God påske!

Jeg ønsker med dette alle lesere av bloggen en god påske! Håper at man får en fin påsketid om det er i byen eller på fjellet.Håper at alle får en fin uke med mye sol og glede.

Vi kommer tilbake med flere innlegg etter den stille uken!

Ha en god høytid!

Narkotikaforbyggende skoleinnsats

Akershus fylkeskommune har et ansvar for å sikre at de videregående skolene i fylket er rusfrie arenaer. Mandag 18 mars vedtok fylkestinget i Akershus å formalisere samarbeidet med politiet, og åpne for bruk av hund i narkotikaforebyggende arbeid i skolen. 

Bakgrunn for denne saken er et enstemmig stortingsvedtak av 10. mai 2012: «Stortinget ber regjeringen presisere overfor politiet at det må innhentes skriftlig samtykke fra elever før det gjennomføres evt. personverninngripende narkotikaaksjoner ved skolene

Ved gjennomføring av forebyggende tiltak med bruk av narkotikahund må det sørges for god informasjon og dialog om at forebyggende besøk skal foregå innenfor reglene som gjelder for dette, og adskilles strengt fra ransaking av elever og deres eiendeler hvor loven krever skjellig grunn til mistanke. Det forutsettes at samme rettsikkerhet gjelder for elever som for alle andre.

Stortinget ber regjeringen sikre at politiet har adgang til å gjennomføre tiltak med bruk av narkotikahund, herunder skoler. Stortinget henstiller til regjerningen å sikre at det etableres flere narkotikaekvipasjer til bruk for politiet.»

Akershus fylkeskommune ønsker derfor å følge opp Stortinget ved å inngå et forpliktende samarbeid med politidistriktene i Akershus med mål om å:

• Tydeliggjøre skolens og politiets holdninger til narkotika

• Øke bevisstheten rundt konsekvensene ved bruk av narkotika

• Bidra til at elevene forstår at bruk alltid er forbundet med risiko.

Flere videregående skoler ønsker at aksjoner av denne typen gjennomføres som en del av holdningsskapende arbeid i skolen, og som forebyggende tiltak i arbeidet for en rusfri skole. Det er et ønske at skolene skal være fri for narkotika og at alle skal føle seg trygge og respektert. Forskrift om ordensreglement i Akershus understreker at skolene skal være rusfrie arenaer.

I Asker og Bærum har det lenge vært et tett samarbeid mellom politiet, kommunen og skolene. Gjennom samarbeidet avdekkes noe narkotikabruk ved skolene, og elevene selv melder til politiet om narkobruk på skolene. Politiet i Asker og Bærum har i flere år gjennomført narkotika-markeringer ved de videregående skolene i regionen.

På enkelte skoler står det i skolereglementet at man må påregne at politiet foretar narkotikamarkering ved skolen i skoletiden. Politiet har understreket at markeringene skal være frivillige, og er ment som forebyggende. Markeringene har blitt gjennomført med narkotikahund på en skånsom måte og med tydelig informasjon i forkant om hva politiet vil foreta seg.

Samarbeid om forskning og innovasjon

Akershus Fylkeskommune vil ha et tettere samarbeid mellom forskningsmiljøene og næringsutvikling i vår region. Målet er økt verdiskaping i næringslivet og en konkurransedyktig region. For å lykkes må vi samarbeide for å utvikle et sterkt og allsidig næringsliv. Campus Ås kan være en slik drivkraft for innovasjon i næringslivet.

Campus Ås består av en rekke ledende forskningsinstitusjoner innenfor landbruk. Ved samlokaliseringen av Norges Veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet på Ås skal det investeres flere milliarder kroner. Det er ledende biologisk forskning innenfor en rekke ulike sektorer: landbruk, havbruk, miljøfysikk, naturforvaltning og matteknologi kan gi innovasjon i form av nye produkter og løsninger fra Campus Ås. Forskningen i Ås-miljøet representerer store utviklingsmuligheter for næringslivet og kan gi grunnlag for nye internasjonale virksomheter.

Akershus fylkeskommune har derfor i samarbeid med Ås kommune og forskningsmiljøene på Campus Ås påbegynt en satsing for å bidra til at en større del av innovasjons- og verdiskapingspotensialet blir utløst. Fylkesutvalget vedtok 4. februar 2013 en tildeling til Ås miljøet på 4,6 millioner for få frem flere ideer med utgangspunkter i forskning som kan bli nye bedrifter med internasjonalt konkurransedyktige produkter. I tillegg tildeler Akershus og Oslo midler til forskning til miljøet på Ås. I 2012 ble det tildelt kr 15 millioner over tre år til forskningsmiljøet på Ås gjennom regionalt forskningsfond for Oslo og Akershus.

