Region Viken

Den beste løsningen ville vært å slå sammen Oslo og Akershus. Det er ikke politisk mulig. Det verste løsningen må ha vært å splitte Akershus med de konsekvenser det ville fått. Det betyr at Viken var det beste alternativet som man kan få flertall for på Stortinget. Den norske stat er god på kontroll, men ikke på tjenesteproduksjon. Alternativet til regionreform ville vært forvitring av dagens folkevalgte fylker og mer statlig byråkrati på regionalt nivå.

Uten folkevalgt regionnivå blir det mer statlig styring. Det trengs det både et regionalt folkevalgt nivå for å unngå at oppgaver som er for store for kommunene, blir overtatt av staten, men også for at en standardisering av tjenester ikke passer inn i hele landet.  Når staten i det kommende året skal gå gjennom sin oppgaveportefølje, bør en overføring av oppgaver fra statlig til regionalt nivå være naturlig. Norge som stat er ikke annerledes enn andre europeiske land ved at man har tre folkevalgte nivåer.  

Akershus tilnærming er at vi ønsker en større hovedstadsregion der man tenker helhetlig. Dette er svært viktig for blant annet bolig- og arealplanlegging, infrastruktur og samferdsel og næringsutvikling. Områder der det er stort press i dag. Dette er vesentlig både for innbyggernes hverdag og livskvalitet - og for klima- og miljø. Et eksempel på det er at når Oslo og Akershus i fellesskap fikk på plass en felles og strømlinjeformet kollektivløsning, nemlig Ruter, har kollektivtrafikken bare i Akershus økt med 70 %.

Akershus beklager at Oslo ikke ønsker å være med i en felles region, når vi ser hvor viktig det er med samarbeid. Jeg vil imidlertid understreke at vi har fått på plass viktige brikker sammen med Oslo. Ruter, som er nevnt, Oslopakke 3 og felles areal- og transportplan. Jeg mener naturlige fylker i en slik hovedstadsregion primært ville vært Oslo, Østfold og Akershus.

Det kom som et sjokk på oss i Akershus at forslaget om å dele fylke til fordel for Østre og Vestre Viken, sånn over bordet uten noen form for utredning. Det er også underlig at det er representanter fra et nabofylke som foreslår denne delingen. I kommune- og regionreformen, som er vedtatt, har man med hensikt valgt ikke å gå for noen delinger av verken kommuner eller fylker når man tegnet kartet. Det er kun grensejusteringer.  Man innførte derfor nå en helt ny praksis og tankegang rundt reformen når man kan begynne å dele fylker for å skape nye regioner.

Samarbeidet med Oslo trenger ikke å fragmenteres, men å gjøres tettere. Å dele Akershus inn i to fylker, som fort får ulike agendaer og ulik politisk flertall og styring, vil demontere muligheten til å se på helheten sammen med Oslo. Så blir det konkurranse om ressursene i Ruter og Oslopakke 3 mellom Oslo og to fylker på hver sin side av fjorden som gir mer krangling, mindre handling og færre resultater.

Viken blir faktisk bare et middels stort fylke fra 1. januar 2020. Trøndelag, fylkene i Nord-Norge, Innlandet og Vestlandet blir større. Folketallet blir høyt, men heller ikke høyere enn om Akershus hadde gått sammen med Oslo. Store deler av Akershus, Buskerud og Østfold henger sammen i bolig- og arbeidsmarkedet. Kommunikasjonene går inn mot Oslo. Derfor er det fornuftig og riktig å slå sammen fylkene. Jeg finner det naturlig at en større hovedstadsregionen er i en særstilling, både når det gjelder størrelse og antall innbyggere, slik du finner i andre sammenlignbare land.

Vi må også være klar over at vi som regionen konkurrerer med andre hovedstadsregioner og større byregioner i naboland om investeringer og om etablering av nye arbeidsplasser. Diskusjonen er større enn bare interne norske forhold.

 

Sterk elevvekst i Akershus

Det er forventet en sterk vekst i behov for antall elevplasser i videregående skoler i Akershus.
Det er vekst i alle regioner. Ny storregion Viken fra 2020 vil kunne gi utfordringer med hensyn
til struktur, dimensjonering og inntak og det vil derfor bli behov for justeringer. Ny
yrkesfagstruktur kan også medføre behov for tiltak og endringer.

Antall elevplasser i Akershus har vokst hvert år fra 2001. Fra 5800 elever til 23100, dvs. en

vekst på 7300 elevplasser i denne perioden. Inneværende skoleår var det 23500 søkere til
videregående skoler i Akershus. I Oslo var det i år 17200 søkere til skoleplass. Oslo har til
tross for en litt større befolkningsvekst, hatt en langt lavere vekst i behov for elevplasser i
videregående opplæring. Befolkningssammensetningen er forskjellig i de to fylkene, med en
større andel barnefamilier i Akershus. Denne tendensen har forsterket seg, og Akershus har
stor netto tilflytting fra Oslo.

Nye prognoser viser et behov for ytterligere 5600 nye elevplasser mot 2030, i tillegg til at det

allerede har vært en vekst på ca. 300 elevplasser de siste årene. Prognosene som lå som
grunnlag anslo et behov for 4600 nye elevplasser mot 2030. Høyere vekst enn tidligere
beregninger skyldes sammenslåing av Røyken og Hurum med Asker kommune fra 2020, men
det er også en sterkere vekst på nedre Romerike i forhold til forventet. I starten av perioden er
det en forsiktig vekst, i 2020 øker den sterkt som følge av Hurum og Røyken, veksten tiltar
deretter i alle regioner, og allerede i 2026 er det behov for 5000 flere elevplasser sammenliknet
med inneværende skoleår.

