tirsdag 21. mars 2017

Rekordmange fag- og svennebrev

Akershus fylkeskommune har høye ambisjoner for sine elever og lærlinger i videregående opplæring. Elevenes læring og trivsel har førsteprioritet og vi er stolte over at rekordhøye 1833 lærlinger og praksiskandidater besto fag- eller svenneprøven i 2016.

Dette lover godt for arbeidslivet. Over halvparten av bedriftene i Oslo og Akershus sier de har behov for folk med fagbrev. Fire av ti bedrifter i vår region melder om at de vil ha behov for å rekruttere personale med fagskoleutdanning de neste fem årene.

Akershus har en lang og tradisjon for fagopplæring, og har til enhver tid ca. 2500 lærlinger under opplæring i bedrift. Vi har mange gode lærebedrifter i Akershus og godt motiverte lærlinger. Noen fag er store og kjente og har mange lærlinger, som for eksempel elektriker- eller tømrerfaget, mens andre er mindre, kanskje bare med en eller to lærlinger. Totalt har vi nærmere 120 lærefag representert i Akershus.

For å få til en god fag- og yrkesopplæring kreves det et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet, opplæringskontorene og yrkesopplæringsnemnda.  Hvert år er det mange ildsjeler som legger ned en stor innsats for å skaffe bransjene dyktige og yrkesstolte kandidater. Jeg tenker her blant annet på lærere i skolene, veiledere og instruktører i lærebedriftene, opplæringskontorene og ansatte i fylkeskommunen. Det er en krevende prosess som ligger bak det de til slutt har oppnådd: Det er hardt arbeid, og slik skal det også være. Likevel: Gleden og stoltheten når man til slutt lykkes, viser at det er verdt innsatsen.

Av avlagte fag- og svenneprøver i Akershus besto om lag 95 % av kandidatene. Dette er resultater som vi er fornøyd med. Stadig flere gjør også som mange av dere her i kveld, og tar fag- eller svenneprøven som praksiskandidat - og derfor har vi i år hele 884 praksiskandidater i tillegg til våre 949 lærlinger. Hele 885 har tatt fagbrevet i voksen alder. Det er intet mindre enn imponerende.

Flere enn tidligere kommer i løpet av livet til å skifte yrker og veksle mellom utdanning og yrke. Men med et fagbrev i bunnen har du mange muligheter enten man vil utvikle deg innenfor faget, ta et mesterbrev eller ta høyere utdanning.  Akershus trenger mange dyktige fagarbeidere, og i et moderne arbeidsliv er vi avhengige av hverandre. Vi lever av hverandres arbeid, og vi lever i et samfunn med betydelige teknologiske endringer. Norge kommer til å mangle fagarbeidere i framtiden. De 1833 kandidatene i Akershus har valgt lurt.

 

 

tirsdag 14. mars 2017

InterCity – kontinuitet i planlegging og utbygging

Det er viktig å opprettholde ambisjonsnivået for InterCity-utbyggingen slik at man i NTP 2018-2029 får bekreftet og opprettholdt målsetningen om full IC-utbygging med dobbeltspor til Hønefoss, Skien, Lillehammer og Halden. Det er imidlertid uheldig at ferdigstillelsen av InterCity ser ut til å bli utsatt til 2032/34.

Nasjonal Transportplan for 2018-2029 skal behandles av Stortinget våren 2017. Det er via media blitt kjent at Regjeringspartiene og støttepartiene V og KrF nå er kommet til enighet om de økonomiske rammene og hovedprioriteringene for planperioden.Det er positivt på at nye tunneler for jernbane og T-bane under Oslo løftes inn i ny NTP 2018-2029 i og med at økt kapasitet gjennom Oslo er en forutsetning for å få full effekt av InterCity-utbyggingen på Østlandet.
For byene og kommunene langs de ulike IC-korridorene/banestrekningene er det av stor betydning at man nå opprettholder tempo og fremdrift i planarbeidet. Rask planavklaring er avgjørende for arealdisponering, samt for by- og tettstedsutvikling langs alle banestrekningene. Kontinuitet i planleggingsarbeidet er derfor en vesentlig premiss for å opprettholde fremdriften i prosjektet. Man må sette av tilstrekkelig ressurser til å videreføre planleggingen på de ulike delstrekningene på hele InterCity. Det er naturlig at man følger opp flertallsmerknadene i budsjettinnstillingen fra transport- og kommunikasjonskomiteen høsten 2016, der det ble bevilget 280 millioner kr. i ekstra planleggingsmidler for å sikre fortsatt fremdrift i planleggingen av hele InterCity til Halden, Skien og Lillehammer.

