Miljøvennlige Viken

KrF ønsker å forme Viken til å bli et foregangsfylke på klima og energi. Vi vil legge FNs bærekraftmål til grunn for alle våre prioriteringer. KrF vil være pådriver for klimavennlige løsninger. Viken må et fremtidsrettet og miljøvennlig kollektivtilbud, der det å reise kollektivt er et reelt alternativ i folks hverdag.

Klimagassutslippene er redusert i Viken – men har økt nasjonalt. Fra 2009 til 2017 er de samlede utslippene fra kommunene i Viken redusert med 9,6 prosent. Det tilsvarer en reduksjon på 452 069 tonn CO2-ekvivalenter. Nasjonalt har imidlertid reduksjonen i klimagassutslipp i samme tidsrom vært marginalt, på kun 0,8 prosent

Vi tar ansvar for å redusere klimagassutslipp. Vi planlegger for fremtiden med helhetlige tiltak og virkemidler som skal føre til reduserte klimagassutslipp i Viken. Vi bidrar til forskning på miljø, klima og fornybar energi. Sammen med kommunene, næringslivet, organisasjonene og innbyggerne skal vi oppnå felles miljø- og klimamål. 

KrF har fått gjennomslag for flere ambisiøse mål i arbeidet med det grønne skiftet. FNs klimapanel har advart om at vi har mindre tid enn vi trodde i utgangspunktet til å begrense utslippene våre. Hvis vi skal nå målet om nullutslipp i 2050, må det handling til. Tiltakene må gjøres i samspill med næringslivet. Handlingsplaner og bransjeavtaler må bli mer enn pene ord på papiret, når drastiske endringer kreves må det ligge en god plan bak.

KrF foreslo allerede i 2006 at alle biler burde være utslippsfrie i 2025. Den gangen lo alle av oss. Det gjør de ikke lenger. Norge har vært et foregangsland i å utfase fossilbiler. Denne suksessen må vi overføre til andre deler av transportsektoren også.

Det må også bli enklere for innbyggerne våre å ta miljøvennlige valg. Det gjøres ved politisk vilje til å legge til rette for kildesortering, grønn industri og innovative løsninger og gründerskap. Vi trenger alle på lag. Vi må ta klimakrisen på alvor, slik at vi sikrer at dette er et godt sted å bo også for de som skal ta over etter oss.

Enklere for reisende

En av de naturlige fordelene med Viken er få til bedre samferdselsløsninger mellom Akershus, Buskerud og Østfold. Det bør bli enklere for kollektivreisende, og første skritt på veien er en harmonisering av dagens prisstruktur mellom de tre fylkene.

Dersom kollektivtrafikken skal ta sin del av veksten i persontransporten, må den oppleves som konkurransedyktig, blant annet på reisetid og frekvens. I tillegg må betalingen av reisen være enkel, også på lengre reiser som krysser tidligere fylkesgrenser og som benytter seg av ulike transportformer, herunder tog. 

Billettkategorier og sonestruktur er i dagens tre fylker til dels svært ulike. Dette må vi gjøre noe med. Betalingen av reisen må være enkel, også på lengre reiser som krysser tidligere fylkesgrenser og som benytter seg av ulike transportformer, herunder tog. Det er veldig mange av innbyggere som pendler ut av fylket på en daglig basis. Da er det viktig når vi skal harmonisere prisene, og skal gjøre tilbudet sømløst, at vi ser på hva som er bra i hvert enkelt fylke. Slik at vi tar med oss det som er bra inn i Viken.

I Akershus og Buskerud er kollektivtrafikken organisert i selskaper (Ruter As og Brakar As), mens den i Østfold er en integrert del av fylkeskommunen (Østfold Kollektivtrafikk). Målet må være at alle reisende skal kunne reise på tvers av de gamle fylkesgrensene med èn og samme billett.

Det er viktig at det er enkelt og billig å reise kollektivt. Hvis stadig flere skal reise kollektivt så må det være attraktivt tilbud. Da må det være rimelig, gå ofte, og det må være enkelt for kunden. Da toget står for en vesentlig del av de fylkeskryssende reisene, skal det arbeides for at også jernbanen inkluderes i en harmonisert prisstruktur og i et fremtidig felles pris- og billettsystem.

Fellesnemda har også vedtatt at man skal se laveere priser for ungdom sett i sammenheng med ordning for skoleskyss i forbindelse med utarbeidelse av felles pris- og billettsystem for Viken. Ulike alternativer bør skisseres.  Et av alternativene som skal utredes her er gratis busskort til alle ungdommer i videregående skole i Viken.

Fossilfri kollektivtrafikk på Romerike

I august neste år tar Ruter i bruk sine aller første elektriske busser, som ikke bare er klima- og miljøvennlige, men også langt mer stillegående enn dagens busser. I første omgang er det snakk om ti minibusser. De skal brukes til å frakte skoleelever på Romerike. Dette er Svvært gledelig miljøtiltak.

Dette er de første elbussene i Norge. At vi nå kommer i gang med elektrifiseringen av busstrafikken, er kjempeviktig. Dette vil gjøre en forskjell også internasjonalt. Nå skapes det en etterspørsel som også vil bety mye for utviklingen av elektriske varebiler. Store utslipp vil påvirkes av dette.

Vi har et mål at Ruters om lag 1.200 ordinære busser skal en tredel være elektriske i 2025. På samme tid skal 60 prosent av bybussene være det samme. Allerede fem år før dette, i 2020, er målet at Ruter skal være et fossilfritt transportselskap. For å få til dette, satses det nå også på biogass og biodiesel. Samtidig som elbussene tas i bruk, blir derfor åtte minibusser som går på biogass og 102 minibusser som bruker biodiesel (HVO), satt i trafikk på Romerike. Sammen med elbussene skal de brukes i forbindelse med de 450.000 årlige turene med spesialskyss i området.

Det ligger store utfordringer i det å bli utslippsfri, men nå er vi i gang. Bransjen må elektrifiseres, og det må vi som innkjøpere bidra til ved å stille krav om dette. Innkjøpsmakten til Ruter vil drive utviklingen framover. Bakgrunnen for innfasingen av elbusser på Romerike, er nettopp nye krav som Ruter har stilt i forbindelse med inngåelse av nye kontrakter i området. Miljøkravene som ble stilt i anbudene, var strengere enn noen gang før, men det taklet de aktuelle selskapene.

