Antall sysselsatte har økt med nesten 20 prosent, hvilket vil si nesten 40.000, mellom 2000 og 2010.
Akershus er det fylket i landet med mest nettoinnflytting fra andre deler av landet. Av totalt 6500 nettoinnflyttere i 2010 kom 2500 av disse fra andre deler av landet, flesteparten fra Oslo.
1. januar i år hadde Akershus 545.653 innbyggere. I løpet av de siste 30 årene har befolkningen økt med om lag 50 prosent eller 175.000 personer. Tendensen ventes å fortsette. Antallet eldre over 67 år forventes å øke med 130 prosent fram til 2040. Også pendlingen inn til Akershus øker kraftig. Antallet Oslo-pendlere har økt med 14.000 fra 2000 til 2010. Dette utgjør en økning på hele 53 prosent.
I 2010 var det totalt 76.616 pendlere til Akershus fra områdene rundt, en økning på 30 prosent fra 2000 til 2010.
Les mer her: http://www.akershus.no/tema/Aktuelt/arkiv/?article_id=53300
torsdag 22. desember 2011
tirsdag 20. desember 2011
20 millioner til hydrogen
Akershus fylkesting har bevilget 20 millioner kroner til å bygge hydrogenstasjoner i Akershus. Fylkeskommunen er en av de største initiativtakerne i nysatsingen på fyllestasjoner for hydrogenbiler i Akershus. Nå begynner arbeidet med å kartlegge hvor de fremtidige hydrogenstasjonen skal ligge.
Det sees på flere aktuelle lokasjoner. Tanken er å spre stasjonene utover fylket, for å få folk til å ville bytte til hydrogenbiler. Fra før er det allerede vedtatt at den første hydrogenstasjonen i Akershus kommer på Kjeller i mars.
Miljøorganisasjonen ZERO jubler over nyheten om satsningen på hydrogen, og håper nå at nysatsingen vil føre til at flere bytter fra den tradisjonelle bensinbilen. Dette reflekterer også en global trend, og store bilmerker som Mercedes og Hyundai har kunngjort at de vil satse på hydrogen fra og med 2015.
Zero ønsker også at resten av landet vil bli med på hydrogenbølgen og at staten bidrar for å få fortgang på satsningen. Ingen aktører tjener penger på hybridbiler enda, men globalt satses det på dette, og det er riktig at Norge er med på dette.
Hydrogen er utslippsfritt, og vil være en stor fordel for miljøet både globalt og lokalt. Hydrogenbiler har heller ingen moms eller avgifter, man kan parkere hvor man vil og ikke minst kan man kjøre i bussfeltet når man vil slippe kø. Så verktøyet for å få folk til å parkere bensinbilen kan være tilstede.
Det sees på flere aktuelle lokasjoner. Tanken er å spre stasjonene utover fylket, for å få folk til å ville bytte til hydrogenbiler. Fra før er det allerede vedtatt at den første hydrogenstasjonen i Akershus kommer på Kjeller i mars.
Miljøorganisasjonen ZERO jubler over nyheten om satsningen på hydrogen, og håper nå at nysatsingen vil føre til at flere bytter fra den tradisjonelle bensinbilen. Dette reflekterer også en global trend, og store bilmerker som Mercedes og Hyundai har kunngjort at de vil satse på hydrogen fra og med 2015.
Zero ønsker også at resten av landet vil bli med på hydrogenbølgen og at staten bidrar for å få fortgang på satsningen. Ingen aktører tjener penger på hybridbiler enda, men globalt satses det på dette, og det er riktig at Norge er med på dette.
Hydrogen er utslippsfritt, og vil være en stor fordel for miljøet både globalt og lokalt. Hydrogenbiler har heller ingen moms eller avgifter, man kan parkere hvor man vil og ikke minst kan man kjøre i bussfeltet når man vil slippe kø. Så verktøyet for å få folk til å parkere bensinbilen kan være tilstede.
mandag 19. desember 2011
Flere tar seg jobb i Akershus
Antall sysselsatte har økt med nesten 20 prosent mellom 2000 og 2010. I tillegg har det vært en markant økning i tilflytting og pendling til Akershus.
Økningen i antall sysselsatte i Akershus har vært betydelig større enn økningen for Oslo – også når det gjelder absolutte tall. Mens antallet sysselsatte økte med 16 000 i hovedstaden, økte den i Akershus med nesten 40 000 mellom 2000 og 2010.
Samtidig ser vi at tilflyttingen og innvandringen til Akershus øker. Akershus er det fylket i landet med mest nettoinnflytting fra andre deler av landet. Av totalt 6500 nettoinnflyttere i 2010 kom 2500 av disse fra andre deler av landet – flesteparten fra Oslo.
Les mer her: http://www.akershus.no/tema/Aktuelt/arkiv/?article_id=53300
Økningen i antall sysselsatte i Akershus har vært betydelig større enn økningen for Oslo – også når det gjelder absolutte tall. Mens antallet sysselsatte økte med 16 000 i hovedstaden, økte den i Akershus med nesten 40 000 mellom 2000 og 2010.