Det må sikres midler til planlegging av IC i første 4-årsperiode av NTP 2018-2029, slik at planleggingen i hele InterCity opprettholdes og ferdigstilles. Videre må det komme midler til oppstart av bygging på ytterstrekningene på InterCity (Skien, Halden og Lillehammer) i NTP 2018-2029. Føringen om sammenhengende planlegging og utbygging må møtes og gevinstene tas ut.
Ferdigstillelse av hele InterCity-utbyggingen i hhv. 2032 og 2034 forutsetter en betydelig utbygging også i perioden 2024-2029. Ny NTP 2018-2029 legger frem en konkret fremdriftsplan for hele InterCity-utbyggingen. Selv om InterCity-utbyggingen ikke ferdigstilles i 2030 som tidligere forutsatt, er det viktig at man i det videre planarbeidet gir prioritet til oppgradering av enkeltstrekninger som i dag er flaskehalser for person- og godstrafikk på de ulike banestrekningene. Det vises i denne sammenheng til gjeldende NTP der godsfremmede tiltak skal være på plass innen 2026.

InterCity-utbyggingen på Østlandet er et prosjekt med stor betydning for hele landet. Utbyggingen flytter store deler av gods- og passasjertrafikken over på tog og skinner - og bidrar med dette til å nå nullutslippsmålet. Med IC knyttes landsdeler sammen og hele Norge får en grønn rute til resten av Europa. Full utbygging med dobbeltspor til Hønefoss, Lillehammer, Skien og Halden åpner for regionforstørring og bærekraftig næringsutvikling på Østlandet. Jernbanen vil med dette også styrke sin konkurransekraft mot bil og fly.

mandag 13. mars 2017

Økt samarbeid på Østalandet

På nasjonalt nivå vil det være ulike interesser mellom ulike landsdeler når det gjelder prioriteringer. Det er derfor viktig at hele Østlandet har evne til å opptre samlet og tydelig. Osloregionens Europakontor, Samarbeidsalliansen Osloregionen og Østlandssamarbeidet er tre organisasjoner som på hver sin måte arbeider med regionens utfordringer. Organisasjonene har et felles mål om å bidra til vekst og utvikling av regionen. Dette gjør det egentlig nokså naturlig at man samarbeider tett  og samlokalisering blir da et viktig og riktig virkemiddel.

I 2014 ble det satt i gang et arbeid med sikte på å styrke det regionale samarbeidet i Osloregionen, der ulike modeller for organisering av Osloregionens Europakontor, Samarbeidsalliansen Osloregionen og Østlandssamarbeidet ble vurdert. Det ble konkludert med at organisasjonene  i stedet for å slås sammen skulle søke tettere samarbeid og samlokalisering. 1. januar 2017 ble samlokaliseringen er realitet.

Jeg er trygg på at et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom de tre organisasjonene vil kunne bidra til økt gjennomslagskraft for Østlandet både nasjonalt og internasjonalt. Det blir lettere å lykkes når man drar lasset sammen. Samlokaliseringen skaper også et større fagmiljø og bidrar til at hver enkelt organisasjon blir mindre sårbar. Dette er positivt.

Kompetanseutvikling og innovasjon, internasjonal profilering, klima og miljø, transport og areal er eksempler på oppgaver der man har felles interesser og mål, men også ulike innfallsvinkler og vektlegging. Fylkeskommunene og Oslo kommune har et særskilt ansvar for regional samferdselspolitikk. Erfaringer bl.a. fra arbeid med Østlandspakka og prioritering av InterCity har vist at man får økt gjennomslagskraft når man står sammen.