Denne satsingen skal bidra til at det kan skapes flere bedrifter som kan hevde seg på det internasjonale markedet med utgangspunkt i forskningen på Ås, og at flere bedrifter velger å flytte til Ås, og bli en del av dette kunnskapsmiljøet. Formålet er at bidra til videreutvikling av miljøet som en motor for næringsutvikling i Follo.

Midtrekkverk på fylkesveger

Trafikksikkerhet er en svært viktig del av samferdselspolitikken. De fleste trafikkulykker i Akershus skjer på fylkesvegene. Den dominerende ulykkestypen for drepte og hardt skadde er møteulykker, deretter utforkjøringsulykker. Tiltak som midtrekkverk er derfor fornuftig og har god effekt for å nå målet om 0 drepte i vegtrafikken i Akershus.

Forskning viser at mulighetene for å overleve en frontkollisjon øker vesentlig i hastigheter under 70 km/t. På bestilling fra Akershus fylkeskommune er det derfor blitt laget rapporten "Mulighetsstudie - Midtrekkverk og forsterket midtmerking på fylkesveger i Akershus" av Trafikkseksjonen i vegavdeling Akershus, Statens vegvesen. Den tar for seg fylkesveger som kan være aktuelle for midtrekkverk og forsterket midtmerking.

Utvelgelseskriteriet er at vegen har stor trafikk og dermed stor risiko for møteulykker og utforkjøringsulykker. På veger med mer enn 6000 kjøretøy i døgnet og fartsgrense over 70 km/t er det ønskelig med midtrekkverk for å unngå møteulykker. Med midtrekkverk blir det også færre utforkjøringsulykker. Dessverre er det ingen fylkesveger i Akershus, der en kan bygge midtrekkverk uten å utvide vegen i bredden. Det vil derfor være store kostnader knyttet til å bygge midtrekkverk på fylkesveger. Akershus har 52,5 km med fylkesveg med mer enn 6000 kjøretøy i døgnet. Det vil koste nærmere en milliard kroner, dersom det skal bygges midtrekkverk. Enda mer, dersom en samtidig skal gi gående og syklende et eget tilbud.

Et alternativ til å bygge midtrekkverk er å forsterke midtmerkingen, det vil si å merke opp ekstra bred gul stripe og legge inn profilering. Det gir ingen fysisk hindring mot møteulykker, men bidrar til lavere risiko. Det er heller ingen av de aktuelle vegene som uten videre har tilstrekkelig vegbredde til. Det er da lagt til grunn et breddebehov for forsterket midtmerking på 8,5 m fra skulderkant til skulderkant og 10,5 m for å anlegge fysisk midtdeler. Selv bred forsterket midtmerking vil ved dette breddekravet som regel kreve en utvidelse på 1 – 1,5 m på de fleste strekninger, der dette kunne være et aktuelt tiltak. Slike mindre utvidelser kan fort bli nesten like kostbare som noe ekstra bredde, på grunn av nødvendig omlegging av vegens drenering, nærhet til konstruksjoner med mer. Med tanke på kostnadene for forsterket midtmerking er det derfor ofte bedre å utvide noe mer dersom dette gir mulighet for å anlegge fysisk midtdeler med en gang.

På de 21 undersøkte strekningene har det i perioden 2007-2011 inntruffet 54 utforkjøring og møteulykker med i alt 80 skadde personer. Strekningene er på til sammen 52,5 km. Det er gledelig nok kun en dødsulykke, ingen meget alvorlig skadde og 11 alvorlig skadde. De resterende 68 personene er kun lettere skadd. De anslåtte totalkostnadene dersom alle skulle utbedres ligger på kroner 935 millioner. Dette utgjør i snitt kroner 17,8 millioner per km veg.

KrF mener at anleggelse av midtrekkverk bør prioriteres, der risikoen for møte- og utforkjøringsulykker er høy og faren for gjentakelser er tilsvarende. Ulykkestettheten varierer mye på de undersøkte strekningene, og det er naturlig å vektlegge dette i prioriteringen slik at velger de viktigste områdene først.

Vi trenger dyktige fagarbeidere

Akershus trenger mange dyktige fagarbeidere og i et moderne arbeidsliv er vi helt avhengig av hverandre. Vi lever av hverandres arbeid og vi lever i et samfunn med enorme teknologiske endringer. Samfunnet har stor bruk for den kompetansen som fagarbeidere og svenner  har tilegnet seg.

Nylig hadde jeg gleden av tale ved utdeling av fag- og svennebrev i Akershus. Vi er et fylke med mange talenter og høy kompetanse. Noen har læretid med 2 år i skole og i 2 år som lærling i en bedrift, mens noen av dere har tatt fagbrev eller svennebrev som praksiskandidat. Det vil si at dere har fått dokumentert allsidig praksis i faget, avlagt teorieksamen og gått opp til fag- eller svenneprøve.

Akershus fylkeskommune har høye ambisjoner for våre elever og lærlinger i videregående opplæring. Elevenes læring og trivsel har førsteprioritet. En grunnleggende ide er å gi best mulig vilkår for mest mulig læring til alle elever og lærlinger. Vi er stolte over at fler enn  1650 praksiskandidater og lærlinger besto fag- eller svenneprøven i 2012.

Akershus har en lang tradisjon for fagopplæring og vi er fremst når det gjelder å formidle søkere til læreplass. Dette får vi til gjennom et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet, opplæringskontorene og yrkesopplæringsnemnda.

Det er mange som har hjulpet dem på veien. Hvert år er det mange ildsjeler som legger ned en stor innsats for å skaffe bransjene dyktige og yrkesstolte kandidater. Det er blant annet lærere på skolene, veiledere og instruktørene i lærebedriftene, opplæringskontorene og ansatte i fylkeskommunen.

I 2012 ble det avlagt hele 1763 fag- og svenneprøver i Akershus og hele 94 % av kandidatene bestod. Dette er svært gode resultater. Stadig flere tar prøven som praksiskandidat. Av 775 som avla prøve som praksiskandidat så er det er ganske fantastisk at blant dere så besto hele 95 % fag eller svenneprøven. Vi viser at vi har mange gode lærebedrifter i Akershus og godt motiverte lærlinger.

Det er en krevende prosess som ligger bak. Det er hardt arbeid, og slik bør det også være. Likevel; gleden og stoltheten – når man omsider lykkes viser at det var verdt innsatsen. Jeg vil derfor gratulere alle dere nye svenner og fagarbeidere med prestasjonene og ønske lykke til videre i deres karriere om det blir som fagarbeider eller at dere går videre og tar høyere utdanning.

Mer fossilfritt drivstoff i Akershus

Utslipp fra transport utgjør hoveddelen av klimautslippene i Akershus og transportandelen har vært voksende i mange år. Derfor har fylkeskommunen prioritert arbeidet med å redusere transportbehovet ved å fremme tettstedsutvikling, øke kollektivtransportandelen, og fra 2003 å fremme bruk av fossilfrie drivstoff.

De siste år har Akershus fylkeskommune bidratt til at Oslo og Akershus har Europas best utbygde ladeinfrastruktur, også for hurtigladning. Det er gitt vesentlige bidrag til realisering av Hydrogenveien i hovedstadsområdet, og vår region er nå internasjonalt ledende også for bruk av hydrogen til transport. Dette åpner mulighet for tidlig innfasing av hydrogenbiler i Norge, men dette vil kreve infrastrukturutbygging før 2020, og betydelig statlig innsats.

Akershus fylkeskommunen har så langt avsatt, etter forslag fra KrF og V, H og Frp ,rundt 80 mill. kroner på tidlig innfasing av elektromobilitet, og det er i ferd med å legge strategi fram til 2025, for utvikling av transport basert på fossilfrie drivstoff. Vi er i god dialog med Transnova i dette arbeidet, men vi savner et tyngre statlig engasjement. Dette vil være nødvendig for å gjennomføre den storstilte endringsoperasjonen som kreves for å stoppe all bruk av fossile energibærere i transportsektoren.

Samferdselsdepartementet har i den anledning bedt om innspill til norske synspunkter om EU-strategi for infrastrukturutbygging av alternative drivstoff .  Akershus fylkeskommune vurderer Europakommisjonens forslag Clean Power for Transport Package for lavutslipps- og fossilfrie drivstoff, som et viktig og nødvendig skritt for å løse utfordringene med utfasing av fossilbaserte drivstoff, og vil høsten 2013 arrangere en internasjonal transportkonferanse med strategien som et viktig tema.

Jeg støtter EU-kommisjonens forslag i ”Clean Power for Transport Package” om at nasjonalstatene må forplikte seg til å videreutvikle dagens infrastruktur for elektrisitet og hydrogen. Det ville være svært uheldig om myndighetene ikke gir tilstrekkelig støtte til videre drift og utvikling av hydrogenstasjonsnettet på Østlandet.

I overskuelig framtid vil være nødvendig å basere seg på infrastruktur for flere drivstoffalternativer; for Akershus vil dette i tillegg til flytende, biobasert drivstoff i hovedsak være infrastruktur for hydrogen, elektrisitet og biometan i kollektivtransport. I hovedstadsområdet vurderer fylkeskommunen følgende satsing som avgjørende:

- Sikring av hydrogenstasjonsdrift og utvikling av infrastruktur for Østlandet for å følge utvikling av hydrogenbilparken.

- Utvikling av hydrogenbilflåter for bedrifter og offentlige virksomheter de neste fem år.

- Videre satsing på regional ladeinfrastruktur med vekt på hurtigladeløsninger og økt satsing på nasjonal ladeinfrastruktur for å øke elbilenes rekkevidde.

- Tilrettelegging for lading av plug-in hybridbiler for å muliggjøre rask innfasing.

Norge bør vektlegge et mål om minst mulig miljøbelastning ved bruk av energikilder til transport, og at størst mulig energieffektivitet etterstrebes. Det vil være en fordel å forplikte nasjonalstatene både for elektrisitet og hydrogen. Dette vil kunne bidra til både økonomisk vekst og ikke minst det vil være bra for miljøet.

Halv InterCity i NTP

Regjeringen har i dag presentert sin plan for InterCity-utbyggingen. Regjeringen lover at dobbeltspor til Hamar, Fredrikstad og Tønsberg skal stå klart i 2023. Samtidig tilkjennegir den en «ambisjon» om å fullføre arbeidet i det ytre triangelet til Halden, Lillehammer og Skien - innen 2030. Dobbeltspor i indre triangel er bra, men ikke nok.

Det er først når dobbeltsporet går helt fra Lillehammer til svenskegrensa at vi kan flytte mer gods fra vei til bane, og det er først med dobbeltspor også mellom Oslo og Skien at Østlandet er knyttet sammen til ett arbeidsmarked.

Jeg tror at full InterCity-utbygging til Halden, Lillehammer, Skien innen 2025 er mulig og mener at dette bør bli en valgkampsak. Bakgrunnen for dette er at InterCity-triangelet er kjernen i en velfungerende jernbane, både for hele Østlandet og for langdistansetogene som binder landsdelene sammen.  Det er bra at vi endelig har fått forståelse for viktigheten av å satse på jernbane på Østlandsområdet, for å hindre kollaps i transportsystemet, dempe presset i boligmarkedet og skape ny næringsutvikling i distriktene.  

Det er derfor positivt med forpliktende plan for første del av utbyggingen, men det som nå blir avgjørende er at vi får like klare forpliktelser for utbyggingen av ytre triangel, som vil strekke seg inn i neste NTP-periode.  I 2012 garanterte samferdselsministeren at det våren 2013 skulle settes en dato for når InterCity-triangelet skulle stå ferdig. Dagens signaler tyder på at man løper fra dette løftet. er ikke konsekvent og forutsigbar. Det er det motsatte norsk jernbane trenger. Det må settes klare tidsfrister for fremtidige prosjekter

Samferdselsminister Arnstad har tidligere sagt at penger ikke er alt innen for samferdsel. Det har hun nok rett i. Togsatsingen i Norge er og har vært for stykkevis og delt. Jernbaneverket sier at utbyggingen kan gjennomføres på 10 år fra utbyggingsvedtak fattes. Det er avgjørende at det settes en klar sluttdato for utbygging av dobbeltspor i hele triangelet. Like viktig er at det sikres forutsigbar finansiering gjennom hele perioden.

Det er også et spørsmål om hvordan et slikt prosjekt skal organiseres. Erfaring viser at skal vi sikre rask og effektiv utbygging må vi organisere oss annerledes enn det tilfellet er for ordinære samferdselsprosjekter. Det kan være at gjennomføring av et så stort og kompleks prosjekt som InterCity bør organiseres som et statlig utbyggingsselskap som får ansvar for hele utbyggingen.

Det har i den senere tid kommet flere togutredninger på løpende bånd. Vi har kunnskap for å bygge framtidas togtilbud, men problemet har vært pengene og politiske prioriteringer. La oss håpe at dette kan løses.

Vekst og matjord

Jordbruksarealet går stadig ned, og er nå under 10 millioner dekar. Kun 3 prosent av Norges totalareal er dyrket jord, noe som er vesentlig lavere enn de fleste land det er naturlig å sammenlikne seg med.

