Spor for fremtiden

I dag hadde jeg gleden av å ønske velkommen til oppstartseminaret for arbeidet med den regionale planen for kulturminner i Akershus. Akershus har en lang og rik kulturhistorie. Gjennom 11.000 år har mennesker bosatt seg i det som i dag er Akershus. Fra dem som 9000 år før vår tidsregning fulgte iskanten og landet som reiste seg av havet. De bosatte seg på det som da var en øy i skjærgården, på Stunner i dagens Ski kommune.

Gjennom hundrevis av generasjoner frem til oss som lever her i dag, har folk satt spor etter seg. Disse sporene – enten de befinner seg under bakken som arkeologiske kulturminner, eller er godt synlige som bygninger og miljøer fra vår egen tid – er vår forbindelse tilbake til alle dem som har levd før oss. Og den forbindelsen er viktig. For å forstå vår egen tid, og for å gjøre gode valg for fremtiden, må vi forstå hva som har lagt grunnlaget for det samfunnet vi har i dag.

Ansvaret som regional kulturminnemyndighet er derfor en av de viktige oppgavene våre som fylkeskommune. Og det er en rolle som skal bli enda viktigere. Ekspertutvalget som har utredet fylkenes nye oppgaver foreslår å styrke vår kulturminnerolle betydelig, ved å flytte en rekke oppgaver fra Riksantikvaren til oss. Det gir merverdi å forene bevaringsoppgaven med fylkeskommunens rolle som regional samfunnsutvikler, og ved å koble den nært til den folkevalgte styringen som fylkeskommunen og kommunene representerer.

Vi skal ta dette ansvaret. Vi vet at oppgaven er viktig ikke minst i et fylke vårt, som er i hurtig endring. Vi trenger den opplevelsen av identitet, tilhørighet og fellesskap som kulturminnene kan skape. Vi trenger å ta vare på særpreget, både hos oss som fylke og i de enkelte lokalsamfunnene. Vi må bruke dette som en viktig ressurs i utviklingen av gode steder, og som ressurs for både økonomisk, sosial og kulturell verdiskaping. Kanskje fremfor alt vet vi at kulturminner skaper gode opplevelser. Og vi vet at kulturminnene er ikke-fornybare. Det vi ikke klarer å ta vare på, blir borte for alltid.

Samtidig vet vi at vi ikke skal løse oppgaven alene. Vi må løse den sammen med kommunene, med våre samarbeidspartnere hos Riksantikvaren og andre statlige organer, med museene, og ikke minst sammen med eierne og frivilligheten.  For det vi kan gjøre som myndigheter er ikke tilstrekkelig. Vi kan fatte vedtak om å sikre et kulturminne, men det er til liten hjelp om ikke noen stiller opp for å sette det i stand og ta vare på det, og bruke det til kunnskap, historiefortelling og gode opplevelser. Den innsatsen som mange ildsjeler blant eierne og i frivilligheten stiller opp med er avgjørende for å lykkes.

Gjennom et godt planarbeid, der alle partene medvirker, vil vi legge grunnlaget for den gode samhandlingen mellom oss. Derfor har vi ønsket å samle bredest mulig i dag, for å få et best mulig utgangspunkt. Det er viktig at vi får innspill fra alle. Til sammen utgjør dere det fellesskapet som må til for å ta vare på og bruke den verdifulle kulturarven vi forvalter.

Fra 2020, mindre enn to år fra nå, er Akershus del av den nye fylkeskommunen Viken. Da kan en selvsagt spørre om hensikten med å gå inn i et planarbeid nå. Svaret er at vi ikke bør vente med å fornye arbeidet vårt for å ta kulturminnene med i utviklingen. Det vil ta flere år før en felles plan for kulturminnearbeidet i det nye fylket er på plass. Med den raske utbyggingstakten vi opplever i vårt fylke kan viktige kulturminneverdier gå tapt. Dessuten er en planprosess med bred medvirkning viktig i seg selv, for å øke oppmerksomheten om temaet og få gode innspill til retningen videre – langt inn i årene med Viken.

Vi har derfor bestemt oss for å videreføre selve den eksisterende kulturminneplanen som ble vedtatt i 2007. Den er mer enn ti år gammel, men er fremdeles relevant og god. Dermed kan vi konsentrere innsatsen om å gjennomgå strategiene for å nå målene vi har satt oss. Vi skal få på plass et nytt handlingsprogram med tiltak som kan hjelpe oss å innlemme kulturminnehensynene i utviklingen, og vi skal vurdere felles retningslinjer for samarbeidet om dette fremover.

