EUs og Norges mål med regional- og distriktspolitikken er
langt på vei sammenfallende, der begge legger vekt på regional balanse gjennom
vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner. For Norges del er også et vesentlig målekriterium for regional- og
distriktspolitikken å holde på hovedtrekkene i
bosettingsmønsteret.
Norge er tett knyttet til EU og EU-institusjonene blant
annet gjennom EØS-avtalen fra 1994. Parallelt med dette har norske og
svenske grenseregioner sammen med EU og regjeringene i Stockholm og Oslo,
engasjert seg i grenseoverskridende samarbeid siden 1995. En erkjennelse har
vært, at for å støtte utviklingen i grenseregionene, må alle myndighetsnivåer,
samt privat og frivilling sektor «dra sitt strå till stacken.»
Ved å trekke veksler på felles ressurser, og med økonomisk
og politisk støtte av EU og norske regjeringer, har befolkningen i
grenseregionene siden 1995 fått tatt del i framsteg innen næringsutvikling,
forskning og utvikling, klimasmarte løsninger, utdanning, ungt entreprenørskap,
kultur og grenseoverskridende naturforvaltning. Dette felleskapet
kan bare fungere effektivt dersom politiske og kulturelle grensebarrierer blir
bygget ned.
Det grenseregionale partnerskapet ser behovet for å komme i
dialog med departementene i Oslo og Stockholm inn mot en ny programperiode.
Blant spørsmål som bør drøftes og avklares, er politiske prioriteringer,
organisering, programgeografi og finansieringsmodeller.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar