God Jul!

Jeg ønsker dere alle en riktig god og velsignet jul og et godt nytt år!

Jeg kjenner at jeg gleder meg til juleferien og mer tid til familie og venner. Håper også at det blir bedre skiføre enn det er nå.

Takk for mange hyggelige og noen utfordrende tilbakemeldinger. La oss håpe at det nye året 2015 blir et godt år for oss alle.

Planer for utbedring av Fv 33

De siste dagers rasutfordringer på fv. 33 har igjen vist for oss alle at det viktig å utbedre vegen. Siden det sikkert ikke er alle som har samme gleden av å lese samferdselsplaner kan jeg opplyse om at Akershus vil utbedre vegen. På tross av manglende vedlikehold og fokus fra tidligere regjeringer, da denne vegen var statlig, har Akershus satt trykk på dette når vegen ble fylkeskommunal i 2010. Målet er at Stortinget skal behandle dette til neste år når planene er klare.

Det er gjennomført en mulighetsstudie for fv. 33 Minnesund – Bjørgo samt utarbeidet en skisse for en finansieringsløsning basert på delvis bompengefinansiering av tiltak på strekningen Skreifjella – Totenvika. Hovedutvalget for samferdsel sluttet seg til forslaget om finansieringsløsning. Aktuelle tiltak i området er Byrudberga tunnel, Skreikampen sør tunnel, tiltak for gående og syklende på strekningen Torgunrud – Hasselbakken og miljøtiltak i Feiring sentrum. 

Arbeid med reguleringsplan for strekningen ved Byrudberga pågår. Reguleringsplanen forventes oversendt til kommunen i slutten av januar og lagt ut til høring. Framdriften på arbeidet med reguleringsplanen er noe forsinket på grunn av utredninger knyttet til vanskelige grunnforhold. Basert på tekniske- og geologiske undersøkelser og vurderinger anbefales det at tunnelen blir 800 meter lang, som er lengre enn antatt i forprosjektet, grunnet fare for steinsprang, ras, og for å unngå dagsone forbi strekningen. Total lengde på vegstrekning, inkludert strekning i tunnel, er ca. 2,4 km. 

Foreløpig kostnadsoverslag for delprosjekt Byrudberga, basert på omlegging og oppgradering av 1 km veg og ca. 500 m tunnel er om lag 194,5 millioner. kr. Nytt anslag basert på teknisk plan, som også vil ta hensyn til anbefalingen om å øke tunnelens lengde.

Det er startet opp arbeid med et forprosjekt/mulighetsstudie for gang- og sykkelveg som skal ferdigstilles våren 2015. Det er tidligere lagt til grunn som et alternativ i prosjektet at det skal bygges sammenhengende gang- og sykkelveg fra Bålsrudvegen til Torgunrud, ca. 8 km. I foreløpig kostnadsoverslag er det lagt til grunn en løpemeterpris på 30 000 på grunn av mange avkjørsler og bratt sideterreng. Kostnaden for å bygge ut gang-/sykkelveg på hele strekningen er foreløpig grovt anslått til 240 millioner kroner.

For Skreikampen foreligger det forprosjekt. Foreløpig anslått kostnad for tunnelen er om lag 170 millioner kroner. Med andre ord må det gjøres mer planarbeid før den strekningen skal utbedres.

Det må også utredes nærmere hvilke miljøtiltak som skal gjennomføres i Feiring sentrum. Inntil videre er det lagt til grunn en kostnad på ca. 25 mill. kr til miljøtiltak. Omfanget på de to investeringspakkene må tilpasses ut fra hvor stor statlig rastilskudd man får fra Regjeringen.

Akershus har fått tildelt planleggingsramme på 55,6 mill. kr (54 mill. 2014-kr) i statlige rassikringsmidler for perioden 2014 – 2017. Rassikringsmidlene er øremerket fv. 33. I tillegg er ca. 2 mill. kr i ubrukt rassikringsramme 2010 – 2013 foreslått overført til fv. 33. Over fylkesvegbudsjettet foreslås en oppstartsbevilgning til byggeplan på 5 mill. kr i 2016, 29,2 mill. kr i 2017 og 21,8 mill. kr i 2018. Restbehovet etter 2018 er anslått til 214 mill. kr. Det er forutsatt at bompengeandelen finansieres av en egen bompengepakke for fv. 33. Vi ønsker at Regjeringens skal gi stor statlig tilskudd som mulig slik at satsen blir så lav som mulig.

For å få benyttet de statlige rasmidlene i 2017 bør proposisjon til Stortinget omfatte Byrudberga-tunnelen, tiltak i Feiring sentrum og en begrenset gang-/sykkelvegbygging sør og nord for Feiring sentrum. Videre framdrift tilsier lokal behandling av bompengeopplegget våren 2015. Et utkast til bompengeproposisjon til Stortinget skal foreligge høsten 2015.  

Åpning av en ny etappe på E6

I dag markerte vi at en ny etappe av E6 er åpnet. En trafikksikker veg til beste for regionen og våre innbyggere. Akershus og Hedmark fylkeskommune har samarbeidet om å bygge ny E6 helt fra Gardermoen i Akershus, gjennom hele Hedmark og fram til Biri i Oppland. Det er etablert et felles bomselskap og garantert gjensidig og solidarisk for bompengeandelen. Det er gjennom samarbeid vi får til de store løftene.

Her ser begge fylker fordeler for bosetting og næringsliv ved å korte ned reisetida på E6.  Stange kommune har allerede 10 prosent av sine arbeidsplasser i Oslo og Akershus. Samtidig viser tall at pendlertrafikken faktisk er i ferd med snu - stadig flere pendler nå nordover til Hedmarken fra Oslo og Akershus. Det viser at næringslivet i begge fylker nå nyter godt av å kunne hente kvalifisert arbeidskraft fra et stadig større geografisk område.

Det er svært gledelig at ny 4-felts E6 har et helt annet og bedre sikkerhetsnivå enn den gamle to-feltsveien. Den gamle veien har i de siste 15 årene vært ulykkesbelastet. Mellom Gardermoen og Kolomoen i Stange var det tidligere 3 dødsulykker i året - ulykker som også rammet lokalbefolkningen på Romerike.  Når Nyvegen nå åpnes vil sannsynligvis de mest alvorlige ulykkene praktisk talt bli historie - dèt viser erfaringene fra de strekningene som allerede har vært åpne noen år.

Det er derfor ingen tvil om at dette er trafikksikkerhet.  Men dette er også er et moderne miljøprosjekt hvor man har tatt å vare på naturen så godt som mulig og prøvd å minimere de inngrepene som naturlig kommer med bygging av både dobbeltspor og firefeltsvei.  Jeg vil gi ros til anleggsgjennomføringen for gode miljøtiltak:

- Det er brukt ledlys i stedet for vanlig veglys, det sparer energi og driftskostnader med mellom 700.000 og 1 million kroner årlig. 

- I midtrekkverk, viltgjerder og skiltstolper er det brukt Cor-ten stål, som ikke har utslipp av tungmetaller.

- Det er trebroer som har et gunstig CO2-regnskap og som gir trafikantene en fin synsopplevelse.

Det er bra at Dovrebanen og E6 bygges ut samtidig, noe som betyr sparte kostnader og ikke minst at oppsittere og naboer plages bare i èn anleggsperiode. E6 har utløst første etappe av nytt dobbeltspor på Dovrebanen.

Prosjektledelsen har meddelt at E6-delen av Fellesprosjektet vil bli levert innenfor godkjent kostnadsramme, på samme måte som de to første utbyggingsetappene av prosjektet E6 Gardermoen - Kolomoen.

Jeg vil derfor gratulere oss alle med at en ny moderne strekning på kanskje landets viktigste veg er åpnet.

