Vår felles kulturarv bidrar til å styrke særpreg og kvaliteter i lokalsamfunnet, de bygger opp følelsen av tilhørighet for både gamle og nye innbyggere. Slik bidrar den rike kulturarven vi har til at lokalsamfunnene våre er gode steder å bo, arbeide og besøke.
Forvaltningen av kulturarven er en stor dugnad. Der eiere av fredete og verneverdige bygg, forhistoriske monumenter, rester etter små hendelser i fortiden og steder forbundet med myter og tradisjoner, gjør en vel så stor innsats som frivillige organisasjoner, kommunene, fylkeskommunen og staten. Det er et fellesansvar, et samfunnsansvar å ivareta denne kulturarven for framtiden, fortelle de gode historiene, begeistre og glede brukerne av kulturarven og tilskuerne til vår historie.
Fylkeskommunene gir råd og veiledning i kjedsommelige plan – og byggesaker, behandler fredningssaker, bistår i istandsetting av bygninger og anlegg. Den har det viktige ansvaret med å ivareta vår eldste kulturarv, forminnene. De som er eldre enn reformasjonen. Fylkeskommunens arkeologer forvalter disse i forbindelse med alt fra små byggesaker til samfunnsplanlegging. Selv den minste dobbeltgarasje skal de påse at ikke ødelegger minner fra riktig gamle dager.
Akershus er et fylke med en rik kulturarv. Dette ansvaret medfører også oppgaver. Det forplikter. Forplikter regionen til å fortelle de gode og riktige historiene. De som utfordrer og fasinerer. Historiene som får folk til å tenke etter og lære. Får folk til å ta kulturarven i bruk. Fortellinger som gjør kulturarven til møteplasser, gir folk en god sosial kapital, involverer og engasjerer.
Denne oppgaven løser fylkeskommunen blant annet ved å tilrettelegge kulturminnene. Formidle historiene. Involvere innbyggere, foreninger og andre offentlige institusjoner. Sette små og store skilt og skjøtte kulturminner i hele fylket. De siste årene har vi satt i gang flere prosjekter som har skapt begeistring.
Vi frakter busslaster med skolebarn til Follo museum. Barn som graver ut sin egen kulturarv i jord fraktet fra et ladested fra senmiddelalder i Son. Dette er overskuddet etter en gjennomført utgravning. Bare det gir prosjektet en tiltrekningskraft. Barna får grave i det samme som virkelige arkeologer. De har og har gjort det, nemlig muligheten til å finne gjenstander arkeologene har oversett. Gjennom skolebarna og lokalbefolkningen formes historien og de lager historier om sin egen region med sine egne forutsetninger. Alle finner de noe. Riktige gjenstander. Gjennom den kulturelle skolesekken har rundt tre tusen barn bidratt til å forstå sin egen og vår fortid. De har funnet romerske mynter, potteskår, drikkebeger, glassperler og mye annet skrot som i dag er verdifulle vitnesbyrd om det som en gang var middelderens Son. Et prosjekt som har vagt stor interesse. Også internasjonalt.
Fylkeskommunen har i to år nå fokusert på folkehelse, reiseliv og kulturarv. Gjennom å merke, tilrettelegge og oppfordre til bruk av pilegrimsleden. Det er etablert småskala overnattingssteder. Arrangert vandringer til Nidaros. Det er lagt en et stort arbeid for å binde leden sammen med de europeiske ledene. Veien til Rom, Paris og Santiago de Campostella. Disse gamle veifarene, også de Akershus, er blitt en del av de europeiske kulturveiene. Og vi opplever en kraftig økning i bruken av disse for hvert år.
I tre år nå har vi samarbeidet med Høyskolen i Oslo og Akershus. Studenter ved linjen for produktdesign har bidratt med sin kompetanse. Sine ideer og sin studietid for å utvikle moderen måter å tilrettelegge og skilte kulturarven vår. Senest nå pågår et prosjekt der Nes kirkeruin får nye moderne skilt. Et samarbeidsprosjekt som man har fattet interesse for i EU.
Et annet og veldig godt etablert prosjekt er samarbeidet mellom Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus og foredragsrekker som henvender seg til eiere, håndverkere og de som forvalter verneverdig bebyggelse. På den måten står vi bedre skikket til å ivareta det vil alle deler. Vår kulturarv.
Disse og mange andre eksempler fra hele bredden av kulturarvsfeltet er erfaringer vi ser er av stor verdi. Erfaringer og kunnskap som vi ønsker å dele med andre – gjennom de mulighetene som er i EØS-samarbeidet. Og tilbake får vi muligheten til å møte mange dyktige aktører som har erfaringer vi vil få del i. Akershus fylkeskommune har derfor valgt å sette søkelys på EØS-ordningene nå i høst – forut for EUs tilføring av store midler til kultursamarbeidet i 2012. Vi er allerede i slutten av 2011 og innen 2014 skal nærmere 15 milliarder norske kroner brukes for å fremme økonomisk og sosial utvikling i de 12 nyeste EU-landene i tillegg til Portugal, Hellas og Spania. Kulturarv er høyt prioritert i de fleste mottakerlandene. Vi vet at det også er et mål å styrke samarbeidet mellom mottakerlandene og Norge. Vi vet at kompetansen på feltet i Norge og Akershus er svært ettertraktet og etterspurt.
Kulturminner og kulturmiljøer i et lokalsamfunn kan bidra positiv for alle innbyggerne i et samfunn. Det er ikke slik at dette skjer av seg selv: Kulturminner og kulturmiljøer er over alt, det er alltid et kulturminne nær deg. De er en del av vår hverdag, men det kan være at vi ikke vet det. Det gjelder bare å løfte dem fram og gjøre dem synlige. Skal kulturminnene fungere som monumenter, må de synlige; god skjøtsel, skilting, tilrettelegging, vedlikehold
Skal kulturminnene bidra til myter/historier må noen sørge for at historiene fortelles, fornyes, oppdateres, tilpasses, og sirkulerer i lokalsamfunnet.
Vi må fortsette å bruke kulturminnene som arenaer for offentlige markeringer, men sørge for at arrangementene er relevante slik at folk gidder å ta med seg barna, eller at innflyttere føler det meningsfylt å komme. Det krever en bevisst og gjennomtenkt holdning.
Er disse faktorene til stede, vil kulturminner spille en viktig rolle i utvikling av identitet og følelse av tilhørighet. Det er en god ting for tilflyttende å bli innlemmet i stedets historie, og føle at de er med på å skape det som blir historien i morgen. Det er god ballast for barn og unge å være glade i hjemstedet sitt og stolte over nettopp derfra. Og når de vokser opp vil de ha dette med seg, og enten der blitt boende eller har flyttet, er det et godt håp om at de vil være villige til å engasjere seg og ta ansvar for hjemstedet. Det gjør at kulturarven gir identitet og følelseav tilhørighet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar