Akershus vokser!

Akershus har en sterk befolkningsvekst. Dette gir behov for økte midler til drift og investeringer i videregående skoler, kollektivtrafikk og tannklinikker. Det kompenseres for elevtallsvekst, lærlingtilskuddet økes med 12,5 mill. kr, kollektivtransporten styrkes med 40 mill. kr og det er også en viktig satsing på kultur.

Akershus fylkeskommune leverer gode resultater. De videregående skolene er på Norgestoppen når det gjelder resultater, det er sterk vekst i kollektivtrafikken og vi holder tritt med vedlikeholdet på fylkesveiene. Nylig vedtok vi det siste årsbudsjettet på 8,8 milliarder som ble behandles av fylkestinget i Akershus, før Viken fylkeskommune blir etablert 1. januar 2020.

Det er behov for 1100 flere elevplasser i Akershus i årene 2019-2022. Befolkningsprognoser viser at det er behov for 2 700 nye elevplasser i Akershus fram mot 2030. Utbyggingen av de videregående skolene for å møte elevtallsveksten er kostnadsberegnet til 5 milliarder kr for de kommende fire år. I perioden 2019-2021 legges det opp til investeringer på 3,9 milliarder kr til nye skolebygg og eksisterende skoler rehabiliteres for 129 mill. kr

Det investeres på samferdselsområdet for 4,3 milliarder kr i 4 års-perioden. Av dette utgjør investeringer i Fornebubanen, ny sentrumstunnel og sikringsanlegg på T-bane 1,4 milliarder kr. I tillegg investeres det 845 mill. kr i gang- og sykkelveier, og over 1,3 milliarder kr i investeringer på fylkesveiene i Akershus. Det investerer også i flere innfartsparkeringsplasser for sykkel og bil, og bedring av framkommelighet for kollektivtrafikken.

Det satses videre på å videreutvikle kollektivtilbudet for å nå målsettingen om å ta veksten i persontransporten med kollektivtransport, sykkel og gange. Ruter arbeider også for fossilfri kollektivtrafikk. Vi vil at Osloregionen skal bli verdens første hovedstadsregion hvor all transport er utslippsfri innen 2030. Det settes derfor av 1 mill. kr årlig for å lage en strategi samt koordinere arbeidet mellom Ruter, Oslo kommune, nye Viken fylkeskommune og næringslivet i regionen for å nå dette målet. Vi ønsker at det skal bli lettere for barnefamilier å reise kollektivt og ber om at det legges frem en sak om hvordan familierabatten på Ruters kollektivbilletter kan utvides og gjelde alle dager, ikke bare i helger og på offentlige helligdager slik det gjøres i dag.

Akershus fylkeskommune legger for første gang fram et klimabudsjett basert på Regional plan for klima og energi i Akershus. I klimabudsjettet presenteres konkrete tiltak og aktiverer for å oppnå reduksjon I klimautslipp.  Det settes av ytterlige 14 millioner i 2019 for å kunne realisere enda flere tiltak i tiltaksplanen i klimabudsjettet. Samlet er det derfor til disposisjon ca. 71 millioner kroner til klima- og miljøfondet til klimatiltak. I tillegg kommer bidrag fra statlige ordninger, og finansiering av tiltak over fylkeskommunens drifts- og investeringsbudsjett.

Satsingen på talentutvikling innen kunst og kultur fortsetter. Follopiloten, DanseFot og UngTEKST er regionale talentutviklingsprogram innen dans, musikk og teater. Sammen med Mediefabrikken på filmområdet utgjør dette 10,7 mill. kr årlig i hele planperioden. Det avsettes totalt 78 mill. kr til kunst- og kulturformål i 2019.

Tannhelsetjenesten i Akershus er en av de tjenestene i fylkeskommunen som har størst kontakt med befolkningen, og i overkant av 156 000 innbyggere mottar tannhelsetjenester. Veksten i Akershus innebærer vekst i antall personer som tannhelsetjenesten skal ha under tilsyn. Det fører til behov for å utvide klinikkapasiteten, og budsjettforslagets rammer skal sikre at behovene befolkningsveksten skaper innfris. Det er behov for nye tannklinikker i Eidsvoll, Strømmen, Sørumsand, Fornebu og Nannestad i perioden.

Bra for alle, nødvendig for noen

Det skal være en selvfølge at kollektivtilbudet skal kunne brukes av alle. For de reisende skal transporten oppleves som trygg og attraktiv, men personer med funksjonsnedsettelse bruker kollektivtransport i mindre grad enn andre.

Dette kan henge sammen med manglende tilrettelegging og ulike barrierer. Mange hindres i å reise kollektivt på grunn av for eksempel fysiske hindringer på vei til, eller på holdeplass eller stasjon, vansker med å komme seg av og på transportmidlet, problemer på transportmidlet eller fysiske hindringer på vei fra holdeplass til bestemmelsesstedet.

Akershus fylkesting har derfor nylig vedtatt strategi for universell utforming i kollektivtrafikken. Det har vært jobbet med universell utforming i kollektivtransporten over tid, men vi har fremdeles en vei å gå for at transporttilbudet er tilgjengelig for de fleste. Ny teknologi kan gi spennende muligheter før nye løsninger, samtidig som vi må fortsette arbeidet med tradisjonell tilrettelegging.

Akershus fylkeskommune ønsker å sikre at flest mulig inkluderes i standardløsningene i kollektivtransporten, uten behov for særskilte tilpasninger. Universell utforming tar høyde for ulike typer behov og funksjonsnedsettelser, dette inkluderer eldre og andre reisende med for eksempel bagasje, krykker eller barnevogn.

Universell utforming bidrar også til at det blir lett å orientere seg i kollektivtrafikken. At det blir lett å orientere seg bidrar til bedre framkommelighet og trafikksikkerhet. Dermed bidrar universell utforming til at kollektivtransporten blir mer attraktiv, og kan føre til at flere reiser kollektivt. Det er med andre ord bra for alle, nødvendig for noen.

For de reisende kan det være vanskelig å vite hvilken aktør som har ansvar for hva i kollektivtransporten og hvem de skal henvende seg til når noe ikke fungerer. God brukermedvirkning på tvers av aktørene kan være et effektivt verktøy for å utforme et sammenhengende universelt utformet kollektivtilbud. Jeg tror at mange flere kan bli flinkere til brukermedvirkning i planleggingsfasen, da dette gir innsikt i brukernes behov, og øker treffsikkerheten og brukskvaliteten i valg av tiltak. Det er viktig med brukermedvirkning på et tidlig stadium, samt at det etableres mekanismer for systematisk oppfølging av innspill.

