fredag 20. juli 2018

Økt grensehandel

Grensehandelen på dagsturer til utlandet, økte med 4 prosent fra 2017 til 2018. Nordmenn handlet for 15,1 milliarder kroner. Dette er 589 millioner kroner mer enn i foregående firekvartalsperiode. Sett fra Akershus er det ingen tvil om at avgiftsøkningen har gjort at en allerede voksende grensehandel skyter ytterligere fart.

For ordens skyld det er ikke negativt at man handler over grensen. Det er med på å bygge ned grenser og er med på å styrke forholdet mellom Sverige og Norge. Når det er for store forskjeller mellom norske og svenske avgifter blir det et problem.  Økt grensehandel med brus og godteri gir mer hamstring og økt konsum, og undergraver arbeidet med å redusere sukkerinntaket.
Å redusere overforbruk av sukker er et viktig helsepolitisk mål. Dessverre er det slik at differensiering av avgiften på alkoholfri drikke ikke vil redusere grensehandelen og hamstringskjøpene, det vil derimot lavere avgift gjøre. Satsen er blitt for høy, og skaper uønsket adferd. Det kan virke tilforlatelig å innrette avgiften slik at den differensieres etter sukkerinnhold, men i Danmark og Finland har ikke dette hatt noen som helst innvirkning på forbruksmønsteret. Vi må ta læring av deres erfaring, og lytte til hva bransjen selv sier om hva som skal til for at arbeidet med sukkerreduksjon skal kunne gjenopptas med full kraft.

Nå tvinges bransjen til å fokusere på volumer ut i markedet, for å sikre lønnsomheten. Uforutsigbarhet og svekket lønnsomhet i norsk produksjon gir rask og til dels irreversibel skade, i form av permitteringer og tapte investeringer. I Akershus berøres faktisk mange hundre arbeidsplasser i produksjon, og tilsvarende i handelen. 
Budsjettavtalens vedtak om å øke avgiftene med hhv 42 og 83% var ikke basert på noen utredning. Nå vet vi mer om konsekvensene, og det forplikter. På samme måte må man ha en kunnskapsbasert tilnærming til effekten av differensiering, jamfør erfaringen fra nære naboland.

Vi trenger at vi tar den fysiske grensehandelen på alvor og aksepterer at den veksten er et problem man må se nærmere på.

 

torsdag 21. juni 2018

Landbruksfylke Akershus

Akershus er et av landets viktigste jordbruksfylker. Akershus fylkeskommune er opptatt av bondens ve og vel, og at rammevilkårene skal ligge godt til rette for et bærekraftig landbruk også i framtiden.

Det blir i disse dager utarbeidet en landbruks- og matmelding etter politisk bestilling fra de folkevalgte i Akershus fylkeskommune. Meldingen er et kunnskapsgrunnlag som vil hjelpe oss å fatte veloverveide beslutninger når vi behandler saker som angår trygg mat og dyrkbar mark.

Vi har ansvar for de kommende generasjoner, og når det kommer til akkurat bonden kan vi i Akershus legge vilkårene godt til rette også for fremtidens bonde: vi har tre videregående skoler med naturbrukslinje - som er et fylkeskommunalt ansvar, og vi har også Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) innenfor egne grenser. Vi har bidratt solid i de siste årene for å jobbe fram et innovasjonsmiljø knyttet til universitetet. I tillegg støtter vi opp om arbeidet med rekruttering og kompetanseheving for den voksne bonden – gjennom kursvirksomhet hos Hvam Agroutvikling.

Hvert år leverer Akershus fylkeskommune innspill til jordbruksoppgjøret, og hvert år inviterer vi landbrukets næringsorganisasjoner til å komme med sine innspill. Vi har tradisjon for å være lydhøre for disse innspillene.

Vi er opptatt av den dyrkbare jorden. Regional plan for areal og transport har sterke føringer om fortetting rundt knutepunkter – altså at man bygger ut i allerede utbygde områder, og i minst mulig grad bygger ned dyrkbar mark. Akershus fylkeskommune har et spesielt ansvar for vannområdene, og vi har god dialog med næringen for å finnen konstruktive løsninger rundt avrenning til vassdrag.