Internasjonalt samarbeid blir stadig viktigere.  Samferdselsløsninger er stadig oftere grenseoverskridende. Internasjonal profilering blir også viktigere for at regionen skal lykkes med å tiltrekke seg de mest attraktive arbeidstakere, de dyktigste forskere og de mest innovative virksomheter. Både for Osloregionen og Østlandssamarbeidet er det i denne sammenheng positivt å ha fått medarbeidere fra Osloregionens Europakontor inn i kontorfellesskapet. Samarbeidet med ORE i forbindelse med ØS sitt formannskap i BSSSC er et godt eksempel på hva man kan få til når man samarbeider tett.

onsdag 8. mars 2017

Kollektivvekst i Akershus

Kollektivtrafikken i Akershus hadde en vekst på 6,1 prosent i 2016. Økningen i Akershus er svært gledelig. En vekst på nesten 70 prosent siden 2007

Trafikktall fra Ruter viser en trafikkvekst på 4,9 prosent i 2016 for regionen vår. Dette tilsvarer 350 millioner påstigninger totalt, hele 16 millioner flere påstigninger enn året før. Det betyr 44 000 flere daglige påstigninger hver eneste dag i fjor. I Oslo var den i 2016 på 4,5 prosent, mens i Akershus var det en trafikkvekst på 6,1 prosent.

Trafikkveksten i Akershus er den største økningen siden innføring av ny pris og sonestruktur i desember 2012. Arbeidshesten i Akershus, bussen, økte med nesten ti prosent. Veksten i Akershus er svært gledelig. Den viser at strategien med å styrke kollektivtilbudet lokalt, gjennom å sikre gode forbindelser til kollektivknutepunkt i regionbyene våre fungerer.

Et attraktivt kollektivtilbud ute i kommunene i Akershus er avgjørende for at vi skal nå målet om å møte veksten i persontransport med gåing, sykling og kollektiv. Overgangen til et mer fleksibelt rutetilbud med bussmating til skinnegående transport gir gode resultater. Det viktigste for Akershus er at flest mulig får et effektivt alternativ til bilen.
Veksten i busstrafikken i 2016 var på 4,4 % for buss; 1,6 % vekst for Oslo og hele 9,6 % for buss i Akershus. Totalt antall påstigninger på buss økte dermed til 147 millioner og står nå for 42 % av alle kollektivreiser i Ruters område.

Det er bussene som frakter flest passasjerer, med 147 millioner påstigninger i 2016. Deretter kommer T-banen med 106 millioner påstigninger, og trikken med 53 millioner.
Størst vekst i 2016 finner vi på T-banen med 11,7 %. T-bane fikk størst vekst. Åpningen av Lørenbanen bidro betydelig til den totale økningen, men det Ruter har gjort på blant annet Kolsåsbanen er å øke frekvensen slik at det nå er avganger hvert kvarter i hele driftsdøgnet.

Båttrafikken utgjør i overkant av 1 % av reisene i Ruters trafikkområde, med 4,6 millioner reiser. Totalt sett har båttrafikken i Ruters område en oppgang på 3 %. Veksten i antallet reisende for tog i Ruters område økte med 0,8 % til 40 millioner reisende og står for om lag 11 % av kollektivreisene i vårt område.

Selv om Oslo og Akershus har Nordens mest fornøyde kollektivpassasjerer, hvor Helsinki kom på andreplass, er det mer å gjøre. Den store befolkningsveksten må møtes med mer kollektivtrafikk. Befolkningsvekst og en videreutvikling av dagens tilbud krever store investeringer, men som vil gi stor nytte tilbake til samfunnet.

fredag 3. mars 2017

Innovatører trengs overalt!

Nylig hadde jeg gleden av å åpne GründerExpo 2017. 131 ungdomsbedrifter fra de ulike videregående skolene i Akershus satte hverandre i stevne under Akershusmesterskapet for ungdomsbedrifter. Arrangementet er det 18. i rekken. Innovasjon og etablering av nye bedrifter er viktig.

