Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo

Det er et overordnet mål for utvikling av transportsystemet i Oslo og Akershus at transportveksten skal løses gjennom gange, sykling og kollektive transportmidler. En av strategiene for å få til  dette er innfartsparkering som nå er på høring. Innfartsparkering kompenserer for dårlig flatedekning i kollektivtilbudet og bidrar til at de som bor utenfor sykkel- eller gangavstand fra stasjoner eller et tjenlig busstilbud skal kunne reise kollektivt.

Store trafikkstrømmer går hver dag over grensen mellom Akershus og Oslo. Kollektivsystemet både jernbane, T-bane og buss er radielt rettet. Å reise kollektivt er mest hensiktsmessig for de som bor i nærheten av stasjoner og holdeplasser eller langs matebusslinjer som korresponderer med de radielle kollektivlinjene. For de som ikke bor slik til, er bruk av kollektivtransport betydelig mer tidkrevende, og bilen er som oftest det foretrukne transportmiddelet på hele reisen, på tross av at store deler av reisetiden kan tilbringes i bilkø. Innfartsparkering gir mulighet for å kombinere bil med kollektivreise.

I Norge brukes begrepet innfartsparkering som betegnelse på alle P-anlegg som er lokalisert ved stasjoner og stoppesteder for å betjene de kollektivreisende. Noen steder benyttes i stedet den internasjonale betegnelsen P+R («park and ride) Begrepet er ikke entydig. For de kollektivreisende spiller det liten rolle hva P-plassene kalles, hvis de dekker et behov for å kombinere bil med en kollektivreise.

Fylkeskommunen tok initiativ høsten 2012 for å samordne det langsiktige arbeidet med innfartsparkering. Fylkeskommunen finansierer i dag de fleste nye P-tiltak for bil og sykkel i Akershus med bompenger og ordinære fylkesveimidler, men det er transportetatene som står for drift og vedlikehold.  I tillegg investerer JBV og Vegvesenet enkelte tiltak over statens budsjett. Oslo kommune finansierer tiltak i Oslo kommune, men har en videre interesse i at innfartsparkering i nabofylkene kan bidra til å styrke kollektivtilbudet slik at biltrafikken inn mot Oslo reduseres.

Ruter, Jernbaneverket, Statens vegvesen, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har derfor i samarbeid utarbeidet et forslag til Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo. Forslaget ble lagt frem for Hovedutvalget for samferdsel i Akershus fylkeskommune i møte 6. november som besluttet å legge forslaget ut til offentlig ettersyn frem til 15. februar 2014. Formålet med dette arbeidet har vært å få avklart målsettinger og prinsipper for videre utvikling av innfartsparkering, samt å få en tydeligere ansvarsfordeling mellom offentlige myndigheter.

I forslaget til strategi vil man satse på P+R for sykkel for en gradvis økning av sykkel som tilbringer til kollektivsystemet, særlig i de store knutepunktene med et attraktivt kollektivtilbud og med begrenset kapasitet for biltrafikk. Man vil utvide P+R for bil utenfor byområdet og de store knutepunktene, særlig langs busskorridorene og ved jernbanestasjoner hvor P+R ikke fortrenger ønsket byutvikling. I byområdene rundt Oslo skal P+R for bil utvikles som et supplement for de som i ulike anledninger har behov for å bruke bil på en del av reisen, f.eks. når man skal levere barn i barnehage eller har med tung bagasje eller har nedsatt gangførhet.

Når P-kapasiteten er sprengt, og det ikke er mulig å utvide på en enkel måte, anbefales det i strategien at etterspørselen reguleres med pris før det investeres i kostbare P-anlegg Det vil fort koste 250.000 kroner for en ny parkeringsplass. Er det da riktig å subsidiere med gratisparkering eller skal man utvide med flere bussavganger. Det hevdes at for å unngå at P+R erstatter korte gange- og sykkelturer, bør det i tettbygde områder innføres en moderat brukerbetaling som dekker løpende driftskostnader og oppsyn med P-anleggene.

I stasjonsbyene og det tettbygde bybåndet ut fra Oslo vil nok P-anlegg som betjener flere grupper slik som pendlere, arbeidstakere og besøkende gradvis overta for den rollen innfartsparkering har i dag. Det kan bety at betegnelsen innfartsparkering på lengre sikt vil gjelde P-anlegg utenfor byområdene.