Akershus blir sammenslått med Østfold og Buskerud, og skifter navn til Viken i 2020. Landbruket i det nye storfylket blir ikke mindre viktig, og oppgavene til den nye fylkeskommunen knyttet til landbruk blir kan hende mye større.

tirsdag 19. juni 2018

Resultater, økonomi og Viken

Akershus fylkeskommune har i 2017 vært en solid tjenesteleverandør innen videregående opplæring, tannhelse, samferdsel og kultur. Vi har bærekraftig utvikling som mål og bidrar til utviklingen av akershussamfunnet blant annet innen miljø, samfunnsplanlegging og folkehelse. Akershus har den største befolkningsveksten i landet og vi planlegger for framtiden. Fra 2020 opphører Akershus fylkeskommune som eget forvaltningsnivå og blir en del av Viken fylkeskommune sammen med Østfold og Buskerud.

Skoleåret 2017-18 hadde fylkeskommunen 21 893 elever og ca. 3 200 lærere. Ved utgangen av 2017 hadde fylkeskommunen ansvar for 2 909 lærlinger i bedrifter. Andelen som fullførte og besto økte fra 86,0 prosent i 2015-16 til 86,5 prosent i 2016-17. Dette er det beste resultatet siden retten til videregående opplæring ble innført i 1994. Arbeidsmarkedet trenger alle typer kompetanse, og det er behov for flere med yrkeskompetanse. Det er viktig for oss å tilby en videregående opplæring av høy kvalitet og at flest mulig elever og lærlinger fullfører og består. Her er Akershus ledende nasjonalt.
 
Ruter kan vise til totalt 371 millioner reiser i Oslo og Akershus i 2017. I Akershus har det vært en vekst i antall påstigninger på 5,3 prosent i 2017. Ca. 59 millioner reiser ble foretatt med regionbuss i Akershus. Dette er en vesentlig økning og kan ses i sammenheng med styrking av busstilbudet i regionen. Satsingen på kollektivtransport demper veksten i biltrafikken, gir bedre miljø og fornøyde kunder. Vi må fortsette arbeidet for bedre kapasitet og framkommelighet i kollektivtrafikken, og legge til rette for å velge alternativer til bilen der det er mulig,
Selv om Viken fylkeskommune skal stå på bena 1. januar 2020, betyr det ikke at det nye hovedkontoret vil være innflytningsklart. Trolig vil det ta enda ett år før man kan begynne med å flytte administrasjonen fra Galleriet til enten Lysaker eller Sandvika. Fellesnemda har lagt retningslinjer om at det skal opprettes et mindre kontor i Østfold, der ¼ av ansatte skal jobbe.
KrF har på Stortinget gjort en god jobb med regionreform og folkevalgt styring. Reformen er en unik mulighet for fylkeskommunene til å få en sterk og tydelig rolle som samfunnsutvikler, til beste for innbyggerne. Fylkeskommunen kan spille en viktig rolle der staten blir for stor, og kommunene for små. Fylkeskommunen kan spille staten og kommunene gode, slik at virkemidlene brukes best mulig for innbyggerne.
Hovedutfordringen for AFKs økonomiske handlingsfrihet de neste fire årene er at en stadig større andel av AFKs frie inntekter vil måtte gå til å dekke økte finanskostnader som følge av store og økende investeringsbehov. Økonomiske framskrivinger viser at lånegjelden kan øke fra 3 mrd. kr til rundt 10 mrd. kr dersom skoleinvesteringer knyttet til skolestrukturprosjektet, samt investeringer knyttet til den 10-årige gang- og sykkelveiplanen skal gjennomføres og lånefinansieres fullt ut. Dette er ikke økonomisk bærekraftig. Det blir nødvendig å tilpasse investeringene og de økte driftsutgiftene til fylkeskommunens inntekter. Siden dette ikke kan gjøres i løpet av kort tid, har den økonomiske tilpasningen startet og vil gradvis innfases i den kommende 4-års perioden.
Høsten 2019 vil Viken fylkeskommunes investeringsbudsjett legges fram og behandles i politiske organer. Pr i dag er det ikke grunnlag for å vurdere nivå og omfang på Vikens investeringsbudsjett. Akershus fylkeskommune fortsetter planleggingen av investeringsprosjekter innenfor videregående opplæring og samferdsel i henhold til eksisterende vedtatte planer og politiske vedtak. Vi skal sørge for at Viken skal ta gode valg til beste for sine innbyggere.

