Enklere for reisende i Viken

En av de naturlige fordelene med Viken fylkeskommune er muligheten til å få til bedre samferdselsløsninger mellom Akershus, Buskerud og Østfold. Det bør bli enklere for kollektivreisende, og første skritt på veien er en harmonisering av dagens prisstruktur mellom de tre fylkene.

Dersom kollektivtrafikken skal ta sin del av veksten i persontransporten, må den oppleves som konkurransedyktig, blant annet på reisetid og frekvens. I tillegg må betalingen av reisen være enkel, også på lengre reiser som krysser tidligere fylkesgrenser og som benytter seg av ulike transportformer, herunder tog. 

Billettkategorier og sonestruktur er i dagens tre fylker til dels svært ulike. Dette må vi gjøre noe med. Betalingen av reisen må være enkel, også på lengre reiser som krysser tidligere fylkesgrenser og som benytter seg av ulike transportformer, herunder tog. Det er veldig mange av innbyggere som pendler ut av fylket på en daglig basis. Da er det viktig når vi skal harmonisere prisene, og skal gjøre tilbudet sømløst, at vi ser på hva som er bra i hvert enkelt fylke. Slik at vi tar med oss det som er bra inn i Viken.

I Akershus og Buskerud er kollektivtrafikken organisert i selskaper (Ruter As og Brakar As), mens den i Østfold er en integrert del av fylkeskommunen (Østfold Kollektivtrafikk). Målet må være at alle reisende skal kunne reise på tvers av de gamle fylkesgrensene med èn og samme billett. Kollektivtrafikantene i Viken (inkludert Oslo) vil i større grad enn i dag kunne forholde seg til de samme kundekategorier/aldersgrenser og billettslag uavhengig av om de reiser med Østfold kollektivtrafikk, Brakar, Ruter eller tog.

De skal samarbeide om å harmonisere forretningsreglene der det er hensiktsmessig for å tilby en sømløs kundeopplevelse i Viken. Harmonisering av prisstrukturen betyr å tilpasse dagens kundekategorier, forretningsregler, rabattordninger og billettslag slik at kunden opplever like vilkår uavhengig av hvor i Viken de kjøper billett.

Fellesnemnda behandlet sak om harmonisering av prisstruktur i kollektivtrafikken i sitt møte 2. mai. For dagens kollektivreisende i Buskerud og Østfold vil det blant annet bety at nedre aldersgrense for når barn skal betale endres fra 4 til 6 år, og det innføres ny 365-dagers billett for voksne og honnør. Fellesnemnda ber i sitt vedtak om at man går i dialog med Oslo for å fjerne kategorien ungdom, og i stedet forlenge kategorien barn til og med 19 år. Kategori voksen vil da starte fra 20 år.

KrF forventer at kollektivbillettkjøp kan gjøres i en enkelt operasjon fra 1.1.2020, slik at kundene opplever mest mulig sømløse reiser. En kunde opplever en sømløs reise når det er få eller ingen hindringer i planlegging og gjennomføring av en reise som går på tvers av ulike prissystemer og transportmidler. En sømløs reise i hele Viken krever takstsamarbeid for tog i Viken og Oslo. Arbeidet med en avtale om takstsamarbeid er i oppstartsfasen.

Ja til idrett og yrkesfag

Mange unge ønsker å kombinere utdanningen med en skikkelig satsing på sine idrettskarrierer. I dag eksisterer denne muligheten nesten utelukkende kun innen studiespesialisering - men det finnes unntak. Dette bør være mulighet for flere. Flere skoler bør kombinere idrett og yrkesfag. Dette er noe for Viken fylkeskommune.

Det bør være mulig å velge idrettslinje for de som vil gå videre som tømrere, rørleggere, elektrikere eller andre praktiske yrker. Dette bør vi få til i nye Viken fylkeskommune. Jeg vil derfor be om å få en sak om omhandlet mulighetene for å kombinere en satsing både på idrett og en yrkesfaglig utdanning i Viken.