Det vil bli spennende å lese høringsinnspillene på strategien til neste år. Det skal være en god prosess i administrasjonen før man konkludere politisk på hva som er god løsning for Akershussamfunnet.

 

 

Prioriterer den gode Akershusskolen og samferdsel

I går innstilt vi på nytt budsjett for 2014 for Akershus fylkeskommune. I forslaget fortsetter vi det systematiske arbeid med å bedre Akershusskolen. Gode samferdselsløsninger for fylke er viktig for å møte veksten. Vi er utålmodige på å få resultater og vil ha sterkere styring med Statens vegvesen og fremdriften av bevilgede prosjekter. I tillegg styrker vi vegvedlikehold og kollektiv.

Fylkestinget ønsker en sikrere og raskere gjennomføring av gang- og sykkelveieprosjekter samt fylkesveier i tråd med fattede vedtak. Det må inngås et tettere samarbeid mellom Akershus Fylkeskommune (AFK) og Statens Vegvesen Region Øst (SVRØ) hvor dialog og modeller for raskere gjennomføring prioriteres. Det opprettes et dialogforum hvor ledelsen i SVRØ møter ledelsen i AFK jevnlig gjennomgår de enkelte prosjektenes status og fremdrift. Økt bruk av rammeavtaler med private aktører for å få raskere gjennomføring av gang- og sykkelveieprosjekter må vurderes. Samtidig utredes muligheten for å søke om å bli forsøksfylke for en ordning uten samsveiadministrasjon.

For å bidra til å hindre frafall og bedre den psykiske helsen i videregående opplæring økes tilskuddet til miljøarbeidere med 3 millioner kroner årlig. Det vurderes også om en del av disse midlene kan brukes til et mindre forsøk med skolepsykolog.

Mulighetene for et friere skolevalg på tvers av fylkesgrensene utredes. Det forutsettes at elever hjemmeboende i Akershus skal ha rett til skoleplass i egen region.

Økte statlige midler på til sammen 21,9 millioner kroner settes av til dekkefornyelse på fylkesveier i 2014. Dette er god samfunnsøkonomi å ta vara på de verdiene man har.  

Ruter må møte befolkningsveksten med mer kollektivtrafikk og får 45 millioner for å gjøre dette. Gledelig med ekstra satsing på Nedre Romerike. De bes også å utrede kostnaden ved å gi alle studenter rett til studentbillett uavhengig av hvor i landet man studerer, samt en ordning hvor ungdom som har rett på skoleskyss mot et mellomlegg kan bytte skoleskysskortet mot ungdomskort, samt utrede kostnaden ved å flytte øvre aldersgrense på barnebillett til 18 år. Målet er best mulig kollektivtilbud for våre innbyggere.

Det utarbeides en plan for hvordan fylkeskommunens tjenestebiler kun skal bestå av nullutslippsbiler innen 2020. Arbeidet med å etablere hurtigladere til elbiler i hele fylket trappes opp i samarbeid med kommunene. Klima handler også om å feie for egen dør.   

Fylkestinget ber om en sak som avklarer prinsipper for tildeling av midler til frivillige organisasjoner i fylket, herunder skal Barne- og ungdomsorganisasjoner prioriteres.  Det legges frem en sak som avklarer premissene for en ungdomsmelding i Akershus særlig henblikk på ungdoms psykiske helse.

Det er for store geografiske forskjeller vedrørende tannhelsen i Akershus. Vi vil ha en sak som tar for seg hvordan man kan få en best mulig tannhelse i hele fylket.

 

Fylkestinget ber om en sak om strategier for utvikling av Gardermoen som kollektivknutepunkt for lokal, regional og nasjonal transport.

 

Nes Arena prioriteres. For perioden 2014-17 brukes det 10 millioner, som et bidrag til å realisere Nes Arena, forutsatt godkjent finansieringsplan, sier Solli, Limi, Schytz og Salvesen.

Det tas et initiativ overfor regjeringen for å forsere arbeidet med krysningsspor på Kongsvingerbanen. Dette er viktig for å få flere kollektivreisende, påpeker  Solli, Limi, Schytz og Salvesen. 

I tillegg vil vi henstille til samferdselsministeren om å vurdere muligheten av å finansiere den planlagte utbyggingen av Rv33 i Akershus med statlige midler i stedet for å kreve inn bompenger på denne strekningen,

Jeg vil takke samarbeidspartiene for det gode samarbeidet med budsjettet for å få til gode løsninger for våre innbyggere.

 

Bleiker videregående åpnet praktbygg

I går hadde jeg gleden av å markere innvielsen av nybygg for tilrettelagt avdeling ved Bleiker videregående skole til 55 millioner. Dette er Akershus fylkeskommune nyeste skolebygg som det er all grunn til å være stolt av. I tillegg kommer det 10 millioner til oppussing av den eksisterende skolen. Bygget passer også godt inn med Bleiker sin visjon: Rom for alle - blikk for den enkelte.

Det er viktig at Akershus fylkeskommune gir alle elever et godt tilbud. Dette gjelder også dem som trenger tilrettelagt undervisning. Dette er et viktig verdspørsmål og jeg er derfor glad for Akershus satser med dette nybygget for å gi et godt tilbud. Klarer vi ikke å gi dem et godt tilbud klarer vi ikke å gi alle et godt tilbud. Målet er et meningsfylt og innholdsrikt opplæringstilbud der faglig og sosial utvikling forbereder og kvalifiserer til ordinært eller tilrettelagt arbeid/aktivitet.

Det har vært en lang prosess med å få bygget på plass. I forbindelse med Investerings og rehabiliteringsplanen som ble laget i 2006 for Bleiker videregående skole ble det avdekket et behov for flere elevplasser for elever med behov for tilrettelagt opplæring. For å løse situasjonen på kort sikt ble det oppført en midlertidig paviljong for 12 elever til skolestart 2007. Våren 2007 ble det utarbeidet et byggeprogram for et permanent nybygg for tilrettelagt avdeling ved Bleiker videregående skole. Men prosjektering og gjennomføring ble utsatt på grunn av for dyre kostnader.

Våren 2009 ble det igangsatt en revidering av byggeprogrammet som følge av økt behov vedrørende elevtall og opplæringstilbud ble det i tillegg bestilt en gjennomgang av planen og i Fylkesutvalget vedtok totalkostnad på prosjektet til 65,55 millioner i 2011 og bygget sto ferdig til skolestart 2013. Det har med andre ord tatt lang tid fra 2006 til i år, men desto mer gledelig når det nå er  på plass.

Nybygget ivaretar opplæring for 14 elever samt arbeidsplass for 18-21 undervisningspersonell. I 1. etasje er delt opp i baserom Videre er det verksted, musikkrom, trimrom, fysioterapi, sanserom og grupperom.I 2.etasje er det undervisningskjøkken og allrom for elever. Lærerarbeidsplasser, møterom og kontorer for de ansatte. I tillegg er det et flott tilrettelagt uteområde for elevene.

Jeg håper at dette bygget vil bli brukt med glede av både elever og lærere.

Samferdselsplan for Akershus

Økt fremkommelighet og sikkerhet for alle trafikantgrupper er et overordnet mål for Akershus fylkeskommune. Samtidig har fylkeskommunen som mål å være et foregangsfylke innen klima og miljø samt ha en helsefremmende politikk.

Akershus har opplevd en sterk befolkningsvekst de siste ti år. Det er ikke forventet at denne trenden vil avta i årene som kommer, tvert imot. Den forventede veksten frem mot 2030 er på 30 prosent fra dagens nivå. Veitrafikk står i dag for ca. 60 prosent av klimagassutslippene og det er en fortsatt økning i veitrafikken. Dette fører følgelig til økt belastning for kollektivtransporten og infrastrukturen. Dersom fylkeskommunen skal nå sine mål om økt fremkommelighet for alle trafikantgrupper vil det kreve økt tilbud i kollektivtransporten og bedre tilrettelegging for sykkel og gange. Dersom en får til en overgang i personreiser fra bil til kollektiv vil dette også føre til bedret fremkommelighet for næringstransporten.

Ruter har i de senere årene oppnådd gode resultater med hensyn til passasjervekst på 38 prosent siden 2007. Dette er en utvikling som fylkeskommunen ønsker skal fortsette å øke i årene fremover. Målet er at all økning i behovet for motorisert transport skal tas kollektivt. Dette krever at kollektivtransporten er så god at det oppfattes som et naturlig alternativ til personbilen for de daglige reiser. Ruter vil for 2014 få ytterlig 45 millioner til å få til en trafikkvekst på 5 prosent. Dette er ifølge Ruters beregninger den veksten som kreves for å være i stand til å ta veksten i motorisert transport med kollektiv. I økningen ligger også belønningsmidler til kollektivtransport fra staten som i kommende år brukes til samhandling med NSB omkring overgang til tog og en utvidet satsning på busstilbudet i Nedre Romerike.

I tillegg til et bedret kollektivtilbud som er i stand til å ta veksten i motorisert transport skal andelen som sykler og går også å øke i årene som kommer. Akershus satser stort på økte midler til tiltak for å øke sykkel og gang andelen gjennom prioritering av planlegging og bygging av gang- og sykkelveger, da særlig i tilknytning til skolene i Akershus. At barn tidlig tillegger seg gode reisevaner som å sykle og gå til skolen vil være et grep som kan bidra til den generelle folkehelse i tillegg til redusert privatbilbruk.

Det skal også oppleves trygt og enkelt å ferdes på og langs fylkesvegnettet. Økt utbygging og planlegging av gang- og sykkelveger, samt prioritering av innhenting av vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet, er her nøkkelfaktorer for å lykkes i å nå dette målet. Dagens standard på fylkesvegnettet skal forbedres. Det må gjøres investeringer i nye gang- og sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak og strekningsvise utbedringer. Den langsiktige målsettingen til fylkeskommunen er at vedlikeholdsetterslepet skal innhentes over de neste 15 år.

Lykkes fylkeskommunene med sine målsettinger om at trafikkveksten skal tas med kollektiv, sykkel og gange vil dette bidra til lavere CO2 utslipp og mindre luftforurensning.. En fortsatt sterk satsing på kollektiv, utvikling av nye knutepunkter og tilrettelegging for at flere kan sykle og gå i sine daglige reiser er også viktig for å nå målet om reduserte utslipp.

Målet er at det også i fremtiden skal være et godt å bo i Akershus.

Økt bruk av skolehelsetjenesten

Skolehelsetjenesten er et viktig lavterskeltilbud for ungdom med psykiske helseproblemer. De er viktige i det forebyggende arbeidet knyttet til unges psykiske helse, og forebygging mot frafall i videregående opplæring.

Skolehelsetjenesten ved de videregående skolene i Akershus har i de siste årene blitt styrket med 10 millioner årlig. En statusrapport for de to siste år viser gode erfaringer med økte åpningstider og bedre tilgjengelighet for elevene.

Skolehelsetjenesten ved de videregående skolene i Akershus har hatt en økning i antall henvendelser knyttet til psykisk helse. Elevene henvender seg til skolehelsetjenesten med et bredt spekter av problemstillinger, og det er særlig en økning i antall henvendelser knyttet til psykisk helse. I denne sammenheng er det spesielt viktig å skille mellom skolehelsetjenesten som et lavterskeltilbud for ungdom med fokus på forebyggende arbeid og spesialhelsetjenesten.

En sterk økning i antall henvendelser til skolehelsetjenesten relatert til psykisk helse blant ungdom er nødvendigvis ikke ensbetydende med at det står dårligere til med ungdommenes psykiske helse. Snarere kan en økning i antall henvendelser indikere at ungdom har større bevissthet om muligheten for å få hjelp til å takle små og store problemer. At ungdom benytter tjenesten forebyggende er i så måte et uttrykk for god psykisk helse blant ungdom og godt anvendte penger.

Rapporten peker på at det må jobbes videre med å forankre skolehelsetjenestens arbeid hos skoleledelsen, for å kunne sikre en enda bedre oppfølging av elever med høyt fravær og risiko for frafall.

I NIFU rapporten  «Å redusere bortvalg –bare skolens ansvar?» slås det fast at en vesentlig andel «sluttere» i den videregående skole oppgir psykiske problemer som en av årsakene til at de slutter i skolen. God skolehelsetjeneste er viktig for KrF. Jeg har hatt gleden av å følge opp saken fra jeg tok opp dette i interpellasjon, til forsøksprosjekt og så fast ordning fra og med skoleåret 2012-13.

