Å slå sammen kommuner har i ulike oppslag vært løsningen med stor L, spesielt for dem som ikke har noe med kommunesektoren å gjøre. Selvsagt kan kommunegrensene endres med gode lokale prosesser, men ikke gjennom statlig overstyring. Jeg mener at det har vært en overdreven tro på de potensielle gevinstene ved sammenslåinger og en bagatellisering av problemene ved sammenslåing.
Kommunestrukturen har vært stabil siden 1978. Samtidig har oppgavene til kommunene økt vesentlig, uten at kommunestrukturen i seg selv har hindret dette eller svekket kvaliteten på utføringen av oppgavene. Nye samferdselsprosjekter har redusert reisetiden mellom kommuner har i liten grad påvirket kommunetallet. Større endringer i folketallet i kommuner og regioner, positivt eller negativt, har heller ikke resultert i mange strukturendringer.
Kommunestrukturen kan ikke sees isolert frå de oppgavene som kommunene skal løse. Et omfattende ansvar for velferdstjenester og samfunnsplanlegging krev robuste og selvstendige kommuner, så vel økonomisk som organisatorisk.
De utvidede oppgavene til kommunene og trangen for samarbeid over kommunegrensene har blitt møtt med ulike interkommunale samarbeidsløsninger. Det er bra, men summen av de ulike samarbeidsløsningene har vært økende i kommunene og skaper utfordringer for den samlede folkevalgte styringen. Derfor mener at man ut i fra demokratihensyn bør gjøre noe med dagens grenser og at kommunene selv må gripe denne utfordringen.
Stortinget kan gjerne sette overordnet rammer for langsiktige endringer i kommunestrukturen. Men dette må tilpasses lokale forhold og innbyggerne og lokalpolitikere må kunne ha den styrende innvirkning på prosessene.
torsdag 16. februar 2012
lørdag 11. februar 2012
På rett spor, men lite konkret
I går inviterte Liv Signe Navarsete til pressekonferanse om prinsippmeldingen om forholdet mellom staten og kommunene Meld. St. 12 (2011–2012) "Stat og kommune – styring og samspel" som fant sted i Gjøvik. Meldingen blir nok ikke noen kioskvelter, men den fortjener en større oppmerksomhet enn det som var tilfelle.
Meldingen handler om lokaldemokratiet. Velferdsutbygging og samfunnsbygging trenger lokal politisk forankring for å skape de beste løsningene for enkeltmennesker og lokalsamfunn. Stortingsmeldingen om forholdet mellom kommune og stat gir derfor en nyttig oppdatering av hvordan staten styrer kommunesektoren.
Ønsket om å sikre kommunesektoren handlingsrom er klart uttalt. Meldingen slår fast at kommunene skal styres gjennom rammer, ikke gjennom detaljerte regler. Men det varsles få konkrete tiltak i meldingen som i praksis vil kunne styrke det lokale selvstyret i møte med statsforvaltningen. Dette må Stortinget følge dette opp med mer konkrete tiltak når den skal behandle meldingen.
Regjeringen sier at kommunesektoren skal spille en større rolle gjennom konsultasjonsordningen både i lovprosesser og ved utforming av veiledere. Den varsler også at mandatene for de statlige direktoratene skal gjennomsgås, og den gjør klart at det ikke vil være behov for statlige tilsyn hvis den kommunale egenkontrollen er god. Det er viktig at Stortinget sørger for en enda mer forpliktende tekst.
Stortinget må også fastslå enda klarere at tilsynsmengden må begrenses betydelig, i første omgang må tilsyn begrenses til å gjelde kun vesentlige forhold. Jeg mener også at kravet om at det lokale selvstyret beskyttes sterkere i kommuneloven.
Meldingen handler om lokaldemokratiet. Velferdsutbygging og samfunnsbygging trenger lokal politisk forankring for å skape de beste løsningene for enkeltmennesker og lokalsamfunn. Stortingsmeldingen om forholdet mellom kommune og stat gir derfor en nyttig oppdatering av hvordan staten styrer kommunesektoren.
