tirsdag 25. april 2017

Velkommen til Akershus!

Akershus er Norges desidert mest populære fylke å bosette seg i. Det viser Statistisk sentralbyrås flyttestatistikk for 2016. I fjor var det 5.700 flere som flyttet til Akershus enn fra. Det er nesten fire ganger så høy "flyttegevinst" som fylke nummer to, Østfold.

Ikke siden slutten av 60-tallet har så mange tatt med pakk og lass, og flyttet til Akershus fra andre steder i landet som i fjor og flest kommer fra Oslo.
En viktig drivkraft er at antall arbeidsplasser har økt raskere enn ellers i landet og ikke minst at Akershus har en gunstig, sentral beliggenhet. Nå bygges det også mer og det lages planer for flere boliger. Telemarksforskings ulike scenarioer for befolkningsutvikling viser at veksten mest sannsynlig vil bli større enn Statistisk Sentralbyrå tidligere har anslått, som tilsier nærmere 700 000 innbyggere i Akershus innen 2030.

Vekst er positivt, og det vitner om en region i utvikling, men det er også en utfordring med økt press på arealbruk, økt transportbehov og utbygging av fylkeskommunens tjenester. Regional plan for areal og transport legger derfor rammene for hvordan akershussamfunnet skal vokse og utvikles. Planens prioritering av vekstområder gir en retning som danner grunnlag for muligheter og livskvalitet, samt gode miljøløsninger for arealbruk og transport. Dette medvirker også til å styrke utviklingen av attraktive byer og tettsteder, preget av identitet og tilhørighet.

Befolkningsveksten skal ikke føre til økt veitrafikk. Dette skal skje dels gjennom planlegging av arealbruk og infrastruktur og dels gjennom tilrettelegging av kollektivtilbudet. Den jevne veksten Akershus har hatt i kollektivtrafikken de siste årene er derfor svært gledelig. Satsingen på kollektivtransport gir resultater. Å bygge ut kollektivtilbudet gir bedre miljø, reduserer bilbruken og gir et enda bedre transporttilbud til kollektivkundene.
Akershus har sterk vekst i antall arbeidsplasser, både i privat og offentlig sektor. I næringslivet har veksten i antall arbeidsplasser vært dobbelt så sterk i Akershus som ellers i landet etter år 2000. Akershus opplever også vekst i alle næringstyper; både de som retter seg mot lokale og regionale markeder og de som er internasjonalt konkurranseutsatt. Fra 2010 til 2015 har antall arbeidsplasser i Akershus økt med 7,2 prosent.
Alle nye innbyggere er hjertelig velkomne til Akershus! 

tirsdag 18. april 2017

Bærekraftig kultur for entreprenørskap

Tall fra OECD viser at Norge har relativt få entreprenører sammenlignet med andre land. Norge er blant de OECD-landene som har den laveste andelen selvstendig næringsdrivende av alle yrkesaktive.

Jeg har som KrF-politiker jobbet mye med samferdsel, men jeg har også jobbet mye med entreprenørskap i skolen. Entreprenørskap har lenge vært løftet fram som en helt vesentlig kompetanse for fremtiden, ikke bare i akershusskolen, men også internasjonalt og av våre nasjonale utdanningsmyndigheter. Før påske var det en milepæl i dette arbeidet som kom på plass, nemlig entreprenørskapsmeldingen «Bærekraftig kultur for entreprenørskap»

Meldingen viser hvordan en helhetlig satsning på entreprenørskap i akershusskolen kan integreres i skoleeiers øvrige satsninger og skal ikke komme i tillegg til disse. Viktige føringer her er arbeidet med Den gode akershusskolen, videreføring av det nasjonale FYR-prosjektet og implementering av Yrkesfagløftet.

Flere av våre videregående skoler og dedikerte enkeltlærere legger sammen med Ungt Entreprenørskap Akershus allerede ned betydelig innsats for å fremme aktiviteter knyttet til entreprenørskap i opplæringen.  Vi gir fra vår side betydelig økonomisk støtte til Ungt Entreprenørskap Akershus sin drift, satsningsområder, ulike prosjekter og etterutdanning av lærere. Alt dette gjør at Akershus Fylkeskommune på dette området ligger blant de fremste fylkene i landet når det gjelder å ruste våre ungdommer med tanke på å møte omskiftelige krav fra arbeidsliv, om demokratisk deltakelse og til nødvendig verdi- og nyskapning i framtiden.

Likevel er det fortsatt flere utfordringer knyttet til det å etablere en bærekraftig kultur for entreprenørskap i våre videregående skoler. Det er stor forskjell på skolene når det gjelder hvorvidt entreprenørskap er en integrert del av den øvrige virksomheten. Det er også store forskjeller på bredden i og typer av aktiviteter som tilbys elevene når det gjelder å utvikle entreprenørielle kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Mye arbeid utføres av ildsjeler som brenner for at elevene skal få vokse og realisere nye sider av seg selv gjennom blant annet arbeid med ungdomsbedrift.

Målsettingen med entreprenørskapsmeldingen er å følge opp de nasjonale og fylkeskommunale føringene og legge til rette for etableringen av en bærekraftig kultur for entreprenørskap i de videregående skolene i Akershus Fylkeskommune.  Det å løse utfordringer i et konkurranserettet miljø er noe elevene lærer mye av, det gjør elevene bedre rustet til både skolehverdagen og til senere arbeidsliv. Skapergleden, samarbeid og å ta et skikkelig ansvar for det man er opptatt av er viktig. Det er heller ikke farlig å feile, så lenge man lærer av det. Jeg er overbevist om at næringslivet vil ha stor glede av elever som har denne erfaringen og kompetansen. Det er bruk for dem i framtiden.

Satsing på innovasjon og nyskaping er avgjørende for å sikre bærekraftig vekst i Oslo og Akershus. Det er også en forutsetning for å lykkes med omstillingen Norge er inne i. Målet må være at Akershus skal være en bærekraftig, innovativ og nyskapende region.

fredag 31. mars 2017

Skolekonkurranser på videregående i fag!

Nylig gikk Emilie Ylven Westgaard og Juni Sannerhaugen fra Nannestad videregående skole seirende ut i fylkesmesterskapet i helsefagarbeider. De skal representere akershusskolen på Skole NM på Lillehammer 26.-27 april.

Konkurransen ble arrangert på Drømtorp videregående skole. Det var 9 lag fra skolene i Akershus som konkurrerte om å bli fylkesmestere i helsearbeiderfaget. Konkurransen var en tverrfaglig oppgave, hvor det brukes rollespill. I rollen var "Olga". Hun hadde helseutfordringer som for eksempel demens, høyt blodtrykk og liggesår. Lagene får oppgaven i forkant og forbereder seg før konkurransedagen. Det var både morsomt og spennende for publikum å følge med på om elevene foretok vurdering og hensyn som situasjonene på scenen kunne kreve. Her viste elevene teori gjennom valg av handlinger.
Vi i Akershus fylkeskommune er veldig stolte over å få medvirke til godt kvalifiserte fremtidige helsefagarbeidere, og jeg er imponert over innsatsviljen som de legger ned i skolekonkurransen. De er et viktig bidrag for fremtidens stadig voksende behov for nye dyktige medarbeidere innen helsearbeiderfaget. Å sørge for at samfunnet utdanner nok helsefagarbeidere er viktig. Prognosene tilsier Norge har behov for 18 000 flere helsefagarbeidere i 2020.

Akershus fylkeskommune har høye ambisjoner for sine elever og lærlinger i videregående opplæring. Elevenes læring og trivsel har førsteprioritet. Det er viktig for oss å gi best mulig vilkår for best mulig læring til alle elever og lærlinger.
Jeg er opptatt av at opplæringen i Akershus skal være relevant for samfunnets behov. Det å løse utfordringer i et konkurranserettet læringsmiljø alene eller i team er noe elevene kan lære mye av. Det gjør dem rustet til arbeidslivet, og jeg er overbevist om at mange vil få stor glede av den erfaringen de har fått.  Akershus fylkeskommune ønsker å fremme yrkesfagene og ikke mint vise frem hvor mange spennende muligheter som finnes.

