tirsdag 5. desember 2017

Vannforvaltning en demokratisk oppgave

Vann er en viktig felles ressurs for samfunnet. God og helhetlig forvaltning, som ivaretar de samlede samfunnsinteressene knyttet til vann, krever lokal og regional kunnskap og engasjement i det offentlige, næringslivet og hos de frivillige.

Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet foreslår likevel betydelig endringer i organiseringen av arbeidet med vannforskriften.  Forslaget innebærer at vannforvaltningsarbeidet flyttes fra demokratiske arenaer lokalt og regionalt til statlige kontorer, når de mener staten selv er best egnet til å forvalte vannet vårt. Vannressursene er vår felles ressurs og kan ikke defineres som et sektoransvar. God forvaltning av vannressursene er nødvendig i en bærekraftig utvikling, et klima i endring, for næringsutvikling og for folkehelsen. Håndtering av en slik sentral utfordring krever innsats på tvers av sektorer og myndighetsnivåer.
Norge har fått internasjonal anerkjennelse for organiseringen av arbeidet med vanndirektivet. Gode medvirkningsprosesser, bygging av tillit, og tverrfaglig samarbeid på tvers av geografiske grenser tar tid, men gir resultater. Departementene konkluderer etter et år og ikke på bakgrunn av resultater når de nå vil frata fylkeskommunene vannregionmyndighet. Det er et prosessmessig, miljømessig og demokratisk tilbakeslag.
Vannforvaltningsplanene må fortsette å vedtas som regionale planer etter plan- og bygningsloven. Dette er et felles redskap for å få god balanse mellom økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn. Det er grunnlaget for samordning mellom statlige, regionale og kommunale etater. Det sikrer gode og helhetlige avveiinger og prioriteringer om samfunnets samlede behov.
Stortinget forutsetter at regionreformen skal gi regionene et større ansvar for samfunnsutviklingen og at fylkesmannens ansvar knyttes til tilsyn, kontroll og beredskap. Regjeringens ekspertutvalg må gjøre sine vurderinger før departementene kan beslutte ny organisering. Departementet vil ha mer fragmentert sektorstyring i direktorater og departement fremfor å bidra til tverrfaglig og helhetlig vannforvaltning.
Regjeringen understreker i Meld. St. 22 (2015-2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver at gjennomføring av nasjonal politikk krever avveininger på lokalt og regionalt nivå. Regjeringen mener at regional planlegging skal ta tak i sektoroverskridende utfordringer og oppgaver. Disse skal underlegges politisk avveining og prioritering. Regional planlegging tilpasses nasjonal politikk og til lokale og regionale forhold. Regionale planprosesser skjer i partnerskap med kommuner, stat, næringslivet og frivillige organisasjoner.
Endringene som nå foreslås bryter med regjeringens mål om å styrke det lokale selvstyret. Det svekker lokal areal- og ressursforvaltning fordi nasjonale statlige myndigheter ikke har lokal eller regional kompetanse til å avveie samfunnets samlede behov. Kommunenes rolle som areal- og ressursforvalter og regionenes samfunnsutviklerrolle svekkes.
Dagens organisering har vært nybrottsarbeid og den sikrer politisk forankring, engasjerte lokalsamfunn og aktiv deltakelse fra alle berørte parter. Det er den beste og mest bærekraftige måten å oppnå, og langsiktig sikre god økologisk tilstand i våre vann og vassdrag. Nasjonal vannpolitikk er avhengig av lokal og regional samfunnsutvikling.

torsdag 23. november 2017

Region Viken

Den beste løsningen ville vært å slå sammen Oslo og Akershus. Det er ikke politisk mulig. Det verste løsningen må ha vært å splitte Akershus med de konsekvenser det ville fått. Det betyr at Viken var det beste alternativet som man kan få flertall for på Stortinget. Den norske stat er god på kontroll, men ikke på tjenesteproduksjon. Alternativet til regionreform ville vært forvitring av dagens folkevalgte fylker og mer statlig byråkrati på regionalt nivå.

Uten folkevalgt regionnivå blir det mer statlig styring. Det trengs det både et regionalt folkevalgt nivå for å unngå at oppgaver som er for store for kommunene, blir overtatt av staten, men også for at en standardisering av tjenester ikke passer inn i hele landet.  Når staten i det kommende året skal gå gjennom sin oppgaveportefølje, bør en overføring av oppgaver fra statlig til regionalt nivå være naturlig. Norge som stat er ikke annerledes enn andre europeiske land ved at man har tre folkevalgte nivåer.  
Akershus tilnærming er at vi ønsker en større hovedstadsregion der man tenker helhetlig. Dette er svært viktig for blant annet bolig- og arealplanlegging, infrastruktur og samferdsel og næringsutvikling. Områder der det er stort press i dag. Dette er vesentlig både for innbyggernes hverdag og livskvalitet - og for klima- og miljø. Et eksempel på det er at når Oslo og Akershus i fellesskap fikk på plass en felles og strømlinjeformet kollektivløsning, nemlig Ruter, har kollektivtrafikken bare i Akershus økt med 70 %.

