Ja til et pusterom i hverdagen

Et samfunn som i stadig større grad vektlegger konsum og i stadig mindre grad vektlegger tid for ro, hvile og adspredelse vil være et fattigere samfunn. 

Få vil tjene på søndagsåpne butikker viser forskning fra forskningsstiftelsen Fafo. Handel på søndager vil ikke øke omsetningen i særlig grad kommer det fram av forskningsrapporten, men vil i større gard konsentrere handelen til store handelssentra. Dette vil føre til mindre handel i nærmiljøene og faren er derfor tilstede for butikkdød for nærbutikker.

Søndagsåpne butikker vil altså kunne føre til at butikker må stenge på grunn av manglende omsetning. Noe som svært få innbyggere ønsker seg. For å utvikle aktive og levende sentrum i våre kommuner er åpne butikker en forutsetning. Nærbutikker trekker folk til sentrum, uten nærbutikken dør sentrum.

Butikker som holder åpent på søndager vil også føre til økt arbeidsbelastning for mange mennesker. 367 000 personer som er sysselsatte innen varehandel i Norge i dag vil bli berørt, i tillegg kommer servicenæringer som for eksempel frisersalonger og kafeer, som også må holde åpent hvis kjøpesenteret hvor de holder til, holder åpent. Det vil føre til at familier får mindre tid sammen. Helgefreden vil bli forstyrret og ødelagt for mange familier som har en travel hverdag alle andre dager i uken og som derfor trenger søndagen til å roe ned og til å være sammen. Hvis begge foreldre jobber innen handelsnæringen vil også behov for barnevakt lett kunne bli et problem.

Søndagsåpne butikker vil også føre til økt belastning på miljøet i form av økt klimagassutslipp da varetransport og oppvarming av handelssentrene vil øke. En annen rapport slår fast at det vil bli økte klimagassutslipp på grunn av søndagsåpne butikker vil tilsvare det samme klimagassutslippet som om 2/3 av alle El-biler i Norge i dag skulle byttes ut med bensindrevne biler. Sett i forhold til regjeringens mål om reduserte klimautslipp tilsvarende 40 prosent fram mot 2030, harmoniserer dette dårlig.

Jeg tror på at samfunnet fortsatt skal fylle søndagen med annet innhold enn handel. Det finnes nok tid til å gå i butikker, alle kan vi finne tider til å fylle våre handlekurver, det er ikke noe problem. Problemet er heller at om all vår fritid skal gå med til å konsumere, vil det kunne føre til at vi utvikler et fattigere samfunn å leve i på tross av økt velstand og våre muligheter til stadig å kunne handle mer.

Tysk er viktig

Tyskland er Norges nest største handelspartner og Norge er et populært reisemål for tyske turister. Norsk næringsliv trenger medarbeidere som kan det tyske språk, forstår tysk kultur og kjenner den måten tyskere jobber på i forretningsmessige sammenhenger.

Norge er et lite land hvor vi samarbeider med mange land og vi har en utstrakt handelsvirksomhet. Internasjonaliseringen i norsk næringsliv øker. Språk- og kulturforståelse er derfor avgjørende for at bedriften skal lykkes globalt.  Vi må derfor ha tilstrekkelig språk- og kulturkompetanse, både knyttet til dagens og morgendagens viktigste handlespartenere. Vi oppfatter oss som gode i engelsk, men engelsk ikke nok, for at vi skal hevde oss internasjonalt.

Tyskland er Norges nest største handelspartner og eksportmarked. Nesten 30 % av norsk gasseksport går til Tyskland. Tyskland er et viktig marked for fisk, metaller og bildeler. Samarbeidet innen teknologi er omfattende. Norge vil om få år stå for 1/3 av gassforsyningen til Tyskland.

 

Tysk er faktisk det fremmedspråket flest norske bedrifter rapporterer at de har bruk for, i tillegg til engelsk. Det viser en undersøkelse blant mer enn 1000 bedriftsledere i følge NHO. Til tross for dette er det bare vel 400 nordmenn som studerer i Tyskland, mens mer enn 4000 nordmenn studerer i USA og Storbritannia. Valg av tysk som fag på ungdomsskole og videregående skole er en viktig forutsetning for seinere valg av studier og eventuell utdanning i Tyskland. Det bør vurderes om både ungdomskolene og videregående skoler bør få mer midler til utveksling og besøk i landet for fremmedspråk. I tillegg bør man vurdere å gi høyskoler og universiteter midler til forkurs for å få tilstrekkelig slik at flere kan ha mulighet til å velge høyereutdanning på dette område.

Vi bør derfor diskutere flere virkemidler for å ivareta behov for tyskkunskap. Det er viktig at Lånekassen må brukes sfor å styrke språk- og kulturinteressen blant norske studenter. Kan man øke de økonomiske insentivene for studenter som velger å studere i land som er viktig for norsk næringsliv.

Sammenhengen mellom språk og kulturforståelse er avgjørende for å skape gode samarbeidsrelasjoner med utenlandske forbindelser. De fleste bedrifter og organisasjoner trenger språk- og kulturkompetanse, kombinert med kompetanse som er nødvendig for å utføre de  kjerneoppgaver som man har. Slik som økonomi, kommunikasjonsfag og real- og ingeniørfag. Denne dobbeltkompetansen er viktig for å hevde seg i det internasjonale markedet.