Medlemsbrev desember Akershus KrF

Kjære alle sammen!

Tusen takk for hyggelig renominasjon til fylkestingsvalget 2015 for Akershus KrF. Glad for at jeg får med meg et godt lag. Jeg vil spesielt trekke fram de fem fremste med Astrid-Therese Theisen, Finn Tellsgård, Ida Lindtveit og Harald Ringstad.  Det er både fornyelse og erfaring. Det er også moro at vi har tre flinke KrFU-ere på de 11 første plassene.

Hver høst er hektisk for å få plass enighet om budsjett. Selv om det nå snart er valgår har fått et godt budsjett i havn. For å trygge barnas skolevei, og jobbpendlerenes sykkelvei legger vi inn 164 millioner kroner ekstra på gang og sykkelvei de neste fire årene. Sammen med de allerede vedtatte 758 millioner er dette er vår absolutt største satsning. Nå tetter vi også hull for 19,5 millioner kroner i fylkesveiene. Dette er viktig for trafikksikkerheten. Et annet forslag er bevilgning av 1,9 mill. kr. til universell utforming på Bekkestua, Olavsgaard, Nesoddtangen og Aker brygge.

Vi vil også øke tempo på bygging av innfartsparkering. Nå dobler vi byggingen av innfartsparkering. Ferdig prosjekterte prosjekter som er planlagt gjennomført etter 2016 fremskyndes til 2015, så fremt det er mulig.

Vår satsing på den gode Akershusskolen har vist resultater, men frafallet, spesielt rettet mot de yrkesfaglige linjene, må fortsatt reduseres. For å bekjempe frafallet på de yrkesfaglige linjene ønsker vi å styrke oppfølgningen og veiledningen av lærlinger. Satsingen økes til 14,5 mill. kr. for å sikre at lærlinger i Akershus får enda bedre oppfølging.

Akershus KrF tar de unges psykiske helse på alvor derfor vil starte et treårig forsøksprosjekt med en skolepsykolog på hver skole. Skolepsykolog skal jobbe tett sammen med skolehelsetjenesten, målet er å gi elevene våre et bedre tilbud på sin respektive skole.

Like gledelig er det at vil ha miljøarbeidere ved alle våre skoler. Miljøarbeiderne, har sammen med økte ressurser til skolehelsetjenesten på de videregående skolene vist seg å ha svært positiv effekt på flere felter, herunder mobbing og frafall.

Vi vil også takke for mange gode innspill og mennesker som jeg har møtt i året som har godt. Gleder meg til neste år. Det er mange forventninger og julestri på slutten av året, men midt i alt dette håper dere alle får en god adventstid og en god jul når vi kommer så langt.

Interreg Öresund-Kattegat-Skagerrak 2014-2020

I dag hadde jeg gleden av å ønske velkommen til en workshop for Interreg Öresund-Kattegat-Skagerrak 2014-2020. Det nye Interreg-programmet er under godkjenning og den første utlysningen av prosjektmidler er ventet primo 2015. I samarbeid med programsekretariatet for ØKS-programmet arrangerer Oslo kommune og Akershus fylkeskommune derfor workshop for prosjektutviklere og potensielle prosjektpartnere.

Akershus fylkeskommune ønsker gjennom sitt internasjonale arbeid å bidra til god regional utvikling i Akershus og levere gode tjenester til befolkningen. Internasjonal innsats er dermed et verktøy for å nå målsettinger på alle fylkeskommunens politikkområder. Mange av utfordringene i Akershus sammenfaller med utfordringer andre steder i Europa. Den sterke veksten, kombinert med et innovativt næringsliv, gir både muligheter og utfordringer for Akershus. Dette gjelder ikke minst areal- og transportplanlegging, og hvordan dette kan gjøres på en miljømessig bærekraftig måte.

For at det internasjonale arbeidet skal nå sine mål må det spisses inn mot relevante hovedutfordringer på hvert enkelt fagområde. Satsingsområdene bør ikke velges fordi de er internasjonale i sin karakter, men fordi fylkeskommunen gjennom internasjonalt arbeid kan styrke sin kompetanse og gjennomføringsevne.

De prioriterte satsingsområdene i strategiperioden for Akershus fylkeskommune er:

- Samferdsel og miljø

- Nærings- og samfunnsutvikling

- Ungdom og opplæring

Men internasjonalt arbeid kan også være et godt verktøy for å påvirke rammebetingelser som ikke avgjøres lokalt, regionalt eller nasjonalt. Ikke minst gjør internasjonal samhandling oss bedre i stand til å forstå og delta i det globaliserte og flerkulturelle samfunnet vi lever i.

Akershus fylkeskommune bruker internasjonalt samarbeid for å bidra til god utvikling i regionen og levere gode tjenester til befolkningen. Internasjonalt samarbeid er et verktøy for dialog, læring og utvikling på alle politikkområder. Internasjonal kompetanse gjør Akershus’ innbyggere bedre rustet til å leve, studere og arbeide i et flerkulturelt og globalisert samfunn. Fylkeskommunens overordnede mål for internasjonalt arbeid er med andre ord at vårt engasjement skal bidra til å realisere våre målsettinger og oppgaveløsninger.

Interreg er ett av de viktigste virkemidlene vi har i den sammenhengen. Vi har derfor valgt å bruke betydelig mer av våre midler til Interreg enn det vi får fra nasjonale myndigheter til dette formålet. Det gjør vi fordi vi vet at sentrale aktører i regionen, som dere, ser på internasjonalt samarbeid som viktig for å styrke sin posisjon både nasjonalt og internasjonalt. Men det er også viktig fordi det gir en merverdi i form av læring og stimulans internt i organisasjonen. Merverdien består i løsninger på felles problem, se på nye innfallsvinkler og å dele gode arbeidsmetoder. Gjennom et godt samarbeid og erfaringsutveksling har skandinaviske forsknings og utdanningsinstitusjoner gode forutsetninger for å hevde seg på den internasjonale arenaen.

Vi ser også at utvikling av våre kunnskapsmiljøer er viktig for å sikre vekst og utvikling i regionen. Det har derfor vært en stor glede å følge det gode arbeidet som er lagt ned i forrige Interreg periode. Her har vi sett hvordan grenseregionalt samarbeid innenfor rammene av Interreg bereder grunnen for kompetanseoverføring som gir alle partene i prosjekter en merverdi som igjen fører til at både institusjonene selv og regionen de tilhører øker sin konkurransekraft. Dette er både viktig for våre institusjoner og for miljøet rundt.

Gjennom godt samarbeid får man frem gode resultater, muliggjør man en økt konkurransekraft for vårt regionale og lokale næringsliv. En slik utvikling vil vi i Akershus fylkeskommune mer enn gjerne fortsette å bidra til sammen med våre samarbeidspartnere.

Ahusbane planlegges

Hvorfor prioriteres ikke planleggingen av Ahusbanen i fylkesrådmannens budsjett, spør Mari Ann Berg (SV) i et innlegg i Romerikes Blad 5. desember. Jeg vil derfor opplyse om at planleggingen av Ahusbanen er i gang.

I et samarbeid med Oslo kommune og Lørenskog kommune  utarbeides det en konseptvalgutredning (KVU) for Kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo.

Oslo og Akershus er formelt oppdragsgiver for prosjektet og Ruter
har fått oppdraget med å utarbeide KVU med tilhørende eksternkvalitetssikring (KS1). KVU vil foreligge vinteren 2015 og KS1 vil bli gjennomført våren 2015. Målsettingen er at konseptvalgutredning og ekstern kvalitetssikring skal behandles politisk i juni 2015.