Til tross for at kollektivtransporten i økende grad er tilgjengelig er det fortsatt en vei igjen å gå for å oppnå et universelt utformet kollektivtilbud. Det er mange med funksjonsnedsettelse som ikke reiser kollektivt fordi det ikke oppleves som et reelt alternativ. Jeg håper at en samlet strategi for universell utforming og tilgjengelighet i kollektivtransporten vil bidra til en målrettet satsing der ressursene vi har til rådighet prioriteres på best mulig måte på tvers av aktørene som har ansvar for ulike deler av kollektivreisekjeden.

Fornebubanen blir konkret

I dag markerte vi arkitektkonkurransen for stasjonene på Fornebubanen. En milepæl til er nådd for realisering av et viktig kollektivprosjekt i Akershus og Oslo. Fornebubanen blir nå konkret. Dette markerer et skritt nærmere mot byggestart og realisering av banen. Forvandlingen av Fornebu‐halvøya fra hovedflyplass til framtidsrettet bolig‐ og næringsområde var og er fortsatt et av Norges største og mest ambisiøse utviklingsprosjekter. 

I dag er om lag 1/4 av antall boliger på Fornebu bygd ut, noe som tilsier at det i dag bor vel 7500 mennesker på Fornebu og Snarøya. Og Fornebu blitt et tyngdepunkt for næringsbedrifter, spesielt innenfor teknologifeltet, med om lag 25.000 arbeidsplasser. Utviklingen av Fornebu henger nøye sammen med etableringen av Fornebubanen.

For Oslo og Akershus er satsing på kollektivtrafikk helt avgjørende for å møte den forventede befolkningsveksten. Når Fornebubanen står ferdig vil den være en effektiv avlastning av vegnettet inn til, og gjennom Oslo. Fornebubanen åpner også for byutvikling langs T-banen, med ny stasjon på Vækerø og en videre utvikling av kollektivknutepunktene langs banen.

Fornebubyen bygges opp rundt Fornebubanen. Stasjonene får en viktig rolle i bystrukturen. Lokaliseringen skal bidra til at det blir enkelt og attraktivt å komme seg til stasjonen både fra næringsarealene og fra boligområdene.

Stasjonene på Fornebubanen blir viktige for identiteten til Fornebubanen. Jeg tror både design, brukervennlighet, opplevelse, og også tilrettelegging for sykling og sykkelparkering, vil inspirere mange til å la bilen stå, og heller ta Fornebubanen til jobb, skole og fritidsaktiviteter.

 

Når man nå ser vinnerne av arkitektkonkurransen, vil Fornebubanen blir mer konkret for folk. Dette markerer et skritt nærmere mot byggestart og realisering av banen. Jeg vil gratulere Fornebubanen, Norske Arkitekters landsforbund og juryen for vel gjennomført konkurranse. Og ikke minst arkitektkontorene som har deltatt i konkurransen.

Enklere for reisende

En av de naturlige fordelene med Viken er få til bedre samferdselsløsninger mellom Akershus, Buskerud og Østfold. Det bør bli enklere for kollektivreisende, og første skritt på veien er en harmonisering av dagens prisstruktur mellom de tre fylkene.

Dersom kollektivtrafikken skal ta sin del av veksten i persontransporten, må den oppleves som konkurransedyktig, blant annet på reisetid og frekvens. I tillegg må betalingen av reisen være enkel, også på lengre reiser som krysser tidligere fylkesgrenser og som benytter seg av ulike transportformer, herunder tog. 

Billettkategorier og sonestruktur er i dagens tre fylker til dels svært ulike. Dette må vi gjøre noe med. Betalingen av reisen må være enkel, også på lengre reiser som krysser tidligere fylkesgrenser og som benytter seg av ulike transportformer, herunder tog. Det er veldig mange av innbyggere som pendler ut av fylket på en daglig basis. Da er det viktig når vi skal harmonisere prisene, og skal gjøre tilbudet sømløst, at vi ser på hva som er bra i hvert enkelt fylke. Slik at vi tar med oss det som er bra inn i Viken.

I Akershus og Buskerud er kollektivtrafikken organisert i selskaper (Ruter As og Brakar As), mens den i Østfold er en integrert del av fylkeskommunen (Østfold Kollektivtrafikk). Målet må være at alle reisende skal kunne reise på tvers av de gamle fylkesgrensene med èn og samme billett.

Det er viktig at det er enkelt og billig å reise kollektivt. Hvis stadig flere skal reise kollektivt så må det være attraktivt tilbud. Da må det være rimelig, gå ofte, og det må være enkelt for kunden. Da toget står for en vesentlig del av de fylkeskryssende reisene, skal det arbeides for at også jernbanen inkluderes i en harmonisert prisstruktur og i et fremtidig felles pris- og billettsystem.

Fellesnemda har også vedtatt at man skal se laveere priser for ungdom sett i sammenheng med ordning for skoleskyss i forbindelse med utarbeidelse av felles pris- og billettsystem for Viken. Ulike alternativer bør skisseres.  Et av alternativene som skal utredes her er gratis busskort til alle ungdommer i videregående skole i Viken.

Universell utforming

Akershus fylkeskommune ønsker at flest mulig kan bruke kollektivtransporten og at skolebygg, tannklinikker og andre fylkeskommunale bygg fungerer godt for alle elever, pasienter og ansatte. Enten det gjelder varige eller midlertidige funksjonsnedsettelser, synlige eller usynlige.

Universell utforming handler om å gi alle mennesker mulighet til å bruke tjenester og få den informasjonen de trenger.  Alle, uavhengig av livsfase og funksjonsnivå skal oppleve å være inkludert med mulighet til samfunnsdeltakelse.

Det er ikke slik at universell utforming er en løsning ved siden av, eller en spesialløsning. Ideen med universell utforming er at hovedløsningen er brukervennlig for alle, slik at det ikke er behov for spesialløsninger.  Derfor er universell utforming smart, det gjør det enklere og bedre for alle, uavhengig av livsfase eller funksjonsnivå.

Akershus fylkeskommune bruker store beløp til investeringer og drift hvert eneste år. Vi investerer i skoler og veier og tilbyr en rekke tjenester innen undervisning, samferdsel og kultur. Fylkeskommunen er dessuten en aktiv aktør i utvikling og samarbeid på en rekke områder i hele regionen. Vi legger stor vekt på at krav om god tilgjengelighet og tilrettelegging for alle brukergrupper skal innarbeides i, og ligge til grunn for de tjenester fylkeskommunen gir og har ansvar for.

Akershus fylkeskommune har i 2018 jobbet aktivt med universell utforming. Det er etablert ressurspersoner i de enkelte fagavdelingene, og nettverk bestående av ressurspersonene og representanter fra foretak i nær tilknytning til fylkeskommunen.

Det jobbes på flere fagområder, som for eksempel innen kultur, frivillighet og folkehelse. Blant annet var representanter fra 12 kommuner, fylkesmannen og Akershus fylkeskommune nylig på studietur til Telemark for å se på universell utforming av sentrumsnære turveier. Og i samarbeid med kommunene er det i sommer gjort en kartlegging av tilgjengelighet for syns- og bevegelseshemmede på 7 mil med turveier i Akershus.

Billigere å reise kollektivt for barn og unge

Nå blir det billigere å reise kollektivt for barn og unge!  Akershus fylkesting foreslår nå sammen med Oslo kommune at barn kan reise gratis fram til de er seks år, og barnebilletten varer til man er 18 år. Det skal være enkelt og billig å reise kollektivt og KrF vil særlig prioritere barn og unge. Endringen vil tre i kraft rundt januar/februar 2019.

Det er gledelig med en bred politisk oppslutning om at vi skal prioritere lavere priser til barn og unge.  Bedre kollektivtilbud og lave priser har medført at antall kollektivreiser i Oslo og Akershus har økt med over femti prosent de siste ti åra. Dette ønsker vi at skal fortsette.

Med dette forslaget kan ungdom kan reise med barnebillett til man er 18 år på enkeltbilletter, mens tidligere ble man «voksen» når man ble 16 år. Ungdom mellom 16 og 19 kan i dag kjøpe billett med ungdomsrabatt på 7-dagers billett og 30-dagersbillett. Når barnebilletten, som gjelder alle billettslag, nå utvides til 18 år dekker det en stor del av gruppa som i dag kjøper ungdomskort. De vil nå også kunne kjøpe enkeltbilletter til halv pris, der de i dag kun får rabatt på periodebillett.

Elever i videregående skole som bor mer enn 6 km fra skolen har rett til fri skoleskyss. De får da et skoleskysskort, men dette varer bare til klokken 16 og kan derfor ikke brukes til reise til fritidsaktiviteter på kvelden eller i helgene. Mange ungdommer kjøper derfor ungdomskort i tillegg. Dette er unødvendig, og vi har gjennom de siste årene fått flere saker og utredninger på hvordan man kan finne en løsning på dette. Vi har tidligere foreslått at ungdom kunne få kjøpe en tilleggsbillett til skolekortet, og fylkeskommunen har blant annet utredet om det kunne være en mulig løsning at ungdom med rett til skoleskyss kan velge mellom gratis skolekoret eller et billigere ungdomskort.

Dette har vi dessverre ikke funnet noen god løsning på, men dette blir en av de tingene KrF ønsker å se på når det det skal lages nytt takst- og sonesystem for kollektivtrafikken i den nye Viken, det vil si Akershus, Buskerud og Østfold. Akershus Fylkesting har også anmodet fellesnemnda for Viken om å særlig vurdere lave priser for ungdom sett i sammenheng med ordning for skoleskyss når nytt takst- og sonesystem for kollektivtrafikken skal utformes.

Akershus i vekst

Prognosene viser at befolkningen i Akershus vil fortsette å vokse mer enn for landet samlet. Vekst er positivt og vitner om en region som er i utvikling. På den annen side gir veksten utfordringer med økt press på arealbruk, økt transportbehov og behov for utbygging av fylkeskommunens tjenester.

Folketallet i Akershus har økt mer enn for landet samlet i mange år. Pr. 01.01.18 var det 614 026 innbyggere i Akershus, en økning på 9 647 fra 2017, som tilsvarer 1,6 prosent. Dette er den største befolkningsøkningen av alle fylkene. Befolkningen i landet økte med 0,7 prosent.

Den vedvarende befolkningsveksten stiller krav til samordnet og langsiktig planlegging. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus legger rammene for hvordan akershussamfunnet skal vokse og utvikles. Planen skal legges til grunn for kommunal, regional og statlig planlegging og prioriteringer. Planen gir retning for en vekst der innbyggerne gis muligheter og livskvalitet, og gode miljøløsninger for arealbruk og transport.

Regionale byer, der befolkningsvekst kan gi kundegrunnlag for bredt handels- og tjenestetilbud, skal ta en høy andel av veksten og få en sterkere rolle i regionen. Disse byene er Jessheim, Lillestrøm, Ski, Ås, Sandvika og Asker. Veksten skal i hovedsak skje langs jernbane- og T- banenettet. I vekstområdene prioriteres vekst foran vern av jordbruksområder og regional grønnstruktur. Utenfor prioriterte vekstområder skal det kunne legges til rette for noe utbygging og vedlikehold for å opprettholde stabile bomiljø. Utenfor vekstområdene prioriteres vern foran vekst.

Forventet befolknings- og arbeidsplassvekst både i Oslo og Akershus tilsier at det vil være et betydelig økt transportbehov i framtiden. Samtidig skal både veinettet og kollektivtrafikken oppleves trygt og tilgjengelig for alle trafikantgrupper. Målet er at veksten i persontransport skal løses med økt gange-, sykkel- og kollektivandel.

Økt befolkning gir flere arbeidsplasser og økte skatteinntekter, men betyr også at flere vil ha behov for offentlige tjenester. Finansiering av investeringer i skoleanlegg og samferdsel vil bli en økonomisk utfordring i årene framover.

Sterk vekst i Akershus

I 2016 økte befolkningen i Akershus med nesten 10 000 innbyggere, som var mest av alle fylkene medregnet Oslo. Veksten er positiv og vitner om en region i utvikling, men gir også økt press på arealer, økt transportbehov og behov for utbygging av fylkeskommunens tjenester innen blant annet utdanning og tannhelse. Heldigvis er vi ikke uforberedt. Vi vedtatt viktige planer for å løse disse utfordringene som nå går inn i en gjennomføringsfase - blant annet regionale planer for areal og transport og idrett, og for fysisk aktivitet og friluftsliv, samt plan for utbygging av videregående skoler fram mot 2030.

Det er gledelig at veksten i antall passasjerer i kollektivtrafikken fortsetter, og er større enn veksten i biltrafikken. Framtidig vekst vil være avhengig av økte investeringer, da eksisterende kapasitet i stor grad er utnyttet. Revidert avtale om Oslopakke 3 skal sikre de nødvendige inntektene og samtidig bidra til at personbiltransporten i Oslo og Akershus ikke øker. Store deler av klimautslippene i Akershus kommer fra transport. Vi har som mål å være et foregangsfylke når det gjelder å innføre utslippsfrie kjøretøyer. Vi må fortsette arbeidet for bedre kapasitet og framkommelighet, og legge til rette for å velge alternativer til bilen der det er mulig. Å sykle til toget er for mange effektivt. I 2016 bidro vi til sykkelhotell ved Asker og Lillestrøm stasjon.

Akershusskolen kommer stadig nærmere målet om at 87 prosent skal fullføre og bestå innen 2018 på videregående skole. Resultatet i skoleåret 2015-16 var 85,4 prosent. Framgangen innen yrkesfagene, som har vært stor de siste årene, har imidlertid stoppet opp. En utfordring vi stadig må jobbe videre med, er at for få elever oppnår yrkeskompetanse. Andelen av elevene på andre trinn som har søkt seg til lære har imidlertid økt betraktelig de siste ti årene, fra 37 til 49 prosent.

Flertallspartiene på Stortinget er blitt enige om hovedtrekkene i en ny regionstruktur fra 2020, hvor Akershus vil inngå i en ny region Viken, sammen med Østfold og Buskerud. Det er ventet beslutning om dette i Stortinget før sommeren 2017, med en viss usikkerhet knyttet til om dette vil være robust ved et eventuelt regjeringsskifte høsten 2017. Det er viktig at vi i Akershus i en eventuell region Viken benytter dette som en positiv mulighet for å gi innbyggerne bedre tjenester, styrke kompetansemiljøene, ta ut effektivitetsgevinster og kunne få tilført nye og interessante oppgaver.

Som følge av befolkningsøkningen står vi som kjent overfor store utfordringer med hensyn til å bygge ut kapasiteten i videregående skole og innen samferdsel. Det er derfor viktig å fortsette arbeidet med å sikre økonomisk handlefrihet nå for å kunne finansiere framtidige behov. En stor takk rettes også til fylkeskommunens nesten 5 000 medarbeidere for de gode resultatene som er oppnådd. Veksten bekrefter Akershus som en attraktiv og dynamisk region. Det gir muligheter!

Kollektivvekst i Akershus

Kollektivtrafikken i Akershus hadde en vekst på 6,1 prosent i 2016. Økningen i Akershus er svært gledelig. En vekst på nesten 70 prosent siden 2007

Trafikktall fra Ruter viser en trafikkvekst på 4,9 prosent i 2016 for regionen vår. Dette tilsvarer 350 millioner påstigninger totalt, hele 16 millioner flere påstigninger enn året før. Det betyr 44 000 flere daglige påstigninger hver eneste dag i fjor. I Oslo var den i 2016 på 4,5 prosent, mens i Akershus var det en trafikkvekst på 6,1 prosent.

Trafikkveksten i Akershus er den største økningen siden innføring av ny pris og sonestruktur i desember 2012. Arbeidshesten i Akershus, bussen, økte med nesten ti prosent. Veksten i Akershus er svært gledelig. Den viser at strategien med å styrke kollektivtilbudet lokalt, gjennom å sikre gode forbindelser til kollektivknutepunkt i regionbyene våre fungerer.

Et attraktivt kollektivtilbud ute i kommunene i Akershus er avgjørende for at vi skal nå målet om å møte veksten i persontransport med gåing, sykling og kollektiv. Overgangen til et mer fleksibelt rutetilbud med bussmating til skinnegående transport gir gode resultater. Det viktigste for Akershus er at flest mulig får et effektivt alternativ til bilen.

Veksten i busstrafikken i 2016 var på 4,4 % for buss; 1,6 % vekst for Oslo og hele 9,6 % for buss i Akershus. Totalt antall påstigninger på buss økte dermed til 147 millioner og står nå for 42 % av alle kollektivreiser i Ruters område.

Det er bussene som frakter flest passasjerer, med 147 millioner påstigninger i 2016. Deretter kommer T-banen med 106 millioner påstigninger, og trikken med 53 millioner.

Størst vekst i 2016 finner vi på T-banen med 11,7 %. T-bane fikk størst vekst. Åpningen av Lørenbanen bidro betydelig til den totale økningen, men det Ruter har gjort på blant annet Kolsåsbanen er å øke frekvensen slik at det nå er avganger hvert kvarter i hele driftsdøgnet.

Båttrafikken utgjør i overkant av 1 % av reisene i Ruters trafikkområde, med 4,6 millioner reiser. Totalt sett har båttrafikken i Ruters område en oppgang på 3 %. Veksten i antallet reisende for tog i Ruters område økte med 0,8 % til 40 millioner reisende og står for om lag 11 % av kollektivreisene i vårt område.

Selv om Oslo og Akershus har Nordens mest fornøyde kollektivpassasjerer, hvor Helsinki kom på andreplass, er det mer å gjøre. Den store befolkningsveksten må møtes med mer kollektivtrafikk. Befolkningsvekst og en videreutvikling av dagens tilbud krever store investeringer, men som vil gi stor nytte tilbake til samfunnet.

Fossilfri kollektivtrafikk på Romerike

I august neste år tar Ruter i bruk sine aller første elektriske busser, som ikke bare er klima- og miljøvennlige, men også langt mer stillegående enn dagens busser. I første omgang er det snakk om ti minibusser. De skal brukes til å frakte skoleelever på Romerike. Dette er Svvært gledelig miljøtiltak.

Dette er de første elbussene i Norge. At vi nå kommer i gang med elektrifiseringen av busstrafikken, er kjempeviktig. Dette vil gjøre en forskjell også internasjonalt. Nå skapes det en etterspørsel som også vil bety mye for utviklingen av elektriske varebiler. Store utslipp vil påvirkes av dette.

Vi har et mål at Ruters om lag 1.200 ordinære busser skal en tredel være elektriske i 2025. På samme tid skal 60 prosent av bybussene være det samme. Allerede fem år før dette, i 2020, er målet at Ruter skal være et fossilfritt transportselskap. For å få til dette, satses det nå også på biogass og biodiesel. Samtidig som elbussene tas i bruk, blir derfor åtte minibusser som går på biogass og 102 minibusser som bruker biodiesel (HVO), satt i trafikk på Romerike. Sammen med elbussene skal de brukes i forbindelse med de 450.000 årlige turene med spesialskyss i området.

Det ligger store utfordringer i det å bli utslippsfri, men nå er vi i gang. Bransjen må elektrifiseres, og det må vi som innkjøpere bidra til ved å stille krav om dette. Innkjøpsmakten til Ruter vil drive utviklingen framover. Bakgrunnen for innfasingen av elbusser på Romerike, er nettopp nye krav som Ruter har stilt i forbindelse med inngåelse av nye kontrakter i området. Miljøkravene som ble stilt i anbudene, var strengere enn noen gang før, men det taklet de aktuelle selskapene.

Også andre steder er elbussene i ferd med å gjøre sitt inntog. Det kommer elbusser til Drammen høsten 2017, mens Trondheim setter elbusser inn i daglig drift i 2019. I Södertälje i Sverige er de allerede i gang fra januar.