Vannforvaltningen i Norge bør styrkes.

Denne uken var jeg på høring i Stortingets Energi- og miljøkomité.  Arbeidet med godt vann og rent vann er grunnleggende for fylkenes- og kommunenes attraksjon for bosetning og utvikling av friluftsliv. Det er etterslep i de statlige bevilgningene til vannovervåking, uklarhet i ansvarsforhold for tiltaksovervåking innen landbruk, manglende oppfølging av system for kost-/nyttevurderinger fra Miljødirektoratet, samt oppfølging av sektormyndigheter. Det er derfor viktig at vannforvaltningen styrkes og at det legges inn tilstrekkelige ressurser i statsbudsjettet for 2014.

Jeg har gleden av å arbeide med vannregionen Glomma som er en stor vannregion som omfatter 101 kommuner og ni fylker. Vannregionen har mange utfordringer i forhold til å oppnå god vannkvalitet i vassdrag og kystnære områder. Innsatsen i vannområdene må trappes betydelig opp dersom vannområdene og vannregionen skal kunne nå sine mål innen utgangen av 2015.

Gjennom dette arbeid har vi erfart at det er stort etterslep i de statlige bevilgningene til vannovervåking. I regjeringen Stoltenbergs forslag til Statsbudsjett for 2014 var det ikke foreslått tilfredsstillende ressurser til arbeidet. Forslag til budsjett ligger på tilsvarende nivå som for 2013. Dette gir et akkumulert etterslep på 300 millioner kroner i forhold til Stortingets vedtak i februar 2009 om å styrke ressurstilgangen til vannforvaltning i forbindelse med innlemmelsen av EUS vanndirektiv i EØS- avtalen.

Mange kommuner har veldig gamle ledningsnett. Standarden på avløpsledningen er for dårlig. Ledninger tilbake til 50 tallet. Dette bør det gjøres noe med i et raskere tempo enn det som er planlagt. Mange kommuner har ikke mulighet til å følge dette opp da det er kostnadskrevende. Det vil heller ikke bli høyt prioritet i tiltaksprogrammet da det er dyrt. Det er altså slik at gamle rør ikke er dimensjonert eller i stand til å håndtere dagens vannmengder. Dette fører til at urenset kloakk i perioder renner rett ut elvene og dette problemet blir ikke bedre med befolkningsveksten.

Det gjøres en god jobb innenfor landbruket og at de tiltak som settes inn blir bedre og mer miljørettet, men i dag har vi uklarhet i ansvarsforhold for tiltaksovervåking innen landbruk. Vannregionen har mange vassdrag som er påvirket av landbruksaktivitet og avrenning fra arealer. Avrenning fra landbruk utgjør den største påvirkningen i vannregionen. Den tiltaksorienterte overvåkingen finansieres i dag av kommuner og statlige midler fra Miljøverndepartementet. Her burde sektormyndigheten bidra.  

Vi har også manglende oppfølging av system for kost-/nyttevurderinger fra Miljødirektoratet. I Kgl. Resolusjon av 11. 06. 2010 legger til grunn at tiltak som er samfunnsøkonomiske lønnsomme, skal gjennomføres. Det er fortsatt fravær av nasjonale føringer og verktøy for beregning av økonomiske og administrative kostnader, herunder også ikke kvantifiserbare nyttevirkninger for samfunnet. Dette er verktøy som skulle vært plass i arbeidet med utarbeidelse av tiltaksanalyser som nå gjennomføres.

Helt til slutt er det også manglende oppfølging fra sektormyndighetene. Oppfølgingen av forvaltningsplanen og vannforskriften krever betydelige ressurser, og dette må gjenspeiles i sektormyndighetenes prioriteringer og budsjetter. Vannområdenes rapportering viser at den statlige innsatsen må trappes vesentlig opp. Det haster å få dette på plass dersom vannområdene og vannregionen skal kunne nå sine mål innen utgangen av 2015.

Skal man lykkes med det brede folkelige engasjement som vi har i dagens arbeid med vannforvaltningen kreves det statlig innsats ellers vil dagens engasjement føles lite givende og Norge vil ikke klare sine forpliktelser i forhold til EUs krav om rent vann.

