Uten frivilligheten stopper Viken opp

Norsk frivillighet er unik, men kan ikke tas for gitt. Hver dag er det tusenvis av mennesker som bruker flere timer av dagen sin på å jobbe frivillig. Samfunnet vårt er avhengig av frivilligheten. Uten dem vil Viken stoppe opp.

Samfunnet bygges nedenfra og frivilligheten har en viktig egenverdi. Frivilligheten driver for eksempel kor, ungdomsarbeid, integrering og idrett. Det er et inkluderingsprosjekt, og et av de viktigste verktøyene vi har i kampen mot ufrivillig ensomhet.

Det gjøres i dag en stor innsats på frivillighetsfeltet dagens Akershus, Buskerud og Østfold. Dette arbeidet skal vi ta vare på og videreutvikle. Det hadde ikke vært det samme å bo i framtidige Viken uten koret, speideren og idrettslaget. Dette er arbeidsoppgaver staten ikke kan styre, men heller burde styrke. Derfor er KrF stolte av å ha gitt bedre økonomiske rammer til frivilligheten. Videre foreslår vi å gi frivillige organisasjoner fullstendig fritak for moms.

Det er flere tiltak som kan gjøres for å bedre vilkårene for de frivillige organisasjonene. Blant annet må vi sørge for at de har gunstige møtesteder, at det ligger informasjon ute på kommunens nettsted og et godt samarbeid med det offentlige. Frivilligheten kan ikke erstattes, og bør i større grad involveres i inkluderingsarbeid, rus og psykisk helse og eldreomsorgen.

Viken fylkeskommunen har en rolle som støttespiller til frivillige organisasjoner og for sikring, drift og tilrettelegging av viktig arbeid. Jeg vil oppfordre flere til å ta seg tid til å delta i frivillig arbeid. Det finnes noe for alle, og jeg kan garantere at du vil få noe igjen for tiden og energien du legger ned i arbeidet. Til slutt vil jeg takke alle dere som er med og bidrar til et varmere og mer inkluderende samfunn.

Viken KrF anerkjenner det store dugnadsarbeidet som legges ned hver dag. Frivilligheten skaper lokalt engasjement og fellesskap. Gjennom frivilligheten oppnår vi sosial tillit, inkludering og hverdagsintegrering. Økonomisk situasjon og sosial bakgrunn skal ikke være til hinder for deltakelse og frivillig innsats.

 

Frivillighet i Akershus

Jeg vil ha et samfunn der vi bryr oss om og stiller opp for hverandre. Frivillige og ideelle organisasjoner er helt avgjørende for nettopp dette. Vi er helt avhengig av de mange tusen enkeltpersonene som gjør en uvurderlig frivillig innsats for sine lokalsamfunn på mange ulike vis. Det gjelder innen idrett, kor, korps, ungdomsarbeid, integrering og inkludering og mange andre ting. Uten frivilligheten og dugnadsånd stopper Akershus opp.

Frivillig organisering har dype røtter i det norske samfunn. I rundt 150 år har folk funnet sammen i lag og organisasjoner for å realisere felles mål. Frivillig organisering er også en viktig læringsarena, hvor deltakerne henter ny kunnskap, til beste både for seg selv og samfunnet. Kurs av ymse slag er med på å gi innbyggerne innhold i begrepet: livslang læring.

Selv om det frivillige har lange tradisjoner, påvirkes dette engasjementet også av den allmenne moderniseringen i samfunnet. Det samme gjelder viljen til å ta et tak for det felles beste. Profesjonene stiller faglige krav som gjør det vanskeligere å være amatør i dag. Myndighetene skal ha regnskap og rapporter og det stilles krav om at offentlige midler skal innfri fellesskapets mål.  Vi har i mange år vært enige om å støtte de frivillige organisasjonene med gode rammebetingelser både faglig og økonomisk. I Akershus fylkeskommunes siste dokument belyses frivilligheten i lys av nye trekk i samfunnsutviklingen.  Her understrekes det nok en gang at sivilsamfunnet er et dynamisk felt. Det påpekes at frivillig, ubetalt innsats har blitt et attraktivt gode hvor det til tider kan oppstå konkurranse, dels mellom frivillige lag og foreninger, men også mellom nye og gamle måter å organisere sivile aktiviteter på.