 

 

Den gode Akershusskolen

I dag ønsket jeg kunskapsministeren velkommen til Akershus og Valler videregående skole. En av våre mange gode skoler på realfag. Akershus er naturlig valg da vi er landets største skoleier og gjør det godt i nasjonal sammenheng.

I den forbindelse løftet jeg fram hva vi som skoleier gjør med den gode Akershusskolen. I Akershus skal elever og lærlinger daglig oppleve en opplæring som gir dem mulighet til å realisere sine evner og talenter. Elever og lærlinger i Akershus fylkeskommune skal gjennomføre videregående opplæring med best mulig resultat ut fra sine forutsetninger og vi skal være nasjonalt ledende på faglige resultater.

Videregående opplæring i Akershus har en positiv utvikling. Vi ligger på i toppen nasjonalt når det gjelder fullført og bestått i videregående skole. Dette skyldes godt daglig arbeid i alle ledd, sammen med et forsterket fokus på resultatoppnåelse kombinert med utvikling innen prioriterte innsatsområder. Imidlertid er det, fremdeles til dels store kvalitetsutfordringer med tilhørende muligheter for forbedringer.  Det handler om å sikre at kvaliteten på opplæringen elever og lærlinger får ikke bli tilfeldig og dette påpeker på behovet for en tydeligere profesjonsutvikling og en større grad av kapasitetsbygging i alle ledd.

Vi har lært av Canada og Ontario som har lykkes i å drive målrettet forbedringsarbeid i flere hundre skoler og vår satsing den gode akershusskolen er i stor grad tuftet på tankegodset fra nettopp Ontario.

Med Yrkesfagløftet løftet frem på den nasjonale agendaen har vi et godt utgangspunkt for å kunne arbeide like målrettet med de utfordringene vi har på dette området, og den nasjonale satsingen er i ferd med å finne sin form i Akershus. Å øke statusen for yrkesfagene, øke rekrutteringen til yrkesfagene og øke andelen som fullfører og består i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er store og viktige oppgaver som fordrer godt arbeid i og mellom skolenivåene og ikke minst med arbeidslivet og de viktige medaktørene her.

Det handler om at alle skal dra i samme retning, og denne retningen er formulert i fire strategiske hovedmål for arbeidet i opplæring i skole og opplæring i bedrift i Akershus:

•           Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå opplæringen

•           Alle skal lære mer. Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag skal være betydelig forbedret

•           Bedre kvalitetssikring av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon.

•           Et godt lærings- og arbeidsmiljø for alle preget av ro og orden, fritt for mobbing og  krenkelser

Skal vi lykkes i å forbedre oss på enkelt områder og samtidig opprettholde høy kvalitet på andre områder, ligger nøkkelen i oppfølgingen av de strategiske hovedmålene gjennom systematisk kvalitetsarbeid som politikere, forvaltning, skoleledere, lærere, elever og foresatte samhandler om.  Stikkord er få og tydelige mål, utholdenhet, og samhandling basert på tillit som omsettes til handlinger som kommer den enkelte elev og lærling til gode.

 

 

Energi for fremtiden

I dag hadde jeg gleden av å ønske velkommen til Gründercamp Akershus fylkesfinale "Energi for fremtidem".

Før finalen deltok 1600 elever på fra Bjertnes, Dønski, Frogn, Mailand, Nadderud, Nes, Sandvika, Ski, Valler og Vestby videregående skoler. 100 elever fordelt på 20 lag gikk videre til finalen. Av de 20 lagene skal to lag  representere Akershus i den nasjonale finalen i Trondheim i februar 2015.

Akershus fylkeskommune er veldig stolte over å få være med på å medvirke til Ungt entreprenørskap. Jeg er også imponert over innsatsviljen til elevene som har kvalifisert seg til fylkesfinale i konkurranse med flere hundre medelever.

Det å løse utfordringer i et konkurranserettet miljø lærer man mye av. Det gjør man bedre rustet til både skolehverdagen og til senere arbeidsliv. Skapergleden, samarbeid og å ta et skikkelig ansvar for det man er opptatt av er viktig. Det er heller ikke farlig å feile, så lenge man lærer av det. Jeg er overbevist om at næringslivet vil ha stor glede av elever som får med seg denne erfaringen og kompetansen. 

Gründercamp er en treningskamp i kreativitet og nyskaping. Ungt Entreprenørskap i Akershus, som står bak campen, gjør en formidabel innsats for at elever skal få testet ut deres kunnskaper. Eleven får gjennom en slik deltakelse et reelt oppdrag med en definert problemstilling som skal løses.

Oppdragsgiver er Enova og tema er «Energi for fremtiden». Er det noe vi politikere i Akershus er opptatt av så er det nettopp energi for fremtiden. Den sterke veksten i innbyggertallet i Akershus de kommende tiårene gjør det helt nødvendig å tenke offensivt når det gjelder fornybar energi og miljøvennlige energiløsninger.

 

Gode ideer som kommer fra disse grunder campene formidles til videre og kan være med på å skape nye ideer til energiløsninger for fremtiden.

 

 

Hydrogen for et bedre klima

Akershus fylkeskommune satser stort på klimavennlige løsninger, og har i mange år jobbet for et godt kollektivtilbud og gode gang- og sykkelveier i fylket. Nå er bruk av hydrogen som er det heteste temaet.

KrF har en visjon om at Norge skal bli et nullutslippssamfunn. De nasjonale utslippene av klimagasser må reduseres med 80 prosent innen 2050. På sikt bør vi bli CO₂-negative. For å greie dette trenger vi ambisiøse delmål. KrF står fast på klimaforlikets mål om å redusere de nasjonale utslippene av klimagasser med 30 prosent innen 2020 sammenlignet med 1990, og at to tredjedeler av utslippsreduksjonene skal tas nasjonalt.

Norge kan ikke kjøpe seg fri fra betydelige innenlandske klimatiltak gjennom internasjonal kvotehandel. Internasjonal handel med klimakvoter bør være et supplerende tiltak, men her er det viktig å arbeide for et stadig mer effektivt system.

Vi er nødt til å gå foran og vise at det er mulig å kutte betydelig i egne utslipp gjennom konkrete tiltak hjemme. En klimavennlig fremtid avhenger av at det foretas endringer på alle sektorer.  Akershus skal derfor være i front når det kommer til hydrogensatsing. Ikke bare i Norge, men også i verden. Dette er veldig spennende, men det blir en krevende jobb.

Oslo og Akershus har allerede verdens tetteste stasjonsnett av tankestasjoner for hydrogen. For at hydrogensatsingen skal slå rot, må også bilbransjen og andre næringer bli med på utviklingen og vi håper at norsk næringsliv kan gjøre seg gjeldende også i internasjonal sammenheng.

Vi ønsker å bidra til å utvikle bedrifter som kan delta på verdensmarkedet. Vi har allerede sterke forskningsinstitutter som jobber med hydrogen, og vi skal utrede strategier for næringsutvikling i regionen. Satsingen har som mål at det innen 2025 vil være 10 000 hydrogenbiler i Oslo og Akershus. I tillegg skal det være 100 busser og et betydelig antall drosjer som kjører på hydrogen i regionen.

Akershus skal være et foregangsfylke innen klima og miljø. Hydrogen er ikke vår eneste løsning, og vi jobber også videre med andre tiltak. Men dette er en spennende mulighet for å etablere et marked for nullutslippsbiler. Fylkeskommunen har hatt et samarbeid med bilprodusenten Hyundai i Korea. Det er flere bilprodusenter som etter hvert kommer på banen, men Hyundai har vært tidligst ute, og kan introdusere hydrogenbiler på det norske markedet allerede neste år. Akershus fylkeskommune har allerede kjøpt en hydrogenbil av Hyundai som vil brukes m tjenestebil.