 

Ruter + tog = sant

Jeg er opptatt av er hvordan vi kan få til et best mulig kollektivtilbud. I Akershus har vi siden 2007 hatt en kollektivvekst på 38 prosent. Skal dette bli enda bedre bør man vurdere om Ruter skal overta Samferdselsdepartementets rolle vedrørende kjøp av lokaltogtjenester i Oslo og Akershus.

Det er i dag et kunstig og unødvendig skille mellom jernbane og øvrig kollektivtrafikk i regionen. Jernbanen er en viktig del av kollektivtrafikken i hovedstadsområdet. I dag skjer omtrent hver tiende kollektivtrafikkreise i regionen med tog, og kundene benytter et felles billettsystem og reiser i betydelig grad på tvers av lokalt og statlig ansvar.

Det er bred enighet om å satse mer på toget, og at busstilbudet skal spille sammen med toget ved knutepunktstasjone. I den forbindelse kan man diskutere om det er riktig at Samferdselsdepartementet kjøper lokaltogtjenester. Denne ordningen plasserer et tydelig ansvar hos statsråden, men har betydelige svakheter i den praktiske hverdagen. Grunnlaget for samordning av endringstidspunkter, tilbud, informasjon, reisegaranti, billetter og priser er svakt, og kanskje finner man heller ikke de beste løsningene for kollektivtrafikken i et statlig departement.

Jeg mener at Ruters samordningsoppgave bør også gjelde lokaltog. Ruter skal ikke overta hverken NSB eller Jernbaneverkets ansvar, men Ruter bør overta departementet sin rolle som bestiller. Ruter vil da bestille togopplegg fra NSB på samme måte som de bestiller buss, t-bane, trikk og ferjetjenester i dag

Et samlet politisk miljø i Oslo og Akershus mener at dette ansvaret bør Ruter overta fra departementet. Dersom ordningen med statlig togkjøp opprettholdes, bør man vurdere å opprette et bestillerorgan som kan ha en mer markedsrettet og operativ innretning på oppgavene enn det som vil være naturlig for et departement.

Samordning av regionens kollektivtrafikk er ikke fullført før også det lokale togtilbudet inngår. Alle gode løsninger for å få flere kollektivreiser må derfor diskuters. Ved en slik endring er det viktig at statens ansvar for infrastruktur ikke faller bort.

Politikk og sånt ...: Brukervennlig Årnes stasjon

Politikk og sånt ...: Brukervennlig Årnes stasjon: Endelig åpnet ny Årnes stasjon med ny undergang under jernbanen. Målet er å øke antall parkeringsplasser for de reisende. Like viktig er det...

Brukervennlig Årnes stasjon

Endelig åpnet ny Årnes stasjon med ny undergang under jernbanen. Målet er å øke antall parkeringsplasser for de reisende. Like viktig er dette god tettstedsutvikling av Årnes sentrum.

Det er en etterlengtet utvidelse av parkeringsområdet rundt Årnes stasjon. Anlegget omfatter ny rampe/gangveg fra rundkjøringa ved stasjonen ned til ny kulvert under jernbanen, trapper med varmekabler fra kulvertåpning opp til dagens plattform og 80 nye innfartsparkeringsplasser på motsatt side av jernbanesporene i forhold til dagens parkering. Belysning og beplantning er også inkludert i prosjektet.

Det er viktig å bygge flere parkeringsplasser for pendlere med toget, da det er mange som parkerer inne i sentrum på grunn av manglende kapasitet ved stasjonen. Flere parkeringsplasser gjør det også enklere å reise kollektivt istedenfor å pendle med bil.

Dette er også viktig tettstedsutvikling for Årnes. Kulverten vil også styrke samspillet mellom sentrum og friluftsområdet ved brygga og langs Årnestangen. Jeg tror det vil bli svært positivt å knytte sentrum og elva nærmere sammen.

Prosjektet er et ja til pendlerparkering, tettstedsutvikling og universell utforming av Årnes i Nes kommune. Nå er dette tiltaket endelig åpnet og jeg håper jeg at det vil bli godt brukt og til glede for alle i Nes.