fylkeskommunen og de samarbeidende kommunene har påtatt seg et moralsk ansvar og gir en uforbeholden unnskyldning til tidligere barnevernsbarn som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt mens de var plassert utenfor hjemmet av barnevernet. De som tilkjennes oppreisning får også et pengebeløp. Fylkeskommunens oppreisningsordning omfatter alle kommunene i fylket. Oppreisningsbeløp fra samarbeidskommunene kommer i tillegg til oppreisningsbeløpet fra fylkeskommunen.

Søknadsfristen er 1. november 2016. Etter det faller ordningen bort. Dersom du har spørsmål om ordningen eller trenger hjelp med søknaden, kan du ta kontakt med oppreisningsordningen i Akershus fylkeskommune og få råd og veiledning.

Fra oktober 2012 til september2016 har vi fått inn 165 søknader. Av disse kommer 58 søknader fra Asker og Bærum, 50 fra Romerike og 39 fra Follo. 18 søkere kommer fra kommuner utenfor Akershus. Søknadene behandles fortløpende, og saksbehandlingstiden er ca 6 måneder. Hittil er 133 søknader behandlet, hvorav 73 er tilkjent oppreisning.

Du må fylle ut et søknadsskjema. Søknadsskjema for oppreisningsordningen kan du laste ned fra våre nettsider, eller få det tilsendt i posten ved å ringe Oppreisningssekretariatet på tlf.nr. 22 05 53 81. Det ferdig utfylte skjemaet underskrives og sendes i vanlig post til oppreisningssekretariatet, På grunn av personvernet skal skjemaet ikke sendes pr. e-post. Send søknad til Oppreisningssekretariatet, Akershus fylkeskommune, Postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo.

Sammen får vi hjelpen frem

Årets TV-aksjon nærmer seg, og i år går aksjonen til Røde Kors og deres arbeid for mennesker som er rammet av krig og konflikt. To millioner mennesker. Det er så mange som årets tv-aksjon skal gi livsviktig hjelp til, i form av medisiner, helsehjelp, rent vann og mat til mennesker som lever med krig og konflikt.

Hvert år går TV-aksjonen til et viktig og verdig tema. Men i år berører det oss ekstra mye. De bildene vi ser hver eneste dag av sivilbefolkning som rammes av krig og konflikt plager oss alle. Samme hvor flinke vi er til å ta imot flyktninger som trenger vår hjelp kan vi alltid gjøre mer. Derfor oppfordrer jeg dere alle til å involvere dere i årets TV-aksjon, ved å rekruttere bøssebærere og engasjere deres nettverk. Dette er en fantastisk mulighet til å berøre menneskers liv.

Mottoet for årets TV-aksjon er «sammen får vi hjelpen helt frem». Røde Kors ønsker å gi lokalbefolkningen de redskaper og metoder de trenger for å komme seg gjennom kriser og konflikter. I år er første gang på 23 år at Røde Kors, verdens største humanitære organisasjon, samler Norge til TV-aksjon. Årets TV-aksjon skal redde liv og gi helsehjelp til noen av de mest sårbare i verden – sivile som er rammet av krig og konflikt. Aksjonsmidlene går til helsehjelp i landene Syria, Libanon, Sør-Sudan, Afghanistan, Somalia og Myanmar. I tillegg går årets aksjon til voldsforebygging i Honduras, El Salvador og Guatemala. En liten andel av midlene går til integrering og helsehjelp for flyktninger og asylsøkere i Norge.

Jeg har store forventninger til årets aksjon, men resultatene kommer ikke av seg selv. Mange føler kanskje at ens eget engasjement ikke er så viktig og ikke utgjør noen forskjell. Da vil jeg si som Sven Mollekleiv, president i Norges Røde Kors: Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Den store suksessfaktoren til TV-aksjonen er full bøssebærerdekning. Bli bøssebærer og sammen kan vi gi livsviktig hjelp til over to millioner mennesker, og alt koker ned til selve aksjonsdagen 23. oktober. Til denne dagen må vi ha bøssebærere, 6000 bare i Akershus. I tillegg handler det om bevisstgjøring og holdningsskapende arbeid, i form av mediesaker og arrangementer som samler lokalmiljøene.

 

Nettverksarbeid rundt Østersjøen

I forrige uke var jeg i Finland på BSSSCs årskonferanse. BSSSC er en politisk nettverksorganisasjon der alle regioner i landene rundt Østersjøen har mulighet til å delta. Siden Roger Ryberg er påtroppende styreformann i BSSSC  får jeg gleden av å bli styremedlem i dette nettverket av regioner rundt Østersjøen.

Dette blir et spennende arbeid sammen med alle de andre regionene fra 10 ulike land. Det vil si rundt 120 regionale myndigheter i Norge, Danmark, Sverige, Finland, Polen, Estland, Latvia, Litauen, Russland og Tyskland. BSSSC har nær kontakt til Østersjørådet, som er den nasjonale samarbeidsorganisasjonen. BSSSC har som mål å fremme regionene i Østersjøen sine interesser overfor nasjonale myndigheter i de ulike landene og overfor EU-systemet.

Det regionale Østersjøsamarbeidet er viktig for blant annet tyske og polske regioner. Samarbeidet åpner muligheten for at EU finansierer innovasjons- og miljøprosjekter som kan bidra til bedre vekst i næringslivet og bedre oppgaveløsning i offentlig sektor.

Gjennom det regionale Østersjøsamarbeidet får norske regioner ogdå bedre tilgang til sentrale beslutningsprosesser i EU som påvirker norsk politikk og det fylkeskommunale handlingsrommet.

Her finner du mer informasjon om BSSSC.

 

 

Ja til læreplassgaranti

Når ungdom søker yrkesfag er det med et ønske og en forventning om at de skal kunne ta fag- eller svenneprøve og deretter gå ut i jobb. Så enkelt har det ikke alltid vært, men nå får service og samferdselselever læreplassgaranti. Dette gir elevene en sikkerhet for framtiden, og det har mye å si for rekrutteringen ikke bare til service og samferdsel, men yrkesfag generelt. Målet er at en slik garanti kommer på plass for alle yrkesfag som tilbys ved de videregående skolene i Akershus.

Vi må ta et felles ansvar for at det ikke bare er en mulighet, men en garanti, at de får fullført opplæringen sin. Dette er den tryggheten de trenger for å velge yrkesfag i utgangspunktet, og samfunnet trenger denne kompetansen

Avtalen som ble signert fredag 2. september gir læreplassgaranti til elever innen service og samferdsel som er kvalifisert til læreplass.  Mer spesifikt gjelder garantien logistikkfaget, yrkessjåførfaget, salgsfaget og sikkerhetsfaget.  Service og samferdsel er det andre faget hvor denne garantien tilbys i Akershus.  Dett er et stort framskritt for yrkesfagopplæringen.

Det er økt behov for fagkompetanse innen transportfaget. Det har ikke vært så vanlig å ta fagbrev som yrkessjåfør. Men vi ser en økt viktighet av fagkompetanse. Det er i dag er stor underdekning av kvalifiserte fagarbeidere, særlig innen transportfag. Gjennomsnittsalderen på yrkessjåfører er 55 år, med andre ord trengs det ung arbeidskraft. Vi opplever at de nyutdannede sjåførene er godt kvalifiserte og ender opp med god kompetanse ved endt læretid. Dessuten har de gode muligheter for jobb, siden det er en såpass stor underdekning av faglærte yrkessjåfører i Norge.

I januar signerte representanter for bygg- og anleggsfag den første samarbeidsavtalen i Akershus som ga garanti om læreplass til kvalifiserte bygg- og anleggselever. Tilsvarende avtale ble signert innen service- og samferdselsfag. Målsettingen er at en tilsvarende avtale skal signeres innen alle utdanningsprogrammer.

De avtalene nå som er signert innen service og samferdsel og bygg- og anleggsfag vil bane vei for at også andre fag og bransjer vil gå inn for å tilby samme garanti. Akershus fylkeskommune gjennomfører også møter med kommunene i Akershus, hvor et av målene er å få kommunene til å forplikte seg til avtaler om læreplass.

Vi er på god vei, og avtaler som denne representerer et stort framskritt for yrkesfagopplæringen i Akershus.

Lars Salvesen (KrF)

fylkesvaraordfører

Arne- Rune Gjelsvik (Frp)

Hovedutvalgsleder utdanning

Uverdig situasjon

Denne uken opplevde jeg en uverdig situasjon på NSB-toget på mandag 17.24 fra Oslo.

Ved Lillestrøm-stasjon skulle en mann i rullestol av toget. Det fikk han ikke til fordi togets rullestolheis ikke fungerte. Det ble dermed for stor avstand mellom tog og perrong. Vedkommende fikk beskjed om å reise til Gardermoen og ta toget tilbake på Lillestrøm.

Jeg ble så perpleks da det skjedde at jeg ikke reagerte, men etterpå ble jeg skamfull over NSBs behandling og beskjed til mannen.

På tross av et klart lovverk var dette dagens virkelighet. Ingen skal måtte oppleve en slik diskriminering.

I praksis opplever mange funksjonshemmede likevel at de blir behandlet som om de er mindre verdt enn andre. Hvorfor er det greit at en rullestolbruker blir avvist når hun skal inn på bussen, eller at unge mennesker av økonomiske hensyn blir plassert på gamlehjem i stedet for å få verdig assistanse i eget hjem?

Det hadde vi ikke akseptert.