Tidligere storhopper Anders Jacobsen gikk nylig ut i Byggeindustrien og etterlyste dette tilbudet blant landets videregående skoler. Han savnet en slik mulighet da han skulle ta sin utdanning. Jeg kjenner flere som kan bekrefte dette behovet.

Nå viser det seg at det finnes et slikt tilbud i Norge. Dette har ikke vært kjent for alle, men Re videregående skole tilbyr faktisk, som eneste skole i landet, en mulighet der man har et idrettstilbud for bygg- og anleggselever. Dette har de faktisk hatt i flere år allerede, og dette også noe de har gode erfaringer fra, og interessen skal være økende.

Dette er selvsagt et tilbud langt flere elever rundt om i landet burde få mulighet til å gå på. Jeg er overbevist om at ungdom som satser på idrett vil være interessert i dette, og en slik satsing kan da bli en viktig tilvekst som yrkesfagutdanningen i Norge virkelig trenger. Det er ikke alle som verken har mulighet eller lyst til å flytte for langt for å kunne benytte seg av et slikt tilbud, så i det minste burde det finnes i alle landsdeler. Dette burde kunne etableres på ulike nivåer - også for de som satser på toppidretten og som ønsker å bli best.

 

1000års jubileum for Eidsivatinget

Akershus fylkeskommune ønsker å markere Eidsivatinget som ble grunnlagt av Olav den hellige i 1022. Dette prosjektet er viktig for å forstå utviklingen av lovverket og rettstaten i Norge. Dette er relativt ukjent kulturarv som fortjener å bli løftet frem.

Prosjektet er startet og drevet av frivilligheten, nå organisert i foreningen «Eidsivatinget». Organisasjonen «Eidsivatinget» har siden 2016 jobbet aktivt for å løfte fram historien om Eidsivatinget, og planlegger en rekke aktiviteter i perioden fram mot jubileumsåret i 2022. Intensjonen er å dokumentere og formidle kunnskap om, og betydningen av de regionale middelaldertingene og Olav Haraldssons virksomhet på Eid i årene fra 1017-1022.

De regionale tingene og lovverkene er viktig for å forstå utviklingen av rettstaten i Norge. Lagtingene besto av Gulating, Frostating, Eidsivating og Borgarting. Tingets oppgave var å løse konflikter i samfunnet. Eidsivatinget ble grunnlagt av Olav Haraldsson i 1022 og i 2022 feirer Eidsivatinget 1000 år. Eidsivatingloven ble brukt på Eidsivatinget. Fragmenter av denne loven finnes fortsatt bevart, og deler av loven er inkorporert i Magnus Lagabøters Landslov fra 1274.

Akershus opplever sterk by- og tettstedsvekst i hele fylket, og det er viktig å løfte frem kulturarv med særpreg og identitet som kan bidra til å gi tilhørighet og stolthet til steder i rask utvikling. I dette er det vesentlig å ivareta viktige kulturminner og kulturmiljøer. Gjennom å fokusere på kulturarv og å se Eidsivatinget i sammenheng med Pilegrimsleden, Skibladner og Eidsvoll 1814, kan prosjektet bidra til å legge til rette for kulturbasert reiseliv og småskala næringsutvikling.

Fokuset på demokrati, og det at prosjektet i hovedsak er drevet på frivillig basis, gjør det til mer enn et kulturhistorisk prosjekt. Prosjektet har et lokalt, regionalt og nasjonalt fokus, som peker utover Eidsvoll kommune. Ikke minst har det potensial til å skape identitet inn i den nye regionen Viken, fordi lovområdet i middelalder omfattet store deler av Østlandet.

Arbeidet kan også ses i sammenheng med det nasjonale prosjektet «Nasjonaljubileet 2030», som på bakgrunn av stortingsvedtak er under planlegging i regi av Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Her er det lagt opp til en bred markering i årene frem mot 2030, der tingstedsjubileet i 2022 vil være et naturlig element i dette for Akershus og Viken sin del. 

Det er derfor på sin plass å markere vår identitet, tilhørighet, demokrati og medborgerskap basert på kulturarven og utviklingen av folkestyre og rettsstaten.