I Akershus har deler av frivilligheten organisert seg i regionale paraplyer av ulike slag. Det har forenklet den politiske tilnærmingen. Denne organiseringen har vært av vesentlig betydning for å være med på å bygge opp sterke frivillige organisasjoner på ulike områder. Et stekt regionalt ledd i frivilligheten gjør det enklere å støtte lokal frivillighet både med kompetanse og midler til å gjennomføre tiltak. Dette er en modell som har et potensiale for å videreutvikles med flere aktører i de nye fylkeskommunene. Sammen med de frivillige paraplyorganisasjonene arrangerer vi konferansen «I støpeskjeen – omstilling til Viken fylkeskommune» 17. april. Formålet er å belyse utfordringer og muligheter og få frivilligheten og politikere på banen for å bygge sterke demokratiske organisasjoner med gode tiltak for lokalsamfunnene.

Et stekt regionalt ledd i all frivillighet gjør det enklere å overrisle lokal frivillighet med fagkompetanse og midler til å gjennomføre tiltak. I Akershus har dette vært en ønsket utvikling gjennom mange år. Dette er en modell som har et potensiale for å videreutvikles, men den må finansieres.  Staten må ha en aktiv politikk når det gjelder frivillighet på regionalt nivå og overføre midler og oppgaver til de nye fylkeskommunene. Det er viktig at det er en felles tenkning og et politisk fokus i de nye fylkeskommunene når det gjelder frivillighet.   Det kan overføres oppgaver og midler fra staten som vil være med på å styrke frivilligheten. Akershus er beredt til å bidra med sin kompetanse og erfaringer gjennom mange år på dette området. Akershus er beredt for å spille en aktiv rolle inn i det nye fylket Viken. Det vil bli en vinn, vinn situasjon for alle.  Et sterkt frivillig organisasjonsliv styrker medvirkning og demokratiet.

Den kulturelle grunnmuren i Akershus

Nylig hadde jeg gleden av å åpne en konferanse for frivillige organisasjoner i Akershus. Denne samlingen hadde et viktig tema på dagsorden nemlig frivilligheten. Akershus, og hovedstadsområdet for øvrig, er område i rivende utvikling. Vi må ikke bare tenke på hva vi skal leve av, men også hva vi skal leve for.

I møte med befolkningsvekst må vi også tenke på gode vilkår for frivilligheten slik at den kan utfolde seg. For å sikre gode oppvekstvilkår og et trygt lokalsamfunn, er et godt tilrettelagt organisasjonsliv en av grunnpilarene. Barne- og ungdomsorganisasjonene er ofte det første møte et barn eller en ungdom har med frivillig arbeid. Medlemskap i organisasjoner kan sees på som et ledd i forståelsen av hvordan et demokrati fungerer og ikke minst har de ulike aktivitetene sin egenverdi. Man spiller fotball eller driver med speiding fordi det er gøy.

Det er naturlig at det i de ulike frivillige organisasjonene er skiftende aktivitet, utskiftninger og mindre aktivitet, men så i neste omgang er det revitalisering av dem. Enten i form av nye folk eller nye oppgaver. Dette er typisk for all frivillighet. Akershus fylkeskommune har i en årrekke støttet de frivillige organisasjonene og vi har spesielt bidratt økonomisk til å yte tilskudd til en sekretariatfunksjon på fylkesnivå eller en paraply, som vi liker å kalle det. Paraplyorganisasjonene er et samlende ledd eller «samtalepartner», opp mot både stat, fylke og kommune.

Vi har en villet og aktiv politikk som går ut på å styrke de frivillige organisasjonene på regionalt nivå. Paraplyene våre skal sikre at alle som er medlemmer, blir hørt. Intensjonen er at saker av betydning videreformidles til regionale politikere og administrasjon. Dette systemet har vist seg bærekraftig til nå. Ikke alle fylker har dette, så det er vi stolte av.