Urettferdig av regjeringen

Togpassasjerer i storbyområdene får ikke nyte godt av regjeringens kutt i billettprisene. NSB skal få 3 milliarder kroner til billigere månedskort og billetter på NSBs tog neste år av regjeringen, men ikke i områdene der det er flest togreisende.

I Oslo og Akershus må lokalpolitikerne ut med rundt 190 millioner kroner (2016) selv fra egne budsjett for å holde billettprisene for togreisende på et noenlunde lavt nivå. Vi må med andre ord betale staten og NSB får å få til lavere priser. Det er virkelig urettferdig og skjevt.  Den største kundegruppen får altså ikke del i statens subsidier.  

Når NSB da setter ned prisene for resten av landet og vi subsidierer månedskortene i vårt område, så blir dette underlig. Det er en blunder når den utelater storbyområder som Oslo, Trondheim og Stavanger fra rabatt-støtten til togreisende.

Vi har laget selskapet Ruter for å få et best mulig samordnet pris- og kollektivtilbud for innbyggerne våre. Siden oppstarten i 2008 har bruken av kollektivtilbudet i Oslo og Akershus økt formidabelt. For å ha en felles pris med NSB, overfører vi 190 millioner kroner dit. Ruter og NSB har en samarbeidsavtale som gjør at samme billett og samme månedskort kan brukes på alle typer kollektivtrafikk og at prisen er den samme enten du tar tog, buss, trikk, T-bane eller båt. Dette er bra, men dyrt.

Oslo og Akershus er i full gang med å få flere kollektivreisende i tråd med fylkeskommunale og nasjonale målsettinger. Vi vil redusere luftforurensing og gjøre det enklere å reise i regionen vår. Vi klarer ikke over tid å fortsette å betale 190 millioner kroner i året til NSB. Det er ikke bærekraftig for oss og jeg mener at det vil være bedre bruk av 190 millioner ved å lage et bedre kollektivtilbud. 

 

NSB har tidligere argumentert med at deres priser på månedskort i Oslo og Akershus ikke kunne reduseres, uten at det ville kreve tilsvarende reduksjon i resten av landet. Når NSB nå reduseres takstene i resten av resten av landet, er en naturlig konsekvens at prisreduksjonen også gjøres gjeldende i Oslo og Akershus. Det vil også være i tråd med tidligere anbefalinger fra flertallet i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité.

Det er urimelig at regjeringen reduserer prisene ellers i landet, men ikke her hvor toget er en så viktig del av det daglige transportsystemet. Stortinget må rette opp skjevheten i statens billettrabatt-subsidier allerede i den pågående statsbudsjettbehandlingen.

Positive signlaer i NTP-forslag

Forslaget til Nasjonal transportplan NTP) ble lagt i dag.  Det er foreslått en økning av rammen til bymiljøavtaler med 60 prosent, til totalt ca 65 mrd kroner. Det store viktige grepet med fokus på klima, miljø og kollektiv er viktig for Akershus og det må også gi resultater i en robust økonomi til fylkeskommunen slik at man kan gi det kollektivtilbudet som folk etterspør.

NTP foreslår at klimautslippene fra transport skal halveres innen 2030. For å nå dette målet er det viktig at staten følger opp den videre satsingen på kollektiv, sykkel og gange, og samtidig legger til rette for infrastruktur for nullutslippskjøretøy.

Det er svært bra med satsing på byene gjennom styrking av bymiljøavtalene. Det er helt nødvendig for at kollektivtrafikken skal ta trafikkveksten i byområdene.  Fornebubanen og ny metrotunnel er store kollektivprosjekter som skal få 50 prosent statlig finansiering gjennom bymiljøavtalene. – Det er imidlertid viktig at alle nødvendige elementer i disse prosjektene tas med når man beregner det statlige bidraget,

Ahusbanen må med i neste rullering av NTP. -Konseptvalgutredningen for kollektivtransportløsning for nedre Romerike vil være klar i 2017. Det danner grunnlaget for at prosjektet kan tas med i denne rullering av Nasjonal transportplan.

Etatene legger opp til økt satsing på sykkel. Det forslås 18,5 mrd til kollektiv, gang- og sykkeltiltak, og at disse midlene skal kunne benyttes ikke bare på riksveier, men også fylkesvei og kommunal vei. I tillegg foreslås en egen satsing på etablering av ekspressykkelveier. To av disse ligger i Oslo og Akershus; E6 Bryn – Lillestrøm, og Rv 163 Akershus grense – Økern.

Hele E18 Vestkorridoren fra Lysaker til Drengsrud i Asker er foreslått tatt inn i NTP.  Dette er svært gledelig og viktig for en forutsigbar framdrift i prosjektet. Andre prosjekter i Akershus som ligger inne i forslaget er blant annet Rv. 22, bru over Glomma, Rv. 4 Hagantunnelen, E18 Retvet – Vinterbro, E16 Herbergåsen – Nybakk, Rv.23 Oslofjordforbindelsen, trinn 2 og E16 Bjørum – Skaret.

Det er Statens tre transportetater; Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket, og Avinor som står bak plangrunnlaget til Nasjonal transportplan. Høringsfristen er 1. juli.

Større og sterkere

En regionreform for større og sterkere regioner vil ha en stor betydning for samfunnsutviklingen. Fylkeskommunen fyller avgjørende samfunnsfunksjoner i dag. Den er en pådriver og tilrettelegger for løsninger på regionalt nivå, med samferdsel, videregående utdanning, miljøvern og regional utvikling som de viktigste tjenesteområdene.

 

Nye og komplekse utfordringer har oppstått på samfunnsområder som bærekraftig utvikling, klimagassutslipp og folkehelse. De økte asylankomstene og tilhørende integrering er en annen formidabel utfordring. Større og mer slagkraftige regioner er en del av løsningen på flere av disse komplekse problemstillingene vi i dag står ovenfor.

Det bygges ny infrastruktur og bedre kollektivtilbud som skal binde sammen bygder, byområder og regioner. Det bør vurderes å la regionene få en større del av ansvaret for areal- og transportplaner med tanke på kunnskapen disse sitter med om lokale og regionale forhold. Det felles administrasjonsselskapet for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, Ruter, er et godt eksempel på at samarbeid i større regioner gir gode resultater.

De folkevalgte på regionalt nivå står direkte til ansvar overfor innbyggerne. Rollen som regional samfunnsutvikler sikrer en åpen og involverende saksbehandling. Mer ansvar og myndighet må overføres til et regionalt folkevalgt nivå. Større, sterkere og mer funksjonelle regioner kan gi bedre grunnlag for gode strategiske valg og økte samordningsgevinster.

Statlige direktorater, tilsyn og etater har økt betraktelig i antall de siste 10 - 15 årene. Slik har oppgaver og ansvar blitt flyttet fra departementene til spissede fagmiljøer. Resultatet kan bli sterkere statlig styring og en økt fragmentering av statlig forvaltning, som i mindre grad er underlagt politisk kontroll. Det er en fare for at denne utviklingen kan føre til et demokratiunderskudd. For at det regionale folkevalgte nivået skal bli en suksess, er det avgjørende at flere samfunnsoppgaver legges til dette nivået. Slik kan Regjeringens regionreform bli en demokratireform.

Det er viktig med en klar rollefordeling mellom stat og regioner. Fylkeskommunene utfører i dag oppgaver som det kan være vanskelig å se for seg at kommuner eller staten skal ta seg av.. Organisering av statlig sektor må tilpasses den geografiske inndelingen i regioner, og flere virkemidler overført fra statlig til regionalt nivå må ses i sammenheng. Vi mener det må vurderes om regionale planer kan danne grunnlag for forhandlinger mellom framtidige regioner og regjeringen om helhetlige og forpliktende utviklingsprogrammer. En overføring av utviklingsoppgaver fra fylkesmannen til regionene vil kunne sikre mer demokrati og effektivitet. Det vil også tydeliggjøre folkevalgte regioner i rollen som samfunnsutvikler.

Det bør også vurderes om de nye regionene skal overta økonomiske stimuleringsmidler og sentrale veiledningsoppgaver. Regionen bør også overta oppgaver knyttet til landbruk, miljø, klimapolitikk, vannforvaltning og videre utvikling av friluftslivspolitikken. I tillegg mener vi at det nye regionale folkevalgte nivået kan få ansvaret for samordning av statlige og regionale innsigelsessaker etter plan- og bygningsloven.

En organisering i større og mer handlekraftige regioner ikke vil begrense kommunenes spillerom, men tvert imot spille kommunene gode, skape viktige samarbeidsarenaer og bidra til at alle kommunene blir sterkere sammen. Organisering i større regioner gjør at det folkevalgte regionale nivået kan spille en enda viktigere rolle i fremtiden.

 

 

Uaktuelt med dårligere kollektivtilbud

Det er helt uaktuelt at NSB og Ruter bryter samarbeidet og ikke minst det er jo som å gå baklengs inn i framtida.

I dagens NRK Østlandsendingen er det følgende oppslag: «Togpendlere kan få tidenes prissjokk» http://www.nrk.no/ostlandssendingen/togpendlere-kan-fa-tidenes-prissjokk-1.12636816

Jeg mener det Det er helt uaktuelt at NSB og Ruter bryter samarbeidet. Ruter bruker i dag 11 % av sitt budsjett på å sponse NSB sine billetter. Det er penger vi gjerne skulle brukt til å kjøre flere busser i stedet. Men det er en avtale som sikrer enkelt felles billettsystem og lave priser for kundene. Hvis billettavtalen mellom Ruter og NSB ikke videreføres er det krise for kollektivtrafikken

Hvis ikke denne saken løses vil jeg foreslå at Ruter instrueres i å fortsette samarbeidet med  NSB. Det er krisemaksimering å blåse dette så mye opp i media. Det er uaktuelt for for både Akershus Fylkesting og ikke minst kundene å bryte samarbeidet. Dette bør vi ordne opp i med departementet

 Vi kan ikke ha et system som straffer kollektivbrukene fordi fylket og staten har delt ansvaret for kollektivtrafikken. Målet til både NSB og Ruter må være å gi de reisende best mulig kollektivtrafikk.

 

Nei til kutt på 100 millioner

På tross av løfter om kollektivsatsing får Akershus et kutt på nesten 100 millioner per år fremover. Nytt forslag fra regjeringen får konsekvenser for tildeling av midler til kollektiv i Akershus. Vi har hatt en sterk vekst i kollektivpassasjerer i de siste årene. Denne veksten blir ikke dette fanget opp av kriteriene i kostnadsnøkkelen.

I kommuneproposisjonen for 2015 har Regjeringen foreslått nye kostnadsnøkler som brukes i utgiftsutjevningen i statsbudsjettet for 2015. Kostnadsnøklene består av kriterium med tilhørende vekter, og omfatter videregående opplæring, tannhelse, fylkesveg, kollektivtrafikk (buss/bane og båt/ferge). Gjennom kostnadsnøkkelen blir utgiftsbehovet for hver enkelt fylkeskommune beregnet. 

Akershus fylkeskommune taper totalt sett på innføring av de to nye delkostnadsnøklene for kollektivtrafikk, dvs. delkostnadsnøklene for buss/bane og båt/ferge. Akershus får et økt trekk i utgiftsutjevningen på mer enn 160 kr pr innbygger når endringene er fullt ut innført etter 5 år, dvs. over 90 mill. kr. 

Akershus taper mest på innføringen av nye kriterier i delkostnadsnøkkelen for buss/bane (økt trekk i utgiftsutjevningen med over 140 mill. kr), men tjener på innføringen av nye kriterier i delkostnadsnøkkelen for båt/ferge (et redusert trekk i utgiftsutjevningen med over 50 millkr sammenlignet med 2014-nivået). Totalt blir nettovirkningen av dette et økt trekk i utgiftsutjevningen for Akershus på 90 mill. kr når endringene er fullt ut gjennomført etter 5 år. En 5-årig overgangsordning demper midlertidig det økonomiske tapet. Innføringen av nye kostnadsnøkler gir 1/5 effekt hvert år i 5 år. 

De nye kriterier i delkostnadsnøkkel for buss/bane er: 
- innbyggere 6-34 år
- innbyggere pr km offentlig vei
- innbyggere bosatt spredt

Den nye delkostnadsnøkkel for buss/bane fanger derfor ikke opp at fylkeskommuner får økt finansieringsbehov når man har vekst i kollektivtrafikkpassasjerer. I modellen regnes kun innbyggere 6-34 år med. I Akershus reiser også personer over 34 år kollektivt. Videre legges det vekt på innbyggere pr. km offentlig vei. Dette kriteriet fanger dårlig opp at mange av arbeidsreisene i Akershus krysser grensen over til Oslo. Innbyggere bosatt spredt: Her får ikke Akershus mye uttelling. Gjennom massiv satsing i Oslo og Akershus er folks reisevaner endret, slik at de reiser mer kollektivt. Modellen fanger ikke dette godt nok opp.

Akershus har hatt en sterk vekst i kollektivpassasjerer på 42 prosent i de siste årene. Om denne positive trenden fortsetter, blir ikke dette fanget opp av kriteriene i kostnadsnøkkelen. Akershus fylkeskommune får da et økt finansieringsbehov, gjennom tilskudd til Ruter fordi flere passasjerer, koster. En hver ny passasjer koster 10 kroner. Problemet er at rammetilskuddet fra staten blir fordelt ut i fra mer statiske kriterier i kostnadsnøkkelen. Det er derfor viktig at ønsket utvikling i kollektivbruk må sikres økt statlig finansiering. 

