fredag 1. november 2019

Se og bli sett

Å gjøre seg synlig for medtrafikanter handler om samspill i trafikken. For det er vanskelig å samhandle hvis man ikke aner at det er flere til stede.

Høsten kan ofte være en fin tid for syklister, i hvert fall når regnet uteblir. Men samtidig går vi for alvor inn i mørkere tider. Sist helg ble klokka stilt en time tilbake, mot sommeren. Da opplevde mange å sykle hjem i mørket etter endt arbeidsdag. I denne perioden er det mange som glemmer å tilpasse seg til forholdene.

Alle er dessverre ikke gode nok til å gjøre seg synlige i mørket ved hjelp av lys og refleks – i tråd med lovpålagte krav. Voksne syklister har et ansvar for å montere dette på sykkelen hvis det ikke allerede står på. Og voksne bør også påse at syklene til de unge er riktig utstyrt. Men ansvaret stopper ikke der, lysene må også skrus på i mørket.

Altfor mange syklister mister livet i trafikken. De siste ti årene har mellom 5 og 12 syklister mistet livet hvert år. Årsakene er selvsagt sammensatte, men Transportøkonomisk institutt (TØI-rapport 1478/2016) anslår at ti prosent av de drepte og hardt skadde syklistene kunne vært spart dersom absolutt alle brukte sykkellykt.

Å sykle uten lys når det er mørkt, er dessuten ulovlig og kan bøtelegges av politiet med 1200 kroner. Politiet har imidlertid også vært proaktive i enkelte kampanjer, blant annet sammen med Syklistenes Landsforening, og har heller delt ut lys enn bøter.

Det kan spekuleres i hvorfor bare to tredjedeler av syklistene sykler med lys i mørket, slik Transportøkonomisk institutt har dokumentert (samme rapport som nevnt ovenfor). Uansett årsak har syklistene et uomtvistelig ansvar for å være synlige i mørket.

Alle trafikanter, harde som myke, har et felles ansvar for å ta hensyn og være oppmerksomme. Og bilister har et særlig ansvar overfor de myke trafikantene, som det er stadig flere av i veinettet. Men syklistene kan bidra ved å gjøre seg synlige.

Syklistenes Landsforening tar dette på alvor og gjennomfører hvert år kampanjen «Synlig syklist» en rekke steder i landet. Frivillige i foreningens lokallag står på steder der syklister ferdes for å dele ut lykter og minner om betydningen av både å se og bli sett. I Akershus har Syklistenes Landsforening samarbeidet med fylkeskommunen om disse aksjonene.

Vi er glad for alle som fortsetter å sykle utover høsten – i godt opplyst samspill med våre medtrafikanter.

Lars Salvesen
fylkesvaraordfører i Akershus

Roar Løkken
kommunikasjonssjef i Syklistenes Landsforening


fredag 30. august 2019

Uten frivilligheten stopper Viken opp

Norsk frivillighet er unik, men kan ikke tas for gitt. Hver dag er det tusenvis av mennesker som bruker flere timer av dagen sin på å jobbe frivillig. Samfunnet vårt er avhengig av frivilligheten. Uten dem vil Viken stoppe opp.

Samfunnet bygges nedenfra og frivilligheten har en viktig egenverdi. Frivilligheten driver for eksempel kor, ungdomsarbeid, integrering og idrett. Det er et inkluderingsprosjekt, og et av de viktigste verktøyene vi har i kampen mot ufrivillig ensomhet.

Det gjøres i dag en stor innsats på frivillighetsfeltet dagens Akershus, Buskerud og Østfold. Dette arbeidet skal vi ta vare på og videreutvikle. Det hadde ikke vært det samme å bo i framtidige Viken uten koret, speideren og idrettslaget. Dette er arbeidsoppgaver staten ikke kan styre, men heller burde styrke. Derfor er KrF stolte av å ha gitt bedre økonomiske rammer til frivilligheten. Videre foreslår vi å gi frivillige organisasjoner fullstendig fritak for moms.

Det er flere tiltak som kan gjøres for å bedre vilkårene for de frivillige organisasjonene. Blant annet må vi sørge for at de har gunstige møtesteder, at det ligger informasjon ute på kommunens nettsted og et godt samarbeid med det offentlige. Frivilligheten kan ikke erstattes, og bør i større grad involveres i inkluderingsarbeid, rus og psykisk helse og eldreomsorgen.