I april skal Emilie og Juni konkurrere i skole-NM på Lillehammer. Og de er ikke alene om å representere Akershus i skole NM. Akershusmestere i flere andre fag skal konkurrere om å bli norgesmestere innen sine fag. El energi, anleggsmaskin, kokk, servitør, konditor, frisør, tømrer, søm, bilreparasjon og barn og ungdomsarbeider er noen av de 16 fagkategoriene Akershuselevene skal delta. Gratulerer med seier i fylkesmesterskap og ønsker dem alle lykke til videre i skole-NM! 
 

onsdag 29. mars 2017

Fagfolk for framtida

Stortingsmeldingen «Fagfolk for fremtiden» legger opp til en styrking av fagskolene hvor Akershus fylkeskommunene skal sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte ansvarsområder.

Mens universitetene, høyskolene og videregående opplæring har hatt store reformer og uttalte politiske mål om økt adgang, har fagskolene i større grad vokst frem som et resultat av behov i arbeidsmarkedet og studentenes etterspørsel. I tall utgjør fagskolen en liten del av det norske utdanningssystemet, med vel 15 000 studenter i alt. Det er rundt 230 000 elever og lærlinger i videregående opplæring, hvorav 39 000 lærlinger, og 250 000 studenter ved universiteter og høyskoler. Fagskoleutdanningen er likevel viktig ettersom den utdanner spesialiserte yrkesutøvere med høy kompetanse til mange bransjer.
Fylkestinget i Akershus behandlet innspill til stortingsmeldingen i mars. Det var bred tilslutning om hovedlinjene i Stortingsmeldingen i Akershus. Det er et godt utgangspunkt både når det gjelder å løfte betydningen av høyere yrkesfaglig utdanning i fremtiden, og med tanke på sluttbehandlingen i Stortinget. I fylkestingets innspill framheves utvidede studentrettigheter og tildeling av studiepoeng til fagskolestudenter som viktig for å heve fagskolens status som høyere yrkesfaglig utdanning.

Sammen med andre tiltak i stortingsmeldingen vil dette være med å synliggjøre fagskolen som et godt alternativ for fagfolk for fremtiden, og for nærings- og arbeidslivet som i stigende grad etterspør høyere yrkesfaglig utdanning.  I tillegg til fylkeskommunalt eierskap til offentlige fagskoler, styrket finansiering av fagskolesektoren, og ivaretakelse av fagskolens egenart som viktige faktorer for videreutvikling av fagskolene.
Det er ønskelig at flere gjennomfører fagskoleutdanning i fremtiden, og derfor er kvalitet, egenart og fagskolenes plass i utdanningssystemet viktig. Stortingsmeldingen gir et løft til fagskolesektoren på disse områdene.  Det er viktig at fagskolen framstår som en tydelig utdanningsvei hvor fagskolens egenart består i dens yrkesorientering og arbeidslivsrelevans.

I tillegg til en praktisk tilnærming til utdanning er det et viktig særtrekk ved fagskolen at den kan tilby kompetanseheving i passende stykker og biter gjennom hele yrkeskarrieren, tilpasset studentens livssituasjon og arbeidslivets behov. 

En framtidig fagskole eller faghøyskole må være et fleksibelt tilbud i alle faser av livet, og gjerne etter at søkerne har tilbrakt år som godt kvalifiserte yrkesutøvere med fagbrev eller andre kvalifikasjoner som ballast.  Det trengs flere dyktige og kompetente yrkesutøvere på byggeplassene og på verkstedgulvet. Disse har vi også for få av.

tirsdag 21. mars 2017

Rekordmange fag- og svennebrev

Akershus fylkeskommune har høye ambisjoner for sine elever og lærlinger i videregående opplæring. Elevenes læring og trivsel har førsteprioritet og vi er stolte over at rekordhøye 1833 lærlinger og praksiskandidater besto fag- eller svenneprøven i 2016.

Dette lover godt for arbeidslivet. Over halvparten av bedriftene i Oslo og Akershus sier de har behov for folk med fagbrev. Fire av ti bedrifter i vår region melder om at de vil ha behov for å rekruttere personale med fagskoleutdanning de neste fem årene.