Befolkningsveksten er stor og utbyggingstakten øker mer enn noen gang. Omdisponeringstakten ligger høyere enn det som er fastslått i de politiske målsettingene, er lite viktigere enn å verne om det mest verdifulle vi har, nemlig neste generasjoners matsikkerhet. De siste 50 årene er det blitt omdisponert over en million dekar matjord i Norge. Hvert år de siste 20 årene har i snitt 16 000 mål med matjord årlig blitt bygget ned. Dette tilsvarer et område på nær 2 500 fotballbaner.

 Arealpresset oppleves ofte sterkest der de mest verdifulle jordressursene ligger. Det er dessverre slik at matjorden er den beste jorden å bygge på, både for infrastruktur og nybygg, da jorden ofte allerede er plan. Derfor blir stadig næringsinteresser satt opp mot hverandre, og dyrka mark er gjerne taperen. I de tilfeller der jordvernet må vike for nasjonalt viktige samfunnsinteresser, og der man har minimert omdisponering av matjorda, er det viktig å hindre at mengden matjord totalt sett reduseres. Her kan nydyrking være en viktig forutsetning.

I et samfunn i stadig utvikling blir forvalteransvaret en viktig grunnpilar. Forvalteransvaret handler om å sikre fremtidige generasjoner de mulighetene og rettighetene som vi har nå. Det handler om miljø og klima. Det handler om verdiskaping. Det handler om matsikkerhet.

Vi må i større grad legge til rette for at maten vi får på bordet er produsert her hjemme. For å øke matproduksjonen er det avgjørende å bygge opp under den aktive bonden. Det er også bred politisk enighet om at matproduksjonen skal økes. Men hvis vi skal ivareta vårt ansvar for å produsere mat, kan vi ikke fortsette å ødelegge den viktigste forutsetningen for matproduksjonen, nemlig matjorda.

Nedbygging av matjord er en irreversibel prosess. Matjord som har blitt bygget ned kan ikke tas i bruk igjen til matproduksjon. Denne jorden er det fruktbare jord- og eller moldlaget på åkrer og enger som er grunnlaget for verdens matproduksjon. Dannelsen av noen få centimeter med matjord kan ta fra flere hundre til tusenvis av år.

Samtidig øker verdens behov for mat sterkere enn veksten i produksjonen. Rask økonomisk vekst i folkerike land som Kina og India gir økt etterspørsel etter matvarer. På tilbudssiden bidrar klimaendringer til tørke eller flom i viktige jordbruksområder, noe som begrenser produksjonen.

Beregninger viser at Oslo og Akershus vil få 400.000 nye innbyggere i løpet av de kommende 30 årene. 84 prosent av arealet i Akershus er noe annet enn matjord. Det må være mulig å bruke disse arealene til å takle befolkningsveksten og ta vare på matjorda.

Pilegrimsleden i Akershus

Akershus fylkeskommune tildeler nå midler til utvikling av pilgrimsleden i Akershus. Pilegrimsleden er et nasjonalt prosjekt med kulturhistoriske vandreleder, som fører til Nidarosdomen i Trondheim. 

Akershus fylkeskommune har gjennom egen satsning bidratt til å opparbeide og merke ledene og ønsker å bidra til at ledene holder en høy standard på merking og annen infrastruktur, samt å stimulere til økt bruk av leden i Akershus.

I Akershus går det pilegrimsleder gjennom fylkets tre regioner. Romeriksleden følger den østlige veien ut av Oslo, over Gjelleråsen og Romerike, forbi Eidsvoll mot Hamar. Vestover fra Oslo går Gudbrandsdalsleden, som følger «Gamle Bergenske Hovedvei» gjennom Bærum over Krokskogen til Ringerike og videre mot Hamar. Gjennom Follo går en pilegrimsled fra Østfolds grense gjennom Son, Vestby, Ås og Oppegård, før den følger det gamle veifaret over Grønliåsen og inn til Oslo. Denne veien er merket begge veier slik at det også er mulig å gå sørover mot de store pilegrimsmålene i Europa.

Det er et viktig mål at de historiske veifarene benyttes av flere. Pilegrimsledene går gjennom vakre kulturlandskap og forbi flotte middelalderkirker og kulturminner.  Vandring langs leden er en fin måte å bli kjent med Akershus på. 

Akershus fylkeskommune tildeler penger til aktiviteter knyttet til infrastruktur og utvikling av pilegrimsleden i Akershus, næringsrelatert virksomhet knyttet til pilegrimsleden, eller til aktiviteter som gjør leden bedre kjent. 

Det kan søkes om tilskudd til infrastruktur slik som bruer, klopper, kavler, trapper og annen utbedring av leden. Hvis kommunen står som søker, forutsettes det at de matcher omsøkt beløp med tilsvarende beløp eller egeninnsats.

Det kan også søkes om midler til overnatting og ly slik som tilskudd til herberger og vertshus knyttet til pilegrimsleden. Det kan gis tilskudd til istandsetting, oppgradering og innkjøp av materiell. Tilskudd skal dekke utgifter som ikke dekkes av kulturminnefondet. Det forutsettes at det bevilgede beløp matches gjennom egeninnsats. Det kan også søkes om penger til å sette opp gapahuker eller annen type midlertidig ly eller enkel overnatting langs leden.

Verdt å merke seg så kan menigheter og andre frivillige organisasjoner kan søke tilskudd til å holde kirkene langs pilegrimsleden i Akershus åpne. Det forutsettes at det bevilgede beløp matches gjennom bevilgninger fra kommune, private eller egeninnsats.

Det kan også søkes om penger til pilegrimsrelaterte arrangementer, skilting, brosjyrer, mm.

Les mer her for info og søknadsskjema her: http://www.akershus.no/tema/Aktuelt/arkiv/?article_id=60936

Kollektiv øker

Flere velger å reise kollektivt! I 2012 økte kollektivtrafikken i Akershus med 7,6 prosent. Totalt for Oslo og Akershus var det 295 millioner påstigende passasjerer. Dette er 10 millioner flere reiser enn året før.

Det er svært gledelig å se at økte tilskudd fra Akershus fylkeskommune til Ruter samt endringene i ruteopplegget gjør at flere velger å reise kollektivt. Vekstøkningen fordeler seg med 7,6 prosent i Akershus og 1,9 prosent i Oslo.

Like gledelig er det at Stadig flere velger å reise kollektivt enn å kjøre bil. Ruter har levert i Oslo i overkant etter planen, mens økningen i Akershus er over all forventning.
 
Den positive utviklingen  er ikke tilfeldig, men et resultat av samarbeid med de andre borgerlige partiene som har tatt grep. Det har gitt resultater: kollektivandelen i Akershus har økt kraftig de siste åra fra 14 prosent i 2007 til 21 prosent i 2012.

Til sammenligning var veksten i biltrafikken på henholdsvis 1,3 prosent for Oslo og 2,1 prosent for Akershus. Ruter forklarer den positive veksten med ytterligere kapasitetsutvidelse og enda flere avganger i Ruters område. Dette er bra for miljøet og for den enkelte. Ikke minst for næringslivet som ofte trenger bilen til transport av varer og tjenester. 

Også i fjor var veksten i kollektivtrafikken høyere enn befolkningsveksten i Oslo. Passasjertallet er høyere enn noen gang før, og Oslo har desidert høyest kollektivandel i landet. Tallene understreker likevel at det er behov for større investeringer og bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken.

En ytterligere vekst i kollektivtrafikken avhengig av bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken generelt. Vi har utfordringer når det gjelder fremkommelighet for spesielt buss. Når vi vet at punktlighet og forutsigbarhet er noe av det kundene er mest opptatt av, må vi se på tiltak som sikrer god fremkommelighet.

Les også her:

http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6536446.ece

Akershus demografi og befolkningsvekst

Det er ikke noe nytt at Akershusbefolkningen vokser, men hvordan veksten er fordelt på kommunene, hvem som flytter til fylket og hvorfor er imidlertid spørsmål færre av oss kan besvare. 

 I 2012 økte befolkningen i Akershus med om lag 10 000 mennesker. Fordelingen er imidlertid langt fra lik fra kommune til kommune. I dag er Asker og Bærum desidert størst, men fortsetter veksten som nå er det forventet at Nedre Romerike vil bli større enn disse to kommunene innen 2020. Ullensaker, Sørum og Ås er blant kommunene som opplever størst prosentvis vekst for tiden.

Årsaken til veksten er sammensatt. I 2001 skyldtes befolkningsveksten fødselsoverskudd. I senere år har arbeidsinnvandring bidratt til stor vekst, særlig etter at grensene ble åpnet for europeisk arbeidsinnvandring i 2005. Tilflyttingen til Akershus fra andre fylker øker også, etter hvert som hovedstaden vokser, og vi opplever nå en historisk høy innflytting fra andre fylker.

Akershus er et innvandringssterkt fylke, og Akershus den nest høyeste innvandrerandelen i landet, rett bak Oslo. Aller størst er innvandringen fra Polen, Sverige og Pakistan. Det er også en stor vekst av antall innvandrere fra Litauen, 56 prosent flere i 2012 enn i foregående år.