Viken fylkeskommunen har en rolle som støttespiller til frivillige organisasjoner og for sikring, drift og tilrettelegging av viktig arbeid. Jeg vil oppfordre flere til å ta seg tid til å delta i frivillig arbeid. Det finnes noe for alle, og jeg kan garantere at du vil få noe igjen for tiden og energien du legger ned i arbeidet. Til slutt vil jeg takke alle dere som er med og bidrar til et varmere og mer inkluderende samfunn.
Viken KrF anerkjenner det store dugnadsarbeidet som legges ned hver dag. Frivilligheten skaper lokalt engasjement og fellesskap. Gjennom frivilligheten oppnår vi sosial tillit, inkludering og hverdagsintegrering. Økonomisk situasjon og sosial bakgrunn skal ikke være til hinder for deltakelse og frivillig innsats.

 

tirsdag 20. august 2019

Velkommen til skolestart på videregående i Akershus!

For bare noen uker siden gikk dere på ungdomsskolen, hvor det meste var trygt og kjent. Nå er det ny skole, nye lærere, nye klassekamerater. Men jeg tror dere er klar for nye utfordringer, og det vil gå fint! Jeg vet at det er et godt samarbeid mellom ungdomskolene og videregående skole for å sørge for at dere skal få en god og smidig overgang til videregående opplæring.

Det er mye dere skal finne ut av på kort tid. Selv om det hele kan være litt skummelt, så har dere en stor trøst. Dere er nye her alle sammen. Alle er i samme båt. Og dere kommer til å få nye venner for livet. Det gjelder å være litt åpen og frempå de neste dagene, tørre å ta kontakt. Ikke la det at noen er ulik deg, hindre dere å bli kjent. Det er dere som lager det gode skolemiljøet.
Dere har vært heldige som begynner på videregående skole i Akershus. Samlet sett er den videregående skolen i Akershus blant de aller beste i landet, hvis ikke den beste. Vi er i alle fall best på å få flest til å fullføre videregående opplæring, i forrige skoleår fullførte og bestod 86 prosent i Akershusskolen. Et godt skolemiljø, engasjerte elever og dedikerte lærere betyr mye for det.

Tiden dere får på videregående gir dere grunnlaget for et yrke, få en jobb eller videre studier. Her får dere «trene» på et framtidig yrke eller videre studier.  Dere kommer til å møte mange gode og engasjerte lærere, som vil at hver og en av dere skal lykkes best mulig. Men de kommer samtidig til å stille krav til dere.
De neste årene vil du kjenne at nivået på læringen vil bli høyere. Selvdisiplin er viktig, det er ordentlig dumt å utsette ting til siste liten. Kompetansen du får ved å være til stede på skolen, sammen med karakterene dine, vil være det viktigste du har når du skal søke videre utdanning eller jobb.

Læreren er den viktigste ressursen vi som politikere kan gi dere for å få en vellykket skolegang. Uansett hva dere måtte lure på, så er læreren din venn, husk at læreren er til for å brukes! Det andre som er viktig for en god skolegang, er deg selv!

Akershus fylkeskommune er landets aller største skoleeier på videregående nivå med over 22 000 elever. Vi har høye ambisjoner for våre elever og lærlinger. Elever og lærlingers kompetanse har førsteprioritet. For fylkespolitikerne er det få saker som engasjerer mer enn skolepolitikken.
Fra 1. januar 2020 vil Akershus slå seg sammen med Østfold og Buskerud til Viken fylkeskommune. Da vil alle de videregående skolene i disse tre fylkene tilhøre den nye Viken fylkeskommune.

Vi legger stor vekt på elevdemokrati og at elevene deltar aktiv i elevrådet. Det kan være et fint talerør videre inn til fylkeselevrådet og fylkespolitikerne. Si fra til oss hvis dere mener noe bærer galt av sted. Fylkestinget har også opprettet et eget elev- lærling- og mobbeombud som dere kan henvende dere til hvis det er noe dere lurer på eller mistrives med.
Lykke til med skolestart og med resten av tiden i videregående opplæring, Bruk mulighetene!

 

mandag 19. august 2019

Miljøvennlige Viken

KrF ønsker å forme Viken til å bli et foregangsfylke på klima og energi. Vi vil legge FNs bærekraftmål til grunn for alle våre prioriteringer. KrF vil være pådriver for klimavennlige løsninger. Viken må et fremtidsrettet og miljøvennlig kollektivtilbud, der det å reise kollektivt er et reelt alternativ i folks hverdag.