Satsing på innovasjon og nyskaping er avgjørende for å sikre bærekraftig vekst i Oslo og Akershus. Det er også en forutsetning for å lykkes med omstillingen Norge er inne i. Vårt mål er at Akershus skal være en bærekraftig, smart, innovativ og nyskapende region.
Det å løse utfordringer i et konkurranserettet miljø er noe elevene lærer mye av, det gjør dem bedre rustet til både skolehverdagen og til senere arbeidsliv. Skapergleden, samarbeid og å ta et skikkelig ansvar for det man er opptatt av er viktig. Det er heller ikke farlig å feile, så lenge man lærer av det. Jeg er overbevist om at næringslivet vil ha stor glede av elever som har denne erfaringen og kompetansen. Det er bruk for dem i framtiden. Ungt Entreprenørskap i Akershus og ikke minst alle lærerne i Akershus gjør en formidabel innsats for at elevene skal få testet ut kunnskaper og ideer.

Ungdomsbedrift (UB) gir elever i videregående skole erfaring med bedriftsetablering innenfor trygge rammer. Gjennom et skoleår skal elevene etablere, drive og avvikle ungdomsbedriften med lærer som veileder og en mentor fra lokalt næringsliv. Elevene arbeider ut fra en reell idé og realiserer denne gjennom produksjon, markedsføring og salg. Overskuddet bedriften gir, er det elevene selv som bestemmer over. En ungdomsbedrift registreres i Brønnøysundregisteret via Ungt Entreprenørskap som en egen juridisk enhet.
Ungdomsbedrift gir gode muligheter for tverrfaglig læring og er godt forankret i kompetansemål i en rekke studiespesialiserende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Ungdomsbedrift som metode er basert på elevaktiv læring. Det er ingen kunnskap som sitter så godt hos elevene som den de tilegner seg gjennom egne erfaringer. Underveis i driften møter elevene ulike arbeidsoppgaver og utfordringer.

Akershus fylkeskommune er veldig stolte over å få være med på å medvirke til Ungt entreprenørskap og jeg er imponert over innsatsviljen som legges ned. Det ble konkurrert i 15 ulike konkurranser og alle regionene i Akershus er representert ved i alt 19 deltakende skoler. Flere av klassevinnere går dessuten videre til Norgesmesterskapet. 84 representanter fra arbeids- og næringslivet stilte også opp som jurymedlemmer og brukte dagen til å vurdere fremtidens entreprenører og ledere.


Takk til alle som stilte opp.

mandag 27. februar 2017

Ja til grensekryssende jernbane!

Et forbedret togtilbud i korridorene Oslo-Stockholm og Oslo-Gøteborg-København vil styrke regionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region. For å få dette til er det et viktig med et samarbeid mellom transportetatene i Norge og Sverige.

Det er derfor positivt at svenske samferdselsmyndigheter er i gang med «åtgärdvalsstudie Stockholm – Oslo».  Når dette arbeidet går inn i fase 2 med mer detaljerte analyser av ulike konsepter bør regionale og lokale myndigheter på norsk side være tilstrekkelig representert i arbeidet.
I «Huvudrapport Oslo-Göteborg, utvikling av jernbanen i korridoren», er anbefalingen på lang sikt å få er sammenhengende dobbeltspor hele strekningen Oslo og Göteborg og ny godsforbindelse fra Østfoldbanen til Alnabru. Rapporten anbefaler også et forsterket grenseoverskridende samarbeid med tanke på planlegging og gjennomføring av tiltak på begge sider av grensen, og foreslår etablering av en felles gruppe på ledernivå mellom Trafikverket og Jernbaneverket. Jeg vil gi min fulle støtte til etablering av slikt samarbeid mellom transportetatene i Norge og Sverige.