Også andre steder er elbussene i ferd med å gjøre sitt inntog. Det kommer elbusser til Drammen høsten 2017, mens Trondheim setter elbusser inn i daglig drift i 2019. I Södertälje i Sverige er de allerede i gang fra januar.

Positive signlaer i NTP-forslag

Forslaget til Nasjonal transportplan NTP) ble lagt i dag.  Det er foreslått en økning av rammen til bymiljøavtaler med 60 prosent, til totalt ca 65 mrd kroner. Det store viktige grepet med fokus på klima, miljø og kollektiv er viktig for Akershus og det må også gi resultater i en robust økonomi til fylkeskommunen slik at man kan gi det kollektivtilbudet som folk etterspør.

NTP foreslår at klimautslippene fra transport skal halveres innen 2030. For å nå dette målet er det viktig at staten følger opp den videre satsingen på kollektiv, sykkel og gange, og samtidig legger til rette for infrastruktur for nullutslippskjøretøy.

Det er svært bra med satsing på byene gjennom styrking av bymiljøavtalene. Det er helt nødvendig for at kollektivtrafikken skal ta trafikkveksten i byområdene.  Fornebubanen og ny metrotunnel er store kollektivprosjekter som skal få 50 prosent statlig finansiering gjennom bymiljøavtalene. – Det er imidlertid viktig at alle nødvendige elementer i disse prosjektene tas med når man beregner det statlige bidraget,

Ahusbanen må med i neste rullering av NTP. -Konseptvalgutredningen for kollektivtransportløsning for nedre Romerike vil være klar i 2017. Det danner grunnlaget for at prosjektet kan tas med i denne rullering av Nasjonal transportplan.

Etatene legger opp til økt satsing på sykkel. Det forslås 18,5 mrd til kollektiv, gang- og sykkeltiltak, og at disse midlene skal kunne benyttes ikke bare på riksveier, men også fylkesvei og kommunal vei. I tillegg foreslås en egen satsing på etablering av ekspressykkelveier. To av disse ligger i Oslo og Akershus; E6 Bryn – Lillestrøm, og Rv 163 Akershus grense – Økern.

Hele E18 Vestkorridoren fra Lysaker til Drengsrud i Asker er foreslått tatt inn i NTP.  Dette er svært gledelig og viktig for en forutsigbar framdrift i prosjektet. Andre prosjekter i Akershus som ligger inne i forslaget er blant annet Rv. 22, bru over Glomma, Rv. 4 Hagantunnelen, E18 Retvet – Vinterbro, E16 Herbergåsen – Nybakk, Rv.23 Oslofjordforbindelsen, trinn 2 og E16 Bjørum – Skaret.

Det er Statens tre transportetater; Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket, og Avinor som står bak plangrunnlaget til Nasjonal transportplan. Høringsfristen er 1. juli.

Miljøvennlig transport

Akershus-regionen er i sterk vekst. Innen 2030 tyder dagens framskrivninger på at det blir 350 0000 flere innbyggere i Akershus. Mer enn 70 prosent av klimagassutslippene i Akershus kommer i dag fra transport. Den antatte befolkningsveksten i vårt område vil medføre økt transportbehov i framtiden.

Akershus fylkeskommune vil bidra til at den forventede trafikkveksten tas med sykkel, gange, kollektivtrafikk og mest mulig fossilfrie og aller helst, utslippsfrie kjøretøyer. Vi ønsker å bidra til en kraftig reduksjon av klimautslipp og lokal luftforurensing. Ett av virkemidlene er å stimulerer til å fase inn kjøretøyer uten utslipp, enten det er hydrogenbiler eller el-biler. Ruter As har som mål at kollektivtrafikken skal være fossilfri innen 2020. Jeg tror det er viktig å satse på flere teknologiske løsninger for null- og lavutslippskjøretøyer.

Fordelen med hydrogenkjøretøy er god rekkevidde og kort fylletid. Det skjer en rask teknologiutvikling innen utslippsfri transport, både basert på brenselcelle og batteri; også  når det gjelder framstilling av hydrogen hvor vi observerer at produksjonen blir stadig mer energieffektiv, og benytter energi som markedet ellers ikke tar i bruk. Mens hydrogenproduksjon fra avfallsgass kan skje uten netto-bruk av energi, er vann-elektrolyse energikrevende. Produksjonen av elkraft i Norge varierer, og i enkelte perioder (under flom) vil det ikke være mulig å selge strøm med fortjeneste. Dette gjelder også energi fra vindkraft og solenergi. I slike perioder vil det være hensiktsmessig å lagre overskuddsenergi i hydrogen som har høy energitetthet.

Når det gjelder miljøaspektet med å produsere nye biler, mener jeg det er fornuftig  at bilproduksjonen legges om til kjøretøyer uten utslipp. Det vil være snakk om en utfasing av vanlige kjøretøyer over tid, som uansett må skiftes ut. Nye el- og hydrogenbiler er enklere og billigere å bygge en vanlige biler, har færre slitedeler og derfor mer driftssikre. Samtidig blir motorene mer effektive. De kan også bygges med sikte på bedre resirkulering. Da blir hele verdikjeden mer miljøvennlig.

Jeg tror vi må satse på flere teknologiske løsninger som lever side om side for å få ned utslippene fra den transporten vi tross alt trenger for at samfunnet skal kunne fungere godt – dette gjelder både for veitrafikk, for tog- og baneløsninger og for sjøtransport.

 

Plan for masseforvaltning i Akershus

Antall innbyggere i Akershus er økende. Det samme gjelder byggeaktiviteten. Det fører til et økende behov for byggeråstoff som pukk og grus, samt økte mengder overskuddsmasser.   Dette legger press på arealer for uttak av ikke fornybare byggeråstoffer og arealer for mottak av overskuddsmasser. I tillegg fører uttak og transport av disse massene til økt miljø- og samfunnsbelastning.

Utkast til Regional plan for masseforvaltning i Akershus skal nå sendes på høring. Den er svar på en etterspørsel etter en langsiktig plan for forvaltning av byggeråstoff og overskuddsmasser i regionen. Akershus fylkeskommune er den første fylkeskommunen som lager en plan både for uttak av byggeråstoff og håndtering av overskuddsmasser.