 

Enklere for reisende

En av de naturlige fordelene med Viken er få til bedre samferdselsløsninger mellom Akershus, Buskerud og Østfold. Det bør bli enklere for kollektivreisende, og første skritt på veien er en harmonisering av dagens prisstruktur mellom de tre fylkene.

Dersom kollektivtrafikken skal ta sin del av veksten i persontransporten, må den oppleves som konkurransedyktig, blant annet på reisetid og frekvens. I tillegg må betalingen av reisen være enkel, også på lengre reiser som krysser tidligere fylkesgrenser og som benytter seg av ulike transportformer, herunder tog. 

Billettkategorier og sonestruktur er i dagens tre fylker til dels svært ulike. Dette må vi gjøre noe med. Betalingen av reisen må være enkel, også på lengre reiser som krysser tidligere fylkesgrenser og som benytter seg av ulike transportformer, herunder tog. Det er veldig mange av innbyggere som pendler ut av fylket på en daglig basis. Da er det viktig når vi skal harmonisere prisene, og skal gjøre tilbudet sømløst, at vi ser på hva som er bra i hvert enkelt fylke. Slik at vi tar med oss det som er bra inn i Viken.

I Akershus og Buskerud er kollektivtrafikken organisert i selskaper (Ruter As og Brakar As), mens den i Østfold er en integrert del av fylkeskommunen (Østfold Kollektivtrafikk). Målet må være at alle reisende skal kunne reise på tvers av de gamle fylkesgrensene med èn og samme billett.

Det er viktig at det er enkelt og billig å reise kollektivt. Hvis stadig flere skal reise kollektivt så må det være attraktivt tilbud. Da må det være rimelig, gå ofte, og det må være enkelt for kunden. Da toget står for en vesentlig del av de fylkeskryssende reisene, skal det arbeides for at også jernbanen inkluderes i en harmonisert prisstruktur og i et fremtidig felles pris- og billettsystem.

Fellesnemda har også vedtatt at man skal se laveere priser for ungdom sett i sammenheng med ordning for skoleskyss i forbindelse med utarbeidelse av felles pris- og billettsystem for Viken. Ulike alternativer bør skisseres.  Et av alternativene som skal utredes her er gratis busskort til alle ungdommer i videregående skole i Viken.

Resultater, økonomi og Viken

Akershus fylkeskommune har i 2017 vært en solid tjenesteleverandør innen videregående opplæring, tannhelse, samferdsel og kultur. Vi har bærekraftig utvikling som mål og bidrar til utviklingen av akershussamfunnet blant annet innen miljø, samfunnsplanlegging og folkehelse. Akershus har den største befolkningsveksten i landet og vi planlegger for framtiden. Fra 2020 opphører Akershus fylkeskommune som eget forvaltningsnivå og blir en del av Viken fylkeskommune sammen med Østfold og Buskerud.

Skoleåret 2017-18 hadde fylkeskommunen 21 893 elever og ca. 3 200 lærere. Ved utgangen av 2017 hadde fylkeskommunen ansvar for 2 909 lærlinger i bedrifter. Andelen som fullførte og besto økte fra 86,0 prosent i 2015-16 til 86,5 prosent i 2016-17. Dette er det beste resultatet siden retten til videregående opplæring ble innført i 1994. Arbeidsmarkedet trenger alle typer kompetanse, og det er behov for flere med yrkeskompetanse. Det er viktig for oss å tilby en videregående opplæring av høy kvalitet og at flest mulig elever og lærlinger fullfører og består. Her er Akershus ledende nasjonalt.