Gjennom vår investering i hydrogen har vi bidratt til at også andre aktører har kommet på banen og bidratt med betydelige midler for at Oslo og Akershus skal bli store på hydrogen og gode på klimavennlig transport.  Akershus fylkeskommune skal halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030. Dette på tross av befolkningsvekst i regionen.

Felles leserinnlegg fra undertegnnede og leder av Akershus KrFU Astrid-Therese Theisen

 

Ja til gange, kollektivtransport og sykling!

Det er vanskelig å være uenig med Hulda Tronstad fra Syklistenes Landsforening som RB 1. november etterlyser bedre muligheter for å sykle til jobb, men det er ikke slik at det bare er lærere som skal sykle til jobb i Akershus når man sater på å trygge skolevegen.

Skulle vi satt et krav om å ha gang og sykkelvei langs alle våre fylkesveger ville det da kreve et sted mellom 30-40 milliarder. Det ble for urealistisk med dagens økonomiske rammer. Det gjør at man må ta det viktigste først. Vi skal de neste 10 årene bruke mer enn 2.3 milliarder for å trygge skoleveien i fylket. Mange av skolene våre ligger slik til at de også styrker de lokale sentrum i våre kommuner. Gjennom bygging av flere gang- og sykkelveger vil vi legger til rette for å ta den økte fremtidige trafikkbelastningen gjennom gange, kollektivtransport og sykling.

Det er en rar politisk diskusjon når man mener at vi satser for mye på barn (og lærer) og ikke på de voksne syklister. Vi er likevel ikke politisk uenig med Syklistenes Landsforening intensjon om å få flere til å sykle. Fylkeskommunen ønsker å øke andelen syklister både når det gjelder ekspressykling og fritidstransport. Standarden på det etablerte gang- og sykkelvegnettet er imidlertid av variabel kvalitet. På noen strekninger er det behov for å separere fotgjengere og syklister. Dessuten er det behov for utbedringer i kryss. Dette gjelder både i kommunene Skedsmo, Lørenskog og Oslo.

I Akershus går mange statlige sykkelruter langs fylkesveg. Staten finansierer prosjekter på statlige sykkelruter, som ligger langs fylkesveg. I vedtatt handlingsprogram for riksveger for perioden 2014 – 2017 er det prioritert midler til investeringer på sykkelvegnettet mellom Lillestrøm og Oslo både langs E6 og langs rv. 163 Østre Aker vei. Tilskuddene til disse sykkelrutene ønsker vi at skal økes, da stat og fylkeskommunen har et felles mål om at veksten i persontransporten skal tas med gange, kollektivtransport og sykkel.  En koordinering av tiltak på fylkesvegnettet og riksvegprioriteringer er i alles interesse.

Det er ønskelig med et helhetlig og best mulig tilbud til gående og syklende. Fylkeskommunen vil som eier av fylkesvegnettet bidra til at flere går og sykler i hele Akershus.

Kollektivknutepunkt Gardermoen

Det er stadige flere som velger å reise kollektivt, og vi ser resultatene av den satsingen og de prioriteringene vi har gjort de siste årene. Så langt i 2014 har mer enn 1,6 millioner reiser blitt foretatt på Øvre Romerike. Det er 9 % flere reiser så langt i 2014, sammenlignet med hele 2013. Kollektivandelen på spredtbygde Øvre Romerike er så høy som 18 %, og har økt med fem % de siste to årene. Ambisjonen er at den skal øke ytterligere, og det er et politisk mål om at Oslo lufthavn skal ha 75 % kollektivandel.

For å få flere til å reise kollektivt, både til jobb og fritidsformål, så må vi legge til rette for et godt samspill mellom buss og tog. Toget er ryggraden i kollektivtilbudet, med stor kapasitet og mulighet for å frakte passasjerene raskt over lange strekninger.  Bussen utnyttes best ved å frakte folk lokalt, og ved å mate passasjerene til toget. Vi omdisponerer deler av dagens midler kombinert med friske penger, til å styrke busstilbudet til Gardermoen.

Når NSB fra 14. desember vil kjøre halvtimesfrekvens fra Oslo lufthavn både mot Eidsvoll og mot Lillestrøm/Oslo, så vil Ruter styrke Gardermoen som kollektivknutepunkt. Linje 855 vil få koordinert omstigning til tog. Jessheim stasjon, som til nå har vært knutepunktet i regionen, vil ha tilpassede busstider til toget på linje 811, 818 og 855. Linje 811 vil også ha koordinert omstigning på Eidsvoll verk stasjon i begge retninger, mens linje 818 har tilpasset tidene til tog på Eidsvoll stasjon for de avgangene som kjøres dit. 

For å gjøre det lettere å komme seg til Gardermoen med buss, tilpasser vi flere busslinjer. Det vil gi bedre tilgjengelighet for de som jobber på Oslo lufthavn, og gi raske forbindelser videre med tog mot Lillestrøm, Oslo, Skøyen og lenger vestover.  

Med andre fra 14. desember vil Gardermoen bli et viktig kollektivknutepunkt på Øvre Romerike i tillegg til Jessheim.  Ruter forbedrer busstilbudet til hovedflyplassen, samtidig som det blir tre avganger i timen med toget til og fra Oslo lufthavn (OSL) på Gardermoen.  I tillegg må jeg også nevne at de som skal til og fra Oslo også kan bruke flybussekspressen med månedskort eller at man kjøper Ruters enkelt billett før man går om bord. Flybussekspressen er nemlig en grønn regionbuss.

Vi kan få et bedre kollektivtilbud ved å styrke tilbudet lokalt i stedet for ekspresslinjer. Ekspressbussene som kjører helt fra Maura og inn til hovedstaden er populære, men det er kun et fåtall passasjerer som har glede av bussene på morgen og ettermiddag. Bussen stamper i kø både inn og ut av hovedstaden i rushtiden. Ved å omdisponere midlene til å forbedre busstilbudet lokalt fra Maura og Nannestad til Oslo lufthavn, så gir vi et tilbud som langt flere vil ha nytte av på dagtid, kveld og i helgen.
 
Målet er å styrke kollektivtilbudet til beste for brukerne, region og miljøet.

Legger ved et bilde for dem som liker kart:

Ahusbanen er viktig

Gode samferdselsløsninger er viktig for å løse befolkningsveksten i vår region. Jeg kan derfor berolige Rødts Ben Borgen i dagens RB om at jeg følger opp arbeidet med Ahus/Romeriksbanen. 

Målet er å forlenge dagens T-bane fra Ellingsrud. En fremtidig Ahusbane vil på en god måte knytte sammen Oslo/Groruddalen, Ahus i Lørenskog og Lillestrøm-området inkludert skole- og forskningsmiljøene på Kjeller.  KrF jobber for at når Konseptvalgutredningen er ferdig skal vi på plass videre fremdrift og finansiering av banen. Regjeringen har forpliktet seg til å betale 50 prosent av kostnadene og den muligheten må vi gripe tak i.

Den forventede befolkningsveksten i Oslo og Akershus vil medføre en sterk vekst i trafikken. Dette krever økt innsats på samferdsel.  Kollektivtransporttilbudet må videreutvikles for å håndtere forventet persontransportvekst. Ahusbanen er et strategisk viktig tiltak i den forbindelsen. Men like viktig er det å videreutvikle banen for Romerike. Vi har behov for å knytte sammen regionen på tvers og ikke bare på langs. Vi har et potensiale for skape flere arbeidsplasser på Romerike. Ahus er godt  utgangspunkt for å videreutvikle et kompetansemiljø innen life science, og bør sammen med Kjellerområde  kunne bli en nasjonal bærebjelke for kompetansevirksomhet.