Vi vil derfor jobbe mot Storting og regjering for å motvirke dette kuttet.

Kollektivløft på Romerike

Hvordan vil vi at kollektivtilbudet på Romerike skal se ut i fremtiden?

For å sørge for et best mulig tilbud om 30 år, er vi nødt til å starte arbeidet i dag. Hvor kommer trafikkveksten og vil befolkningsveksten medføre endringer i dagens tilbud.

Romerike er den delregionen i Akershus som forventes å få den sterkeste befolkningsveksten i tiden fremover. Derfor er det avgjørende at vi tenker langsiktig og planlegger for fremtidig kollektivtrafikk på Romerike. Vi må få på plass et velfungerende system som kan ta av for befolkningsveksten. Befolkningsveksten vil naturlig gi trafikkvekst, og denne veksten må primært være med kollektivtrafikk, sykkel og gange.

Det er viktig å være i front på klimavennlig transport nasjonalt. Vi har satt et perspektiv på 2030 slik at vi kan jobbe strategisk fremover for å nå disse målene. Når vi samtidig investerer i hydrogenteknologi og Ruter arbeider med elbusser, går kollektivtrafikken på Romerike en god tid i møte.

Kollektivtrafikken er i sterk vekst i Oslo og Akershus, og i 2013 ble det foretatt 309 millioner reiser med kollektivtransport. Det er avgjørende at veksten opprettholdes de neste årene. Derfor har vi bedt om en strategi for arbeidet frem mot 2030. Ruter har opplevd stor vekst de siste årene, og vi vet det blir vanskelig å møte befolkningsveksten.

Fortsatt vekst krever investeringer, og vi gleder oss derfor til å komme i gang med prosjekter som Fornebubane og Ahusbane, men ikke minst en god tverrforbindelse på Romerike. Det krever mer penger til å drifte systemet, men det krever også gode planer.

Bosettingsmønsteret må definere hvor veksten i kollektivtrafikken kommer. Kollektivtrafikk må bygge på de føringene som kommer i areal- og transportplanlegging fremover, slik at vi får prioritert gode kollektivakser i fylket.

Ruter har gjort en god jobb med å få god vekst i kollektivtilbudet, og vi ønsker å fortsette det gode arbeidet fremover.

Bedre kollektivtrafikk i Follo

Det er på tide å redusere antallet soner for kollektivtrafikken Follo. En slik justering av sonestrukturen for kollektivtrafikken i Follo vil også gjøre det billigere for Ås-studentene.

I 2011 fikk vi en stor omlegging av takst- og sonesystemet i kollektivtrafikken i Akershus, og antall soner ble reduser fra 88 til dagens 8 soner. Denne omlegginga betydde ikke bare en forenkling, men også store reduksjoner i billettprisene for veldig mange reisende i Akershus.

Nå skal vi evaluere sonestrukturen i Akershus, spesielt i Follo. Follo kom dårligere ut enn de andre regionene i Akershus ved omlegginga i 2011 og det er derfor bedt om fylkesrådmann og Ruter nå ser nærmere på dette frem til budsjettbehandlingen i 2015.

Vi har opplevd og opplever at antall kollektivreiser øker år for år. Mens biltrafikken nærmest står på stedet hvil, har antallet kollektivreisende økt markant. I Akershus har antall kollektivreiser økt med 42 prosent siden 2007, samtidig som befolkningsveksten i samme periode har vært på 12 prosent. Denne veksten skal fortsette. Derfor må vi fortsette å gjøre det attraktivt og enkelt å reise kollektivt inn og ut av Oslo. Akershus har en befolkningsvekst på 10 000 nye innbyggere hvert år, så vi er avhengige av gode kollektive løsninger.

Siktemålet er å få på plass en evaluering og justering av sonegrensene i Follo til januar 2015. Målet er å gjøre det enda mer attraktivt å reise kollektivt.

 

KrF sier ja til ny E18

SVs Ekeland er i Budstikka 19. mai opptatt av KrFs mening om ny E 18. Takker for anledningen til å snakke om landets mest belastede stamveg. Denne stamvegen skal KrF kjempe for slik at vi får en god løsning for våre innbyggere.

E18 Vestkorridoren har i dag store trafikkavviklingsproblemer for både buss- og biltrafikk. E18 er en riksvei, og dermed et statlig ansvar, men for meg som fylkespolitiker har realiseringen av denne vegen vært en viktig bærebjelke i Oslopakke 3.

E18 har funksjon som stamveg, hovedveg og lokalveg, i og med at det ikke er etablert et parallelt lokalvegnett som kan betjene det lokale reisebehovet. Ved reforhandling av avtalen om Oslopakke 3 i 2012 ble vi enige om at utbygging av E18 Vestkorridoren skulle søkes gjennomført basert på en finansieringspakke bestående av statlige bidrag, en egen bompengeordning, samt midler fra Oslopakke 3.

Utbygging av E18 Vestkorridoren skal forbedre tilgjengeligheten med et robust vegnett med god fremkommelighet spesielt for næringstransport. Det skal legge til rette for økt bruk av miljøvennlige transportformer som alternativer til bil, og redusere trafikkskapte miljøproblemer langs korridoren.

Som en del av de nye planene er det foreslått å lage en egen trasé for bussene. Denne skal være adskilt fra de øvrige feltene på E18 for å sikre god fremkommelighet for kollektivtransport. Med befolkningsveksten må vi sikre at kollektivtrafikken komme raskt frem, og ikke hindres av annen trafikk.

I tillegg får vi til en egen sykkelekspressveg. Det er et stort potensial for å øke sykkeltrafikken fra Asker til Bærum og Oslo. Dette gjelder både antall syklister og den delen av året det sykles. Utbygging av E18 vil innebære en kontinuerlig sykkeltrase av høy kvalitet.

Ny E 18 skal også realisere god stedsutvikling, skape lokalmiljø med mindre støy og sist, men ikke minst sikre trafikksikkerhet.

Nasjonal transportplan 2014-2023 ble behandlet i Stortinget i juni 2013, Det er fremdeles stor usikkerhet i beregningsgrunnlaget, og taksten vil i særlig grad bli påvirket av lånerente, innkrevingsperiode og statlig bidrag. Lavere byggekostnader og eventuelle grunneierbidrag vil også kunne redusere bomtakstene.

I Akershus er det strekningen fra Lysaker i Bærum via Slependen til Drengsrud i Asker som er en del av planene for utbyggingen av «E18 Vestkorridoren». Byggestart for strekningen Lysaker – Ramstadsletta vil være tidligst 2016/2017.