Klimagassutslippene er redusert i Viken – men har økt nasjonalt. Fra 2009 til 2017 er de samlede utslippene fra kommunene i Viken redusert med 9,6 prosent. Det tilsvarer en reduksjon på 452 069 tonn CO2-ekvivalenter. Nasjonalt har imidlertid reduksjonen i klimagassutslipp i samme tidsrom vært marginalt, på kun 0,8 prosent

Vi tar ansvar for å redusere klimagassutslipp. Vi planlegger for fremtiden med helhetlige tiltak og virkemidler som skal føre til reduserte klimagassutslipp i Viken. Vi bidrar til forskning på miljø, klima og fornybar energi. Sammen med kommunene, næringslivet, organisasjonene og innbyggerne skal vi oppnå felles miljø- og klimamål. 

KrF har fått gjennomslag for flere ambisiøse mål i arbeidet med det grønne skiftet. FNs klimapanel har advart om at vi har mindre tid enn vi trodde i utgangspunktet til å begrense utslippene våre. Hvis vi skal nå målet om nullutslipp i 2050, må det handling til. Tiltakene må gjøres i samspill med næringslivet. Handlingsplaner og bransjeavtaler må bli mer enn pene ord på papiret, når drastiske endringer kreves må det ligge en god plan bak.
KrF foreslo allerede i 2006 at alle biler burde være utslippsfrie i 2025. Den gangen lo alle av oss. Det gjør de ikke lenger. Norge har vært et foregangsland i å utfase fossilbiler. Denne suksessen må vi overføre til andre deler av transportsektoren også.

Det må også bli enklere for innbyggerne våre å ta miljøvennlige valg. Det gjøres ved politisk vilje til å legge til rette for kildesortering, grønn industri og innovative løsninger og gründerskap. Vi trenger alle på lag. Vi må ta klimakrisen på alvor, slik at vi sikrer at dette er et godt sted å bo også for de som skal ta over etter oss.

mandag 24. juni 2019

Veksthus for gründere og innovasjonsbedrifter

ScaleUp Lillestrøm er offisielt åpnet, det nye veksthuset for gründere og innovasjonsbedrifter som sikter mot det internasjonale markedet. Kunnskapsbyen Lillestrøm, med støtte av Akershus fylkeskommune og Skedsmo kommune står bak det nye veksthuset. Kjeller Innovasjon med sitt inkubator- og akseleratorprogram er også med på laget sammen med investormiljøer.

Jeg håper ScaleUp i likhet med Business Lillestrøm vil vokse og bli et attraktivt sted å være og benytte både for det etablerte næringslivet i regionen og for oppstartsbedrifter som er i vekst. Dette bidrar til å oppfylle flere av fylkeskommunes mål i den regionale planen for innovasjon og nyskaping bl.a. gjennom å fremme entreprenørskap og utvikling av kunnskapsbaserte vekstbedrifter med internasjonalt potensial.
Kjeller Innovasjon og investorer vil også ha kontorplasser i ScaleUp, noe som er viktig for utviklingen av bedriftene. Dette kan bidra til å bygge bro mellom forskningsmiljø, gründermiljø og etablert næringsliv. En samlokalisering av nye innovative bedrifter som vokser internasjonalt, sammen med etablerte bedrifter, bør kunne gi gode resultater.

En analyse fra Telemarksforskning fra 2018 viser at Nedre Romerike har landets nest høyeste næringsattraktivitet. Dette er et sterkt konkurransefortrinn - og det er derfor viktig at Lillestrøm regionen benytter denne attraktiviteten til å beholde bedrifter som har vekst og utvikling. ScaleUp er et viktig virkemiddel for å oppnå dette.
Dette er et viktig også for andre regioner i Viken og disse erfaringene fra Lillestrøm bør kunne brukes også i andre regioner.  Dette skal være et attraktivt sted å være og benytte både for det etablerte næringslivet i regionen og for oppstartsbedrifter som er i vekst.

mandag 17. juni 2019

Hvordan skaffe flere lærebedrifter?

I 2018 ble det avlagt 2056 fag- og svenneprøver i Akershus fylkeskommune. Av disse var det 1120 lærlinger og 935 praksiskandidater. Det er en økning på 473 fra 2014! En økning vi i Akershus fylkeskommune er stolte av.