Utbygginger av nye og utvidelser av skoler er en krevende oppgave, og har et langt tidsaspekt

fra planleggingsstart til ferdigstillelse. Arbeidet med etablering av ny skole i Ski startet i 2015,
og ny skole kan først stå klar i 2023. Det er derfor viktig å starte arbeidet i tide, samtidig som
det må foretas nødvendige justeringer underveis.

Innvandringen til Norge har gått kraftig ned de siste par årene, og det samme har

innvandringen til Akershus. Innenlands flytting til Akershus har i samme periode økt slik at total nettoflytting til Akershus fortsatt er rekordhøy. Tilflyttingen fra Oslo er høy. Det er en sterk vekst spesielt på Romerike, bare i Skedsmo har veksten siden årtusenskiftet vært på 38 %, og Ullensaker har vokst fra 20.000 til 35.000 innbyggere. I første halvår 2017 fortsatte denne trenden, men innenlands flytting økte mye mer enn fallet i innvandring.

 

Nivået på nettoflytting inkludert innvandring i første halvår har aldri tidligere vært så høyt som i 2017. Antall byggetillatelser for boliger i Akershus er også rekordhøyt. Det er derfor ikke grunnlag for å forvente at fallet i innvandring til Norge vil bety lavere befolkningsvekst i Akershus på kort sikt.

Lørenskog videregående en god skole

Nylig markerte vi offisiell åpning nybygg på Lørenskog videregående skole. Jeg vil gratulere elever og ansatte med nye, flotte lokaler med et bygg på over 2000 kvadratmeter. Jeg vil takke alle som har bidratt til å realisere nybygget på Lørenskog videregående skole

Når vi ser på nybygget, og de andre prosjektene som har vært gjennomført på Lørenskog videregående skole, fremstår skolen med meget moderne fasiliteter for elever og ansatte. Ved å etablere 2. etasje på nybygget, har skolen også fått økt kapasiteten med 100 nye elevplasser.

Nybygget gir betydelig bedre arbeidsforhold og en flott kantine, som er en viktig møteplass og trivselsfaktor. Kantinen har plass til 300 elever, og et moderne produksjonskjøkken. Auditoriet har 180 plasser som også kan deles i to. Det er formidlingsrom for 60 personer, 3 klasserom, ett naturfagrom, 3 grupperom, møterom og lærerarbeidsplasser. I tillegg er uteområdet rundt nybygget rehabilitert.

Akershus fylkeskommune er landets aller største skoleeier på videregående nivå. Vi har høye ambisjoner for våre elever og lærlinger. Vi skal gjøre det vi kan for at kommende generasjoner får det aller beste utgangspunktet for læring. Ambisjonen vår er å ikke bare være best i Norge, men også i Norden.

Når vi bygger skolebygg i dag, så gjør vi det ordentlig og prøver å utnytte plassen best mulig. Vi kan være stolt over bygg som dette. Men vi må ikke glemme, at det viktigste for læring er hva som skjer inne i skolen, mellom lærere og elever. Håper lokalene blir brukt til gode formål, og ta godt vare på dem.

Med et så flott skoleanlegg som dette, ligger forholdene til rette for best mulig læring. Skolen skal inspirere og motivere fra første dag og vi skal hjelpe hver og en til å strekke seg litt lenger.  Jeg tror at nybygget inspirer til masse godt arbeid framover, og ønsker skolen lykke til videre med sitt viktige samfunnsoppdrag.

Ja til trygg skoleveg!

Nylig ble fortau på en 750 meter lang strekning langs Finstadvegen i Eidsvoll endelig åpnet. Gledelig å se at vedtaket om å trygge en skoleveg bli virkelighet, et er også mer enn fortau. Området er rasutsatt.  Denne utfordringen ble løst ved at en stabiliserte jordskråningen på strekningen ved å sette opp murer samt benyttet jordnagling. Dette gjør at over 1.000 stålstag er bort opp til 20 meter inn i leirskråningen langs Finstadvegen.  

Før byggingen av fortauet startet, var Finstadvegen mellom Eidsvollvegen og Strandvegen/Bårlidalen bru så smal at mange ikke våget å gå eller sykle på strekningen. Det nye fortauet langs Finstadvegen bedrer fremkommeligheten og trafikksikkerheten for myke trafikanter. Fortauet legger til rette for tryggere skoleveg og at flere kan sykle eller gå fra boligområdene i Bårlidalen til Eidsvoll stasjon og Sundet. Jeg håper at mange nå vi ta i bruk vegen.

Tiltak langs Finstadvegen hadde vært diskutert i lengre tid. Lokale krefter har siden 1985 ønsket fortau langs fv. 502 Finstadvegen i Bårlidalen i Eidsvoll. Det har ikke vært noen uvilje som var årsaken til at prosjektet hadde dratt ut, men mye av årsaken til at prosjektet dro ut i tid, var at prosjektet var teknisk utfordrende.  Det må også sies at fylkeskommunen har overtatt mange av de tidligere øvrige riksveger i 2010 som gjøre at man har større økonomisk motor til å gjennomføre slike prosjekter. Sist, men ikke minst man har laget en plan for å utbedre alle farlige skoleveger i fylket.

Fortauet på den 750 meter lange strekningen er 2,5 meter bredt og ble bygget på østsiden av Finstadvegen. Samtidig som fortauet ble bygget og den rasutsatte skråningen ble stabilisert, har Eidsvoll kommune oppgradert og rehabilitert noen overvanns/avløpsledninger. På hele strekningen mellom Eidsvollvegen og Strandvegen/Bårlidalen bru ble nye veglysstolper satt opp på samme side som det nye fortauet er bygget. Det er også satt opp rekkverk av stål og trevirke på hele strekningen. Tiltakene har en kostnadsramme på 34,6 millioner kroner.