 

Ruter kan vise til totalt 371 millioner reiser i Oslo og Akershus i 2017. I Akershus har det vært en vekst i antall påstigninger på 5,3 prosent i 2017. Ca. 59 millioner reiser ble foretatt med regionbuss i Akershus. Dette er en vesentlig økning og kan ses i sammenheng med styrking av busstilbudet i regionen. Satsingen på kollektivtransport demper veksten i biltrafikken, gir bedre miljø og fornøyde kunder. Vi må fortsette arbeidet for bedre kapasitet og framkommelighet i kollektivtrafikken, og legge til rette for å velge alternativer til bilen der det er mulig,

Selv om Viken fylkeskommune skal stå på bena 1. januar 2020, betyr det ikke at det nye hovedkontoret vil være innflytningsklart. Trolig vil det ta enda ett år før man kan begynne med å flytte administrasjonen fra Galleriet til enten Lysaker eller Sandvika. Fellesnemda har lagt retningslinjer om at det skal opprettes et mindre kontor i Østfold, der ¼ av ansatte skal jobbe.

KrF har på Stortinget gjort en god jobb med regionreform og folkevalgt styring. Reformen er en unik mulighet for fylkeskommunene til å få en sterk og tydelig rolle som samfunnsutvikler, til beste for innbyggerne. Fylkeskommunen kan spille en viktig rolle der staten blir for stor, og kommunene for små. Fylkeskommunen kan spille staten og kommunene gode, slik at virkemidlene brukes best mulig for innbyggerne.

Hovedutfordringen for AFKs økonomiske handlingsfrihet de neste fire årene er at en stadig større andel av AFKs frie inntekter vil måtte gå til å dekke økte finanskostnader som følge av store og økende investeringsbehov. Økonomiske framskrivinger viser at lånegjelden kan øke fra 3 mrd. kr til rundt 10 mrd. kr dersom skoleinvesteringer knyttet til skolestrukturprosjektet, samt investeringer knyttet til den 10-årige gang- og sykkelveiplanen skal gjennomføres og lånefinansieres fullt ut. Dette er ikke økonomisk bærekraftig. Det blir nødvendig å tilpasse investeringene og de økte driftsutgiftene til fylkeskommunens inntekter. Siden dette ikke kan gjøres i løpet av kort tid, har den økonomiske tilpasningen startet og vil gradvis innfases i den kommende 4-års perioden.

Høsten 2019 vil Viken fylkeskommunes investeringsbudsjett legges fram og behandles i politiske organer. Pr i dag er det ikke grunnlag for å vurdere nivå og omfang på Vikens investeringsbudsjett. Akershus fylkeskommune fortsetter planleggingen av investeringsprosjekter innenfor videregående opplæring og samferdsel i henhold til eksisterende vedtatte planer og politiske vedtak. Vi skal sørge for at Viken skal ta gode valg til beste for sine innbyggere.

 

 

 

 

Forutsetter helhetlig behandling og oppfølging

I Høringen av rapporten fra ekspertutvalget som har utredet desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene er nå gjennomført. Stortinget bør følge opp anbefalingene i utredningen.

Ekspertutvalget ble nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet sommeren 2017 etter anmodning fra Stortinget i forbindelse med behandlingen av regjeringens forslag til regionreform. De bør anerkjennes for at det har forsøkt å svare opp ambisjonene i regionalmeldingen og Stortingets vedtak i Stortingsmelding 22 (2015-16) Nye folkevalgte regioner – roller, struktur og oppgaver.

Det er verdt å merke seg at Stortingets bestilling til ekspertutvalget ikke var å gjøre tunge faglige utredninger for å avklare detaljer i denne omgang, men å foreslå ytterligere nye oppgaver som egner seg for overføring til regionnivået. Det er først på et senere tidspunkt man skal se detaljert på hva som eksempelvis skal ligge til statlig politikk og hva som skal ligge i regionenes handlefrihet.

I regionreformens kjerne ligger det å oppnå en best mulig samordnet utvikling av steder, regioner og landsdeler – og at samfunnsutviklingen må sees i en sammenheng. Dette er vanskelig å oppnå med en sterkt sektorisert stat eller dersom de ulike fagområdene skal vurderes isolert.

Ekspertutvalget har hatt som oppdrag å foreslå oppgaver som kan styrke fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle, gi en mer brukervennlig forvaltning, bedre offentlig ressursbruk og bedre tjenester for innbyggere og næringsliv. En stykkevis og delt behandling av deres forslag vil bety det stikk motsatte av det staten selv tar til orde for i regionalmeldingen og regionreformen: nemlig oppbygging av et robust regionnivå med helhetlig tilnærming til hva som bygger sterke regioner.