Akershus beklager at Oslo ikke ønsker å være med i en felles region, når vi ser hvor viktig det er med samarbeid. Jeg vil imidlertid understreke at vi har fått på plass viktige brikker sammen med Oslo. Ruter, som er nevnt, Oslopakke 3 og felles areal- og transportplan. Jeg mener naturlige fylker i en slik hovedstadsregion primært ville vært Oslo, Østfold og Akershus.
Det kom som et sjokk på oss i Akershus at forslaget om å dele fylke til fordel for Østre og Vestre Viken, sånn over bordet uten noen form for utredning. Det er også underlig at det er representanter fra et nabofylke som foreslår denne delingen. I kommune- og regionreformen, som er vedtatt, har man med hensikt valgt ikke å gå for noen delinger av verken kommuner eller fylker når man tegnet kartet. Det er kun grensejusteringer.  Man innførte derfor nå en helt ny praksis og tankegang rundt reformen når man kan begynne å dele fylker for å skape nye regioner.

Samarbeidet med Oslo trenger ikke å fragmenteres, men å gjøres tettere. Å dele Akershus inn i to fylker, som fort får ulike agendaer og ulik politisk flertall og styring, vil demontere muligheten til å se på helheten sammen med Oslo. Så blir det konkurranse om ressursene i Ruter og Oslopakke 3 mellom Oslo og to fylker på hver sin side av fjorden som gir mer krangling, mindre handling og færre resultater.
Viken blir faktisk bare et middels stort fylke fra 1. januar 2020. Trøndelag, fylkene i Nord-Norge, Innlandet og Vestlandet blir større. Folketallet blir høyt, men heller ikke høyere enn om Akershus hadde gått sammen med Oslo. Store deler av Akershus, Buskerud og Østfold henger sammen i bolig- og arbeidsmarkedet. Kommunikasjonene går inn mot Oslo. Derfor er det fornuftig og riktig å slå sammen fylkene. Jeg finner det naturlig at en større hovedstadsregionen er i en særstilling, både når det gjelder størrelse og antall innbyggere, slik du finner i andre sammenlignbare land.

Vi må også være klar over at vi som regionen konkurrerer med andre hovedstadsregioner og større byregioner i naboland om investeringer og om etablering av nye arbeidsplasser. Diskusjonen er større enn bare interne norske forhold.

 

mandag 6. november 2017

Sterk elevvekst i Akershus

Det er forventet en sterk vekst i behov for antall elevplasser i videregående skoler i Akershus.
Det er vekst i alle regioner. Ny storregion Viken fra 2020 vil kunne gi utfordringer med hensyn
til struktur, dimensjonering og inntak og det vil derfor bli behov for justeringer. Ny
yrkesfagstruktur kan også medføre behov for tiltak og endringer.

Antall elevplasser i Akershus har vokst hvert år fra 2001. Fra 5800 elever til 23100, dvs. en
vekst på 7300 elevplasser i denne perioden. Inneværende skoleår var det 23500 søkere til
videregående skoler i Akershus. I Oslo var det i år 17200 søkere til skoleplass. Oslo har til
tross for en litt større befolkningsvekst, hatt en langt lavere vekst i behov for elevplasser i
videregående opplæring. Befolkningssammensetningen er forskjellig i de to fylkene, med en
større andel barnefamilier i Akershus. Denne tendensen har forsterket seg, og Akershus har
stor netto tilflytting fra Oslo.

Nye prognoser viser et behov for ytterligere 5600 nye elevplasser mot 2030, i tillegg til at det
allerede har vært en vekst på ca. 300 elevplasser de siste årene. Prognosene som lå som
grunnlag anslo et behov for 4600 nye elevplasser mot 2030. Høyere vekst enn tidligere
beregninger skyldes sammenslåing av Røyken og Hurum med Asker kommune fra 2020, men
det er også en sterkere vekst på nedre Romerike i forhold til forventet. I starten av perioden er
det en forsiktig vekst, i 2020 øker den sterkt som følge av Hurum og Røyken, veksten tiltar
deretter i alle regioner, og allerede i 2026 er det behov for 5000 flere elevplasser sammenliknet
med inneværende skoleår.