Mengden med overskuddsmasser som skal håndteres på forsvarlig vis, øker også. De skal håndteres forsvarlig. Samtidig er det et mål å øke gjenbruken av disse massene. Det gjelder særlig rene, naturlige masser, men også ulike typer forurensede masser som ved riktig håndtering kan gjenbrukes i større grad enn i dag. Det vil alltid være behov for arealer til mellomlager, behandling og deponi av overskuddsmasser. Dette behovet må møtes med et regionalt perspektiv i et nært samarbeid med den enkelte kommunen i fylket.

Behovet for planen er oppstått utfra et økende behov for byggeråstoff og arealer for plassering av overskuddsmasser i et fylke med stor befolkningsøkning. Planen skal bidra til å sikre

forekomstene av pukk og grus som er en ikke-fornybar ressurs.

Videre skal den bidra til å sikre at forurensede masser håndteres best mulig, og til økt gjenbruk av ulike overskuddsmasser med vekt på rene, naturlige masser. Miljø- og samfunnsbelastning ved uttak, håndtering og transport av byggeråstoff og overskuddsmasser ivaretas av planen. Et viktig mål med planen er at den skal bidra til enhetlig saksbehandling i kommunene og til å gjøre arbeidet med disse sakene enklere og mer effektivt.

 

Velkommen til Innovasjonscamp!

I dag hadde jeg glede av å ønske velkommen til Akershus fylkesfinale "Energi for fremtiden».  Det var ca. 100 elever fordelt på 20 lag, som alle er vinnere fra sine respektive videregående skoler: Dønski, Frogn, Lillestrøm, Mailand, Nes, Sandvika, Ski, Valler, Vestby og Ås som skal konkurrere om å finne gode energiløsninger for fremtiden.  I fylkesfinalen kåres hvilke to lag som skal representere Akershus i den nasjonale finalen i Trondheim 8. til 10. februar.

I samarbeid med Ungt Entreprenørskap har Akershus fylkeskommune vært vertskap for denne konkurransen, som nå har fått nytt navn og heter Innovasjonscamp, i en årrekke. Dette gjør vi fordi vi, som skoleeier av de videregående skolene i Akershus, har troen på konkurranse som læremetode.

Innovasjonscamp stimulerer til økt kreativitet, dere blir flinkere til å samarbeide og fordele arbeidsoppgaver mellom dere. De lærer å innhente informasjon og fremføre et budskap på en måte som overbeviser mottakeren. Ikke minst lærer dere å prøve og feile, det er viktig læring i dét også.

Alle elevene som deltar i fylkesfinalen har allerede vist at de har disse egenskapene, ved å konkurrere med medelever på skolene de kommer fra, og kvalifisere seg videre til fylkeskonkurransen. Dagens tema for oppgaven var «energi for fremtiden».

Det å finne nye og mer miljøvennlige måter å produsere og bruke energi på er utrolig viktig for at vi skal kunne takle de klimautfordringer vi nå står overfor, nasjonalt og internasjonalt. Enova, som står bak dagens oppdrag, har jobbet med omlegging til miljøvennlige energiløsninger i Norge siden 2001. I dag møter dere også jurymedlemmer som jobber innenfor feltet fornybar energi i Akershus.

Hvem vet om ikke noen av dagens elever også kommer til å jobbe med dette i fremtiden? En ting er i alle fall sikkert: Dette er et fremtidsrettet og samfunnsnyttig tema, og de som velger å utdanne seg innen denne retningen vil få spennende karrieremuligheter.

 

Det gode samarbeidet fortsetter i Akershus.

Venstre, Høyre, Krf og Frp har i dag blitt enige om en samarbeidsavtale for de neste fire årene.  Det borgerlige samarbeidet i Akershus fortsetter.

Vi skal fortsette det systematiske arbeidet med arbeidet mot frafall i den videregående opplæringa. Akershus fylkeskommune er best i landet på gjennomført og bestått i videregående opplæring. Vi retter et særlig fokus mot å styrke yrkesfagene.

Andelen elever som fullfører videregående opplæring skal økes til 87 prosent i løpet av perioden, blant annet ved å videreutvikle satsningen på miljøarbeidere og helsesøstre, samt gi tidlig faglig støtte til elever som står i fare for å stryke i et enkelt fag. Øvre Romerike må ha et særskilt fokus.

Det er en viktig verdisak for oss å sikre det psykososiale miljøet for elever og lærlinger og det aktive arbeidet mot mobbing. Det utredes en prøveordning med mobbeombud som kan være en klageinstans for foreldre og barn som opplever mobbing i Akershus. Dette kan skje i samarbeid med aktuelle kommuner.  Dette vil styrke det forebyggende arbeidet som allerede eksisterer på skolene i Akershus.

Oslopakke 3 er helt avgjørende for å sikre finansiering av Fornebubane, Ahusbane og ny T-banetunnell i Oslo. Vi slår også fast at E18-prosjektet gjennom Asker og Bærum skal være et byutviklingsprosjekt som skjermer mot lokalforurensing. E18 skal inneholde separat vei for buss og sykkelekspressvei. Prosjektet skal være i tråd med klimaforliket i stortinget og ikke føre til økte klimautslipp fra biltrafikken eller føre til mer biltrafikk inn og ut av Oslo.

Klima- og miljøpolitikken blir styrket den neste fireårsperioden. Overordnet regional planlegging må sørge for at vern av matjord styrkes og at transportbehovet reduseres, samtidig som vi skal fortsette den sterke veksten i kollektivtrafikken som vi har hatt de siste årene. Akershus skal fortsatt være internasjonal foregangsregion for overgang fra fossil til fornybar energi i transportsektoren.

Denne avtalen sikrer fortsatt framdrift og sikrer finansieringen av trygge skoleveier og sykkelveier i fylket. Vi skal fortsette med å ta igjen etterslepet på vedlikeholdet av fylkesveiene. Dette er svært viktig for å øke trafikksikkerheten.

 

Kort tid igjen til valget!

Neste mandag er det valg. Den viktigste delen av vår valgkamp er den innsatsen du og tusener av andre frivillige legger ned på stands, leserbrev og ansikt-til-ansikt-møter med velgerne. Det er få stemmer som avgjør valget og nå må vi mobilisere til en ekstra innsats frem mot valgdagen.