Vi er inne i en spennende tid for fylkeskommunen. En ting er Viken; en annen ting er nye og utvidete oppgaver. På kulturminnefeltet har det, slik jeg nevnte, lenge ligget i kortene at viktige oppgaver skal flyttes fra Riksantikvaren til oss. Jeg ønsker dere lykke med arbeidet til beste for alle de flotte kulturminnene vi skal ha med oss videre, og som skal gjøre det godt å både leve i og besøke både Akershus og Viken.

Regionalpolitikk 4.0?

I statsbudsjett for 2018 ble rammen til Interreg Sverige-Norge programmet redusert. Det er svært uheldig at Norge fraviker de gjensidige forpliktelsene til å følge opp  det viktige grenseoverskridende samarbeidet. Det skaper tvil om Norges pålitelighet som samarbeidspartner.

EUs og Norges mål med regional- og distriktspolitikken er langt på vei sammenfallende, der begge legger vekt på regional balanse gjennom vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner. For Norges del er også et vesentlig målekriterium for regional- og distriktspolitikken å holde på hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.   

 Det at EU-landene satser videre på det europeiske regionale samarbeidet etter 2020, er langt på vei avklart. Vi ønsker å få til en dialog med Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å utforske hvilke nye muligheter som ligger i denne politikken for innbyggerne i grenseregionene i Norge og i Sverige.

Norge er tett knyttet til EU og EU-institusjonene blant annet gjennom EØS-avtalen fra 1994.  Parallelt med dette har norske og svenske grenseregioner sammen med EU og regjeringene i Stockholm og Oslo, engasjert seg i grenseoverskridende samarbeid siden 1995. En erkjennelse har vært, at for å støtte utviklingen i grenseregionene, må alle myndighetsnivåer, samt privat og frivilling sektor «dra sitt strå till stacken.» 

Ved å trekke veksler på felles ressurser, og med økonomisk og politisk støtte av EU og norske regjeringer, har befolkningen i grenseregionene siden 1995 fått tatt del i framsteg innen næringsutvikling, forskning og utvikling, klimasmarte løsninger, utdanning, ungt entreprenørskap, kultur og grenseoverskridende naturforvaltning. Dette felleskapet kan bare fungere effektivt dersom politiske og kulturelle grensebarrierer blir bygget ned.

Det grenseregionale partnerskapet ser behovet for å komme i dialog med departementene i Oslo og Stockholm inn mot en ny programperiode. Blant spørsmål som bør drøftes og avklares, er politiske prioriteringer, organisering, programgeografi og finansieringsmodeller.

 

Den gode skolen i Akershus

Elever, lærlinger og lærekandidater i Akershus skal få en opplæring som gir dem mulighet til å realisere sine evner og talenter. De skal utfordres, inspireres og motiveres til å sette ambisiøse mål for egen læring og utvikling. Alle skal oppleve å bli løftet faglig og menneskelig og bli møtt med høye forventninger. Andelen elever som fullfører og består videregående opplæring skal økes til 87 prosent.

Akershus fylkesting behandlet nylig «Plan for videregående opplæring 2018». Den forplikter. Alle involverte i akershusopplæringen må bidra for å realisere planen og hovedmålene i den. Dette krever at vi reflekterer over hvordan våre beslutninger og væremåte påvirker elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes trivsel og læring. Planen må også sees i sammenheng med strategiplan for yrkesfagløftet og Den gode akershusskolen.

Forrige skoleår gav oss fullført og bestått for studieforberedende utdanningsprogram på 89,3 prosent og 83,6 prosent for yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette er svært gode resultater og helt i toppsjiktet nasjonalt. Det er imidlertid ikke slik at det er gjennom målinger og resultatfokus vi utvikler kvaliteten i akershusopplæringen. Vi kan ikke kontrollere oss til kvalitet.

Et velfungerende profesjonsfelleskap i skole og bedrift må leite like mye som å konstatere hva som har god innvirkning på den enkeltes læring og utvikling. Vi må motvirke en instrumentell tilnærming og en endimensjonal tiltaksstyring av videregående opplæring. Gjennom å utvikle en felles profesjonskultur basert på våre visjoner og etiske bevissthet vil vi opprettholde medarbeidernes engasjement i et arbeid med svært stor betydning for den enkeltes og samfunnets kompetanse.

Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier innen videregående opplæring med over 23 000 elever og nær 4 000 ansatte. Vår posisjon forplikter oss til å være nasjonalt ledende innenfor videregående opplæring. Gjennom utvikling og innovasjon skal Akershus fylkeskommune være en pådriver i arbeidet med å gi elever, lærlinger og lærekandidater en framtidsrettet kompetanse. Videregående opplæring skal gi faglige utfordringer tilpasset den enkelte elev og bidra til utjevning av sosiale forskjeller.

Astrid-Therese Theisen (KrF), medlem av hovedutvalg for utdanning

Lars Birger Salvesen (KrF),  fylkesvaraordfører