Samtidig ser vi at tilflyttingen og innvandringen til Akershus øker. Akershus er det fylket i landet med mest nettoinnflytting fra andre deler av landet. Av totalt 6500 nettoinnflyttere i 2010 kom 2500 av disse fra andre deler av landet – flesteparten fra Oslo.
Les mer her: http://www.akershus.no/tema/Aktuelt/arkiv/?article_id=53300
fredag 16. desember 2011
Kulturarv - identitet og følelse av tilhørighet
Vår felles kulturarv bidrar til å styrke særpreg og kvaliteter i lokalsamfunnet, de bygger opp følelsen av tilhørighet for både gamle og nye innbyggere. Slik bidrar den rike kulturarven vi har til at lokalsamfunnene våre er gode steder å bo, arbeide og besøke.
Forvaltningen av kulturarven er en stor dugnad. Der eiere av fredete og verneverdige bygg, forhistoriske monumenter, rester etter små hendelser i fortiden og steder forbundet med myter og tradisjoner, gjør en vel så stor innsats som frivillige organisasjoner, kommunene, fylkeskommunen og staten. Det er et fellesansvar, et samfunnsansvar å ivareta denne kulturarven for framtiden, fortelle de gode historiene, begeistre og glede brukerne av kulturarven og tilskuerne til vår historie.
Fylkeskommunene gir råd og veiledning i kjedsommelige plan – og byggesaker, behandler fredningssaker, bistår i istandsetting av bygninger og anlegg. Den har det viktige ansvaret med å ivareta vår eldste kulturarv, forminnene. De som er eldre enn reformasjonen. Fylkeskommunens arkeologer forvalter disse i forbindelse med alt fra små byggesaker til samfunnsplanlegging. Selv den minste dobbeltgarasje skal de påse at ikke ødelegger minner fra riktig gamle dager.
Akershus er et fylke med en rik kulturarv. Dette ansvaret medfører også oppgaver. Det forplikter. Forplikter regionen til å fortelle de gode og riktige historiene. De som utfordrer og fasinerer. Historiene som får folk til å tenke etter og lære. Får folk til å ta kulturarven i bruk. Fortellinger som gjør kulturarven til møteplasser, gir folk en god sosial kapital, involverer og engasjerer.
Denne oppgaven løser fylkeskommunen blant annet ved å tilrettelegge kulturminnene. Formidle historiene. Involvere innbyggere, foreninger og andre offentlige institusjoner. Sette små og store skilt og skjøtte kulturminner i hele fylket. De siste årene har vi satt i gang flere prosjekter som har skapt begeistring.
Vi frakter busslaster med skolebarn til Follo museum. Barn som graver ut sin egen kulturarv i jord fraktet fra et ladested fra senmiddelalder i Son. Dette er overskuddet etter en gjennomført utgravning. Bare det gir prosjektet en tiltrekningskraft. Barna får grave i det samme som virkelige arkeologer. De har og har gjort det, nemlig muligheten til å finne gjenstander arkeologene har oversett. Gjennom skolebarna og lokalbefolkningen formes historien og de lager historier om sin egen region med sine egne forutsetninger. Alle finner de noe. Riktige gjenstander. Gjennom den kulturelle skolesekken har rundt tre tusen barn bidratt til å forstå sin egen og vår fortid. De har funnet romerske mynter, potteskår, drikkebeger, glassperler og mye annet skrot som i dag er verdifulle vitnesbyrd om det som en gang var middelderens Son. Et prosjekt som har vagt stor interesse. Også internasjonalt.
Fylkeskommunen har i to år nå fokusert på folkehelse, reiseliv og kulturarv. Gjennom å merke, tilrettelegge og oppfordre til bruk av pilegrimsleden. Det er etablert småskala overnattingssteder. Arrangert vandringer til Nidaros. Det er lagt en et stort arbeid for å binde leden sammen med de europeiske ledene. Veien til Rom, Paris og Santiago de Campostella. Disse gamle veifarene, også de Akershus, er blitt en del av de europeiske kulturveiene. Og vi opplever en kraftig økning i bruken av disse for hvert år.
I tre år nå har vi samarbeidet med Høyskolen i Oslo og Akershus. Studenter ved linjen for produktdesign har bidratt med sin kompetanse. Sine ideer og sin studietid for å utvikle moderen måter å tilrettelegge og skilte kulturarven vår. Senest nå pågår et prosjekt der Nes kirkeruin får nye moderne skilt. Et samarbeidsprosjekt som man har fattet interesse for i EU.
Et annet og veldig godt etablert prosjekt er samarbeidet mellom Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus og foredragsrekker som henvender seg til eiere, håndverkere og de som forvalter verneverdig bebyggelse. På den måten står vi bedre skikket til å ivareta det vil alle deler. Vår kulturarv.