En stor takk til medlemmer, sympatisører og spesielt dere frivillige som gjør en kjempeinnsats før valget. Det gjøres nå en stor innsats for demokratiet. Det er rett og slett en demokratidugnad.

KrF er et kristendemokratisk sentrumsparti. Vårt mål er å skape et varmere samfunn for det enkelte menneske.  Vi har en nøkkelposisjon i Akershus som vi kan bruke for å få gjennomslag for våre saker.
Befolkningsveksten i Akershus gjør at vi kan utvikle byer og tettsteder med arbeidsplasser og gode bomiljøer med tilgang til fritidsaktiviteter og kulturopplevelser.

Akershus er størst i landet på videregående nivå. Likevel trenger enda flere elevplasser og nye skolebygg. Det er som i skolen som ellers i livet viktig at man gir verdier, kunnskap og holdninger.  

Siden 2007 har vi hatt vekst i kollektivtrafikken. Det viser at satsingen gir resultater. Det er behov for større kapasitet i kollektivtrafikken. Transport står for hoveddelen av klimautslippene i vår region. Å få flest mulig til å reise kollektivt, sykle eller gå er derfor viktig for klima.

• Våre innbyggere skal gis muligheter og livskvalitet, og en vekst med gode miljøløsninger for arealbruk og transport
• Flest mulig elever skal fullføre og bestå. Sist skoleåret var det beste resultatet siden 1994. Vi vil utvikle skolen vår videre.
• Fornebubanen og T-bane videre til Ahus/Lillestrøm må på plass.
• Vi er i verdenstoppen når det gjelder elbil og vil at hydrogenbiler skal oppnå tilsvarende.

En velfungerende og miljøvennlig hovedstadsregion er viktig for hele landet og for vårt bidrag til de globale klimautfordringene. Et sterkere Krf-lag i Akershus er første skritt i riktig retning.  

 

 

 

Velkommen til Akershusskolen!

Nylig startet 7000 nye elever som på videregående opplæring i Akershusskolen. Akershus fylkeskommune har et mål om at våre videregående skoler skal bli Nordens beste på opplæring og at 87 prosent skal fullføre og bestå innen 2018. I 2014 fullførte og besto 84 prosent, og vi ligger helt i det nasjonale toppsjiktet. De skal vite at de har en skoleeier i ryggen som er ambisiøs på deres vegne.

De som begynner på videregående nå får muligheten til å være med på en spennende utvikling. I juni kom Ludvigsen-utvalget med en ny rapport som viser at lærere og skoleledere må fornye måten å undervise på om vi skal holde tritt med utviklingen. Dette betyr også at elevene må ta en mer aktiv del i deres egen læring, ved hjelp av tverrfaglige prosjekter og samarbeid. Skolekonkurranser som GründerCamp og Ungt Entreprenørskap er noe av det dere kan være med på, som vil gi en mer samfunns- og yrkesrelevant kompetanse. Målet er at elever i dagens videregående skole skal få kunnskap som sitter lengre enn til neste prøve. Livslang læring må være målet, for selv når man er ferdig på videregående skole er man langt fra utlært.  

Fjorårets elevundersøkelse viser dessuten at mange av elevene våre opplever mestring, får faglige utfordringer og opplever opplæringen som relevant. De trives og opplever skolemiljøet som trygt. Dette er viktig, for et godt skolemiljø er en direkte forutsetning for læring. Her har alle en jobb å gjøre, man har også et ansvar selv for å bidra til et positivt skolemiljø.

Som elever er det mange måter man kan påvirke skolehverdagen på, og Elevundersøkelsen, hvor man uttaler seg om motivasjon og skolemiljø, er én av dem. En annen er Undervisningsevalueringen, hvor dere vurderer kvaliteten på lærerne og undervisningsmetodene.  I tillegg kan dere engasjere dere i elevrådet, eller bli deres skoles representant i fylkeselevrådet, som jobber med saker som angår alle fylkets 34 videregående skoler.

I løpet av de neste tre årene kommer de nye elevene våre til å stå overfor mange veivalg. Mitt beste råd er å ta valg basert på egne premisser og forutsetninger og grip mulighetene.

Jeg ønsker alle våre elever lykke til med et nytt skoleår.

 

 

Energy Camp 2015

Siden 2011 har Energy Camp, International Summer School of Science, vært avhold for ungdomsskoleelever, og lærere, ved Hvam videregående skole i uken før skolestart, og det var moro å besøke den femte campen i rekken denne uken.

Akershus fylkeskommune har de siste årene hatt fokus på realfag og satset på dette gjennom ulike tiltak. Det er behov for økt kunnskap om fremtidens energi-utfordringer, hva vi skal satse på fremover og hvilke konsekvenser bruk av de ulike energikildene har. På campen får de mulighet til å fordype dere i fagområder innen klima og energi, gjøre forsøk og utvikle seg faglig. Det er mange utfordringer, praktiske øvelser og en annen måte å lære på enn det man kanskje er vandt til.

Vår viktigste ressurs er ungdom og hva de kan få til fremover. Vi trenger ungdom med visjoner og tanker for fremtiden. Utviklingen går rasende fort og vi har ikke råd til å ikke følge med. Gjennom campen håper jeg dere skal få inspirasjon til videre satsing på realfag.

60 ungdommer som samles, jobber sammen på engelsk med naturvitenskap får en «kick-start» inn i det kommende skoleåret. De får mulighet til å knytte nye bekjentskaper, få inspirasjon og ikke minst et faglig godt program med lærere fra University of Alberta i Canada. Et land som gjør det veldig bra på internasjonale undersøkelser når det gjelder skoleresultater.

 

Jeg håper at en slik deltakelse gir inspirasjon til videre satsing på realfag, og vi håper å se flere av dem som elever i Akershusskolen i fremtiden.

Bilde av lærerne fra Canada, rektor  ved Hvam vgs, den canadiske ambassadø og undertegnende.
Alle i fine t-skorter fra campen 

 

 

 

 

Ja til et pusterom i hverdagen

Et samfunn som i stadig større grad vektlegger konsum og i stadig mindre grad vektlegger tid for ro, hvile og adspredelse vil være et fattigere samfunn. 