Ved å gi fylkeskommunene oppgaver som betyr mye for folk flest, så styrkes lokaldemokratiet og folks interesse for samfunnsutviklingen i egen region. Regionreformen er også en demokratireform. Stortinget bør derfor vedta et krav om en enhetlig behandling. Dersom dette ikke skjer blir det for de nye fylkeskommunene som å pusle et puslespill der mange av brikkene mangler. Da blir det vanskelig å se hele bildet. Da blir det vanskelig å gjøre de nødvendige helhetsgrepene for å bli den robuste samfunnsutvikleren vi forventes å være 1.1.2020.

 

Frivillighet i Akershus

Jeg vil ha et samfunn der vi bryr oss om og stiller opp for hverandre. Frivillige og ideelle organisasjoner er helt avgjørende for nettopp dette. Vi er helt avhengig av de mange tusen enkeltpersonene som gjør en uvurderlig frivillig innsats for sine lokalsamfunn på mange ulike vis. Det gjelder innen idrett, kor, korps, ungdomsarbeid, integrering og inkludering og mange andre ting. Uten frivilligheten og dugnadsånd stopper Akershus opp.

Frivillig organisering har dype røtter i det norske samfunn. I rundt 150 år har folk funnet sammen i lag og organisasjoner for å realisere felles mål. Frivillig organisering er også en viktig læringsarena, hvor deltakerne henter ny kunnskap, til beste både for seg selv og samfunnet. Kurs av ymse slag er med på å gi innbyggerne innhold i begrepet: livslang læring.

Selv om det frivillige har lange tradisjoner, påvirkes dette engasjementet også av den allmenne moderniseringen i samfunnet. Det samme gjelder viljen til å ta et tak for det felles beste. Profesjonene stiller faglige krav som gjør det vanskeligere å være amatør i dag. Myndighetene skal ha regnskap og rapporter og det stilles krav om at offentlige midler skal innfri fellesskapets mål.  Vi har i mange år vært enige om å støtte de frivillige organisasjonene med gode rammebetingelser både faglig og økonomisk. I Akershus fylkeskommunes siste dokument belyses frivilligheten i lys av nye trekk i samfunnsutviklingen.  Her understrekes det nok en gang at sivilsamfunnet er et dynamisk felt. Det påpekes at frivillig, ubetalt innsats har blitt et attraktivt gode hvor det til tider kan oppstå konkurranse, dels mellom frivillige lag og foreninger, men også mellom nye og gamle måter å organisere sivile aktiviteter på.

I Akershus har deler av frivilligheten organisert seg i regionale paraplyer av ulike slag. Det har forenklet den politiske tilnærmingen. Denne organiseringen har vært av vesentlig betydning for å være med på å bygge opp sterke frivillige organisasjoner på ulike områder. Et stekt regionalt ledd i frivilligheten gjør det enklere å støtte lokal frivillighet både med kompetanse og midler til å gjennomføre tiltak. Dette er en modell som har et potensiale for å videreutvikles med flere aktører i de nye fylkeskommunene. Sammen med de frivillige paraplyorganisasjonene arrangerer vi konferansen «I støpeskjeen – omstilling til Viken fylkeskommune» 17. april. Formålet er å belyse utfordringer og muligheter og få frivilligheten og politikere på banen for å bygge sterke demokratiske organisasjoner med gode tiltak for lokalsamfunnene.

Et stekt regionalt ledd i all frivillighet gjør det enklere å overrisle lokal frivillighet med fagkompetanse og midler til å gjennomføre tiltak. I Akershus har dette vært en ønsket utvikling gjennom mange år. Dette er en modell som har et potensiale for å videreutvikles, men den må finansieres.  Staten må ha en aktiv politikk når det gjelder frivillighet på regionalt nivå og overføre midler og oppgaver til de nye fylkeskommunene. Det er viktig at det er en felles tenkning og et politisk fokus i de nye fylkeskommunene når det gjelder frivillighet.   Det kan overføres oppgaver og midler fra staten som vil være med på å styrke frivilligheten. Akershus er beredt til å bidra med sin kompetanse og erfaringer gjennom mange år på dette området. Akershus er beredt for å spille en aktiv rolle inn i det nye fylket Viken. Det vil bli en vinn, vinn situasjon for alle.  Et sterkt frivillig organisasjonsliv styrker medvirkning og demokratiet.