Ønsket om å sikre kommunesektoren handlingsrom er klart uttalt. Meldingen slår fast at kommunene skal styres gjennom rammer, ikke gjennom detaljerte regler. Men det varsles få konkrete tiltak i meldingen som i praksis vil kunne styrke det lokale selvstyret i møte med statsforvaltningen. Dette må Stortinget følge dette opp med mer konkrete tiltak når den skal behandle meldingen.
Regjeringen sier at kommunesektoren skal spille en større rolle gjennom konsultasjonsordningen både i lovprosesser og ved utforming av veiledere. Den varsler også at mandatene for de statlige direktoratene skal gjennomsgås, og den gjør klart at det ikke vil være behov for statlige tilsyn hvis den kommunale egenkontrollen er god. Det er viktig at Stortinget sørger for en enda mer forpliktende tekst.
Stortinget må også fastslå enda klarere at tilsynsmengden må begrenses betydelig, i første omgang må tilsyn begrenses til å gjelde kun vesentlige forhold. Jeg mener også at kravet om at det lokale selvstyret beskyttes sterkere i kommuneloven.
torsdag 9. februar 2012
Hvordan rekruttere flere med minoritetsbakgrunn?
I dag har jeg sendt et spørsmål til fylkesordfører som jeg ønsker å få svar på i Fylkestinget. Hvordan skal vi rekruttere flere med minoritetsbakgrunn?
Akershus fylkeskommune ønsker å rekruttere flere med minoritetsbakgrunn. Det er viktig at også denne kompetansen avspeiler befolkningsstrukturen på best mulig måte. For å få dette til bør man bruke ulike tiltak og et av disse kan være anonyme jobbsøknader.
Arnfinn H. Midtbøen ved Institutt for samfunnsforskning, og Jon Rogstad ved Fafo presenterte nylig en rapport om diskriminering i arbeidslivet, som slår fast at sannsynligheten for å bli kalt inn til jobbintervju reduseres med en fjerdedel for personer med utenlandskklingende navn.
De sendte 1.800 parvise, fiktive jobbsøknader til faktiske stillingsutlysninger. Søknadene var identiske, med unntak av navnene, som åpenbart signaliserte at søkerne var av etnisk majoritets- eller minoritetsbakgrunn. Funnene tyder på at det er store forskjeller bransjene i mellom. «Mens et utenlandsk navn reduserer sannsynligheten for en intervjuinnkallelse med 7,5 prosent i stillinger innen utdanning, er denne sannsynligheten redusert med 45 prosent innen økonomi- og regnskapsyrker og med 50 prosent innen lager og transport», skriver forskerne i rapporten.
Løsningen kan være å gi jobbsøkere et nummer i stedet for et navn. Dette har de prøvd ut i Göteborg. Der brukte de id-nummer i stedet for navn og erfarte at det var flere personer med ikke svenske navn som ble kalt inn til intervju. Det kan fungere på samme måte som å ta en eksamen hvor du leverer et nummer i stedet for et navn. Etter at søknadene er sendt inn vil man da kunne gå tilbake til nummeret og få kontaktinformasjon og kalle personen inn på intervju.
Det er også andre faktorer som er viktige. Holdninger er avgjørende. For når de kommer på intervju er holdningene fremdeles avgjørende. Men dette vil sikre at flere får muligheten til å komme på intervju, og i neste omgang bli sett på lik linje som andre arbeidstakere.
På mange områder må det offentlige gå foran det private. En inkluderende arbeidsgiverpolitikk kan være et av disse områdene. Jeg mener at vi m å få mer kunnskap om hvordan Akershus fylkeskommune kan avspeile befolkningsstrukturen på en bedre måte.
Mitt spørsmål til fylkesordfører er dewrfor om vi kan få en sak som belyser dette tema og om eventuelle forsøk, slik som man har gjort i Göteborg, kan gjennomføres i Akershus?
Akershus fylkeskommune ønsker å rekruttere flere med minoritetsbakgrunn. Det er viktig at også denne kompetansen avspeiler befolkningsstrukturen på best mulig måte. For å få dette til bør man bruke ulike tiltak og et av disse kan være anonyme jobbsøknader.
Arnfinn H. Midtbøen ved Institutt for samfunnsforskning, og Jon Rogstad ved Fafo presenterte nylig en rapport om diskriminering i arbeidslivet, som slår fast at sannsynligheten for å bli kalt inn til jobbintervju reduseres med en fjerdedel for personer med utenlandskklingende navn.
De sendte 1.800 parvise, fiktive jobbsøknader til faktiske stillingsutlysninger. Søknadene var identiske, med unntak av navnene, som åpenbart signaliserte at søkerne var av etnisk majoritets- eller minoritetsbakgrunn. Funnene tyder på at det er store forskjeller bransjene i mellom. «Mens et utenlandsk navn reduserer sannsynligheten for en intervjuinnkallelse med 7,5 prosent i stillinger innen utdanning, er denne sannsynligheten redusert med 45 prosent innen økonomi- og regnskapsyrker og med 50 prosent innen lager og transport», skriver forskerne i rapporten.
Løsningen kan være å gi jobbsøkere et nummer i stedet for et navn. Dette har de prøvd ut i Göteborg. Der brukte de id-nummer i stedet for navn og erfarte at det var flere personer med ikke svenske navn som ble kalt inn til intervju. Det kan fungere på samme måte som å ta en eksamen hvor du leverer et nummer i stedet for et navn. Etter at søknadene er sendt inn vil man da kunne gå tilbake til nummeret og få kontaktinformasjon og kalle personen inn på intervju.
Det er også andre faktorer som er viktige. Holdninger er avgjørende. For når de kommer på intervju er holdningene fremdeles avgjørende. Men dette vil sikre at flere får muligheten til å komme på intervju, og i neste omgang bli sett på lik linje som andre arbeidstakere.
På mange områder må det offentlige gå foran det private. En inkluderende arbeidsgiverpolitikk kan være et av disse områdene. Jeg mener at vi m å få mer kunnskap om hvordan Akershus fylkeskommune kan avspeile befolkningsstrukturen på en bedre måte.
Mitt spørsmål til fylkesordfører er dewrfor om vi kan få en sak som belyser dette tema og om eventuelle forsøk, slik som man har gjort i Göteborg, kan gjennomføres i Akershus?
onsdag 8. februar 2012
Norsk jernbane ut av Norge?
Jernbaneverket har nylig lagt frem utredningen om utbygging av hurtigtog i Norge. Dette arbeides mye med transportutbygging også i Europa. Det er et felles overordnede målet er å flytte gods og passasjerer fra vei til jernbane, men det er ikke det samme mål i Norge å utvikle et kjernenettverk av infrastruktur i Europa.
Det er derfor uheldig at den viktigste transportåren inn og ut av Norge, har utredningen begrenset seg til å bare studere utbygging av strekningen Oslo-Göteborg. Det er først når vi ser strekningen Oslo-Göteborg-København under ett at den store nytten for alvor blir synlige. Dette er en region med 8 millioner innbyggere og tilsvarer i underkant av 40 prosent av den skandinaviske befolkningen.
Hovedveien for gods inn og ut av Norge går gjennom Akershus og Østfold. Hele 60 prosent av alt landbasert gods i Norge fraktes denne veien, med de enorme mengder trafikk, støy og kø som dette representerer. Det tilsvarer samme mengde som fraktes mellom Oslo og Stavanger, Bergen og Trondheim tilsammen. Andelen gods på tog mellom Oslo og Göteborg i dag bare er 15 prosent. En moderne jernbane har dermed et betydelig potensial for økt godstransport på denne strekningen.
I Sverige er man også opptatt av å utvikle denne korridoren for jernbane for å avlaste et allerede overbelastet veinett. Med andre ord er en slik forbedret jernbaneforbindelse både samfunnsøkonomisk og miljømessig svært gunstig, både nasjonalt og i nordisk sammenheng.
I det videre utredningsarbeidet må man gjøre en nærmere studie av potensialet for passasjerer og gods på kort og lang sikt i denne svært viktige nordiske tungt befolkede transportkorridoren. Regjeringen bør også tenke på at det er mulig å stå sammen med både Danmark og Svergie om å bygge en sammenhengende høyhastighetsforbindelse mellom Oslo og København.
Det er derfor uheldig at den viktigste transportåren inn og ut av Norge, har utredningen begrenset seg til å bare studere utbygging av strekningen Oslo-Göteborg. Det er først når vi ser strekningen Oslo-Göteborg-København under ett at den store nytten for alvor blir synlige. Dette er en region med 8 millioner innbyggere og tilsvarer i underkant av 40 prosent av den skandinaviske befolkningen.
Hovedveien for gods inn og ut av Norge går gjennom Akershus og Østfold. Hele 60 prosent av alt landbasert gods i Norge fraktes denne veien, med de enorme mengder trafikk, støy og kø som dette representerer. Det tilsvarer samme mengde som fraktes mellom Oslo og Stavanger, Bergen og Trondheim tilsammen. Andelen gods på tog mellom Oslo og Göteborg i dag bare er 15 prosent. En moderne jernbane har dermed et betydelig potensial for økt godstransport på denne strekningen.
I Sverige er man også opptatt av å utvikle denne korridoren for jernbane for å avlaste et allerede overbelastet veinett. Med andre ord er en slik forbedret jernbaneforbindelse både samfunnsøkonomisk og miljømessig svært gunstig, både nasjonalt og i nordisk sammenheng.
I det videre utredningsarbeidet må man gjøre en nærmere studie av potensialet for passasjerer og gods på kort og lang sikt i denne svært viktige nordiske tungt befolkede transportkorridoren. Regjeringen bør også tenke på at det er mulig å stå sammen med både Danmark og Svergie om å bygge en sammenhengende høyhastighetsforbindelse mellom Oslo og København.
tirsdag 7. februar 2012
Reduser forbruket av salt
Jeg mener at saltforbruket ved norske veger kan reduseres. Saltforbruket på norske vinterveier har eksplodert de siste årene. Sist vinter ble det brukt 240.000 tonn salt på landets veier, mens tallet for fem år siden var 165.000 tonn. Bare på Romerike ble det strødd over 18.000 tonn salt sist vinter.
Jeg mener det er behov for innstramminger.I dag kan det virke som om det saltes også når det ikke er nødvendig å salte. Saltforbruket kan halveres hvis det settes inn begrensninger og innføres nye tiltak på ulike veistrekninger.
Den viktigste grunnen til at vinterveier saltes, er hensynet til trafikksikkerheten. Men saltet har fått mye pepper de siste årene. Forurensing av vann og vegetasjon, skader på bruer og tunneler, bil- og bremseskader og trafikkfarlig saltsørpe er noe av det saltet får skylden for.
Veisalting er et tveegget sverd. Fordelene er innlysende. Bilistene kommer seg trygt dit de skal uten å skli av veien. Samtidig medfører saltingen store miljøskader. Noen mener også saltet skaper hull og sprekker i veiene. Det er viktig å finne alternativer som sikrer trafikantene. Det vil jo være forferdelig om det skjer ulykker fordi det mangler salt.
Jeg mener at Akershus fylkeskommune skal diskutere standarder for veidrift og saltmengder når ny standard for drift og vedlikehold av fylkesveinettet skal behandles og vedtas.
Se også intervju om saken på NRK Østlandssendingen. http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/295652/
Jeg mener det er behov for innstramminger.I dag kan det virke som om det saltes også når det ikke er nødvendig å salte. Saltforbruket kan halveres hvis det settes inn begrensninger og innføres nye tiltak på ulike veistrekninger.
Den viktigste grunnen til at vinterveier saltes, er hensynet til trafikksikkerheten. Men saltet har fått mye pepper de siste årene. Forurensing av vann og vegetasjon, skader på bruer og tunneler, bil- og bremseskader og trafikkfarlig saltsørpe er noe av det saltet får skylden for.
Veisalting er et tveegget sverd. Fordelene er innlysende. Bilistene kommer seg trygt dit de skal uten å skli av veien. Samtidig medfører saltingen store miljøskader. Noen mener også saltet skaper hull og sprekker i veiene. Det er viktig å finne alternativer som sikrer trafikantene. Det vil jo være forferdelig om det skjer ulykker fordi det mangler salt.
Jeg mener at Akershus fylkeskommune skal diskutere standarder for veidrift og saltmengder når ny standard for drift og vedlikehold av fylkesveinettet skal behandles og vedtas.
Se også intervju om saken på NRK Østlandssendingen. http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/295652/
mandag 6. februar 2012
Ja til mer bestillingstransport!
Gledelig økning på antall bestillingsreiser med buss på 25 prosent i Eidsvoll.
Tidligere hadde innbyggerne Eidsvoll et tilbud om servicelinjer. Etter at disse ble omgjort til bestillingsruter, har antall bestillingsreiser økt fra rundt 3.000 til over 4.000 reiser, en økning på 25 prosent for ordningen, som er et samarbeid mellom Akershus fylkeskommune og Ruter.
I Hurdal var det ikke tidligere servicelinjer eller busstilbud på dagtid. Også her blir muligheten for å bestille transport med minibuss stadig mer benyttet. I 2011ble det registrert over 250 turer.
Erfaringene i Hurdal og Eidsvoll er gode. Brukerne er meget godt fornøyd med tilbudet. Selv om mange benytter seg av tilbudet, er det likevel ønskelig med på enda flere reisende. For å kunne opprettholde og forbedre transporttilbudet i mindre befolkningstette områder er det nemlig viktig at bestillingstransporten blir brukt.
Tilbudet med bestillertransport gjelder alle innbyggere i områder uten regulære bussruter og er ikke begrenset til mennesker med bevegelseshindringer. Tilbudet med bestllingstransport ble etablert for å kompensere for et ordinært rutetilbud der det ikke finnes passasjergrunnlag for det. Bestillingstransport er kollektivtransport i mer fleksibel form og utføres med minibuss, og må bestilles før klokka 12 dagen i forveien. Bussen henter de reisende hjemme på gårdsplassen, og kanta avstikkere fra ruten for å sette av passasjerer der de ønsker. Sjåførene hjelper til ved av- og påstigning, og med bæring av varer. Bussene går på dagtid, med retur 2–3 timer senere.Det betales ordinær bussbillett, og gis honnør for dem som har krav på det. Bussene er tilpasset for rullestoler, rullatorer og barnevogner.
Det er nå bestillingstransport i flere kommuner på Romerike. Den nyeste ordningen i tillegg til Eidsvoll og Hurdal er i Aurskog-Høland, Sørum, Fet, Rømskog og Skotterud.
Ordningen har blitt så godt mottatt at Akershus fylkeskommunen vil se på utvidelser av bestillingsrutene der passasjergrunnlaget er godt nok.
Tidligere hadde innbyggerne Eidsvoll et tilbud om servicelinjer. Etter at disse ble omgjort til bestillingsruter, har antall bestillingsreiser økt fra rundt 3.000 til over 4.000 reiser, en økning på 25 prosent for ordningen, som er et samarbeid mellom Akershus fylkeskommune og Ruter.
I Hurdal var det ikke tidligere servicelinjer eller busstilbud på dagtid. Også her blir muligheten for å bestille transport med minibuss stadig mer benyttet. I 2011ble det registrert over 250 turer.
Erfaringene i Hurdal og Eidsvoll er gode. Brukerne er meget godt fornøyd med tilbudet. Selv om mange benytter seg av tilbudet, er det likevel ønskelig med på enda flere reisende. For å kunne opprettholde og forbedre transporttilbudet i mindre befolkningstette områder er det nemlig viktig at bestillingstransporten blir brukt.
Tilbudet med bestillertransport gjelder alle innbyggere i områder uten regulære bussruter og er ikke begrenset til mennesker med bevegelseshindringer. Tilbudet med bestllingstransport ble etablert for å kompensere for et ordinært rutetilbud der det ikke finnes passasjergrunnlag for det. Bestillingstransport er kollektivtransport i mer fleksibel form og utføres med minibuss, og må bestilles før klokka 12 dagen i forveien. Bussen henter de reisende hjemme på gårdsplassen, og kanta avstikkere fra ruten for å sette av passasjerer der de ønsker. Sjåførene hjelper til ved av- og påstigning, og med bæring av varer. Bussene går på dagtid, med retur 2–3 timer senere.Det betales ordinær bussbillett, og gis honnør for dem som har krav på det. Bussene er tilpasset for rullestoler, rullatorer og barnevogner.
Det er nå bestillingstransport i flere kommuner på Romerike. Den nyeste ordningen i tillegg til Eidsvoll og Hurdal er i Aurskog-Høland, Sørum, Fet, Rømskog og Skotterud.
Ordningen har blitt så godt mottatt at Akershus fylkeskommunen vil se på utvidelser av bestillingsrutene der passasjergrunnlaget er godt nok.
søndag 5. februar 2012
Unge entreprenører i Asker og Bærum
Nylig ble det for første gang i Asker og Bærum arrangert mesterskap for ungdomsbedrifter. 150 elever fra videregående skoler i distriktet deltok i en lokalkonkurranse om kåringen av Asker og Bærums beste ungdomsbedrift. Det var mange gode presentasjoner av unge grundere ble vist i Sandvika og både skole og elever fortjener ros for innsatsen. I tillegg fortjener primus motor Carl Nicolai Bugge Vold, Senterdirektør ved Sandvika Storsenter, skryt for alt det arbeidet de hadde gjort for å få dette til.
Akershus Fylkeskommune satser på ungt entreprenørskaps i utdanningen. Fylkestinget i Akershus vedtok i desember en økt satsing på dette med det mål at Akershus skal være best i landet.
Ungdomsbedrift er Ungt Entreprenørskaps bedriftsprogram i videregående skole. Elevene starter, driver og avvikler sin egen bedrift med lærer som veileder og en mentor fra lokalt næringsliv. Elevene arbeider ut fra reelle ideer og realiserer disse gjennom produksjon, markedsføring og salg. Arbeid med ungdomsbedrift gir konkret kunnskap om bedriftsetablering, men erfaringen bidrar også til å utvikle personlige egenskaper og holdninger.
Tidligere elever vet hvordan de skal sette ideer ut i livet og det gir viktige ferdigheter som arbeidslivet har nytte av. De kan vise til mange gode tiltak og resultater i videregående skole. De siste 10 årene har vi hatt 8000 elever med på ungdomsbedrift som blant annet har startet 728 nye bedrifter i Akershus.
Nasjonale undersøkelser viser også at de som har drevet Ungdomsbedrift har 30 prosent høyere etableringsrate enn de øvrige i samme aldersgruppe. Østlandsforskning har gjennomført en undersøkelse på egenetablering blant personer i alderen 24-25 år. Rapporten viser at blant de som har drevet Ungdomsbedrift på skolen har 17 prosent etablert bedrift eller holder på å etablere.
Konkurransen som foregikk i Sandvika var en god oppvarming til fylkesmesterskapet, som kommer senere i år, og eventuelle bedriftsetableringer senere i livet.
Akershus Fylkeskommune satser på ungt entreprenørskaps i utdanningen. Fylkestinget i Akershus vedtok i desember en økt satsing på dette med det mål at Akershus skal være best i landet.
Ungdomsbedrift er Ungt Entreprenørskaps bedriftsprogram i videregående skole. Elevene starter, driver og avvikler sin egen bedrift med lærer som veileder og en mentor fra lokalt næringsliv. Elevene arbeider ut fra reelle ideer og realiserer disse gjennom produksjon, markedsføring og salg. Arbeid med ungdomsbedrift gir konkret kunnskap om bedriftsetablering, men erfaringen bidrar også til å utvikle personlige egenskaper og holdninger.
Tidligere elever vet hvordan de skal sette ideer ut i livet og det gir viktige ferdigheter som arbeidslivet har nytte av. De kan vise til mange gode tiltak og resultater i videregående skole. De siste 10 årene har vi hatt 8000 elever med på ungdomsbedrift som blant annet har startet 728 nye bedrifter i Akershus.
Nasjonale undersøkelser viser også at de som har drevet Ungdomsbedrift har 30 prosent høyere etableringsrate enn de øvrige i samme aldersgruppe. Østlandsforskning har gjennomført en undersøkelse på egenetablering blant personer i alderen 24-25 år. Rapporten viser at blant de som har drevet Ungdomsbedrift på skolen har 17 prosent etablert bedrift eller holder på å etablere.
Konkurransen som foregikk i Sandvika var en god oppvarming til fylkesmesterskapet, som kommer senere i år, og eventuelle bedriftsetableringer senere i livet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)