Disse og mange andre eksempler fra hele bredden av kulturarvsfeltet er erfaringer vi ser er av stor verdi. Erfaringer og kunnskap som vi ønsker å dele med andre – gjennom de mulighetene som er i EØS-samarbeidet. Og tilbake får vi muligheten til å møte mange dyktige aktører som har erfaringer vi vil få del i. Akershus fylkeskommune har derfor valgt å sette søkelys på EØS-ordningene nå i høst – forut for EUs tilføring av store midler til kultursamarbeidet i 2012. Vi er allerede i slutten av 2011 og innen 2014 skal nærmere 15 milliarder norske kroner brukes for å fremme økonomisk og sosial utvikling i de 12 nyeste EU-landene i tillegg til Portugal, Hellas og Spania. Kulturarv er høyt prioritert i de fleste mottakerlandene. Vi vet at det også er et mål å styrke samarbeidet mellom mottakerlandene og Norge. Vi vet at kompetansen på feltet i Norge og Akershus er svært ettertraktet og etterspurt.
Kulturminner og kulturmiljøer i et lokalsamfunn kan bidra positiv for alle innbyggerne i et samfunn. Det er ikke slik at dette skjer av seg selv: Kulturminner og kulturmiljøer er over alt, det er alltid et kulturminne nær deg. De er en del av vår hverdag, men det kan være at vi ikke vet det. Det gjelder bare å løfte dem fram og gjøre dem synlige. Skal kulturminnene fungere som monumenter, må de synlige; god skjøtsel, skilting, tilrettelegging, vedlikehold
Skal kulturminnene bidra til myter/historier må noen sørge for at historiene fortelles, fornyes, oppdateres, tilpasses, og sirkulerer i lokalsamfunnet.
Vi må fortsette å bruke kulturminnene som arenaer for offentlige markeringer, men sørge for at arrangementene er relevante slik at folk gidder å ta med seg barna, eller at innflyttere føler det meningsfylt å komme. Det krever en bevisst og gjennomtenkt holdning.
Er disse faktorene til stede, vil kulturminner spille en viktig rolle i utvikling av identitet og følelse av tilhørighet. Det er en god ting for tilflyttende å bli innlemmet i stedets historie, og føle at de er med på å skape det som blir historien i morgen. Det er god ballast for barn og unge å være glade i hjemstedet sitt og stolte over nettopp derfra. Og når de vokser opp vil de ha dette med seg, og enten der blitt boende eller har flyttet, er det et godt håp om at de vil være villige til å engasjere seg og ta ansvar for hjemstedet. Det gjør at kulturarven gir identitet og følelseav tilhørighet
Forvaltningen av kulturarven er en stor dugnad. Der eiere av fredete og verneverdige bygg, forhistoriske monumenter, rester etter små hendelser i fortiden og steder forbundet med myter og tradisjoner, gjør en vel så stor innsats som frivillige organisasjoner, kommunene, fylkeskommunen og staten. Det er et fellesansvar, et samfunnsansvar å ivareta denne kulturarven for framtiden, fortelle de gode historiene, begeistre og glede brukerne av kulturarven og tilskuerne til vår historie.
Fylkeskommunene gir råd og veiledning i kjedsommelige plan – og byggesaker, behandler fredningssaker, bistår i istandsetting av bygninger og anlegg. Den har det viktige ansvaret med å ivareta vår eldste kulturarv, forminnene. De som er eldre enn reformasjonen. Fylkeskommunens arkeologer forvalter disse i forbindelse med alt fra små byggesaker til samfunnsplanlegging. Selv den minste dobbeltgarasje skal de påse at ikke ødelegger minner fra riktig gamle dager.
Akershus er et fylke med en rik kulturarv. Dette ansvaret medfører også oppgaver. Det forplikter. Forplikter regionen til å fortelle de gode og riktige historiene. De som utfordrer og fasinerer. Historiene som får folk til å tenke etter og lære. Får folk til å ta kulturarven i bruk. Fortellinger som gjør kulturarven til møteplasser, gir folk en god sosial kapital, involverer og engasjerer.
Denne oppgaven løser fylkeskommunen blant annet ved å tilrettelegge kulturminnene. Formidle historiene. Involvere innbyggere, foreninger og andre offentlige institusjoner. Sette små og store skilt og skjøtte kulturminner i hele fylket. De siste årene har vi satt i gang flere prosjekter som har skapt begeistring.
Vi frakter busslaster med skolebarn til Follo museum. Barn som graver ut sin egen kulturarv i jord fraktet fra et ladested fra senmiddelalder i Son. Dette er overskuddet etter en gjennomført utgravning. Bare det gir prosjektet en tiltrekningskraft. Barna får grave i det samme som virkelige arkeologer. De har og har gjort det, nemlig muligheten til å finne gjenstander arkeologene har oversett. Gjennom skolebarna og lokalbefolkningen formes historien og de lager historier om sin egen region med sine egne forutsetninger. Alle finner de noe. Riktige gjenstander. Gjennom den kulturelle skolesekken har rundt tre tusen barn bidratt til å forstå sin egen og vår fortid. De har funnet romerske mynter, potteskår, drikkebeger, glassperler og mye annet skrot som i dag er verdifulle vitnesbyrd om det som en gang var middelderens Son. Et prosjekt som har vagt stor interesse. Også internasjonalt.