Få vil tjene på søndagsåpne butikker viser forskning fra forskningsstiftelsen Fafo. Handel på søndager vil ikke øke omsetningen i særlig grad kommer det fram av forskningsrapporten, men vil i større gard konsentrere handelen til store handelssentra. Dette vil føre til mindre handel i nærmiljøene og faren er derfor tilstede for butikkdød for nærbutikker.

Søndagsåpne butikker vil altså kunne føre til at butikker må stenge på grunn av manglende omsetning. Noe som svært få innbyggere ønsker seg. For å utvikle aktive og levende sentrum i våre kommuner er åpne butikker en forutsetning. Nærbutikker trekker folk til sentrum, uten nærbutikken dør sentrum.

Butikker som holder åpent på søndager vil også føre til økt arbeidsbelastning for mange mennesker. 367 000 personer som er sysselsatte innen varehandel i Norge i dag vil bli berørt, i tillegg kommer servicenæringer som for eksempel frisersalonger og kafeer, som også må holde åpent hvis kjøpesenteret hvor de holder til, holder åpent. Det vil føre til at familier får mindre tid sammen. Helgefreden vil bli forstyrret og ødelagt for mange familier som har en travel hverdag alle andre dager i uken og som derfor trenger søndagen til å roe ned og til å være sammen. Hvis begge foreldre jobber innen handelsnæringen vil også behov for barnevakt lett kunne bli et problem.

Søndagsåpne butikker vil også føre til økt belastning på miljøet i form av økt klimagassutslipp da varetransport og oppvarming av handelssentrene vil øke. En annen rapport slår fast at det vil bli økte klimagassutslipp på grunn av søndagsåpne butikker vil tilsvare det samme klimagassutslippet som om 2/3 av alle El-biler i Norge i dag skulle byttes ut med bensindrevne biler. Sett i forhold til regjeringens mål om reduserte klimautslipp tilsvarende 40 prosent fram mot 2030, harmoniserer dette dårlig.

Jeg tror på at samfunnet fortsatt skal fylle søndagen med annet innhold enn handel. Det finnes nok tid til å gå i butikker, alle kan vi finne tider til å fylle våre handlekurver, det er ikke noe problem. Problemet er heller at om all vår fritid skal gå med til å konsumere, vil det kunne føre til at vi utvikler et fattigere samfunn å leve i på tross av økt velstand og våre muligheter til stadig å kunne handle mer.

Fremtidens miljøvennlige transportløsning?

I dag hadde jeg gleden av å åpne finaledagen på «Miljøuka 2015». I regi av Ungt entreprenørskap i Akershus. Ungdomsskoleelever fra Akershus  hadde fått en veldig viktig oppgave: «Å få til gode og miljøvennlige transportløsninger».

Veitrafikk står for ca. 60 prosent av klimagassutslippene i Akershus, og er den største kilden til luftforurensing. Det må vi alle gjøre noe med. Vi har hatt og vil fortsatt ha en stor befolkningsvekst i Akershus. Nå er det 575 000 innbyggere i Akershus. I 2030 er det forventet at det blir 761 000 innbyggere. Det er omtrent 185 000 flere, det vil si like mye som hele befolkningen i Trondheim.

Flere innbyggere og flere arbeidsplasser betyr mer trafikk. Målet er at veksten i trafikken skal løses med mer kollektivtrafikk, og at flere går og sykler. Vi har fått til mye. Vi har hatt en formidabel vekst i kollektivtrafikken siste årene. Antall passasjerer i kollektivtransporten i Akershus og mellom Oslo og Akershus har økt totalt med 53 prosent siden 2007. Befolkning i Akershus har i samme periode økt med 13 prosent, og biltrafikken med 7 prosent. Det betyr at kollektivtrafikken har klart å stagge veksten i biltrafikken. Det må vi fortsatt få til, og veksten i kollektivtrafikken må bli enda større.

I fjor var det 319 millioner enkeltreiser i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Mot 2060 kan det bli nesten700 millioner reiser, det er nesten en fordobling av antall reiser. Det betyr at vi må ha enda flere tog: T-baner, busser og båter. 25-30 nye busser, 1 seksvogns metro-tog, 2 trikker og 2 doble lokaltogsett hvert år.

Vi må også sørge for at bilene og bussene blir utslippsfrie. Akershus fylkeskommune har som mål å være et foregangsfylke når det gjelder å innføre utslippsfrie kjøretøyer. Ruter har i dag 5 hydrogenbusser som går i rute mellom Oppegård og Oslo. Ruters ambisjon er og kun å kjøre på fornybar energi i 2020.

Andelen av elbiler i Akershus er i verdenstoppen og vi jobber for at hydrogenbiler skal oppnå en tilsvarende suksess som elbilen har. Målet er å ha 10 000 hydrogenbiler og 100 busser på veien i 2025. Da er det viktig at det bygges flere fyllestasjoner for hydrogen rundt om i landet.

Akershus er et fylke i vekst. Byer og tettsteder er i utvikling, det gir spennende muligheter både for jobb og gode steder å bo og leve. Men det gir også noen utfordringer. De må vi løse i felleskap. Derfor er det viktig at ungdommer jobber med med å diksutere fremtidens miljøvennlig transportteknologi og jeg gleder meg til å følge opp dette arbeidet.

For mer info les her: http://www.ue.no/Akershus

 

 

Biogass er bra for miljøet

Skal Norge bli et lavutslippssamfunn innen 2050, trenger vi en rekke ulike klimatiltak. Biogass er ett av dem. Biogass er et tiltak som reduserer klimagassutslippene i Norge samtidig som det bidrar til å redusere utslipp av lokal luftforurensning og som kan redusere støyplage fra tunge kjøretøy.

Akershus har betydelige klimagassutslipp og miljøbelastninger på grunn av transport, og vi ønsker derfor et tettere regionalt samarbeid om å fremme løsninger med utslippsfrie og klimagassnøytralt drivstoff. Akershus fylke har kommet langt på tilrettelegging av ladeinfrastruktur og innføring av el-biler. Vi har også vedtatt en ambisiøs strategi for tidlig innfasing av hydrogen som drivstoff. I tillegg til el og hydrogen er biogass et viktig alternativt drivstoff i overgang til lavutslippssamfunnet.