For å få dette til er det nødvendig med gode, miljøvennlige transportløsninger. Jernbane og T-bane er ryggraden for persontransport. Skinnegående trafikk med hyppige avganger er selve nøkkelen i den videre utviklingen. Busstrafikk er fortsatt viktigst, men har en viktig oppgave å skape et godt tilbud på tvers og mate til skinnegående trafikk hvor det er naturlig.

Målet er å skape en attraktiv region hvor det er godt å jobbe, bo og leve i.

Nei til kutt på 100 millioner

På tross av løfter om kollektivsatsing får Akershus et kutt på nesten 100 millioner per år fremover. Nytt forslag fra regjeringen får konsekvenser for tildeling av midler til kollektiv i Akershus. Vi har hatt en sterk vekst i kollektivpassasjerer i de siste årene. Denne veksten blir ikke dette fanget opp av kriteriene i kostnadsnøkkelen.

I kommuneproposisjonen for 2015 har Regjeringen foreslått nye kostnadsnøkler som brukes i utgiftsutjevningen i statsbudsjettet for 2015. Kostnadsnøklene består av kriterium med tilhørende vekter, og omfatter videregående opplæring, tannhelse, fylkesveg, kollektivtrafikk (buss/bane og båt/ferge). Gjennom kostnadsnøkkelen blir utgiftsbehovet for hver enkelt fylkeskommune beregnet. 

Akershus fylkeskommune taper totalt sett på innføring av de to nye delkostnadsnøklene for kollektivtrafikk, dvs. delkostnadsnøklene for buss/bane og båt/ferge. Akershus får et økt trekk i utgiftsutjevningen på mer enn 160 kr pr innbygger når endringene er fullt ut innført etter 5 år, dvs. over 90 mill. kr. 

Akershus taper mest på innføringen av nye kriterier i delkostnadsnøkkelen for buss/bane (økt trekk i utgiftsutjevningen med over 140 mill. kr), men tjener på innføringen av nye kriterier i delkostnadsnøkkelen for båt/ferge (et redusert trekk i utgiftsutjevningen med over 50 millkr sammenlignet med 2014-nivået). Totalt blir nettovirkningen av dette et økt trekk i utgiftsutjevningen for Akershus på 90 mill. kr når endringene er fullt ut gjennomført etter 5 år. En 5-årig overgangsordning demper midlertidig det økonomiske tapet. Innføringen av nye kostnadsnøkler gir 1/5 effekt hvert år i 5 år. 

De nye kriterier i delkostnadsnøkkel for buss/bane er: 
- innbyggere 6-34 år
- innbyggere pr km offentlig vei
- innbyggere bosatt spredt

Den nye delkostnadsnøkkel for buss/bane fanger derfor ikke opp at fylkeskommuner får økt finansieringsbehov når man har vekst i kollektivtrafikkpassasjerer. I modellen regnes kun innbyggere 6-34 år med. I Akershus reiser også personer over 34 år kollektivt. Videre legges det vekt på innbyggere pr. km offentlig vei. Dette kriteriet fanger dårlig opp at mange av arbeidsreisene i Akershus krysser grensen over til Oslo. Innbyggere bosatt spredt: Her får ikke Akershus mye uttelling. Gjennom massiv satsing i Oslo og Akershus er folks reisevaner endret, slik at de reiser mer kollektivt. Modellen fanger ikke dette godt nok opp.

Akershus har hatt en sterk vekst i kollektivpassasjerer på 42 prosent i de siste årene. Om denne positive trenden fortsetter, blir ikke dette fanget opp av kriteriene i kostnadsnøkkelen. Akershus fylkeskommune får da et økt finansieringsbehov, gjennom tilskudd til Ruter fordi flere passasjerer, koster. En hver ny passasjer koster 10 kroner. Problemet er at rammetilskuddet fra staten blir fordelt ut i fra mer statiske kriterier i kostnadsnøkkelen. Det er derfor viktig at ønsket utvikling i kollektivbruk må sikres økt statlig finansiering. 

Vi vil derfor jobbe mot Storting og regjering for å motvirke dette kuttet.

Vil ha mer gang- og sykkelvei

I Akershus har vi en felles politisk enighet om at alle farlige skoleveger skal trygges de neste 10 årene. Det er derfor et betydelig press for bygging av gang- og sykkelveier. Akershus fylkeskommune er i den forbindelse helt avhengig av Statens vegvesens prosjekt- og byggherrekapasitet.

Etter trykk fra oss har Statens vegvesen nå fått økt sin byggherrekapasitet i 2014, og vil opprettholde denne kapasiteten framover. Det gjør at vi i 2014 bruker årets bevilgning, samt at vi er godt i gang med å ta igjen etterslep. Prognosen typer på at ca. 120 millioner kroner av etterslepet vil bli tatt igjen i 2014.  

I september ble 10 årsplanen for trygging av skoleveier vedtatt, og det er denne som legges til grunn for videre arbeid med trygging av skoleveger i Akershus. Endelig prioritering av skolevegprosjekter for perioden 2015 – 2018 vedtas i Samferdselsplanens handlingsprogram 2015 – 2018.  I praksis betyr vedtaket en økt, strukturert og langsiktig satsing på utvikling av gang- og sykkelveger i Akershus, noe som er i tråd med både tidligere vedtak i Akershus fylkeskommune og Nasjonal transportplan 2014 – 2023 med målet om at «veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.

Det kommer til å bli foreslått investeringer på kr 218 mil. for 2015, kr 275 mil. for 2016, kr 157 mil. for 2017 og kr 108 mil. for 2018 til gjennomføring av konkrete prosjekter langs med fylkesveier eller i forbindelse med bygging av fylkesveier. Gjennom den årlige rulleringen av Samferdselsplanens handlingsprogram kan disse tallene endre seg i forbindelse med at vedtatte prosjekter kan bli forsinket eller nye prosjekter kan bli vedtatt i 2015 og fremover.

I tillegg til dette kommer også kr 10 mil. i ekstrabevilgninger gjennom Oslopakke 3-midler til planlegging av gang- og sykkelvegtiltak. Rapporten «Trygging av skoleveger» viser blant annet 78 høyt prioriterte strekninger med en totallengde på 90 km på fylkesveinettet i Akershus med behov for tryggingstiltak, som er fordelt på Romerike med 50 strekninger, Follo med 24 og Asker/Bærum med 4 lenker. Kostnaden ved å bygge ut alle de røde lenkene er grovt beregnet til kr 2,3 mrd.

Med andre ord; vi følger opp med mer penger til gang- og sykkelvei noensinne og har en systematisk plan for utbyggingen.

En spennende politisk høst

Etter en flott sommer og høst er det ingen tvil om at vinteren står for døren. Selv om det nok er travelt for oss alle i hverdagen er må vi se på oppgavene for neste år. I 2015 er det valg igjen.

Jeg vil derfor minne om de fantastiske mulighetene som det ligger i å bli listekandidat og folkevalgt. Mangfold er bra, og politikken trenger mange ulike stemmer skal det bli gode vedtak. Det trenges trengs om kommunen og fylke skal bli bedre. Det er mange som kan tenke seg å stå på liste eller å være medlem i styre. De trenger bare å bli spurt. Og så er jeg allerede glad og inspirert av at faktisk mange vil stå på kommunevalglister og bli med på laget.

Nå i oktober var endelig en av de store milepælene i kollektivtrafikken på plass. Vi åpnet nå de tre siste stasjonene Kolsåsbanen helt fram til Kolsås. Det har vært mye jobb og det har kostet hele 2,9 milliarder, men desto mer moro å se at den er ferdig. Vi jobber nå videre med Fornebubanen og Ahus/Romeriksbanen. Vi må tenke langsiktig og det vi ikke bygger nå vil vi angre på at vi ikke fikk på plass.