 

 

 

 

tirsdag 5. juni 2018

Kunnskapsfylket Akershus

Akershus er ledende nasjonalt. Andelen som fullførte og besto økte fra 86,0 prosent i 2015-16 til 86,5 prosent i 2016-17. Dette er det beste resultatet siden retten til videregående opplæring ble innført i 1994.

Langsiktig arbeid gir resultater. Vi planlegger for en videregående opplæring som møter framtidens kompetansebehov og skal møte behovet for økt antall elevplasser. Arbeidsmarkedet trenger alle typer kompetanse, og det er behov for flere med yrkeskompetanse. Det er viktig for oss å tilby en videregående opplæring av høy kvalitet og at flest mulig elever og lærlinger fullfører og består videregående opplæring i skole og bedrift.
Elever, lærlinger og lærekandidater i Akershus skal få en opplæring som gir dem mulighet til å realisere sine evner og talenter. De skal utfordres, inspireres og motiveres til å sette ambisiøse mål for egen læring og utvikling. Alle skal oppleve å bli løftet faglig og menneskelig og bli møtt med høye forventinger. Andelen elever som fullfører og består videregående opplæring skal økes til 87 prosent innen 2018.

Akershus er landets største skoleeier innen videregående opplæring. Skoleåret 2017-18 hadde fylkeskommunen 21 893 elever og ca. 3 200 lærere. Ved utgangen av 2017 hadde fylkeskommunen ansvar for 2 909 lærlinger i bedrifter. Fram mot 2030 er det beregnet et behov for ca. 4 700 nye elevplasser. Utbygging av nye skoleanlegg ses i sammenheng med vekst i kommunene, trafikale knutepunkt, by- og tettstedsutvikling og mulighet for samarbeid med kompetansemiljøer som universitetet i Ås og forskningsmiljøene på Fornebu og Kjeller.
I perioden 2018-2021 vil det ferdigstilles større utbygginger av Eikeli, Bleiker, Ås og Sørumsand videregående skoler, med ca. 1 400 nye elevplasser. Utbyggingen av Rud videregående skole prosjekteres og bygges ut med ferdigstillelse til 2022, og nødvendige tomteavklaringer og prosjektering for ny videregående skole på Fornebu gjennomføres med sikte på ferdigstillelse til 2024-2025. Planlegging av ny skole i Ski sentrum er startet, med sikte på ferdigstillelse til 2023, og eksisterende elevplasser på Drømtorp videregående skole integreres i skolen. Ny skole sentralt i Lillestrøm vil bli utredet, og dette blir sett i sammenheng med utbygging av Skedsmo og Lørenskog videregående skoler. Utbyggingene er vedtatt gjennomført i perioden 2017-2024 og er kostnadsberegnet til 5 milliarder kr fram til 2026.

Fylkeskommunens skolestruktur i videregående opplæring skal dekke behovet for økt antall elevplasser, og skal møte framtidens behov for kvalifisert arbeidskraft. Næringsstrukturen har endret seg i regionen, og det stilles stadig større krav om høyere utdanning. Samtidig er det behov for flere med fagbrev, og et stadig mindre behov for ufaglærte. I denne forbindelse er den største utfordringen at for få gjennomfører videregående fagutdanning. I framtidig struktur for skolene, vektlegges en balanse mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsløp.

fredag 25. mai 2018

Forutsetter helhetlig behandling og oppfølging

I Høringen av rapporten fra ekspertutvalget som har utredet desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene er nå gjennomført. Stortinget bør følge opp anbefalingene i utredningen.