Biogass er en fornybar energikilde som kan produseres av ressurser som blir sett på som biprodukter eller avfall og det er positive miljøeffekter knyttet til både produksjon og anvendelse av biogass. Produksjon og anvendelse av biogass i Norge vil derfor redusere utslipp av klimagasser.

Som regional utviklingsaktør, infrastruktureier og kollektivoperatør er fylkeskommunen viktig for å fremme en positiv utvikling av biogassrelaterte næringer. For å få en helhetlig satsing på dette området vil det være nyttig å vurdere samarbeidsprosjekter med biogassinteressenter i regionen, både offentlige aktører, produsenter og forbrukere.

For å utvikle og styrke produksjon og bruk av biogass i regionen foreslås det å etablere et

fylkeskommunalt samarbeid på Østlandet. Arbeidet er todelt ved at det etableres en
samarbeidsplattform mellom fylkeskommunene rundt Oslofjorden (Biogass Oslofjord), og
deltakelse i Interreg ØKS-prosjektet Biogas2020, med deltakere fra Danmark, Sverige og
Norge. Dette vil utløse EU-finansiering på et viktig satsingsområde.

 Å etablere Biogass Oslofjord vil gi oss en helhetlig oversikt over flere regionale initiativ, som legger grunn også for effektiv kunnskapsoverføring og mulige synergier mellom prosjektene.  Et biogassnettverk på Østlandet vil kunne legge til rette for slikt samarbeid.  Ved å gå inn med inntil 400 000 kr årlig til drift av et regionalt biogassnettverk vil man sikre kontinuerlig fokus på produksjon og bruk av biogass og biogjødsel.

 

Flere regionale aktører har allerede uttrykt interesse for å jobbe med biogass gjennom internasjonale og/eller regionale samarbeid. Akershus fylkeskommune har en viktig rolle somstøttespiller for kommuner og næringsliv på denne typen samarbeidsarenaer. Produksjon og distribusjon av biogass vil i kommende femårsperiode øke betydelig og kunne sikre drivstoff til nyttetransport, en betydelig del av Ruters bussflåte, samt enkelte flåtebrukere som Posten/Bring.

Det er viktig med et tett regionalt samarbeid langs de viktige transportkorridorene, og mener at anledningen bør brukes til å bygge videre på et godt utgangspunkt og markere Norge som en global foregangsnasjon for fossilfri transport. Biogass Oslofjord gjør oss bedre i stand til å møte utfordringer og legge til rette for mer miljøvennlig transport i vår region.

 

Åpning av friluftslivets år

2015 er Friluftslivets år. På tirsdag gikk den offisielle åpningen av stabelen, med arrangementer i hele landet. I Eidsvoll markerte vi dette med en skikkelig nærmiljøtur på Sundtoppen med bålkos og hygge.

Gjennom hele året ønsker vi å vise fram hva Akershus har å by på. Det er både folkehelse, naturopplevelse og sjelero. Det gjør godt å komme seg ut.

Friluftslivet står sterkt i Norge og har høy oppslutning, men det som mye annet noe vi må lære bort til neste generasjon. Å være aktive ute gir oss bedre helse, både fysisk og psykisk. Allemannsretten, retten til å ferdes fritt i utmark er viktig for folkehelsa

En befolkning som er glad i å bruke nærmiljøet og naturen gir oss også en slags forsikring for at natur og miljø blir tatt vare på.

Noen trenger et ekstra dytt for å komme seg ut. Den tøffeste mila kan være dørstokkmila.  I Friluftslivets år er målet å inspirere sofasliterne og andre som synes terskelen er for høy. Over hele landet er frivillige lag og organisasjoner, lokale myndigheter og private aktører klare til å få oss ut.

Målet med Friluftslivets år er å sette varige spor ved at alle deler av befolkningen skal mer ut på tur.

Hydrogen for et bedre klima

Akershus fylkeskommune satser stort på klimavennlige løsninger, og har i mange år jobbet for et godt kollektivtilbud og gode gang- og sykkelveier i fylket. Nå er bruk av hydrogen som er det heteste temaet.

KrF har en visjon om at Norge skal bli et nullutslippssamfunn. De nasjonale utslippene av klimagasser må reduseres med 80 prosent innen 2050. På sikt bør vi bli CO₂-negative. For å greie dette trenger vi ambisiøse delmål. KrF står fast på klimaforlikets mål om å redusere de nasjonale utslippene av klimagasser med 30 prosent innen 2020 sammenlignet med 1990, og at to tredjedeler av utslippsreduksjonene skal tas nasjonalt.

Norge kan ikke kjøpe seg fri fra betydelige innenlandske klimatiltak gjennom internasjonal kvotehandel. Internasjonal handel med klimakvoter bør være et supplerende tiltak, men her er det viktig å arbeide for et stadig mer effektivt system.

Vi er nødt til å gå foran og vise at det er mulig å kutte betydelig i egne utslipp gjennom konkrete tiltak hjemme. En klimavennlig fremtid avhenger av at det foretas endringer på alle sektorer.  Akershus skal derfor være i front når det kommer til hydrogensatsing. Ikke bare i Norge, men også i verden. Dette er veldig spennende, men det blir en krevende jobb.

Oslo og Akershus har allerede verdens tetteste stasjonsnett av tankestasjoner for hydrogen. For at hydrogensatsingen skal slå rot, må også bilbransjen og andre næringer bli med på utviklingen og vi håper at norsk næringsliv kan gjøre seg gjeldende også i internasjonal sammenheng.

Vi ønsker å bidra til å utvikle bedrifter som kan delta på verdensmarkedet. Vi har allerede sterke forskningsinstitutter som jobber med hydrogen, og vi skal utrede strategier for næringsutvikling i regionen. Satsingen har som mål at det innen 2025 vil være 10 000 hydrogenbiler i Oslo og Akershus. I tillegg skal det være 100 busser og et betydelig antall drosjer som kjører på hydrogen i regionen.

Akershus skal være et foregangsfylke innen klima og miljø. Hydrogen er ikke vår eneste løsning, og vi jobber også videre med andre tiltak. Men dette er en spennende mulighet for å etablere et marked for nullutslippsbiler. Fylkeskommunen har hatt et samarbeid med bilprodusenten Hyundai i Korea. Det er flere bilprodusenter som etter hvert kommer på banen, men Hyundai har vært tidligst ute, og kan introdusere hydrogenbiler på det norske markedet allerede neste år. Akershus fylkeskommune har allerede kjøpt en hydrogenbil av Hyundai som vil brukes m tjenestebil.