Utbygginger av nye og utvidelser av skoler er en krevende oppgave, og har et langt tidsaspekt
fra planleggingsstart til ferdigstillelse. Arbeidet med etablering av ny skole i Ski startet i 2015,
og ny skole kan først stå klar i 2023. Det er derfor viktig å starte arbeidet i tide, samtidig som
det må foretas nødvendige justeringer underveis.

Innvandringen til Norge har gått kraftig ned de siste par årene, og det samme har
innvandringen til Akershus. Innenlands flytting til Akershus har i samme periode økt slik at total nettoflytting til Akershus fortsatt er rekordhøy. Tilflyttingen fra Oslo er høy. Det er en sterk vekst spesielt på Romerike, bare i Skedsmo har veksten siden årtusenskiftet vært på 38 %, og Ullensaker har vokst fra 20.000 til 35.000 innbyggere. I første halvår 2017 fortsatte denne trenden, men innenlands flytting økte mye mer enn fallet i innvandring.
 
Nivået på nettoflytting inkludert innvandring i første halvår har aldri tidligere vært så høyt som i 2017. Antall byggetillatelser for boliger i Akershus er også rekordhøyt. Det er derfor ikke grunnlag for å forvente at fallet i innvandring til Norge vil bety lavere befolkningsvekst i Akershus på kort sikt.

torsdag 2. november 2017

Lørenskog videregående en god skole

Nylig markerte vi offisiell åpning nybygg på Lørenskog videregående skole. Jeg vil gratulere elever og ansatte med nye, flotte lokaler med et bygg på over 2000 kvadratmeter. Jeg vil takke alle som har bidratt til å realisere nybygget på Lørenskog videregående skole

Når vi ser på nybygget, og de andre prosjektene som har vært gjennomført på Lørenskog videregående skole, fremstår skolen med meget moderne fasiliteter for elever og ansatte. Ved å etablere 2. etasje på nybygget, har skolen også fått økt kapasiteten med 100 nye elevplasser.
Nybygget gir betydelig bedre arbeidsforhold og en flott kantine, som er en viktig møteplass og trivselsfaktor. Kantinen har plass til 300 elever, og et moderne produksjonskjøkken. Auditoriet har 180 plasser som også kan deles i to. Det er formidlingsrom for 60 personer, 3 klasserom, ett naturfagrom, 3 grupperom, møterom og lærerarbeidsplasser. I tillegg er uteområdet rundt nybygget rehabilitert.

Akershus fylkeskommune er landets aller største skoleeier på videregående nivå. Vi har høye ambisjoner for våre elever og lærlinger. Vi skal gjøre det vi kan for at kommende generasjoner får det aller beste utgangspunktet for læring. Ambisjonen vår er å ikke bare være best i Norge, men også i Norden.

Når vi bygger skolebygg i dag, så gjør vi det ordentlig og prøver å utnytte plassen best mulig. Vi kan være stolt over bygg som dette. Men vi må ikke glemme, at det viktigste for læring er hva som skjer inne i skolen, mellom lærere og elever. Håper lokalene blir brukt til gode formål, og ta godt vare på dem.
Med et så flott skoleanlegg som dette, ligger forholdene til rette for best mulig læring. Skolen skal inspirere og motivere fra første dag og vi skal hjelpe hver og en til å strekke seg litt lenger.  Jeg tror at nybygget inspirer til masse godt arbeid framover, og ønsker skolen lykke til videre med sitt viktige samfunnsoppdrag.

onsdag 1. november 2017

Ja til trygg skoleveg!

Nylig ble fortau på en 750 meter lang strekning langs Finstadvegen i Eidsvoll endelig åpnet. Gledelig å se at vedtaket om å trygge en skoleveg bli virkelighet, et er også mer enn fortau. Området er rasutsatt.  Denne utfordringen ble løst ved at en stabiliserte jordskråningen på strekningen ved å sette opp murer samt benyttet jordnagling. Dette gjør at over 1.000 stålstag er bort opp til 20 meter inn i leirskråningen langs Finstadvegen.  

Før byggingen av fortauet startet, var Finstadvegen mellom Eidsvollvegen og Strandvegen/Bårlidalen bru så smal at mange ikke våget å gå eller sykle på strekningen. Det nye fortauet langs Finstadvegen bedrer fremkommeligheten og trafikksikkerheten for myke trafikanter. Fortauet legger til rette for tryggere skoleveg og at flere kan sykle eller gå fra boligområdene i Bårlidalen til Eidsvoll stasjon og Sundet. Jeg håper at mange nå vi ta i bruk vegen.
Tiltak langs Finstadvegen hadde vært diskutert i lengre tid. Lokale krefter har siden 1985 ønsket fortau langs fv. 502 Finstadvegen i Bårlidalen i Eidsvoll. Det har ikke vært noen uvilje som var årsaken til at prosjektet hadde dratt ut, men mye av årsaken til at prosjektet dro ut i tid, var at prosjektet var teknisk utfordrende.  Det må også sies at fylkeskommunen har overtatt mange av de tidligere øvrige riksveger i 2010 som gjøre at man har større økonomisk motor til å gjennomføre slike prosjekter. Sist, men ikke minst man har laget en plan for å utbedre alle farlige skoleveger i fylket.