Fylkeskommunen har i to år nå fokusert på folkehelse, reiseliv og kulturarv. Gjennom å merke, tilrettelegge og oppfordre til bruk av pilegrimsleden. Det er etablert småskala overnattingssteder. Arrangert vandringer til Nidaros. Det er lagt en et stort arbeid for å binde leden sammen med de europeiske ledene. Veien til Rom, Paris og Santiago de Campostella. Disse gamle veifarene, også de Akershus, er blitt en del av de europeiske kulturveiene. Og vi opplever en kraftig økning i bruken av disse for hvert år.
I tre år nå har vi samarbeidet med Høyskolen i Oslo og Akershus. Studenter ved linjen for produktdesign har bidratt med sin kompetanse. Sine ideer og sin studietid for å utvikle moderen måter å tilrettelegge og skilte kulturarven vår. Senest nå pågår et prosjekt der Nes kirkeruin får nye moderne skilt. Et samarbeidsprosjekt som man har fattet interesse for i EU.
Et annet og veldig godt etablert prosjekt er samarbeidet mellom Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus og foredragsrekker som henvender seg til eiere, håndverkere og de som forvalter verneverdig bebyggelse. På den måten står vi bedre skikket til å ivareta det vil alle deler. Vår kulturarv.
Disse og mange andre eksempler fra hele bredden av kulturarvsfeltet er erfaringer vi ser er av stor verdi. Erfaringer og kunnskap som vi ønsker å dele med andre – gjennom de mulighetene som er i EØS-samarbeidet. Og tilbake får vi muligheten til å møte mange dyktige aktører som har erfaringer vi vil få del i. Akershus fylkeskommune har derfor valgt å sette søkelys på EØS-ordningene nå i høst – forut for EUs tilføring av store midler til kultursamarbeidet i 2012. Vi er allerede i slutten av 2011 og innen 2014 skal nærmere 15 milliarder norske kroner brukes for å fremme økonomisk og sosial utvikling i de 12 nyeste EU-landene i tillegg til Portugal, Hellas og Spania. Kulturarv er høyt prioritert i de fleste mottakerlandene. Vi vet at det også er et mål å styrke samarbeidet mellom mottakerlandene og Norge. Vi vet at kompetansen på feltet i Norge og Akershus er svært ettertraktet og etterspurt.
Kulturminner og kulturmiljøer i et lokalsamfunn kan bidra positiv for alle innbyggerne i et samfunn. Det er ikke slik at dette skjer av seg selv: Kulturminner og kulturmiljøer er over alt, det er alltid et kulturminne nær deg. De er en del av vår hverdag, men det kan være at vi ikke vet det. Det gjelder bare å løfte dem fram og gjøre dem synlige. Skal kulturminnene fungere som monumenter, må de synlige; god skjøtsel, skilting, tilrettelegging, vedlikehold
Skal kulturminnene bidra til myter/historier må noen sørge for at historiene fortelles, fornyes, oppdateres, tilpasses, og sirkulerer i lokalsamfunnet.
Vi må fortsette å bruke kulturminnene som arenaer for offentlige markeringer, men sørge for at arrangementene er relevante slik at folk gidder å ta med seg barna, eller at innflyttere føler det meningsfylt å komme. Det krever en bevisst og gjennomtenkt holdning.
Er disse faktorene til stede, vil kulturminner spille en viktig rolle i utvikling av identitet og følelse av tilhørighet. Det er en god ting for tilflyttende å bli innlemmet i stedets historie, og føle at de er med på å skape det som blir historien i morgen. Det er god ballast for barn og unge å være glade i hjemstedet sitt og stolte over nettopp derfra. Og når de vokser opp vil de ha dette med seg, og enten der blitt boende eller har flyttet, er det et godt håp om at de vil være villige til å engasjere seg og ta ansvar for hjemstedet. Det gjør at kulturarven gir identitet og følelseav tilhørighet
onsdag 14. desember 2011
Dobbeltspor på Østlandet før 2040?
Jernbanen trenger konkret satsing. Jeg er glad for alle som diskuterer høyhastighet for toget, men viktigere er det å fullføre det man begynte på.
Full utbygging av jernbanen med dobbeltspor på InterCity-triangelet (strekningene mellom Oslo og Halden, Skien og Lillehammer) er det viktigste tiltaket. Denne utbyggingen er med dagens tempo ikke ferdig før 2040.
Situasjonen rundt hovedstaden viser at det som jernbanen trenger mest akutt vedlikehold og deretter utbygging for å betjene en voksende befolkning. SSBs prognoser viser at de åtte fylkene på Østlandet om 20 år vil ha 500 000 flere innbyggere enn i dag.
Utbygging av jernbanen på Østlandet er grunnlaget for en moderne jernbane i Norge. Det er avgjørende for at Norge skal kunne nå sine nasjonale klimamål, og det vil føre til mindre svevestøv og lokal forurensning. Staten må ta ansvar for utbyggingen av jernbanetilbudet og dermed sørge for både bedre infrastruktur og jernbanetransport med høy frekvens, regularitet og kvalitet.
