LNU er 30 år i dag!

LNU feirer 30 år i dag. 30åringen er medlemsorganisasjonenes politiske interesseorgan og en kompetansebank og premissleverandør for barne- og ungdomspolitikken.

LNU har røtter tilbake til etterkrigstida, og statlige institusjoner som Statens ungdoms- og idrettskontor (STUI), som ble til ved et Stortingsvedtak i 1950, og Nasjonalkomiteen for internasjonalt ungdomsarbeid (NIU), som også ble etablert på 1950-talet.

LNU fikk dagens form 7. juni 1980 og tok da over det internasjonale arbeidet drevet av NIU, og fikk dessuten nasjonalt ungdomsarbeid, nordisk samarbeid og u-landsinformasjon som arbeidsfelt. Gjennom 1980-tallet fungerte LNU parallelt med Statens barne- og ungdomsråd (STABUR) inntil det ble nedlagt i 1987. STABURs oppgaver ble da delt mellom LNU og STUI.

Som tidgigere leder av LNU vil jeg gjerne oppfordre til å legge inn en hilsen på LNUs blogg.

SOS Rasisme-saken

Are Slettan i NA24 prøver i sin blogg å dra i gang en debatt om ordningen for finansieringen av frivillige organisasjoner. Begrunnelsen er SOS Rasisme-saken. Jeg synes analysen er for enkel.

SOS Rasisme-saken er en isolert enkeltsak, ingenting tyder på at det er en del av en bredere organisasjons(u)kultur. Det er LNU, paraplyorganisasjon for frivillige organisasjoner, sine egne kontrollsystem som har oppdaget saken.

Are Slettan tror at en støtteordning automatisk fører til juks. Men kontrollene er såpass grundige at man risikerer å bli tatt. Og da setter man hele organisajonens eksistens i fare. Jeg vil si at det er få tilskudd som kontrolleres så grundig som støtten til barne- og ungdomsorganisasjoner.Derfor blir det for enkelt å si når enkelte misbruker systemet ulovlig og kanskje staffbart at da er det systemet er dårlig.

Jeg er opptattt av det er ikke mangel på innsikt som gjør at man argumneter for å bruke SOS Rasisme-saken for å stramme inn systemet for alle andre organisasjoner også.