Akershus hadde i en periode en nedgang til søking på yrkesfag over hele fylket. Vi utdannet ikke nok fagarbeidere til samfunnets behov. Da bestemte vi oss for å lage vårt eget yrkesfagløft. Et yrkesfagløft med mål om å øke interessen for yrkesfag. Flere skulle velge yrkesfag og at flere gikk ut i læra og tok fagbrev eller svennebrev. I tillegg var det viktig at flere jenter valgte yrkesfag og lære og en bedre kjønnsbalanse i fagopplæringen.
Vi ser nå at flere søker yrkesfag, flere går ut i lære og flere tar fag eller svenneprøve. Men vi er ikke i mål, og vi skal jobbe hardt fremover for å nå målene våre. Et av tiltakene vi gjør er å lage rollmodellteam som drar rundt til ungdomsskoler for å informere om yrkesvalgene sine. Da bruker vi lærlinger og unge fagarbeidere. Ungdom lærer ungdom. Målet er også her og bruke rollemodeller som har valgt på tvers av det som er vanlig. For eksempel telekommunikasjonslærling Tora eller barn- og ungdomsarbeider Marius. Forsking sier at rollemodeller er viktig når en skal velge yrke.

Men uten lærebedrifter er ikke dette mulig. For å gi ungdommen vår en skikkelig god fagopplæring må vi ha mange gode lærebedrifter i fylket vårt. Og det har vi. Derfor har Akershus fylkeskommune for første gang delt ut prisen for årets lærebedrift. Ringnes Supply Company gikk av med seieren. Vi er takknemlige for det gode samarbeidet vi har med både opplæringskontor og lærebedrifter. I flere fag / bransjer har vi også samarbeidet og fått på plass en læreplassgaranti. Vi jobber for at alle kvalifiserte skal få læreplass.  Dette arbeidet skal vi selvsagt jobbe videre med i Viken. Vi trenger enda flere lærebedrifter og læreplasser fremover.

tirsdag 28. mai 2019

Det viktigste først

De siste 20 årene har det vært fem utredninger om prioritering i spesialisthelsetjenesten. For første gang er det gjennomført en helhetlig gjennomgang av prioriteringsspørsmål for den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Et offentlig utvalg som skulle se på prioriteringer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester leverte NOU 2018: 16 Det viktigste først. Den er nå på høring. Det foretas prioriteringer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og i tannhelsetjenesten hver eneste dag, og på alle nivåer: faglig, administrativt og politisk nivå. De som foretar disse prioriteringene trenger tydelige kjøreregler for vanskelige valg. Uten tydelige prinsipper, vil fordelingen av helse- og omsorgstjenester bli mer tilfeldig og målet om likeverdig tilgang vil være vanskeligere å oppnå.

Kommunene er grunnmuren i helsetjenesten. For å møte befolkningens fremtidige behov for helsetjenester er det bred politisk enighet om å overføre ansvar og oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. . Dette er en utvikling som også er begrunnet i internasjonal forskning, der det fremgår at styrking av kommunehelsetjenesten fører til bedre behandling, bedre helse og lavere helsekostnader.  Spesialisthelsetjenestens primære utfordring er å prioritere innen helsetjenesten, mens kommunene både må prioritere mellom tjenesteområder og innen de enkelte områdene.
Nasjonale føringer legger til grunn at kommunene tar et større ansvar i utviklingen av pasientens og brukerens helsetjeneste. Dette innebærer at kommunene må håndtere mer akutte og komplekse sykdomstilstander enn før, både som følge av den medisinske utviklingen og oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Nye plikter, større ansvar og flere oppgaver til kommunene må følges av ressurser, myndighet og tillit. 

Det er bred faglig enighet om at rehabilitering i størst mulig grad skal være et ansvar som kommunal helse- og omsorgstjeneste kan ivareta der innbyggerne bor. Det er dokumentert at behandling og rehabilitering i hjemmet gir like gode eller bedre resultater, med noen få unntak.

I Norge dør mange flere i institusjoner enn i andre land det er naturlig å sammenligne med. Politisk er det tatt gode initiativer til nasjonale utredninger, strategier og planarbeid for å styrke mulighetene til å dø hjemme. Det fremgår tydelig at det er nødvendig å bygge kompetanse og tilføre ressurser i kommunene for å imøtekomme innbyggernes ønske om et likeverdig tilbud i hele landet. 
Politisk er det enkelt å kommunisere at mennesker med psykiske lidelser bør prioriteres, fordi de bærer en stor sykdomsbyrde og mister mange gode leveår tidlig i livet.  Det er ikke like enkelt å peke på hvem som skal få mindre. Det er en årrekke gitt nasjonale føringer på at psykisk helse skal prioriteres fremfor somatisk helsetjeneste. Det har vist seg vanskelig å få til.

Livskvalitet, verdighet og mestring vil stå helt sentralt i kommunale helse- og omsorgstjenester. Pasienten skal settes i stand til å mestre sin egen tilstand og leve et så godt liv som mulig med sykdom og funksjonstap. Målet må være et godt helsetilbud i hele landet.