Region Viken

Den beste løsningen ville vært å slå sammen Oslo og Akershus. Det er ikke politisk mulig. Det verste løsningen må ha vært å splitte Akershus med de konsekvenser det ville fått. Det betyr at Viken var det beste alternativet som man kan få flertall for på Stortinget. Den norske stat er god på kontroll, men ikke på tjenesteproduksjon. Alternativet til regionreform ville vært forvitring av dagens folkevalgte fylker og mer statlig byråkrati på regionalt nivå.

Uten folkevalgt regionnivå blir det mer statlig styring. Det trengs det både et regionalt folkevalgt nivå for å unngå at oppgaver som er for store for kommunene, blir overtatt av staten, men også for at en standardisering av tjenester ikke passer inn i hele landet.  Når staten i det kommende året skal gå gjennom sin oppgaveportefølje, bør en overføring av oppgaver fra statlig til regionalt nivå være naturlig. Norge som stat er ikke annerledes enn andre europeiske land ved at man har tre folkevalgte nivåer.  

Akershus tilnærming er at vi ønsker en større hovedstadsregion der man tenker helhetlig. Dette er svært viktig for blant annet bolig- og arealplanlegging, infrastruktur og samferdsel og næringsutvikling. Områder der det er stort press i dag. Dette er vesentlig både for innbyggernes hverdag og livskvalitet - og for klima- og miljø. Et eksempel på det er at når Oslo og Akershus i fellesskap fikk på plass en felles og strømlinjeformet kollektivløsning, nemlig Ruter, har kollektivtrafikken bare i Akershus økt med 70 %.

Akershus beklager at Oslo ikke ønsker å være med i en felles region, når vi ser hvor viktig det er med samarbeid. Jeg vil imidlertid understreke at vi har fått på plass viktige brikker sammen med Oslo. Ruter, som er nevnt, Oslopakke 3 og felles areal- og transportplan. Jeg mener naturlige fylker i en slik hovedstadsregion primært ville vært Oslo, Østfold og Akershus.

Det kom som et sjokk på oss i Akershus at forslaget om å dele fylke til fordel for Østre og Vestre Viken, sånn over bordet uten noen form for utredning. Det er også underlig at det er representanter fra et nabofylke som foreslår denne delingen. I kommune- og regionreformen, som er vedtatt, har man med hensikt valgt ikke å gå for noen delinger av verken kommuner eller fylker når man tegnet kartet. Det er kun grensejusteringer.  Man innførte derfor nå en helt ny praksis og tankegang rundt reformen når man kan begynne å dele fylker for å skape nye regioner.

Samarbeidet med Oslo trenger ikke å fragmenteres, men å gjøres tettere. Å dele Akershus inn i to fylker, som fort får ulike agendaer og ulik politisk flertall og styring, vil demontere muligheten til å se på helheten sammen med Oslo. Så blir det konkurranse om ressursene i Ruter og Oslopakke 3 mellom Oslo og to fylker på hver sin side av fjorden som gir mer krangling, mindre handling og færre resultater.

Viken blir faktisk bare et middels stort fylke fra 1. januar 2020. Trøndelag, fylkene i Nord-Norge, Innlandet og Vestlandet blir større. Folketallet blir høyt, men heller ikke høyere enn om Akershus hadde gått sammen med Oslo. Store deler av Akershus, Buskerud og Østfold henger sammen i bolig- og arbeidsmarkedet. Kommunikasjonene går inn mot Oslo. Derfor er det fornuftig og riktig å slå sammen fylkene. Jeg finner det naturlig at en større hovedstadsregionen er i en særstilling, både når det gjelder størrelse og antall innbyggere, slik du finner i andre sammenlignbare land.