I tillegg til jernbanesatsing er det i Oslo og Akershus er nødvendig å videreutvikle T-banenettet for å øke antall kollektivreiser. Samtidig må Oslo kommune og fylkeskommunene gis gode og forutsigbare rammebetingelser slik at de kan ivareta den øvrige regionale og lokale kollektivtrafikken.
Full utbygging av jernbanen med dobbeltspor på InterCity-triangelet (strekningene mellom Oslo og Halden, Skien og Lillehammer) er det viktigste tiltaket. Denne utbyggingen er med dagens tempo ikke ferdig før 2040.
Situasjonen rundt hovedstaden viser at det som jernbanen trenger mest akutt vedlikehold og deretter utbygging for å betjene en voksende befolkning. SSBs prognoser viser at de åtte fylkene på Østlandet om 20 år vil ha 500 000 flere innbyggere enn i dag.
Utbygging av jernbanen på Østlandet er grunnlaget for en moderne jernbane i Norge. Det er avgjørende for at Norge skal kunne nå sine nasjonale klimamål, og det vil føre til mindre svevestøv og lokal forurensning. Staten må ta ansvar for utbyggingen av jernbanetilbudet og dermed sørge for både bedre infrastruktur og jernbanetransport med høy frekvens, regularitet og kvalitet.
I tillegg til jernbanesatsing er det i Oslo og Akershus er nødvendig å videreutvikle T-banenettet for å øke antall kollektivreiser. Samtidig må Oslo kommune og fylkeskommunene gis gode og forutsigbare rammebetingelser slik at de kan ivareta den øvrige regionale og lokale kollektivtrafikken.
fredag 9. desember 2011
Gratulerer med dagen, Strømmen videregående skole!
Det var en stor glede å foreta åpningen av Strømmen videregående skoles nye kroppsøvingsbygg på skolens 50års dag.
Akershus fylkeskommune bygget i perioden 2003 til 2008 en rekke nye videregående skoler for å kunne ta av for veksten i elevtall som var ventet fram mot 2010. Etter dette har det vært svært viktig for fylkeskommunen å komme i gang med hardt tiltrengt rehabilitering og utbygging av skolene vi hadde fra før. Strømmen videregående skole hadde store behov, og var derfor i første gruppe av skoler som fikk utarbeidet plan for investering og rehabilitering.
Investerings- og rehabiliteringsplan for Strømmen videregående skole ble utarbeidet i 2006. I planen kom det tydelig fram at skolen hadde behov for oppussing og oppgradering på mange felter. Skolen hadde lite fellesarealer, - kantinen var for liten, biblioteket var ganske trangt, og skolen trengte nye gymsaler. Auditorium, grupperom og store teorirom manglet, og det var behov for samling av funksjoner. Det ble i investerings- og rehabiliteringsplanen foreslått å bygge et nytt kroppsøvingsbygg, da dette ville gjøre det mulig å bygge om eksisterende gymsal til auditorium, nytt personalrom og utvidet kantineareal.
Allerede våren 2007 bevilget fylkestinget 20 mill. kroner til ombygging av skolens fellesarealer, og satte samtidig av 1 mill. kroner til å starte programmering av nytt kroppsøvingsbygg. En naboeiendom ble innkjøpt for å få plass til bygget. Tomteforholdene var imidlertid vanskelige, og prisen på et kroppsøvingsbygg på tomten ble vurdert å være for høy i forhold til byggets størrelse.
Høsten 2009 vedtok fylkestinget likevel at kroppsøvingsbygget ved Strømmen videregående skole skulle videreføres med utarbeidelse av forprosjekt i henhold til byggeprogram, men at forprosjekt med kostnadsberegning skulle legges fram for politisk behandling. Våren 2010 ble forprosjektet lagt fram for fylkestinget. Prisen var nå kommet ned i 37 mill. kroner, og prosjektet ble vedtatt. Bygget ble fullfinansiert gjennom bevilging av resterende 36 mill. kroner i økonomiplanen for 2011.
Prosjekterings- og byggeperioden har vært krevende for skolen, da det parallelt har vært arbeidet med inneklima og andre mindre prosjekter. Det har vært mye folk, mye trafikk inne og ute, og stort press på få parkeringsplasser. Takk til skolens elever og personale for fleksibilitet og evne til problemløsing i denne perioden!
Vi feirer i dag at det nye kroppsøvingsbygget ved Strømmen videregående skole står ferdig. Dere har fått et flott bygg, - en stor og god kroppsøvingshall som kan deles i to romslige gymsaler, hver på 300 m2. Bygget ligger vakkert i den bratte skråningen fra skolen ned mot Strømsveien. Med lavt tyngdepunkt og buede linjer myker den opp og kompletterer inntrykket av skoleanlegget, slik det sees fra veien, mens det sett fra skolen for øvrig framstår med et lavmælt og vennlig uttrykk. Bygget er så smått tatt i bruk, og jeg håper at dere vil få full glede av det fra nyåret 2012, når alt kommer på plass.