Selv om det er liten tvil om at Akershus-befolkningen vokser, er det vanskelig å anslå nøyaktig hvor mye større vi skal bli de neste 20 til 30 årene. Akershus kan ha alt fra 675 000 til nærmere 900 000 innbyggere i 2040, avhengig av avgjørelser som tas på nasjonalt og internasjonalt hold. Til tross for dette må det påpekes at mange nye mennesker i fylket ikke nødvendigvis trenger å bety mange nye boliger.

21 prosent av husholdningene i Akershus består av par uten hjemmeboende barn, og 34 prosent er aleneboende. Det er et paradoks at 55 prosent av husholdningene i fylket er små, men at vi har så mange store boliger. På lokalt nivå kan man faktisk ha en sterk befolkningsvekst uten å måtte bygge nye boliger. Dette er også viktig å ha i tankene i den videre by- og tettstedsplanleggingen. 

ØKS mot Interreg V

Nylig møtes regionspolitikere fra Danmark, Norge og Sverige i Malmö for å diskutere nytt program for interregionalt samarbeid  Interreg Øresund-Kattegat-Skagerrak (ØKS) 2014-2020. Forskning og innovasjon, klima og miljø, infrastruktur og et grenseregionalt arbeidsmarked var blant de foreslåtte prioriteringene i ØKS-programmet for neste periode.

Bakgrunn for møte var et felles ønske fra alle regioner om å starte opp det nye programmet så snart som mulig i 2014. For å få til dette må man jobbe aktivt med utviklingen av det nye programmet slik at man kan få et godt begrunnet forslag til nytt handlingsprogram  som mulig.

Dagens Interreg IVA ØKS 2007-2013 omfatter regioner /fylker i Sverige og Danmark og Norge. I Norge deltar Oslo kommune og  Østfold, Akershus, Vestfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner. Programmene har en kombinert finansiering fra EUs regionale utviklingsfond, danske, svenske og norske myndigheter, regioner og kommuner og har tilgang til ca. 111 millioner Euro fra EU samt ca. 16,5 millioner Euro fra den norske stat. Dertil kommer en tilsvarende sum penger i form av medfinansiering fra de tre landene. Programmet opererer med en støtte på maksimalt 50 % av de støtteberettigede omkostningene.

Akershus fylkeskommune har i internasjonale arbeid et særlig fokus på Norden og ikke minst Skandinavia. I den sammenhengen ser vi på Interreg som det mest sentrale og beste verktøyet for å utvikle et grenseoverskridende regionalt utviklingssamarbeid. Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid.

På møte i Malmø ble det fra en samlet politisk strategigruppe slått fast at man ønsker kontinuitet når det gjelder inndeling i delområder og man ble enige om å prioritere investeringer i forskning og innovasjon, klima- og miljøspørsmål, infrastruktur og et grenseregionalt arbeidsmarked.

Jeg tror derfor det nye ØKS-programmet vil bli et velegnet virkemiddel for oppnå de regionale utviklingsmålene for Akershus. Akershus og Oslo opplever sterk vekst på alle områder. En vekst som ventes å fortsette i årene fremover og fra vår side er det derfor særlig spennende på hvilken måte vi kan få til et utvidet og forbedret samarbeid med de andre storbyområde i ØKS på områder som infrastruktur, arbeidsmarked og innovasjon. I det videre arbeid med programmet bør programmet derfor vurdere følgende:

·         Å fremme ØKS-dimensjonen i programet som grunnlag for flere, bedre og større strategiske prosjekter

·         Viktigheten av å involvere næringslivet i de valgte tematiske prioriteringene o gjøre det enklere og mer motiverende for næringslivet til å delta.

·         Muligheten for synergi mellom temaer, for eksempel miljø og samferdsel/infrastruktur

Det er også satt i gang en tilsvarende prosess for å forberede arbeidet med et nytt Sverige-Norge program som det ØKS allerede har vært i gjennom.

Målet er at den nye ØKS-programmet skal ut på høring i juni og at et komplett programforslag skal oversendes de tre landene innenfor ØKS - Norge, Sverige og Danmark innen 1. november 2013.

Mer fra møtet i strategigruppa her

Etablering av ny IKEA

I disse dagene foregår det en spennende politisk debatt om en eventuell etablering av IKEA i Vestby i Akershus. Det er ikke mangel på innspill og debatt om tema. Det er for meg selvsagt at en slik etablering ikke kan sees isolert som en enkel kommunesak, da dette får ringvirkninger og  konsekvenser for regionen.