Akershus har en lang og tradisjon for fagopplæring, og har til enhver tid ca. 2500 lærlinger under opplæring i bedrift. Vi har mange gode lærebedrifter i Akershus og godt motiverte lærlinger. Noen fag er store og kjente og har mange lærlinger, som for eksempel elektriker- eller tømrerfaget, mens andre er mindre, kanskje bare med en eller to lærlinger. Totalt har vi nærmere 120 lærefag representert i Akershus.

For å få til en god fag- og yrkesopplæring kreves det et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet, opplæringskontorene og yrkesopplæringsnemnda.  Hvert år er det mange ildsjeler som legger ned en stor innsats for å skaffe bransjene dyktige og yrkesstolte kandidater. Jeg tenker her blant annet på lærere i skolene, veiledere og instruktører i lærebedriftene, opplæringskontorene og ansatte i fylkeskommunen. Det er en krevende prosess som ligger bak det de til slutt har oppnådd: Det er hardt arbeid, og slik skal det også være. Likevel: Gleden og stoltheten når man til slutt lykkes, viser at det er verdt innsatsen.

Av avlagte fag- og svenneprøver i Akershus besto om lag 95 % av kandidatene. Dette er resultater som vi er fornøyd med. Stadig flere gjør også som mange av dere her i kveld, og tar fag- eller svenneprøven som praksiskandidat - og derfor har vi i år hele 884 praksiskandidater i tillegg til våre 949 lærlinger. Hele 885 har tatt fagbrevet i voksen alder. Det er intet mindre enn imponerende.

Flere enn tidligere kommer i løpet av livet til å skifte yrker og veksle mellom utdanning og yrke. Men med et fagbrev i bunnen har du mange muligheter enten man vil utvikle deg innenfor faget, ta et mesterbrev eller ta høyere utdanning.  Akershus trenger mange dyktige fagarbeidere, og i et moderne arbeidsliv er vi avhengige av hverandre. Vi lever av hverandres arbeid, og vi lever i et samfunn med betydelige teknologiske endringer. Norge kommer til å mangle fagarbeidere i framtiden. De 1833 kandidatene i Akershus har valgt lurt.

 

 

tirsdag 14. mars 2017

InterCity – kontinuitet i planlegging og utbygging

Det er viktig å opprettholde ambisjonsnivået for InterCity-utbyggingen slik at man i NTP 2018-2029 får bekreftet og opprettholdt målsetningen om full IC-utbygging med dobbeltspor til Hønefoss, Skien, Lillehammer og Halden. Det er imidlertid uheldig at ferdigstillelsen av InterCity ser ut til å bli utsatt til 2032/34.

Nasjonal Transportplan for 2018-2029 skal behandles av Stortinget våren 2017. Det er via media blitt kjent at Regjeringspartiene og støttepartiene V og KrF nå er kommet til enighet om de økonomiske rammene og hovedprioriteringene for planperioden.Det er positivt på at nye tunneler for jernbane og T-bane under Oslo løftes inn i ny NTP 2018-2029 i og med at økt kapasitet gjennom Oslo er en forutsetning for å få full effekt av InterCity-utbyggingen på Østlandet.
For byene og kommunene langs de ulike IC-korridorene/banestrekningene er det av stor betydning at man nå opprettholder tempo og fremdrift i planarbeidet. Rask planavklaring er avgjørende for arealdisponering, samt for by- og tettstedsutvikling langs alle banestrekningene. Kontinuitet i planleggingsarbeidet er derfor en vesentlig premiss for å opprettholde fremdriften i prosjektet. Man må sette av tilstrekkelig ressurser til å videreføre planleggingen på de ulike delstrekningene på hele InterCity. Det er naturlig at man følger opp flertallsmerknadene i budsjettinnstillingen fra transport- og kommunikasjonskomiteen høsten 2016, der det ble bevilget 280 millioner kr. i ekstra planleggingsmidler for å sikre fortsatt fremdrift i planleggingen av hele InterCity til Halden, Skien og Lillehammer.