Inne i kroppsøvingsbygget er det i tillegg til gymsalene store og moderne garderobeanlegg, arbeidsplasser for kroppsøvingslærerne, lagerrom og grupperom, samt et styrkerom på 100 m2. Man får oversikt over bygget med en gang man kommer inn. Fra inngangspartiet ser man ned i selve hallen, som gir et romslig og tiltalende inntrykk. Går man til høyre langs hallen, kommer man til styrkerommet, som er et lyst rom med store vinduer mot elva og naturen. Vaktrom, grupperom og et stort lærerarbeidsrom ligger til venstre for inngangspartiet. Rett fram kan man fortsette mot trapp og heis til underetasjen, hvor man finner inngang til gymsaler og garderobeanlegg.
Jeg ønsker Strømmen videregående skole til lykke med sitt nye kroppsøvingsbygg! Vi har satset på å få til et tilpasset, oversiktlig og fleksibelt bygg, og resultatet kan vi se i dag! Jeg håper at elever og lærere vil glede seg over å ha kroppsøving i disse romslige og spennende lokalene i mange år framover!
Akershus fylkeskommune bygget i perioden 2003 til 2008 en rekke nye videregående skoler for å kunne ta av for veksten i elevtall som var ventet fram mot 2010. Etter dette har det vært svært viktig for fylkeskommunen å komme i gang med hardt tiltrengt rehabilitering og utbygging av skolene vi hadde fra før. Strømmen videregående skole hadde store behov, og var derfor i første gruppe av skoler som fikk utarbeidet plan for investering og rehabilitering.
Investerings- og rehabiliteringsplan for Strømmen videregående skole ble utarbeidet i 2006. I planen kom det tydelig fram at skolen hadde behov for oppussing og oppgradering på mange felter. Skolen hadde lite fellesarealer, - kantinen var for liten, biblioteket var ganske trangt, og skolen trengte nye gymsaler. Auditorium, grupperom og store teorirom manglet, og det var behov for samling av funksjoner. Det ble i investerings- og rehabiliteringsplanen foreslått å bygge et nytt kroppsøvingsbygg, da dette ville gjøre det mulig å bygge om eksisterende gymsal til auditorium, nytt personalrom og utvidet kantineareal.
Allerede våren 2007 bevilget fylkestinget 20 mill. kroner til ombygging av skolens fellesarealer, og satte samtidig av 1 mill. kroner til å starte programmering av nytt kroppsøvingsbygg. En naboeiendom ble innkjøpt for å få plass til bygget. Tomteforholdene var imidlertid vanskelige, og prisen på et kroppsøvingsbygg på tomten ble vurdert å være for høy i forhold til byggets størrelse.
Høsten 2009 vedtok fylkestinget likevel at kroppsøvingsbygget ved Strømmen videregående skole skulle videreføres med utarbeidelse av forprosjekt i henhold til byggeprogram, men at forprosjekt med kostnadsberegning skulle legges fram for politisk behandling. Våren 2010 ble forprosjektet lagt fram for fylkestinget. Prisen var nå kommet ned i 37 mill. kroner, og prosjektet ble vedtatt. Bygget ble fullfinansiert gjennom bevilging av resterende 36 mill. kroner i økonomiplanen for 2011.
Prosjekterings- og byggeperioden har vært krevende for skolen, da det parallelt har vært arbeidet med inneklima og andre mindre prosjekter. Det har vært mye folk, mye trafikk inne og ute, og stort press på få parkeringsplasser. Takk til skolens elever og personale for fleksibilitet og evne til problemløsing i denne perioden!
Vi feirer i dag at det nye kroppsøvingsbygget ved Strømmen videregående skole står ferdig. Dere har fått et flott bygg, - en stor og god kroppsøvingshall som kan deles i to romslige gymsaler, hver på 300 m2. Bygget ligger vakkert i den bratte skråningen fra skolen ned mot Strømsveien. Med lavt tyngdepunkt og buede linjer myker den opp og kompletterer inntrykket av skoleanlegget, slik det sees fra veien, mens det sett fra skolen for øvrig framstår med et lavmælt og vennlig uttrykk. Bygget er så smått tatt i bruk, og jeg håper at dere vil få full glede av det fra nyåret 2012, når alt kommer på plass.
Inne i kroppsøvingsbygget er det i tillegg til gymsalene store og moderne garderobeanlegg, arbeidsplasser for kroppsøvingslærerne, lagerrom og grupperom, samt et styrkerom på 100 m2. Man får oversikt over bygget med en gang man kommer inn. Fra inngangspartiet ser man ned i selve hallen, som gir et romslig og tiltalende inntrykk. Går man til høyre langs hallen, kommer man til styrkerommet, som er et lyst rom med store vinduer mot elva og naturen. Vaktrom, grupperom og et stort lærerarbeidsrom ligger til venstre for inngangspartiet. Rett fram kan man fortsette mot trapp og heis til underetasjen, hvor man finner inngang til gymsaler og garderobeanlegg.