Det er positivt at IKEA ønsker å etablere et varehus i Follo-regionen. Det vil skaffe arbeidsplasser og gode skatteinntekter. Å få etablert IKEA vil gjøre at man kan få til en god tettstedsutvikling av Vestby og ikke minst sette kommunen på kartet.

Jeg er likevel bekymret for at etableringen av et varehushus vil medføre omdisponering av store dyrkbare og dyrkede områder. Sett i et generasjonsperspektiv er det avgjørende å begrense omdisponeringen av matjord og dyrkbare jordområder.

Det hersker tvil om hvorvidt der er mulig å flytte 135 mål jord, og samtidig opprettholde produksjonsnivået på jordarealet og det kan derfor være nødvendig å se på andre løsninger, som for eksempel nydyrking av det dobbelte areal.

Frem til det er lagt frem et fullgodt alternativ til omdisponering eller flytting av matjord, som vil ivareta jordverninteressene og opprettholde produksjonspotensialet bør man være varsomme til utbygging på matjord. Dette bør også få konsekvenser for Delijordet. Når det er sagt er man villig til å se på forsøk på å etablere forsøk som vil skaffe kompetanse på å flytte matproduksjon og ivareta dette. 

Vi har med andre ord ikke konkludert, så har du innspill er du velkommen til det.

Møteplasser og god folkehelse

Fysisk aktivitet er en kilde ikke bare til god fysisk helse, men også til god psykisk helse. God helse er ikke bare en individutfordring. Det er knyttet til å være akseptert, å bli respektert og å ha samkvem med andre mennesker i lokalsamfunnet. Med en litt bred tilnærming er det innbyggernes liv man skal forsøke å gi best mulige rammer for, da Akershus viktigste ressurs er innbyggerne.

Det er i hverdagens daglige gjøremål, arbeid, skole og fritid at god helse og livskvalitet bygges. Helse er noe alle kan være med å skape, både for seg selv og for andre. God helse er også lett å ta for gitt, helt til helsen og livskvaliteten uteblir. Potensialet i systematisk innsats for å bevare god helse fremfor å reparere sykdom er fortsatt enormt. Tilrettelegging av gode nærmiljø, grønt areal og fritidsaktiviteter, sikring av utdanning og arbeid for alle vil gi fremtidige økonomiske besparelse for akershussamfunnet. I tillegg økes livskvaliteten for innbyggerne.

Sammen skal vi forme fremtidens næringsliv og lokalmiljøer, frivillige organisasjoner og fritidsaktiviteter, og forvalte felles ressurser og offentlige tjenester. Alt fra utvikling av bostedsstruktur til hva slags arbeidsplasser vi skal ha og hvor de skal ligge er med på å påvirke våre relasjoner.

Arbeidslivet krever mye av oss og kanskje mer enn tidligere. En del av de uformelle koblingene mellom mennesker er ikke der på samme måte som tidligere. Det sosiale livet er preget av organiserte aktiviteter for mange av oss.  Dermed er potensialet for ensomhet hvor enkelte faller utenfor og ikke klarer å opprette gode og langvarige relasjoner stort.Det er derfor viktig at vi utvikler arenaer hvor man kan møtes i lokalmiljøene, også utenfor profesjonelle sammenhenger. Samtidig er det ikke slik at fylkeskommunen eller kommuner kan stå ansvarlig for alt. Akershus-innbyggerne skal leve sine liv, men gjennom beslutninger vi og kommunene tar påvirker vi valgmulighetene de har.

Et interessant eksempel er fylkeskommunens spennende satsing på sykling og gange. Ved behandling av økonomiplanen for 2013-2016 ble det vedtatt en offensiv satsing på bygging av nye gang- og sykkelveier på skoleveien og vi arbeider nå med en strategi for hvordan vi skal få flere av innbyggerne våre til å foretrekke sykkel og gange som fremkomstmidler, gjerne sammen med kollektivtrafikk der det er nødvendig. Det er viktig at vi sammen med offensiv utbygging av infrastruktur bidrar til å gjøre innbyggerne oppmerksomme på de mulighetene som ligger i å endre reisevaner både til arbeid og i fritiden.

Hovedstadsregionen sannsynligvis vil vokse med flere hundre tusen mennesker de neste tiårene og gode møteplasser vil bli enda viktigere. Innbyggernes ønsker og behov trolig vil endre seg i takt med den økte innvandringen til Akershus. Det å være med på å forme fremtidens byer og tettsteder slik at de gir rom for verdens høyeste livskvalitet er en fantastisk mulighet. Og vi har potensial for det: De naturgitte forutsetningene er der. Vi har arealer, ressurssterke mennesker og sammenlignet med mange andre land en velstand som gjør dette mulig.