Det må sikres midler til planlegging av IC i første 4-årsperiode av NTP 2018-2029, slik at planleggingen i hele InterCity opprettholdes og ferdigstilles. Videre må det komme midler til oppstart av bygging på ytterstrekningene på InterCity (Skien, Halden og Lillehammer) i NTP 2018-2029. Føringen om sammenhengende planlegging og utbygging må møtes og gevinstene tas ut.
Ferdigstillelse av hele InterCity-utbyggingen i hhv. 2032 og 2034 forutsetter en betydelig utbygging også i perioden 2024-2029. Ny NTP 2018-2029 legger frem en konkret fremdriftsplan for hele InterCity-utbyggingen. Selv om InterCity-utbyggingen ikke ferdigstilles i 2030 som tidligere forutsatt, er det viktig at man i det videre planarbeidet gir prioritet til oppgradering av enkeltstrekninger som i dag er flaskehalser for person- og godstrafikk på de ulike banestrekningene. Det vises i denne sammenheng til gjeldende NTP der godsfremmede tiltak skal være på plass innen 2026.

InterCity-utbyggingen på Østlandet er et prosjekt med stor betydning for hele landet. Utbyggingen flytter store deler av gods- og passasjertrafikken over på tog og skinner - og bidrar med dette til å nå nullutslippsmålet. Med IC knyttes landsdeler sammen og hele Norge får en grønn rute til resten av Europa. Full utbygging med dobbeltspor til Hønefoss, Lillehammer, Skien og Halden åpner for regionforstørring og bærekraftig næringsutvikling på Østlandet. Jernbanen vil med dette også styrke sin konkurransekraft mot bil og fly.

mandag 13. mars 2017

Økt samarbeid på Østalandet

På nasjonalt nivå vil det være ulike interesser mellom ulike landsdeler når det gjelder prioriteringer. Det er derfor viktig at hele Østlandet har evne til å opptre samlet og tydelig. Osloregionens Europakontor, Samarbeidsalliansen Osloregionen og Østlandssamarbeidet er tre organisasjoner som på hver sin måte arbeider med regionens utfordringer. Organisasjonene har et felles mål om å bidra til vekst og utvikling av regionen. Dette gjør det egentlig nokså naturlig at man samarbeider tett  og samlokalisering blir da et viktig og riktig virkemiddel.

I 2014 ble det satt i gang et arbeid med sikte på å styrke det regionale samarbeidet i Osloregionen, der ulike modeller for organisering av Osloregionens Europakontor, Samarbeidsalliansen Osloregionen og Østlandssamarbeidet ble vurdert. Det ble konkludert med at organisasjonene  i stedet for å slås sammen skulle søke tettere samarbeid og samlokalisering. 1. januar 2017 ble samlokaliseringen er realitet.

Jeg er trygg på at et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom de tre organisasjonene vil kunne bidra til økt gjennomslagskraft for Østlandet både nasjonalt og internasjonalt. Det blir lettere å lykkes når man drar lasset sammen. Samlokaliseringen skaper også et større fagmiljø og bidrar til at hver enkelt organisasjon blir mindre sårbar. Dette er positivt.

Kompetanseutvikling og innovasjon, internasjonal profilering, klima og miljø, transport og areal er eksempler på oppgaver der man har felles interesser og mål, men også ulike innfallsvinkler og vektlegging. Fylkeskommunene og Oslo kommune har et særskilt ansvar for regional samferdselspolitikk. Erfaringer bl.a. fra arbeid med Østlandspakka og prioritering av InterCity har vist at man får økt gjennomslagskraft når man står sammen.

Internasjonalt samarbeid blir stadig viktigere.  Samferdselsløsninger er stadig oftere grenseoverskridende. Internasjonal profilering blir også viktigere for at regionen skal lykkes med å tiltrekke seg de mest attraktive arbeidstakere, de dyktigste forskere og de mest innovative virksomheter. Både for Osloregionen og Østlandssamarbeidet er det i denne sammenheng positivt å ha fått medarbeidere fra Osloregionens Europakontor inn i kontorfellesskapet. Samarbeidet med ORE i forbindelse med ØS sitt formannskap i BSSSC er et godt eksempel på hva man kan få til når man samarbeider tett.