Ekspertutvalget ble nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet sommeren 2017 etter anmodning fra Stortinget i forbindelse med behandlingen av regjeringens forslag til regionreform. De bør anerkjennes for at det har forsøkt å svare opp ambisjonene i regionalmeldingen og Stortingets vedtak i Stortingsmelding 22 (2015-16) Nye folkevalgte regioner – roller, struktur og oppgaver.

Det er verdt å merke seg at Stortingets bestilling til ekspertutvalget ikke var å gjøre tunge faglige utredninger for å avklare detaljer i denne omgang, men å foreslå ytterligere nye oppgaver som egner seg for overføring til regionnivået. Det er først på et senere tidspunkt man skal se detaljert på hva som eksempelvis skal ligge til statlig politikk og hva som skal ligge i regionenes handlefrihet.
I regionreformens kjerne ligger det å oppnå en best mulig samordnet utvikling av steder, regioner og landsdeler – og at samfunnsutviklingen må sees i en sammenheng. Dette er vanskelig å oppnå med en sterkt sektorisert stat eller dersom de ulike fagområdene skal vurderes isolert.

Ekspertutvalget har hatt som oppdrag å foreslå oppgaver som kan styrke fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle, gi en mer brukervennlig forvaltning, bedre offentlig ressursbruk og bedre tjenester for innbyggere og næringsliv. En stykkevis og delt behandling av deres forslag vil bety det stikk motsatte av det staten selv tar til orde for i regionalmeldingen og regionreformen: nemlig oppbygging av et robust regionnivå med helhetlig tilnærming til hva som bygger sterke regioner.
Ved å gi fylkeskommunene oppgaver som betyr mye for folk flest, så styrkes lokaldemokratiet og folks interesse for samfunnsutviklingen i egen region. Regionreformen er også en demokratireform. Stortinget bør derfor vedta et krav om en enhetlig behandling. Dersom dette ikke skjer blir det for de nye fylkeskommunene som å pusle et puslespill der mange av brikkene mangler. Da blir det vanskelig å se hele bildet. Da blir det vanskelig å gjøre de nødvendige helhetsgrepene for å bli den robuste samfunnsutvikleren vi forventes å være 1.1.2020.

 

onsdag 16. mai 2018

Akershus i vekst

Prognosene viser at befolkningen i Akershus vil fortsette å vokse mer enn for landet samlet. Vekst er positivt og vitner om en region som er i utvikling. På den annen side gir veksten utfordringer med økt press på arealbruk, økt transportbehov og behov for utbygging av fylkeskommunens tjenester.

Folketallet i Akershus har økt mer enn for landet samlet i mange år. Pr. 01.01.18 var det 614 026 innbyggere i Akershus, en økning på 9 647 fra 2017, som tilsvarer 1,6 prosent. Dette er den største befolkningsøkningen av alle fylkene. Befolkningen i landet økte med 0,7 prosent.
Den vedvarende befolkningsveksten stiller krav til samordnet og langsiktig planlegging. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus legger rammene for hvordan akershussamfunnet skal vokse og utvikles. Planen skal legges til grunn for kommunal, regional og statlig planlegging og prioriteringer. Planen gir retning for en vekst der innbyggerne gis muligheter og livskvalitet, og gode miljøløsninger for arealbruk og transport.

Regionale byer, der befolkningsvekst kan gi kundegrunnlag for bredt handels- og tjenestetilbud, skal ta en høy andel av veksten og få en sterkere rolle i regionen. Disse byene er Jessheim, Lillestrøm, Ski, Ås, Sandvika og Asker. Veksten skal i hovedsak skje langs jernbane- og T- banenettet. I vekstområdene prioriteres vekst foran vern av jordbruksområder og regional grønnstruktur. Utenfor prioriterte vekstområder skal det kunne legges til rette for noe utbygging og vedlikehold for å opprettholde stabile bomiljø. Utenfor vekstområdene prioriteres vern foran vekst.
Forventet befolknings- og arbeidsplassvekst både i Oslo og Akershus tilsier at det vil være et betydelig økt transportbehov i framtiden. Samtidig skal både veinettet og kollektivtrafikken oppleves trygt og tilgjengelig for alle trafikantgrupper. Målet er at veksten i persontransport skal løses med økt gange-, sykkel- og kollektivandel.

Økt befolkning gir flere arbeidsplasser og økte skatteinntekter, men betyr også at flere vil ha behov for offentlige tjenester. Finansiering av investeringer i skoleanlegg og samferdsel vil bli en økonomisk utfordring i årene framover.

torsdag 12. april 2018

Frivillighet i Akershus

Jeg vil ha et samfunn der vi bryr oss om og stiller opp for hverandre. Frivillige og ideelle organisasjoner er helt avgjørende for nettopp dette. Vi er helt avhengig av de mange tusen enkeltpersonene som gjør en uvurderlig frivillig innsats for sine lokalsamfunn på mange ulike vis. Det gjelder innen idrett, kor, korps, ungdomsarbeid, integrering og inkludering og mange andre ting. Uten frivilligheten og dugnadsånd stopper Akershus opp.

Frivillig organisering har dype røtter i det norske samfunn. I rundt 150 år har folk funnet sammen i lag og organisasjoner for å realisere felles mål. Frivillig organisering er også en viktig læringsarena, hvor deltakerne henter ny kunnskap, til beste både for seg selv og samfunnet. Kurs av ymse slag er med på å gi innbyggerne innhold i begrepet: livslang læring.

Selv om det frivillige har lange tradisjoner, påvirkes dette engasjementet også av den allmenne moderniseringen i samfunnet. Det samme gjelder viljen til å ta et tak for det felles beste. Profesjonene stiller faglige krav som gjør det vanskeligere å være amatør i dag. Myndighetene skal ha regnskap og rapporter og det stilles krav om at offentlige midler skal innfri fellesskapets mål.  Vi har i mange år vært enige om å støtte de frivillige organisasjonene med gode rammebetingelser både faglig og økonomisk. I Akershus fylkeskommunes siste dokument belyses frivilligheten i lys av nye trekk i samfunnsutviklingen.  Her understrekes det nok en gang at sivilsamfunnet er et dynamisk felt. Det påpekes at frivillig, ubetalt innsats har blitt et attraktivt gode hvor det til tider kan oppstå konkurranse, dels mellom frivillige lag og foreninger, men også mellom nye og gamle måter å organisere sivile aktiviteter på.

I Akershus har deler av frivilligheten organisert seg i regionale paraplyer av ulike slag. Det har forenklet den politiske tilnærmingen. Denne organiseringen har vært av vesentlig betydning for å være med på å bygge opp sterke frivillige organisasjoner på ulike områder. Et stekt regionalt ledd i frivilligheten gjør det enklere å støtte lokal frivillighet både med kompetanse og midler til å gjennomføre tiltak. Dette er en modell som har et potensiale for å videreutvikles med flere aktører i de nye fylkeskommunene. Sammen med de frivillige paraplyorganisasjonene arrangerer vi konferansen «I støpeskjeen – omstilling til Viken fylkeskommune» 17. april. Formålet er å belyse utfordringer og muligheter og få frivilligheten og politikere på banen for å bygge sterke demokratiske organisasjoner med gode tiltak for lokalsamfunnene.

Et stekt regionalt ledd i all frivillighet gjør det enklere å overrisle lokal frivillighet med fagkompetanse og midler til å gjennomføre tiltak. I Akershus har dette vært en ønsket utvikling gjennom mange år. Dette er en modell som har et potensiale for å videreutvikles, men den må finansieres.  Staten må ha en aktiv politikk når det gjelder frivillighet på regionalt nivå og overføre midler og oppgaver til de nye fylkeskommunene. Det er viktig at det er en felles tenkning og et politisk fokus i de nye fylkeskommunene når det gjelder frivillighet.   Det kan overføres oppgaver og midler fra staten som vil være med på å styrke frivilligheten. Akershus er beredt til å bidra med sin kompetanse og erfaringer gjennom mange år på dette området. Akershus er beredt for å spille en aktiv rolle inn i det nye fylket Viken. Det vil bli en vinn, vinn situasjon for alle.  Et sterkt frivillig organisasjonsliv styrker medvirkning og demokratiet.