Gjennom vår investering i hydrogen har vi bidratt til at også andre aktører har kommet på banen og bidratt med betydelige midler for at Oslo og Akershus skal bli store på hydrogen og gode på klimavennlig transport.  Akershus fylkeskommune skal halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030. Dette på tross av befolkningsvekst i regionen.

Felles leserinnlegg fra undertegnnede og leder av Akershus KrFU Astrid-Therese Theisen

 

Nei til kutt på 100 millioner

På tross av løfter om kollektivsatsing får Akershus et kutt på nesten 100 millioner per år fremover. Nytt forslag fra regjeringen får konsekvenser for tildeling av midler til kollektiv i Akershus. Vi har hatt en sterk vekst i kollektivpassasjerer i de siste årene. Denne veksten blir ikke dette fanget opp av kriteriene i kostnadsnøkkelen.

I kommuneproposisjonen for 2015 har Regjeringen foreslått nye kostnadsnøkler som brukes i utgiftsutjevningen i statsbudsjettet for 2015. Kostnadsnøklene består av kriterium med tilhørende vekter, og omfatter videregående opplæring, tannhelse, fylkesveg, kollektivtrafikk (buss/bane og båt/ferge). Gjennom kostnadsnøkkelen blir utgiftsbehovet for hver enkelt fylkeskommune beregnet. 

Akershus fylkeskommune taper totalt sett på innføring av de to nye delkostnadsnøklene for kollektivtrafikk, dvs. delkostnadsnøklene for buss/bane og båt/ferge. Akershus får et økt trekk i utgiftsutjevningen på mer enn 160 kr pr innbygger når endringene er fullt ut innført etter 5 år, dvs. over 90 mill. kr. 

Akershus taper mest på innføringen av nye kriterier i delkostnadsnøkkelen for buss/bane (økt trekk i utgiftsutjevningen med over 140 mill. kr), men tjener på innføringen av nye kriterier i delkostnadsnøkkelen for båt/ferge (et redusert trekk i utgiftsutjevningen med over 50 millkr sammenlignet med 2014-nivået). Totalt blir nettovirkningen av dette et økt trekk i utgiftsutjevningen for Akershus på 90 mill. kr når endringene er fullt ut gjennomført etter 5 år. En 5-årig overgangsordning demper midlertidig det økonomiske tapet. Innføringen av nye kostnadsnøkler gir 1/5 effekt hvert år i 5 år. 

De nye kriterier i delkostnadsnøkkel for buss/bane er: 
- innbyggere 6-34 år
- innbyggere pr km offentlig vei
- innbyggere bosatt spredt

Den nye delkostnadsnøkkel for buss/bane fanger derfor ikke opp at fylkeskommuner får økt finansieringsbehov når man har vekst i kollektivtrafikkpassasjerer. I modellen regnes kun innbyggere 6-34 år med. I Akershus reiser også personer over 34 år kollektivt. Videre legges det vekt på innbyggere pr. km offentlig vei. Dette kriteriet fanger dårlig opp at mange av arbeidsreisene i Akershus krysser grensen over til Oslo. Innbyggere bosatt spredt: Her får ikke Akershus mye uttelling. Gjennom massiv satsing i Oslo og Akershus er folks reisevaner endret, slik at de reiser mer kollektivt. Modellen fanger ikke dette godt nok opp.

Akershus har hatt en sterk vekst i kollektivpassasjerer på 42 prosent i de siste årene. Om denne positive trenden fortsetter, blir ikke dette fanget opp av kriteriene i kostnadsnøkkelen. Akershus fylkeskommune får da et økt finansieringsbehov, gjennom tilskudd til Ruter fordi flere passasjerer, koster. En hver ny passasjer koster 10 kroner. Problemet er at rammetilskuddet fra staten blir fordelt ut i fra mer statiske kriterier i kostnadsnøkkelen. Det er derfor viktig at ønsket utvikling i kollektivbruk må sikres økt statlig finansiering. 

Vi vil derfor jobbe mot Storting og regjering for å motvirke dette kuttet.

Fremtidas skole

De tre siste årene har har jeg besøkt EnergyCamp. Det er alltid et morsomt oppdrag. Vi lever i en verden som er stadig skiftende, og behovet for fornybare energikilder som solceller og vindkraft vil øke i årene som kommer. Energy Camp er en fin måte for ungdom å oppleve magien i vitenskapen og prøve å løse dagens energiproblemer og ikke minst teste dem ut i virkeligheten.

De siste fire årene har man i slutten av skoleferien gjennomført Energy Camp på Hvam Videregående skole.  Energy Camp er for 14- og 15 åringer er interessert i å lære mer om energi og klimaspørsmål Målet er økt kunnskap om energi, ny teknologi, klimaspørsmål og miljø. Dette lærer man ved blant annet å bygge biogassanlegg, lage solcellebåt, bygge vindmølle, utvinne olje fra oljesand og mye mer.

På årets camp var det over 60 ungdommer som deltok fra hele Akershus, men også andre fylker. Dette betyr en dobling av antall deltakere siden den første energileiren ble arrangert i 2011. Energy Camp er et godt initiativ, og jeg vil berømme alle de som har jobbet mot denne leiren. Dette er et flott samarbeid mellom lærere, kommuner og ikke minst med Canada da lærerkreftene hentes fra University of Alberta. Canada gjør det svært godt i internasjonale skolemålinger og det er ingen grunn til at ikke vi skal lære av de beste.

Det er også et mål å drive skoleutvikling og til å utvikle framtidas skole. I tillegg til Energy Camp arrangerer man også temadag for skoleledere, lærerkurs og en temadag om bruk av teknologi i undervisningen.

Målet er at campen vil gi deltakerne inspirasjon til å lære mer om realfag, naturfag, klima og miljø. Jeg tror at campen også kan få få betydning for utviklingen av Skole-Norge. Ikke bare for de ungdommene som bruker ei uke av ferien på dette tiltaket, men Norge trenger kloke hoder til å finne gode løsninger for framtida. Vi er nødt til å løse fremtidige problemer og denne type undervisning bidrar til å gi ungdommens kompetanse for fremtiden.