Fortauet på den 750 meter lange strekningen er 2,5 meter bredt og ble bygget på østsiden av Finstadvegen. Samtidig som fortauet ble bygget og den rasutsatte skråningen ble stabilisert, har Eidsvoll kommune oppgradert og rehabilitert noen overvanns/avløpsledninger. På hele strekningen mellom Eidsvollvegen og Strandvegen/Bårlidalen bru ble nye veglysstolper satt opp på samme side som det nye fortauet er bygget. Det er også satt opp rekkverk av stål og trevirke på hele strekningen. Tiltakene har en kostnadsramme på 34,6 millioner kroner.

torsdag 28. september 2017

Eidsvoll tannklinikk må ha nye lokaler!

Eidsvoll tannklinikk har 5 behandlingsrom og mangler tilstrekkelig behandlingskapasitet for å
dekke behovet for tannhelsetjenester til befolkningen i området på en god måte. I tillegg til manglende behandlingskapasitet er bygget er lite egnet til tannklinikk og har
dårlig inneklima, slik at det er stort behov for å bygge ny klinikk.

Vi må også ta hensyn til befolkningsveksten som kommer ved planleggingen av ny klinikk. Tannhelsestatus for barn og ungdom tilhørende Eidsvoll tannklinikk er lavere enn gjennomsnittet for fylkeskommunen. Med utgangspunkt i tannhelsestatus og befolkningsvekst er det behov for 9 behandlingsrom i den nye klinikken.

Tjenestetilbudet til befolkningen i øvre deler av Romerike er utfordrende når det gjelder
kapasitet. Kapasiteten på Eidsvoll tannklinikk er maksimalt utnyttet, og det er
ventelister for behandling Ved årsskiftet var det 800 pasienter på venteliste for behandling på
Eidsvoll tannklinikk. For å håndtere kapasitetsproblemene og ivareta et tilfredsstillende
tjenestetilbud, har vært nødvendig å overføre pasientgrupper midlertidig fra Eidsvoll til
Jessheim tannklinikk. Overføringen er kun av midlertidig karakter, fordi befolkningsveksten i Ullensaker er stor, og Jessheim tannklinikk vil ikke ha kapasitet til å betjene de tilførte pasientgruppene mer enn en kort periode.

Det er behov for å bedre tannhelsetilbudet på Eidsvoll. Utjevning av sosiale helseforskjeller og et faglig fullverdig tjenestetilbud er et viktig politisk mål for tannhelsetjenesten. For å nå dette målet er det nødvendig med relativt store tannklinikker som kan gi et bredt faglig tjenestetilbud. En av utfordringene er å tilpasse klinikkapasiteten til økt pasientmengde og å ivareta arbeidsmiljømessige krav.

Hensynet til tilgjengelighet for alle grupper i befolkningen tilsier også at nye tannklinikker bør
plasseres på bakkeplan. Dette er også en lokalisering som anbefales av branntekniske årsaker,
fordi det er krevende å evakuere funksjonshemmede pasienter og personer som er avhengig av
hjelp for å komme seg ut ved en nødsituasjon.

Det er derfor nødvendig at det blir bygget en ny klinikk på Øvre Romerike på Eidsvoll. Investeringskostnaden til ny klinikk for øvre deler av Romerike er anslått til 20 millioner kroner.  Det er ingen grunn til at barn og unge på Øvre Romerike skal ha et dårligere tannhelsetilbud enn andre.
 

tirsdag 12. september 2017

Ny nasjonalforsamling er valgt

Endelig er valgkampen over. Velgerne har bestemt hvordan Stortinget skal se ut de neste fire årene.
 
I går ble 169 representanter valgt og får plass i nasjonalforsamlingen. Frie og demokratiske valg, der folkevalgte gis tillit fra sine velgere, er grunnleggende i vårt demokratiske samfunn. Det noe vakkert over det.
Vi står overfor utfordringer i årene som kommer. Vi blir for eksempel flere eldre, miljø og klimaendringene øker, og behov for omstilling og endret kompetanse vil bli sterkere.  Jeg ønsker de alle lykke til med oppgaven!