Jeg ønsker Strømmen videregående skole til lykke med sitt nye kroppsøvingsbygg! Vi har satset på å få til et tilpasset, oversiktlig og fleksibelt bygg, og resultatet kan vi se i dag! Jeg håper at elever og lærere vil glede seg over å ha kroppsøving i disse romslige og spennende lokalene i mange år framover!
tirsdag 6. desember 2011
Samferdselsplan for Akershus 2012-2015
I dagens møte i hovedutvalget for samferdsel behandlet vi "samferdselsplan for Akershus 2012-2015"
Jeg mener at planen har utviklet seg til til å bli en god plan for nødvendige samferdselsinvesteringer. I den forbindelse har vi understreket tidligere vedtak i sak ”44/11 Inntektsrammer og strategier for ØP 2012-2015” som skal følges opp: ”Trafikksikkerhetstiltak i forbindelse med skoler skal prioriteres. Alle vesentlige gang og sykkelveger nær skoler skal være trygget, senest i løpet av utgangen 2015. Statens vegvesen og kommuner må legge trykk på arbeidet med å framskaffe nødvendige planer for å få gjennomført disse tiltakene. Midler til gang- og sykkelveier innarbeides i ØP av fylkesrådmannen”. Jeg tror at det viktigste vi kan gjøre fremover er å satse mer på nettopp dette.
Jeg mener at å opprettholde og vedlikeholde den vegkapitalen vi har, er god økonomi og bør fortsette.Den største utfordringen fremover er at finansieringen av kollektivtrafikken må få et større fokus i NTP 2014 – 2023. Det store behovet for utbygging av kollektivtrafikken betinger en langsiktig og forutsigbar finansieringsordning fra Regjeringens side enn det som er tilfelle i dag. Målet for Ruter skal være at kollektivtrafikken skal ta det vesentligste av veksten i motorisert trafikk og ar man skal arbeide for at staten tar sin del av den økte kollektivsatsingen i hovedstadsregionen.
Det er ikke bare et spørsmål om mer penger, men også om vi bruker pengene på rett måte. Jeg mener det bør utredes om Ruter bør overta oppkjøpansvaret for lokale- og regionale togreiser på vegne av Samferdselsdepartementet. Hensikten er å få en mer robust og effektiv samordning mellom de lokale og regionale togtjenestene med den øvrige kollektivtilbudet i regionen.
Jeg mener at planen har utviklet seg til til å bli en god plan for nødvendige samferdselsinvesteringer. I den forbindelse har vi understreket tidligere vedtak i sak ”44/11 Inntektsrammer og strategier for ØP 2012-2015” som skal følges opp: ”Trafikksikkerhetstiltak i forbindelse med skoler skal prioriteres. Alle vesentlige gang og sykkelveger nær skoler skal være trygget, senest i løpet av utgangen 2015. Statens vegvesen og kommuner må legge trykk på arbeidet med å framskaffe nødvendige planer for å få gjennomført disse tiltakene. Midler til gang- og sykkelveier innarbeides i ØP av fylkesrådmannen”. Jeg tror at det viktigste vi kan gjøre fremover er å satse mer på nettopp dette.
Jeg mener at å opprettholde og vedlikeholde den vegkapitalen vi har, er god økonomi og bør fortsette.Den største utfordringen fremover er at finansieringen av kollektivtrafikken må få et større fokus i NTP 2014 – 2023. Det store behovet for utbygging av kollektivtrafikken betinger en langsiktig og forutsigbar finansieringsordning fra Regjeringens side enn det som er tilfelle i dag. Målet for Ruter skal være at kollektivtrafikken skal ta det vesentligste av veksten i motorisert trafikk og ar man skal arbeide for at staten tar sin del av den økte kollektivsatsingen i hovedstadsregionen.
Det er ikke bare et spørsmål om mer penger, men også om vi bruker pengene på rett måte. Jeg mener det bør utredes om Ruter bør overta oppkjøpansvaret for lokale- og regionale togreiser på vegne av Samferdselsdepartementet. Hensikten er å få en mer robust og effektiv samordning mellom de lokale og regionale togtjenestene med den øvrige kollektivtilbudet i regionen.
Jernbanen trenger konkret satsing
Jernbaneverket utreder høyhastighetstog mellom de store byene i Sør-Norge. Anbefalingen kommer i januar, men nylig ble konsulentrapporter om de ulike strekningene offentliggjort. Å diskutere høyhastighet for toget er moro, men hva med å fullføre det man begynte på?
Full utbygging av jernbanen med dobbeltspor på InterCity-triangelet (strekningene mellom Oslo og Halden, Skien og Lillehammer) er det viktigste tiltaket. Denne utbyggingen er med dagens tempo ikke ferdig før 2040.
Situasjonen rundt hovedstaden viser at det som jernbanen trenger mest akutt vedlikehold og deretter utbygging for å betjene en voksende befolkning. SSBs prognoser viser at de åtte fylkene på Østlandet om 20 år vil ha 500 000 flere innbyggere enn i dag.
Utbygging av jernbanen på Østlandet er grunnlaget for en moderne jernbane i Norge. Det er avgjørende for at Norge skal kunne nå sine nasjonale klimamål, og det vil føre til mindre svevestøv og lokal forurensning. Staten må ta ansvar for utbyggingen av jernbanetilbudet og dermed sørge for både bedre infrastruktur og jernbanetransport med høy frekvens, regularitet og kvalitet.