 

 

Akershus vokser, utfordringer og muligheter

Folketallet i Akershus øker stadig og var på 576 000 pr. januar 2014. Befolkningsveksten og et økende transportbehov gir utfordringer både lokalt, regionalt og nasjonalt. Befolkningsveksten i Akershus krever en helhetlig samferdsels- og miljøpolitikk. Men det er også spennende utviklingsmuligheter for akershussamfunnet.

I årene framover blir det behov for større kapasitet i kollektivtrafikken, bedre framkommelighet både for biler og busser, og flere gang- og sykkelveier. Samtidig som veksten skal håndteres, skal vi redusere klimagassutslippene fra veitrafikken. Fossilt drivstoff må byttes ut til fordel for biler og busser med null eller lavt utslipp.

Det gjøres mange gode grep innenfor samferdsel. Antall passasjerer i regionbuss, tog og båt i Akershus vokser hvert år og veksten er større enn veksten i biltrafikken.  Den jevne veksten i kollektivtrafikken som vi har sett de siste årene er gledelig, og noe vi vil fortsette å stimulere til.

Utfordringen nå er å skaffe tilstrekkelig finansiering til de store kollektivutbyggingene vi står overfor. Fornebubanen er under planlegging og skal bygges, det samme gjelder Ahus-banen. Det vil kreve betydelig bidrag fra staten og private aktører. I tillegg skal også ny E18 bygges fra Oslo til Asker.

Det er gjort et omfattende arbeid for å framskynde planlegging av aktuelle gang- og sykkelveiprosjekter i Akershus. Vi har lagt trykk på for en raskere bygging av gang- og sykkelveier, og bevilget ekstra midler til det gjennom økonomiplanen. Vedlikeholdsbehovet på fylkesveiene vil også framover kreve betydelige ressurser. Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus vil, når den er vedtatt høsten 2015, legge viktige føringer for arealbruk og transportløsninger i region.

Vi har også satt oss et ambisiøst mål om å redusere klimautslippene til halvparten av nivået vi lå på i 1990 innen 2030. Akershus fylkeskommune er en drivkraft i innføring av hydrogen som drivstoff, og har våget å gå foran og vise vei. Vi har nylig vedtatt en strategi for tidlig innfasing av hydrogen i regionen, og etablert et strategisamarbeid med Oslo kommune. Teknologien innen hydrogen har kommet langt, men målene kan ikke nås uten økonomiske midler og politisk vilje.

Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier på videregående nivå. Akershus har aldri hatt flere elever i videregående skole enn i 2013 på godt over 21 000. En systematisk satsing på det nasjonale Ny GIV-prosjektet har gitt resultater. Langt flere elever enn tidligere fullfører og består fagene i løpet av et skoleår. Det vil si hele 83 prosent. Med andre ord Akershus er godt over landsgjennomsnittet, og elevene har gode læringsresultater.

Å hindre frafall har lenge vært høyt på den politiske dagsorden, og tiltak og prosjekter gjennom flere år har gitt gode resultater. Arbeidet for at flest mulig består fortsetter med målrettet innsats. Det systematiske arbeidet videreføres gjennom satsingen på «Den gode Akershusskolen». Over 2 600 lærlinger har lærekontrakt, men overgangen fra skole og ut i lære er en kontinuerlig utfordring. Befolkningsveksten vil kreve flere elevplasser de neste 20 årene, og dermed behov for nye videregående skoler.

Fylkeskommunen har et positivt netto driftsresultat, men mye tyder på at veksten i norsk økonomi vil bli mindre de kommende årene. Dette vil gjøre det nødvendig med strammere prioriteringer framover.  Det er derfor viktig at veksten kan møtes med nye tiltak og ikke kutt. Fylkeskommunen har ansvar for viktige oppgaver på flere samfunnsområder. Det er viktig å sikre kompetente og motiverte medarbeidere som bidrar til god oppgaveløsning på alle områder. Det gir oss muligheter til å utvikle enda bedre løsninger for innbyggerne i framtiden.

Kollektivløft på Romerike

Hvordan vil vi at kollektivtilbudet på Romerike skal se ut i fremtiden?

For å sørge for et best mulig tilbud om 30 år, er vi nødt til å starte arbeidet i dag. Hvor kommer trafikkveksten og vil befolkningsveksten medføre endringer i dagens tilbud.

Romerike er den delregionen i Akershus som forventes å få den sterkeste befolkningsveksten i tiden fremover. Derfor er det avgjørende at vi tenker langsiktig og planlegger for fremtidig kollektivtrafikk på Romerike. Vi må få på plass et velfungerende system som kan ta av for befolkningsveksten. Befolkningsveksten vil naturlig gi trafikkvekst, og denne veksten må primært være med kollektivtrafikk, sykkel og gange.

Det er viktig å være i front på klimavennlig transport nasjonalt. Vi har satt et perspektiv på 2030 slik at vi kan jobbe strategisk fremover for å nå disse målene. Når vi samtidig investerer i hydrogenteknologi og Ruter arbeider med elbusser, går kollektivtrafikken på Romerike en god tid i møte.

Kollektivtrafikken er i sterk vekst i Oslo og Akershus, og i 2013 ble det foretatt 309 millioner reiser med kollektivtransport. Det er avgjørende at veksten opprettholdes de neste årene. Derfor har vi bedt om en strategi for arbeidet frem mot 2030. Ruter har opplevd stor vekst de siste årene, og vi vet det blir vanskelig å møte befolkningsveksten.

Fortsatt vekst krever investeringer, og vi gleder oss derfor til å komme i gang med prosjekter som Fornebubane og Ahusbane, men ikke minst en god tverrforbindelse på Romerike. Det krever mer penger til å drifte systemet, men det krever også gode planer.

Bosettingsmønsteret må definere hvor veksten i kollektivtrafikken kommer. Kollektivtrafikk må bygge på de føringene som kommer i areal- og transportplanlegging fremover, slik at vi får prioritert gode kollektivakser i fylket.

Ruter har gjort en god jobb med å få god vekst i kollektivtilbudet, og vi ønsker å fortsette det gode arbeidet fremover.