SVs forhold til Oslopakke 3 minner om den personen som kommer på spleiselag uten å betale. De har lyst til å feste og ha det moro, men de vil ikke være med å ta regninga.

Gledelig kollektivvekst

Veksten i kollektivtrafikken er svært gledelig. Investeringene fra Akershus fylkeskommune de siste årene har gitt resultater i form av flere reisende og at de reisende er stadig mer fornøyd med kollektivtilbudet. Nå er det viktig å få på plass nødvendige nye investeringer i kollektivtrafikken. Vi må samtidig jobbe videre med å forbedre tilbudet på tvers i Akershus, både for å styrke byområdene, og for en best mulig utnyttelse av et felles kollektivtilbud.
 

I 2013 ble det foretatt 309 millioner reiser med kollektivtransport i Oslo og Akershus. Det er en oppgang på 9 millioner fra 2012, og en økning på 3,1 prosent. Kollektivtrafikken øker mer enn bil. Antall bussreiser i Akershus har økt med 1,5 prosent i 2013. I 2013 oppnådde vi flere milepæler, som utvidelse av T-banelinje 2 til Avløs, oppstart på bygging av Lørenbanen og et utvidet rutetilbud på T-bane og buss. Både trafikkveksten og tilbakemeldingene fra kundene våre viser at flere avganger og utvidet linjenett gjør kollektivtilbudet mer attraktivt.

Vi har et tydelig politisk mål å øke kollektivtrafikken. Kollektivtrafikken skal vokse mer enn biltrafikken. Oslo og Akershus leverer landets beste kollektivtilbud. Det skal være enkelt for folk å ta reise med kollektivtrafikk i hverdagen, og regionen er på god vei mot å innfri målet om at trafikkveksten skal tas med kollektiv, sykkel og gange.

Oslo og Akershus er faktisk det hovedstadsområdet som vokser raskest i Europa. Kollektivtrafikken i Ruters trafikkområde tilsvarer rundt nær 60 prosent av all kollektivtrafikk i Norge. Veksten på 3,1 prosent er betydelig mer enn veksten i biltrafikken, som øker med 0,7 prosent i Oslo og 0,8 prosent i Akershus.

De fem siste årene, fra Ruter ble etablert i 2008, har antall reiser steget med 65 millioner. I denne perioden har det vært mulig å øke tilbudet ved å sette inn mer materiell og utnytte dette bedre, blant annet ved å mate mer til tog. Utfordringen i årene som kommer er at infrastrukturen er i ferd med å nå smertegrensen, slik at veksten ikke lenger kan tas ved å sette inn nytt materiell. Flere steder har man allerede satt inn de største bussene, vi kjører med doble vognsett på T-banen i den største delen av driftsdøgnet, og det er så å si umulig å sende flere avganger gjennom T-banetunellen i Oslo.

For å møte befolkningsveksten trenger Oslo og Akershus investeringer i ny infrastruktur. T-banen til Fornebu og samt Ahusbane og ny T-banetunell i Oslo er de viktigste tiltakene for å øke kapasiteten i kollektivtrafikken. Skal vi greie å møte befolkningsveksten er det viktig at vi opprettholder et høyt tempo i arbeidet med å bygge ut infrastrukturen. For å klare å utvide tilbudet i takt med befolkningsveksten er det viktig at staten kommer på banen og dekker en større del av investeringskostnadene fremover.

Samferdselsplan for Akershus

Økt fremkommelighet og sikkerhet for alle trafikantgrupper er et overordnet mål for Akershus fylkeskommune. Samtidig har fylkeskommunen som mål å være et foregangsfylke innen klima og miljø samt ha en helsefremmende politikk.

Akershus har opplevd en sterk befolkningsvekst de siste ti år. Det er ikke forventet at denne trenden vil avta i årene som kommer, tvert imot. Den forventede veksten frem mot 2030 er på 30 prosent fra dagens nivå. Veitrafikk står i dag for ca. 60 prosent av klimagassutslippene og det er en fortsatt økning i veitrafikken. Dette fører følgelig til økt belastning for kollektivtransporten og infrastrukturen. Dersom fylkeskommunen skal nå sine mål om økt fremkommelighet for alle trafikantgrupper vil det kreve økt tilbud i kollektivtransporten og bedre tilrettelegging for sykkel og gange. Dersom en får til en overgang i personreiser fra bil til kollektiv vil dette også føre til bedret fremkommelighet for næringstransporten.

Ruter har i de senere årene oppnådd gode resultater med hensyn til passasjervekst på 38 prosent siden 2007. Dette er en utvikling som fylkeskommunen ønsker skal fortsette å øke i årene fremover. Målet er at all økning i behovet for motorisert transport skal tas kollektivt. Dette krever at kollektivtransporten er så god at det oppfattes som et naturlig alternativ til personbilen for de daglige reiser. Ruter vil for 2014 få ytterlig 45 millioner til å få til en trafikkvekst på 5 prosent. Dette er ifølge Ruters beregninger den veksten som kreves for å være i stand til å ta veksten i motorisert transport med kollektiv. I økningen ligger også belønningsmidler til kollektivtransport fra staten som i kommende år brukes til samhandling med NSB omkring overgang til tog og en utvidet satsning på busstilbudet i Nedre Romerike.

I tillegg til et bedret kollektivtilbud som er i stand til å ta veksten i motorisert transport skal andelen som sykler og går også å øke i årene som kommer. Akershus satser stort på økte midler til tiltak for å øke sykkel og gang andelen gjennom prioritering av planlegging og bygging av gang- og sykkelveger, da særlig i tilknytning til skolene i Akershus. At barn tidlig tillegger seg gode reisevaner som å sykle og gå til skolen vil være et grep som kan bidra til den generelle folkehelse i tillegg til redusert privatbilbruk.

Det skal også oppleves trygt og enkelt å ferdes på og langs fylkesvegnettet. Økt utbygging og planlegging av gang- og sykkelveger, samt prioritering av innhenting av vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet, er her nøkkelfaktorer for å lykkes i å nå dette målet. Dagens standard på fylkesvegnettet skal forbedres. Det må gjøres investeringer i nye gang- og sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak og strekningsvise utbedringer. Den langsiktige målsettingen til fylkeskommunen er at vedlikeholdsetterslepet skal innhentes over de neste 15 år.

Lykkes fylkeskommunene med sine målsettinger om at trafikkveksten skal tas med kollektiv, sykkel og gange vil dette bidra til lavere CO2 utslipp og mindre luftforurensning.. En fortsatt sterk satsing på kollektiv, utvikling av nye knutepunkter og tilrettelegging for at flere kan sykle og gå i sine daglige reiser er også viktig for å nå målet om reduserte utslipp.

Målet er at det også i fremtiden skal være et godt å bo i Akershus.