Den nye kulturmeldingen ønsker å dreie oppmerksomheten fra nasjonal institusjonsbygging, mer mot den lokale infrastrukturen. Den nye kulturutredningen snakker om den «kulturelle grunnmuren» i lokalsamfunnene og ønsker å gi et løft til det lokale kulturlivet. Dette er en anerkjennelse av frivilligheten. De frivillige organisasjonene med alt frivillig arbeid er en av mange drivere her. I dette perspektivet blir det da viktig å se koblingen mellom kultur og frivillighet. Aktivitet som utspiller seg rundt de lokale begivenhetene, blir da viktigere. Man ønsker å bidra til flere kulturpolitiske verktøy som har til hensikt å dyktiggjøre befolkningen - for både kulturell deltagelse og skapende virksomhet. Dette er godt nytt.

Jeg håper på et godt engasjement fra frivilligheten selv og andre relevante aktører i dette arbeidet videre. Det er i denne dialogen at vi kan skape gode vekstvilkår og rammebetingelser for frivilligheten. Jeg vil samtidig berømme alle de ulike frivillige organisasjoner for deres viktige arbeid for Akershussamfunnet og for hva vi skal leve for.

 

 

Regional utvikler, tjenesteprodusent og forvalter

Akershus er et fylke i vekst. Dette innebærer både muligheter og utfordringer, da det ikke er slik at en god politikk for fylket i et langsiktig perspektiv er summen av ønskene i våre 22 kommuner.

Arbeidet med årsmelding for Akershus fylkeskommune gir anledning til ikke bare å tenke bakover, men også mulighet til å reflektere over hva som vil være viktig fremover. I år har jeg blitt utfordret til å si mer om fylkeskommunens rolle og oppgaver.

- Hva bør fylkeskommunens viktigste rolle være i framtiden?
- Hvordan kan fylkeskommunen være en ressurs for kommunene og for den regionale utviklingen?
- Hvordan skal fylkeskommunen være en aktør i folkehelsearbeidet?

Under følger mitt svar og kom gjerne med tilbakemeldinger.

Fylkeskommunen er det tredje forvaltningsnivået i tillegg til kommunene og staten. Fylkeskommunen tjener hovedsaklig tre roller; som regional utvikler, tjenesteprodusent og forvalter. Dette er alle tre viktige roller. Som tjenesteprodusent er det svært viktig at også i fremtiden at Akershus har et godt kollektivtilbud for innbyggerne og at vi tilbyr et godt utdanningstilbud for vår videregående elever.

Vi må spille på lag for videreutvikle knutepunktene og skape levende by- og tettstedssentra hvor det er attraktivt for næringslivsaktører å etablere seg. Samtidig må vi bevare grønne lunger og jordbruksområder. For meg som KrF-politiker er målet at vi må bygge arealeffektivt, samtidig som transportsystemet knytter regionen sammen på en miljøvennlig måte.

Fylkeskommunen skal væreen viktig aktør i folkehelsearbeidet og kan på samme måte som planarbeidet være en viktig sparringspartner for kommunene. Med en litt bred tilnærming er det innbyggernes liv i Akershus vi skal forsøke å gi best mulige rammer for. I dette er folkehelse en viktig overbygning både for fylkeskommunen og kommunene.  God helse er ikke bare en individutfordring. Det er knyttet til å være akseptert, å bli respektert og å ha samkvem med andre mennesker i lokalsamfunnet.

Alt fra utvikling av bostedsstruktur til hva slags arbeidsplasser vi skal ha og hvor de skal ligge er med på å påvirke våre relasjoner. Videre krever arbeidslivet mye av oss i dag, kanskje mer enn tidligere.En del av de uformelle koblingene mellom mennesker er ikke der på samme måte som tidligere. Det sosiale livet er preget av organiserte aktiviteter for mange av oss. Dermed er potensialet for ensomhet hvor enkelte faller utenfor og ikke klarer å opprette gode og langvarige relasjoner stort.