I disse dager har også statsbudsjettet blitt lagt fram. Jeg synes at budsjettet ikke har en god nok sosial KrF-profil. Men heldigvis er KrF og Venstre i en nøkkelposisjon på Stortinget slik at vi faktisk kan påvirke resultatet.  Stortinget har fått større betydning enn det hadde med en rødgrønn flertallsregjering. Det er overraskende mange som nå sier at de håper at vi kan hjelpe dem, men jeg må jo si det er snålt når man møter representanter fra H og Frp som sier dette.

Akershus har sterk befolkningsvekst og forventer en enda større vekst i årene som kommer. Med vekst kommer også store infrastrukturutfordringer. Dette er fullstendig tilsidesatt i dette budsjettet. Det er litt overraskende at man fremover vil få mindre penger til kollektiv med den nye regjeringen. Min største bekymring er hvis ambisjonen er å reversere kutt, så har man egentlig ikke vunnet noe seier, men man står på stedet hvil.

Vi får en spennende høst med mange muligheter til å påvirke. Målet må være å gjøre hverdagen bedre for vår neste slik at det faktisk betyr noe for både lokal- og storsamfunn at man er med på å bestemme.

En riktig god høst til dere alle!

Det gode håndverket!

Denne uken hadde jeg gleden å hilse til nye mestere i den flotte Laugsalen på Håndverkeren i Oslo i regi av OHIF. Etter flere år med fagutdanning er mesterbrevet selve kronen på verket innen en solid yrkesutdanning.

Mesterbrev er en garanti for kvalitet, godt håndverk og god utførelse av faglig arbeid – altså et kvalitetsstempel som gir kundene trygghet. For personer med fagbrev eller svennebrev er det å ta mesterbrev en karrierevei som sikrer at fagfolk bli i faget sitt.

Akershus fylkeskommune har høye ambisjoner for våre elever og lærlinger. Elever og lærlingers kompetanse har førsteprioritet. En grunnleggende idé er å gi best mulige vilkår for mest mulig læring til alle elever og lærlinger. Vi er stolte over at så mange får utdelt sine mesterbrev.

Mesterbrevene er en garanti for at kompetanse videreføres og videreutvikles. Det handler ikke bare om fagkunnskap men også om fagstolthet. Det er en skreddersydd lederutdanning, som holdes oppdatert og dermed øker yrkesfagenes og yrkesutøvelsens status. Mesterbrev er en utdanning for de som ønsker å etablere og drive egen bedrift. Mesterbrevordningen er også en garanti for en god lærlingeordning, samfunnsansvar og rekruttering.

Mesterbrevordningen trådte i kraft i 1987. Lov om mesterbrev avløste da håndverksloven. Samtidig med at lov om mesterbrev ble innført, ble det også utviklet en ny mesterutdanning. Den nye loven gir mestertittelen lovbeskyttelse, slik at bare de med gyldig mesterbrev har rett til å bruke tittelen mester. Da loven ble innført var det 44 fag som ble lagt inn i ordningen, i dag er det 73 fag under ordningen.

Det er en krevende prosess som ligger bak. Det er hardt arbeid, og slik bør det også være. Gleden og stoltheten når man omsider lykkes viser at det var verdt innsatsen.

Uten godt håndverk ville ikke samfunnet fungert. Godt håndverk krever solide fagkunnskaper, kvalitet og yrkesstolthet. Vi trenger nye gode håndverkere hvert eneste år og at mange unge ser de mulighetene som liggere i de forskjellige yrkesfagene.

Grenseløse muligheter

Gjennom alle tider har mennesker flyttet seg etter mat og utkomme.  Grenseområdene mellom Norge og Sverige fungerer som utvidede bo- og arbeidsregioner som gir økte muligheter til arbeid og inntekt.  

På norsk side finner vi grensekommuner og mange dynamiske omlandskommuner til Oslo – som har stor innpendling fra svensk side. Det er viktig for Region Värmland, Akershus og Hedmark fylkeskommuner at man gjør det man kan for å bygge ned grensehindre.

Etter det vi er kjent med løftes grenseoverskridende samferdselssamarbeid opp på den politiske dagsorden – med samtaler på ministernivå. Dialog på tvers av grensen for å bygge ned grensehindre og dermed bidra til vekst og utvikling er bra! På norsk side er den regionale togtrafikken et nasjonalt ansvar. Staten må ta ansvar for hele grensetrafikken – inkludert det regionale tilbudet Karlstad-Oslo. De løsninger som er forutsetning for å oppnå et velfungerende tilbud, må derfor løses av de som har ansvar for togproduksjon.

Hedmark fylkeskommune deltar i medfinansieringen av grensetrafikken Karlstad-Oslo 2013-2018 under forutsetning av at det kan videreføres et attraktivt reiseopplegg, som gjennom trafikktall viser at det anses velfungerende av brukerne. Dette er ikke tilfelle etter omleggingen fra og med desember 2012. På bakgrunn av dette ser vi at man må reforhandle avtalen.

Det er tre vesentlige momenter som må løses gjennom reforhandling:

- Gjennomgående tog

- Riktige tidtabeller

- Pris/billettering

I regjeringserklæringen er det nordiske samarbeidet vektlagt i flere sammenhenger. En

togforbindelse mellom våre to lands hovedsteder, som samtidig er grunnlaget for å utvikle
grenseområdet til et regionalt bo- og arbeidsmarked, må være et godt praktisk samarbeidsprosjekt! Kostnaden for et bedret gjennomgående tilbud Karlstad-Oslo er skissert til ca. 6 mill. kroner, som man må fordele mellom Norge og Sverige.

Med dette ser vi frem til konstruktive og positive tilnærminger fra politisk ledelse i Norge og Sverige for å bygge ned grensehindre og vise i praksis at vi får til et godt grensekryssende togtilbud!

Tomas Riste

Ordförande, Region Värmland

Anne Karin Torp Adolfsen

Fylkesråd, Hedmark Fylkeskommune

Lars Salvesen

Fylkesvaraordfører, Akershus Fylkeskommune

Ungdom og psykisk helse

Nylig hadde jeg gleden av å ønske ungdomsnettverket ØstsamUng velkommen til Akershus-. Nettverket holder samlinger to ganger i året der opptil fem ungdommer fra ungdomsmedvirkningsorganer fra hvert av østlandsfylkene. Tema for møte var psykisk helse og ungdom.

Et svært aktuelt område.  UngData-undersøkelsen 2013 viser en veltilpasset og hjemmekjær ungdomsgenerasjon. Men: omfanget av psykiske helseplager øker. Stress.

Dette er også løftet fram den 10. oktober på Verdensdagen for psykisk helse. Tema i år er «Hverdagsstress og psykisk helse. Se hverandre - senk skuldrene». 

Jeg mener at skolehelsetjenesten er en svært viktig aktør i å forebygge psykiske problemer hos ungdom, lavterskel, til stede.  Det er en kommunal oppgave, men i Akershus vedtok Fylkestinget at fylkeskommunen skal samarbeide med kommunene for å styrke skolehelsetjenesten ved de videregående skolene. Det ble tilført 10 millioner kroner pr. år for å gjennomføre dette. Fast ordning fra og med skoleåret 2012-13.

I tillegg vil jeg nevne miljøarbeidere som er nyttig for å fange opp og følge opp de elevene som ikke selv oppsøker hjelp. Trygghet. Redusere frafall. I samarbeid med skolens øvrige ansatte og skolehelsetjenesten. I Akershus setter vi av 7 millioner i året til miljøarbeidere.