I tillegg til jernbanesatsing er det i Oslo og Akershus er nødvendig å videreutvikle T-banenettet for å øke antall kollektivreiser. Samtidig må Oslo kommune og fylkeskommunene gis gode og forutsigbare rammebetingelser slik at de kan ivareta den øvrige regionale og lokale kollektivtrafikken.
Full utbygging av jernbanen med dobbeltspor på InterCity-triangelet (strekningene mellom Oslo og Halden, Skien og Lillehammer) er det viktigste tiltaket. Denne utbyggingen er med dagens tempo ikke ferdig før 2040.
Situasjonen rundt hovedstaden viser at det som jernbanen trenger mest akutt vedlikehold og deretter utbygging for å betjene en voksende befolkning. SSBs prognoser viser at de åtte fylkene på Østlandet om 20 år vil ha 500 000 flere innbyggere enn i dag.
Utbygging av jernbanen på Østlandet er grunnlaget for en moderne jernbane i Norge. Det er avgjørende for at Norge skal kunne nå sine nasjonale klimamål, og det vil føre til mindre svevestøv og lokal forurensning. Staten må ta ansvar for utbyggingen av jernbanetilbudet og dermed sørge for både bedre infrastruktur og jernbanetransport med høy frekvens, regularitet og kvalitet.
I tillegg til jernbanesatsing er det i Oslo og Akershus er nødvendig å videreutvikle T-banenettet for å øke antall kollektivreiser. Samtidig må Oslo kommune og fylkeskommunene gis gode og forutsigbare rammebetingelser slik at de kan ivareta den øvrige regionale og lokale kollektivtrafikken.
søndag 4. desember 2011
Vokser og vokser
Aldri har arbeidsmarkedet i Oslo og Akershus gitt jobb til så mange som nå. Og rekordnivået vil fortsette, også i 2012, viser ferske prognoser fra NAV. Behovet for arbeidskraft i regionen fortsetter å stige, både i år og til neste år. Det skjer til tross for mørke skyer i Europa.
Bygg - og anlegg er den bransjen som kan vente sterkest prosentvis vekst i antall arbeidsplasser i Oslo. Men det ligger også an til pen oppgang i byens tre dominerende næringer; eiendomsdrift/teknisk og faglig tjenesteyting, helse - og sosialtjenester og varehandel. Det skjer samtidig som Navs prognoser viser at antall sysselsatte i hele hovedstadens arbeidsmarked i år for første gang er tilbake på gamle høyder, etter nedgangen under finanskrisen i 2008.
I Akershus ble nedgangen innhentet allerede i fjor. Navs prognoser viser en stabil utvikling for Akershus, både i år og til neste år, Selv om arbeidsmarkedet karakteriseres som noe tregt regner man med at man vil merke en økning i arbeidsinnvandringen i året som ligger foran oss. Årsaken til at ledigheten ikke faller, til tross for flere arbeidsplasser, er den sterke befolkningsveksten, som også gir en kraftig vekst i arbeidsstyrken.
I Oslo forventer Nav at arbeidsledigheten ender på 3,3 prosent i år og kryper et lite hakk opp, til 3,4 prosent, i 2012 og i Akershus er ledighetstallene enda lystigere lesing: Her regner prognosemakerne med at den tendensen man har sett til en svakt fallende ledighet i år vil ved. Det betyr at andelen som står uten jobb faller fra 2,3 prosent i 2011 til 2,2 prosent i 2012.
Bygg - og anlegg er den bransjen som kan vente sterkest prosentvis vekst i antall arbeidsplasser i Oslo. Men det ligger også an til pen oppgang i byens tre dominerende næringer; eiendomsdrift/teknisk og faglig tjenesteyting, helse - og sosialtjenester og varehandel. Det skjer samtidig som Navs prognoser viser at antall sysselsatte i hele hovedstadens arbeidsmarked i år for første gang er tilbake på gamle høyder, etter nedgangen under finanskrisen i 2008.
I Akershus ble nedgangen innhentet allerede i fjor. Navs prognoser viser en stabil utvikling for Akershus, både i år og til neste år, Selv om arbeidsmarkedet karakteriseres som noe tregt regner man med at man vil merke en økning i arbeidsinnvandringen i året som ligger foran oss. Årsaken til at ledigheten ikke faller, til tross for flere arbeidsplasser, er den sterke befolkningsveksten, som også gir en kraftig vekst i arbeidsstyrken.
I Oslo forventer Nav at arbeidsledigheten ender på 3,3 prosent i år og kryper et lite hakk opp, til 3,4 prosent, i 2012 og i Akershus er ledighetstallene enda lystigere lesing: Her regner prognosemakerne med at den tendensen man har sett til en svakt fallende ledighet i år vil ved. Det betyr at andelen som står uten jobb faller fra 2,3 prosent i 2011 til 2,2 prosent i 2012.
Abonner på:
Innlegg (Atom)