Det er viktig at vi utvikler arenaer hvor man kan møtes i lokalmiljøene, også utenfor profesjonelle sammenhenger. Samtidig er det ikke slik at fylkeskommunen kan stå ansvarlig for alt. Akershus-innbyggerne skal leve sine liv, men gjennom beslutninger vi og kommunene tar påvirker vi valgmulighetene de har. 

Det å være med på å forme fremtidens byer og tettsteder slik at de gir rom for verdens høyeste livskvalitet er en fantastisk mulighet. Og vi har potensial for det: De naturgitte forutsetningene er der. Vi har arealer, ressurssterke mennesker og en velstand som gjør dette mulig.

Viktig med frivillighet

De frivillige organisasjonene opplever kankje mer byråkratisk motstand enn før. Norge har heldigvis et sterkt sivilsamfunn og KrF vil ta vare på fellesskapet. Og det fellesskapet KrF snakker om, det er mer enn bare stat. For den rødgrønne regjeringen er stat og felleskap ett og det samme. Under dagens regjering skvises sivilsamfunnet mellom marked og stat. Jeg er oppriktig bekymret for denne utviklingen

Regjeringen sier de har bevilget mer penger til frivillig sektor, men det er et unyansert bilde fordi en hver regjering bevilger mer penger enn forrige regjering. Det kalles økonomisk vekst.

Jeg er redd for at min konklusjon er at det er trangere kår for frivilligheten

LNU er 30 år i dag!

LNU feirer 30 år i dag. 30åringen er medlemsorganisasjonenes politiske interesseorgan og en kompetansebank og premissleverandør for barne- og ungdomspolitikken.

LNU har røtter tilbake til etterkrigstida, og statlige institusjoner som Statens ungdoms- og idrettskontor (STUI), som ble til ved et Stortingsvedtak i 1950, og Nasjonalkomiteen for internasjonalt ungdomsarbeid (NIU), som også ble etablert på 1950-talet.

LNU fikk dagens form 7. juni 1980 og tok da over det internasjonale arbeidet drevet av NIU, og fikk dessuten nasjonalt ungdomsarbeid, nordisk samarbeid og u-landsinformasjon som arbeidsfelt. Gjennom 1980-tallet fungerte LNU parallelt med Statens barne- og ungdomsråd (STABUR) inntil det ble nedlagt i 1987. STABURs oppgaver ble da delt mellom LNU og STUI.

Som tidgigere leder av LNU vil jeg gjerne oppfordre til å legge inn en hilsen på LNUs blogg.

Det frivillige Akershus

Nylig var jeg på konferansen ”Møteplass for frivillige organisasjoner i Akershus sammen med Åse Røisland. Det er en viktig årlig møteplass for å møte de frivillige organisasjonene og gjennom slike møter blir stadig påminnet hvor viktig arbeid som gjøres. Ca. 300.000 av fylkets innbyggere er medlem av en eller flere organisasjoner og gjør uvurderlig innsats for lokalsamfunnet. KrF ønsker å ta vare på og utvikle disse verdiene i Akershus.

Akershus fylkeskommune har lange tradisjoner for samarbeid med frivillig sektor på regionalt plan. De kjappe endringer i samfunnet krever at vi jevnlig vurderer eksisterende og nye samarbeidsformer. KrF har derfor bedt Akershus fylkeskommune om å lage en frivillighetsmelding som i disse dager er på høring.

Vårt mål med meldingen har vært å tydeliggjøre strategiene for fylkeskommunens frivillighetspolitikk: avklaring av roller og oppgaver, hvordan vi skal samarbeide, hvordan vi kan legge til rette for et mangfold av frivillige organisasjoner
Frivillighetsmeldingen summerer på mange måter opp fylkeskommunens bidrag til å skape levende, gode, trivelige, kreative og inkluderende nærmiljøer gi Akershus gjennom støtte til og samarbeid med frivillige organisasjoner.

Frivillighet er vesentlige faktorer å skape et godt samfunn og jeg mener det derfor at vi må være med på å skape økt forståelse for den viktige frivillige innsatsen i samfunnet.