Sist, men ikke minst VIP-prosjekt: «Veiledning og informasjon om psykisk helse».  De fleste skolene i Akershus har gjennomført VIP-prosjekt: «Hensikten med VIP er å øke VG1-elevenes kompetanse og bevisstgjøring i forhold til psykisk helse».

Vi trenger gode tilbud for våe ungdommer og jeg er glad for at Akershus fylkeskommune er opptatt av dette.

Bedriftsforbundets dag

Nylig hadde jeg gleden av å ønske Bedriftsforbundet til Bedriftsforbundets dag på Eidsvoll. Det er sikkert ikke mange som er klar over at fri næringsetablering var viktig for 200 år siden. Så det er med andre ord ikke et dumt valg å markere nettopp Bedriftsforbundets dag på Eidsvoll.

Norge var i 1813/1814 ruinert økonomisk av krigene fra 1807. Tusener døde av sult og Det var hungersrelaterte sykdommer. Enkelte steder ble kjøpmenn mishandlet i opptøyer og sammenstøt. Gjennomsnittlig levealder 35-40 år. Et Økonomisk system som begunstiget de velhavende. Ikke næringsfrihet. Laugstvang. Staten delte ut monopoler til dem som støttet den og drev selv de store industrianleggene, som f.eks Blaafarveverket og Kongsberg gruver. Bergen var landets største by

Ved inngangen til 1814 var Norge en del av et danskstyrt enevelde. Ett år senere var Norge blitt en egen stat, i en løs union med Sverige, og med Europas mest demokratiske forfatning. Grunnloven i 1814 dannet et viktig grunnlag for den enestående utviklingen Norge har gjennomgått de siste 200 årene: Fra et lutfattig, krigsherjet land i Europas utkant til verdens rikeste (etter Luxembourg). Norge har høyere BNP enn Sverige, selv uten oljen. Praktisk talt null arbeidsløshet. Norge topper også FNs liste over beste land å bo i.

Norge er i dag et høykompetent naturressursland med verdens høyeste inntektsnivå per innbygger. Naturressurser og kompetanse er to hovedfaktorer som er særlig viktige for næringsutvikling og økonomisk velstand. Norge har et konkurransefortrinn gjennom rike natur- og energiressurser. Kompetansen har vi måttet utvikle selv, gjennom erfaring, utdanning forskning og innovasjon. Særlig på forskning og innovasjon har vi et stort potensiale til hevde oss bedre internasjonalt.       

«Den norske modellen» antas gjerne å medvirke til høy produktivitet i norsk arbeidsliv. Betydningen av flate strukturer, gode samarbeidsrelasjoner og effektiv bruk av ansattes kompetanse er godt tilpasset et kunnskapsbasert næringsliv.

Sentralt i Norge står samarbeidet mellom næringsliv, nærings- og arbeidslivsorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner og det offentlige. Næringslivets organisasjoner, som Bedriftsforbundet, har en viktig rolle å spille, og særlig Bedriftsforbundets fokus på småbedriftenes vilkår.

Akershus fylkeskommune arbeider for å nå sine mål i et partnerskap med kommuner, statlig forvaltning, næringsliv, organisasjoner og utdannings- og forskningsinstitusjoner. Vi har som næringspolitisk mål et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Innsatsområder er:

• Innovasjon

• Entreprenørskap

• Internasjonal profilering

Hovedstadsregionen har høyt potensial for verdiskaping. Regionen står sterkt i norsk sammenheng, men internasjonalt kommer regionen relativt dårligere ut. Regionen scorer lavere på internasjonale innovasjonsmålinger enn potensialet tilsier og dårligere enn sammenlignbare storbyregioner i Nord-Europa.

Det er behov for bedre nettverk mellom forskningsmiljøer og bedrifter i regionen. Det er høy etableringsfrekvens i regionen, men svært få har internasjonale ambisjoner. Behovet for risikovillig kapital i tidlig fase er stort i hovedstadsregionen. Regionen mangler «regional kapital» slik andre større byregioner i Norge har.

Fylkeskommunen bruker 4 millioner kroner i året på finansiering av etablererveiledningstjenesten i Akershus. Målet er å bidra til levedyktige etableringer gjennom veiledning og kurs. Dette tilbudet er for enkeltetablerere og småbedrifter.

Akershus fylkeskommune jobber for å oppnå høyest mulig gjennomføringsgrad innen videregående opplæring. Andelen fullført og bestått var på drøyt 82 prosent i 2013. Fylkeskommunen har også fokus på fagopplæring. Overgangen fra skole og ut i lære er en av de største utfordringene for fylkeskommunen.

Bedriftsforbundets næringspolitiske program trekker frem flere av de samme utfordringene og innsatsområdene som gjelder for fylkeskommunen. Det er en styrke at man i Norge i all hovedsak er enige om de store linjene.

Grenseoverskridende samarbeid

Nylig ønsket jeg velkommen til første møte om mulighetene for grenseoverskridende samarbeid i EUs program Interreg Svergie-Norge. 

Vi står nå foran den tredje programperioden hvor Akershus deltar. Akershus har deltatt i Interreg Sverige-Norge siden 2000. I første programperiode begrenset til den delen av Romerike som ligger øst for Glomma og i andre periode fikk vi med hele Romerikeregionen.

De ca. 3 kilometerne med svenskegrense ved Setskog, og som gjør Akershus til et grensefylke, har vært veldig nyttige for oss. Interreg-programmene har gjort oss i stand til styrket innsats i utviklingsprosjekter som har vært viktige for vår region. Og ikke minst: Interreg har åpnet mulighet for samarbeid med nabofylkene i Sverige på en helt annen måte enn ellers ville skjedd. Värmland har mye som gjør regionen til en attraktiv samarbeidspartner: et universitet med høy kompetanse på viktige områder, internasjonalt konkurransedyktige næringsmiljøer og aktive offentlige aktører både på regionalt og lokalt nivå.

I tillegg til å styrke vårt samarbeid mot svenske naboregioner har deltakelsen i Indre Skandinavia også bidratt til mer kontakt og samarbeid mellom Akershus og Hedmark, som også har oppgaven som programsekretariat på norsk side. Samarbeidet mellom Hedmark og Akershus har vært godt i etablering av prosjekter.

I programperioden som vi har bak oss har det vært gjennomført prosjekter med mange ulike temaer innen fornybar energi, informasjonsteknologi, kompetanseutvikling, samferdsel, utdanning og idrett for å nevne noen. Mange av disse prosjektene har gitt et verdifullt bidrag til arbeidet med regional utvikling i vår region.  Det er et paradoks at vi får mer penger til utvikling av vår region fra EU enn fra den norske stat.

Det har vært gjennomført en omfattende prosess for å få plass et nytt program som reflekterer regionens utfordringer. Som vi også har opplevd ved starten av foregående programperioder, har også oppstarten av 2014-20 programmet blitt sterkt forsinket. Første utlysning er bebudet først i februar neste år.

 Det nye programmet er basert på følgende hovedsatsingsområde:

• Smart vekst – økonomi basert på kunnskap og innovasjon

• Bærekraftig vekst – ressurseffektiv, miljøvennlig og konkurransekraftig økonomi

• Vekst for alle – stimulere til høy sysselsetting med sosial og regional utjevning.

Jeg tror at de valgte innsatsområdene for det nye Sverige-Norge programmet er i god overenstemmelse med de prioriterte områdene for utviklingsarbeidet i Akershus og Romerike.  Jeg håper aktørene som er representert på dette møtet vil finne at programmet blir et nyttig verktøy for eget utviklingsarbeid og at vi kan se frem mot mange gode resultatet av dette samarbeidet.

 

Aksepterer ikke en stille omkamp

I dag har vi et tydelig utspill i Aftenposten om at vi ikke aksepterer en stille omkamp om regionnivået. Stortinget har tydelig sagt at de ønsker en regionreform og da må det følges opp.

Fylkesmanen har ansvaret for å kjøre prosessen med kommunereformen, men det  som nå legges fram av planer for prosessen videre på fylkesmannens møter med ledelsen i kommuner og fylkeskommuner gjør sentrumspartiene provosert.

Da Jan Tore Sanner onsdag la sist uke fram sine forventninger til kommunereformen i Oslo og Akershus på fylkesmannens konferanse om kommunereformen var det liten tvil om hva han mente: Vi bør ende opp med 4 kommuner i Akershus. Og får vi det så kan alle disse fire kommunen få "Oslo-modellen" -dvs få overført de oppgavene som i dag ligger hos fylkeskommunen. Regionnivået ble ikke nevt med et ord.

Vi stiller oss undrende til til at regjeringen velger å la fylkesmannsembedet, et ikke folkevalgt organ gjennomføre en demokratisk reform. Det virker som at her skal det slås sammen koste hva det koste vil, uten at det er avklart hvilke oppgaver de i ulike nivåene skal løse. Oppgaver og struktur henger sammen.

Det er også svært overraskende at Sanner i møte med ordførerne og ledelsen i fylkeskommunen velger å snakke ned plansamarbeidet i Oslo og Akershus, og nærmest omtaler det som en trussel mot kommunereformen, i frykt for at det skal bli vellykket. Plansamarbeidet er vårt viktigste verktøy for en helhetlig areal- og transportplanlegging i og rundt hovedstaden, uavhengig av kommunegrensene.

Etter forslag fra Venstre har Stortinget slått fast at vi også i framtida skal ha tre forvaltningsnivåer; Kommune, region og stat. - Vi forventer en god prosess på hvilke oppgaver som skal løses av kommunene, regionnivået og staten. Det er opplagt at det ikke bare skal flyttes oppgaver fra dagens fylkeskommune til de nye kommunene, men også fra staten til de nye regionene og kommunene.

Det departementet og fylkesmannen presenterer nå ser mistenkelig ut som en stille omkamp om regionnivået. Det vil vi ikke akseptere. Det kan godt tenktes at man ender opp med 4 kommuner i Akershus. Men når ministeren både tegner kart på forhånd og fordeler oppgavene på forhold så virker dette mer som en ren skrivebordsøvelse enn at han har respekt for prosessen.

Målet denne forvaltningsreformen er mer ansvar og flere oppgaver til kommunene, nærmere der folk bor. Denne reformen gjelder også staten og statens oppgaver,  ikke bare kommunegrenser. Blir det ikke reell overføring av oppgaver også fra staten til både kommuner og regioner vil denne reformen i realiteten bli en sterkere sentralisering.  Da har regjeringen ført Stortinget bak lyset.

Denne bloggen er skrevet sammen med Solveig Schytz fra Venstre som leder i hovedutvalg for plan, næring og miljø i Akershus Fylkeskommune.

Se også oppslag i dagens Aftenposten.

Etterlengtet oppstart

Nylig var det en etterlengtet oppstart av fagskoleutdanning innfor logistikk og transportfag. Gardermoen-området er et stort nedslagsfelt for logistikk- og transportbedrifter i Norge. Disse bedriftene har lenge savnet et tilbud for oppdatering og oppgradering av sine ansatte samt øke muligheten for å rekruttere og beholde medarbeidere, blant annet for å bli mer konkurransedyktige innen sitt fagfelt. Fagskoleutdanningen er ment å svare på bransjens etterspørsel av kompetanse.

Øvre Romerike Utvikling tok i fjor høst initiativ til et møte med aktuelle bedrifter og organisasjoner samt Akershus fylkeskommune og Fagskolen Innlandet på Gjøvik, med mål å få i gang en høyere utdanning innen logistikk og transport i regionen.

Nå ser vi resultatet av dette samarbeidet. Onsdag 3. september startet første samling for 28 motiverte studenter. Noen nettopp ferdige med fagbrev, andre «gamle» i gamet, men sugne på mer og oppdatert kompetanse. Akershus fylkeskommune står som arrangør, med Fagskolen Innlandet som tilbyder. Samlingene er lokalisert til Jessheim videregående skole, som er stolte over å ha fått nok et studium knyttet til sin portefølje.

Fagskoleutdanning er en tertiærutdanning på lik linje med høyskoler. Det som skiller fagskole fra høyskole, er at det er en praktisk rettet videreutdanning der en knytter teori til praksis, men som hovedsakelig mangler den forskningsbaserte delen en høyskole har. Ved gjennomføring og bestått studium ved Fagskolen Innlandet får du tittelen fagskoleingeniør. Dette er en offentlig godkjent utdanning og kan være en god karrierevei for bl.a. operatører, lagerarbeidere og annen type fagarbeidere innen virksomheter som spedisjon, transport, varehandel, grossisthandel, offentlige virksomheter og eventuelt annen industri.

Denne utdanningen er basert på en etterspørsel fra næringen og utviklet gjennom et samarbeid mellom fagskole, næringen og regionen. Nettopp dette elementet av regional utvikling er fylkeskommunen stolt av å stå bak.

Å planlegge for fremtiden

Prognosene viser at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med 350.000 personer i løpet av de neste 20 årene. Antallet arbeidsplasser forventes å øke med 8 000 – 9 000 pr. år. Hvor skal disse menneskene bo, arbeide og hvordan skal de reise i fremtiden?

Jeg synes at Raumnes på en god måte har belyst plansamarbeidets arbeid med framtidig vekst i regionen, men jeg er uenig med Raumnes leder den 28. august om at dette er Stortingets opplegg. Selv om det var Stortinget som i 2008 Ot.prp.nr. 10 (2008-2009) påla Oslo kommune og Akershus fylkeskommune å utarbeide en felles regional plan for areal og transport er det i realiteten Akershus fylkeskommune og Oslo kommune som er eiere av planen og som sitter i styringsgruppen.

Vi har lykkes med en kollektivvekst på 40 prosent de senere årene, men i følge Statens vegvesen vil man få en 40 prosent økning i biltrafikken hvis vi fortsetter som før. Det viser at en kursendring er nødvendig, ikke bare for regionen, men også for å oppnå nasjonale mål om klima, transport, dyrka mark og naturmangfold. Målet er en felles strategisk plattform for Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, kommunene i Akershus og staten for hvordan areal og transport kan samordnes bedre i regionen.

Jeg er helt enig at vi må satse på Kongsvingerbanen, men planen er med hensikt ikke en Nasjonal transplan (NTP) eller en Oslopakke 3 da de skal følges opp på en annen måte. Det betyr ikke at planen ikke er viktig, tvert i mot.

Veien videre er at Akershus fylkeskommune og Oslo kommune vedtar høringsutkastet nå i høst før det sendes på høring til alle relevante aktører for videre behandling. Her er det viktig at kommunene kommer med tilbakemeldinger. Endelig vedtak forventes november 2015. Planperioden går frem mot 2030, med perspektiv mot 2050. Planen skal være robust for en usikker fremtid, samtidig som den må tilpasses og videreutvikles i kommende rulleringer.

 Viktigst i denne omgang har vært å få en felles forståelse av de viktigste utfordringene og prioriteringene, med utgangspunkt i det utbyggingsmønsteret og transportsystemet vi har i dag. Ved å samarbeide kan vi utnytte mulighetene veksten gir. Vi må regne med å bo tettere enn før, og transportutfordringene må løses av kollektivtilbud, gåing og sykling.

Sendt til Raumnes som svar på leder 28.august.