Det er viktig av å komme i gang med en konseptvalgutredning for strekningen Oslo – Gøteborg. Norske myndigheter bør å ta ledelsen i KVU-arbeidet. Dette kan være naturlig både fordi norske myndigheter har hatt et hovedansvar for den gjennomførte utredningen om utvikling av jernbanen i korridoren, og fordi svenske myndigheter allerede har tatt hovedansvaret for tilsvarende utredningsarbeid på strekningen Stockholm – Oslo.
Konseptvalgutredninger for de to grensekryssende jernbanestrekningene må til for å få prosjektene inn i nasjonal transportplan og tilsvarende infrastrukturplan i Sverige. Rask fremdrift i slikt utredningsarbeid for strekningen Oslo – Gøteborg er spesielt viktig, fordi sammenhengende dobbeltsporet jernbanestrekning mellom Oslo og Gøteborg vil gi store fordeler for godstrafikken i denne viktigste import- og eksportåren til og fra Norge og ikke minst gir muligheter for en mye kortere reisetid for persontransport.

fredag 24. februar 2017

Forventer flere oppgaver

Det var ingen overraskelse over at det nå er flertall på Stortinget for å slå sammen mange av landets fylker. Jeg er skuffet over at det ikke kom en løsning på forholdet mellom Oslo og Akershus.  Jeg forventer at de nye regionene får ansvar for langt flere og tyngre oppgaver enn dagens fylker. Nå må vi avvente Stortingets behandling av denne saken, og vi vil selvsagt forholde oss til et stortingsvedtak når det kommer før sommeren.

På en pressekonferanse på Stortinget onsdag kom det fram at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er enige om en kommune- og regionreform der mange av landets kommuner og fylkes skal slås sammen til større enheter. De fire partiene har flertall på Stortinget.
Det nye Norges-kartet fra 1. januar 2020 vil bestå av 10 regioner. En av disse nye regionene vil altså bli Viken - der fylkeskommunene Østfold, Akershus og Buskerud sammen skal etablere en storregion med 1,4 millioner innbyggere.

Det er uheldig at Oslo har valgt å sette seg selv på sidelinjen. For Akershus ville det vært naturlig med et Viken hvor Oslo må være med. Det verste som kan skje er at vi deler Akershus i to med østre og vestre Viken med Oslo som buffer i midten. Regionen er den raskest voksende i Europa. Samferdsel og arealplanlegging er oppgaver som naturlig ligger til en ny region. Regionen er et tett sammenknyttet bo- og arbeidsmarked. Det bør være utgangspunktet for en ny region.  Derfor må også Oslo bli en del av Viken.
Jeg forutsetter at det kommer flere nye og viktige oppgaver til regionene. Regjeringen og Stortinget bør nå rydde opp i fordelingen mellom hvilke oppgaver staten skal løse og hva som skal løses på regionalt og lokalt nivå. Hovedutfordringen nå ligger i å få Stortinget og departementene til å overføre makt til regionene. Det vil styrke det regionale folkestyret og være en demokratiserende kraft.

Sentrale oppgaver for det regionale nivå vil være samfunnsutvikling og tjenesteproduksjon som videregående opplæring, regional høyere utdanning og forskning, innovasjon og næringsutvikling, samferdsel, kultur, oppgaver innen helse, miljø og landbruk, samt sektoroverskridende og kommuneoverskridende planlegging. Vi forutsetter også denne reformen er viktig for andre statlige inndelinger fremover. 

Østfold, Akershus og Buskerud var i høst i forhandlinger om å etablere region Viken. Forhandlingsutvalget i fylkene ble enige om en avtale i mellom de tre fylkene, men da fylkestinget i Akershus behandlet denne avtalen sa et flertall nei til dannelsen av Viken. Vi må nå derfor sette oss ned og diskutere hvordan vi politisk skal forholde oss til situasjonen som har oppstått.
Den fremforhandlede samarbeidsavtalen fra høsten 2016 kan danne et grunnlag for arbeidet videre med å etablere en ny region, dersom Stortinget sier ja til Viken. Forhandlingsutvalget i de tre fylkeskommunene Østfold, Buskerud og Akershus har hatt som mål at en ny region Viken skal styrke hele regionens fortrinn og muligheter, gi gode og effektive tjenester og skape en helhetlig, balansert og bærekraftig utvikling.

Vi vil avvente endelig vedtak i Stortinget. Det er naturlig at når arbeidet starter vil vi jobbe tett med de tillitsvalgte og med de ansatte og å sørge for å holde alle løpende orientert om prosessen. De fleste av våre ansatte, blant annet i de videregående skolene, skal fortsette der de er i dag og vil trolig merke lite til prosessen. Vi i vil jobbe for å få mange og spennende oppgaver.