Vi må også være klar over at vi som regionen konkurrerer med andre hovedstadsregioner og større byregioner i naboland om investeringer og om etablering av nye arbeidsplasser. Diskusjonen er større enn bare interne norske forhold.

 

Forventer flere oppgaver

Det var ingen overraskelse over at det nå er flertall på Stortinget for å slå sammen mange av landets fylker. Jeg er skuffet over at det ikke kom en løsning på forholdet mellom Oslo og Akershus.  Jeg forventer at de nye regionene får ansvar for langt flere og tyngre oppgaver enn dagens fylker. Nå må vi avvente Stortingets behandling av denne saken, og vi vil selvsagt forholde oss til et stortingsvedtak når det kommer før sommeren.

På en pressekonferanse på Stortinget onsdag kom det fram at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er enige om en kommune- og regionreform der mange av landets kommuner og fylkes skal slås sammen til større enheter. De fire partiene har flertall på Stortinget.

Det nye Norges-kartet fra 1. januar 2020 vil bestå av 10 regioner. En av disse nye regionene vil altså bli Viken - der fylkeskommunene Østfold, Akershus og Buskerud sammen skal etablere en storregion med 1,4 millioner innbyggere.

Det er uheldig at Oslo har valgt å sette seg selv på sidelinjen. For Akershus ville det vært naturlig med et Viken hvor Oslo må være med. Det verste som kan skje er at vi deler Akershus i to med østre og vestre Viken med Oslo som buffer i midten. Regionen er den raskest voksende i Europa. Samferdsel og arealplanlegging er oppgaver som naturlig ligger til en ny region. Regionen er et tett sammenknyttet bo- og arbeidsmarked. Det bør være utgangspunktet for en ny region.  Derfor må også Oslo bli en del av Viken.

Jeg forutsetter at det kommer flere nye og viktige oppgaver til regionene. Regjeringen og Stortinget bør nå rydde opp i fordelingen mellom hvilke oppgaver staten skal løse og hva som skal løses på regionalt og lokalt nivå. Hovedutfordringen nå ligger i å få Stortinget og departementene til å overføre makt til regionene. Det vil styrke det regionale folkestyret og være en demokratiserende kraft.

Sentrale oppgaver for det regionale nivå vil være samfunnsutvikling og tjenesteproduksjon som videregående opplæring, regional høyere utdanning og forskning, innovasjon og næringsutvikling, samferdsel, kultur, oppgaver innen helse, miljø og landbruk, samt sektoroverskridende og kommuneoverskridende planlegging. Vi forutsetter også denne reformen er viktig for andre statlige inndelinger fremover. 

Østfold, Akershus og Buskerud var i høst i forhandlinger om å etablere region Viken. Forhandlingsutvalget i fylkene ble enige om en avtale i mellom de tre fylkene, men da fylkestinget i Akershus behandlet denne avtalen sa et flertall nei til dannelsen av Viken. Vi må nå derfor sette oss ned og diskutere hvordan vi politisk skal forholde oss til situasjonen som har oppstått.

Den fremforhandlede samarbeidsavtalen fra høsten 2016 kan danne et grunnlag for arbeidet videre med å etablere en ny region, dersom Stortinget sier ja til Viken. Forhandlingsutvalget i de tre fylkeskommunene Østfold, Buskerud og Akershus har hatt som mål at en ny region Viken skal styrke hele regionens fortrinn og muligheter, gi gode og effektive tjenester og skape en helhetlig, balansert og bærekraftig utvikling.

Vi vil avvente endelig vedtak i Stortinget. Det er naturlig at når arbeidet starter vil vi jobbe tett med de tillitsvalgte og med de ansatte og å sørge for å holde alle løpende orientert om prosessen. De fleste av våre ansatte, blant annet i de videregående skolene, skal fortsette der de er i dag og vil trolig merke lite til prosessen. Vi i vil jobbe for å få mange og spennende oppgaver.